Hvordan forstå andre mennesker?

[Gjest Milde måne]

Hvis noen holder en tale så er det bare ordene i seg selv som betyr noe, som utgjør kommunikasjonen... eller hvis noen leser opp nyhetene på TV... men hvis flere snakker sammen, liksom "skravler", så er det ikke ordene i seg selv som bærer hovedbudskapet. Det er en underliggende mening som ikke kan leses ut i fra ordene direkte. Dette mener jeg er "avansert språk", fordi jeg ikke får det til.

Men det er ikke lett å tyde hva som "ligger i luften",man må nesten bare stole på at det folk sier er det de mener.

[PieLill]

Hvis noen holder en tale så er det bare ordene i seg selv som betyr noe, som utgjør kommunikasjonen... eller hvis noen leser opp nyhetene på TV... men hvis flere snakker sammen, liksom "skravler", så er det ikke ordene i seg selv som bærer hovedbudskapet. Det er en underliggende mening som ikke kan leses ut i fra ordene direkte. Dette mener jeg er "avansert språk", fordi jeg ikke får det til.

Selv foretrekker jeg direkte kommunikasjon krydret med god ironi.

Iblant kan jeg være helt sikker på at folk ikke mener det de sier. At de f.eks. sier det er greit, når de faktisk mener det er ugreit. Men de har en eller annen forventning om at jeg skal forholde meg til det de mener, og ikke det de sier.

I de fleste slike tilfeller velger jeg da å forholde meg til det de sier. Jeg gidder ikke være med på slike skjulte-budskap-spill. Er det viktig for dem, får de si hva de mener. Blir de sure på meg, sier jeg at de burde sagt hva de mente og ikke det motsatte om det var viktig for dem at jeg forsto det.

En annen ting er de ulike "prosessene" som foregår der flere mennesker er samlet. Det kan dreie seg om konkuranse mellom ulike individer. Inkludering, ekskludering, bekreftelse, posisjonering, oppnå oppmerksomhet etc.

Men det finnes jo sosiale samvær som rett og slett bare er hyggelige og ukompliserte.

Noen er svært sensitive for disse mer skjulte og indirekte tingene. Andre legger mindre merke til dem. Å være sensitiv for slikt, kan gi en mye nyttig informasjon. Men det kan også være forstyrrende og slitsomt fordi man åpenbart får mange flere og langt mer kompliserte ting å forholde seg til.

Om man ikke kan lese dette så godt, vil man tidvis gå glipp av nyttig informasjon. Samtidig kan man få det litