Gjest Sylar Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Hvis man hele tiden føler at folk kommuniserer på en måte som ikke er tilgjengelig for deg (men for alle andre), så vil alle disse mistankene "overskygge" mye av den reelle (ikke-språklige) kommunikasjonen. Det er noe som skjer i det sosiale rommet, når flere enn ett menneske er til stede. Dette føler jeg at jeg går glipp av. Føler at andre mennesker ser på meg som litt dum på grunn av dette - de sier "han skjønner jo ikke hva som skjer rundt han engang". Hvordan løser man en slik situasjon? PS, står fast på antipsykotika, så det er ikke noe å gjøre medikamentelt. 0 Siter
Gjest eeeeeeez Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Jeg tror du må forsøke andre medisiner/doser, fordi dette er jo selvsagt bare psykotisk tøv. Og jeg tror ikke du kan snakkes fra det, du vet jo innerst inne at dette ikke stemmer helt, men du klarer likvel ikke la være ikke sant? 0 Siter
Gjest Sylar Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Jeg tror du må forsøke andre medisiner/doser, fordi dette er jo selvsagt bare psykotisk tøv. Og jeg tror ikke du kan snakkes fra det, du vet jo innerst inne at dette ikke stemmer helt, men du klarer likvel ikke la være ikke sant? Psykotisk vrævl? Det er det slettes ikke, jeg har stått på antipsykotika over lengre tid, og det gjør meg frisk, har bare restproblemer med dårlig selvtillit og selvbilde... Noen med seriøse svar her? 0 Siter
Gjest Milde måne Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Du må rett og slett bare gi F i hva andre folk mener og synser om,det tror jeg er det beste. Ikke tenk så mye på hva andre sier og tenker,du vil aldri kunne styre andres ord og handlinger uansett. 0 Siter
PieLill Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Kan dette helt eller delvis være en feiltolkning av omgivelsene? Ikke pga av psykose, men dårlig selvtillit evt. i kobinasjon med at man har kommet "ut av trening". Mitt første forslag er å spørre mennesker man er trygge på og man er ganske sikker på kan takle slike spørsmål. Vær veldig konkret og si "Jeg oppfattet denne situasjonen som..... Er det slik du også oppfattet det?" Om den du spør har en annen oppfatning så prøv å få til en god samtale om hvorfor. Du kan stille slike spørsmål om ting du ser mer fra utsiden eller ting du er involvert i selv. Pass bare på å spørre på en undrende måte, ikke på en småsutrende du-liker-meg-ikke-og-synes-jeg-er-dum. Mange kan fint takle om man sier: "Da du ... trodde jeg du...." Da forteller man om sin tolkning av situasjonen, men har ikke bastant påstått at dette er fakta. Kommer man derimot med direkte påstander om at "Du synes jeg er dum." eller "Du er så sint på meg!." har man ganske bombastisk tillagt den andre holdninger og handlinger som kanskje ikke er riktig. Slikt gjør det langt vanskeligere å få en god dialog. Den andre vil jo fort kunne føle seg på anklaget og trengt opp i et hjørne. mvh 0 Siter
Faure Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Du må rett og slett bare gi F i hva andre folk mener og synser om,det tror jeg er det beste. Ikke tenk så mye på hva andre sier og tenker,du vil aldri kunne styre andres ord og handlinger uansett. Godt sagt. I dag måtte jeg forflytte meg i bykjernen og det ble mye lettere da jeg sa til meg selv hele tiden "det er bare mennesker". Det er tross alt det. Ingen av oss er guder eller skal leve evig. Vi er alle dødlige og har alle bæsjet og tisset på oss, og vil kanskje begynne med det igjen på slutten av våre tilmålte dager. 0 Siter
Gjest Sylar Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Du må rett og slett bare gi F i hva andre folk mener og synser om,det tror jeg er det beste. Ikke tenk så mye på hva andre sier og tenker,du vil aldri kunne styre andres ord og handlinger uansett. Men hvis de begynner å snakke i det avanserte "språket" hadde det jo vært greit å kunne respondere... Det er jo den type kommunikasjon som virkelig _er_ kommunikasjon... å bare snakke på vanlig måte hvor man ikke mener ting i overført betydning er jo kjedelig... 0 Siter
Gjest Milde måne Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Godt sagt. I dag måtte jeg forflytte meg i bykjernen og det ble mye lettere da jeg sa til meg selv hele tiden "det er bare mennesker". Det er tross alt det. Ingen av oss er guder eller skal leve evig. Vi er alle dødlige og har alle bæsjet og tisset på oss, og vil kanskje begynne med det igjen på slutten av våre tilmålte dager. Ja det er sant det,og ingen er mer verdt enn andre. 0 Siter
Gjest Geir Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 ''Hvordan løser man en slik situasjon?'' Gir blanke faen? 0 Siter
Gjest Sylar Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Kan dette helt eller delvis være en feiltolkning av omgivelsene? Ikke pga av psykose, men dårlig selvtillit evt. i kobinasjon med at man har kommet "ut av trening". Mitt første forslag er å spørre mennesker man er trygge på og man er ganske sikker på kan takle slike spørsmål. Vær veldig konkret og si "Jeg oppfattet denne situasjonen som..... Er det slik du også oppfattet det?" Om den du spør har en annen oppfatning så prøv å få til en god samtale om hvorfor. Du kan stille slike spørsmål om ting du ser mer fra utsiden eller ting du er involvert i selv. Pass bare på å spørre på en undrende måte, ikke på en småsutrende du-liker-meg-ikke-og-synes-jeg-er-dum. Mange kan fint takle om man sier: "Da du ... trodde jeg du...." Da forteller man om sin tolkning av situasjonen, men har ikke bastant påstått at dette er fakta. Kommer man derimot med direkte påstander om at "Du synes jeg er dum." eller "Du er så sint på meg!." har man ganske bombastisk tillagt den andre holdninger og handlinger som kanskje ikke er riktig. Slikt gjør det langt vanskeligere å få en god dialog. Den andre vil jo fort kunne føle seg på anklaget og trengt opp i et hjørne. mvh God ide, men mange av disse tingene som snakkes om via "kodespråket" og bare der er jo litt sensitive ting... det er jo derfor folk ikke bare sier det rett ut... jeg er faktisk redd for å snakke om disse tingene rett ut jeg... har noen ganger prøvd å bruke det avanserte språket alle andre mestrer, uten hell... virket ikke som de skjønte hva jeg snakket om, egentlig. Kan jo ikke spørre familien min om det er sant at de ikke vil ha noe med meg å gjøre, det er liksom ikke sånt man snakker om, bortsett fra hva som blir sagt i en overført betydning... det er bare på det nivået man kan drøfte personlige ting, ellers blir det for trangt for folk. Å buse ut med personlige ting er ikke noe mange tåler. 0 Siter
Gjest Milde måne Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Men hvis de begynner å snakke i det avanserte "språket" hadde det jo vært greit å kunne respondere... Det er jo den type kommunikasjon som virkelig _er_ kommunikasjon... å bare snakke på vanlig måte hvor man ikke mener ting i overført betydning er jo kjedelig... Nå forstår jeg ikke hva du mener. 0 Siter
Gjest Sylar Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 ''Hvordan løser man en slik situasjon?'' Gir blanke faen? Men jeg har jo et ønske om å bli et sosialt vesen da... =) 0 Siter
Gjest Sylar Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Nå forstår jeg ikke hva du mener. Hva er det du ikke forstår? 0 Siter
Gjest Milde måne Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Hva er det du ikke forstår? Det avanserte språket? 0 Siter
Gjest Geir Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Men jeg har jo et ønske om å bli et sosialt vesen da... =) Det er alle det, i større eller mindre grad. :-) 0 Siter
Gjest Sylar Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Det avanserte språket? Hvis noen holder en tale så er det bare ordene i seg selv som betyr noe, som utgjør kommunikasjonen... eller hvis noen leser opp nyhetene på TV... men hvis flere snakker sammen, liksom "skravler", så er det ikke ordene i seg selv som bærer hovedbudskapet. Det er en underliggende mening som ikke kan leses ut i fra ordene direkte. Dette mener jeg er "avansert språk", fordi jeg ikke får det til. 0 Siter
Gjest Sylar Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Det er alle det, i større eller mindre grad. :-) Men jeg vil bli mer sosial... 0 Siter
PieLill Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 God ide, men mange av disse tingene som snakkes om via "kodespråket" og bare der er jo litt sensitive ting... det er jo derfor folk ikke bare sier det rett ut... jeg er faktisk redd for å snakke om disse tingene rett ut jeg... har noen ganger prøvd å bruke det avanserte språket alle andre mestrer, uten hell... virket ikke som de skjønte hva jeg snakket om, egentlig. Kan jo ikke spørre familien min om det er sant at de ikke vil ha noe med meg å gjøre, det er liksom ikke sånt man snakker om, bortsett fra hva som blir sagt i en overført betydning... det er bare på det nivået man kan drøfte personlige ting, ellers blir det for trangt for folk. Å buse ut med personlige ting er ikke noe mange tåler. Jeg er ikke helt sikker på hva du helt konkret mener med "kodespråket". Har du noen eksempler. Det er sant at det er få man kan stille spørsmål av den karakter jeg foreslo. Men det finnes noen. Finner du en eller to av dem, kan mye være gjort. mvh 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Hvis noen holder en tale så er det bare ordene i seg selv som betyr noe, som utgjør kommunikasjonen... eller hvis noen leser opp nyhetene på TV... men hvis flere snakker sammen, liksom "skravler", så er det ikke ordene i seg selv som bærer hovedbudskapet. Det er en underliggende mening som ikke kan leses ut i fra ordene direkte. Dette mener jeg er "avansert språk", fordi jeg ikke får det til. Det får jeg ikke til heller, det lyder for vanskelig å forstå for en vanlig person. 0 Siter
Gjest Geir Skrevet 3. desember 2008 Skrevet 3. desember 2008 Men jeg vil bli mer sosial... Koffor det? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.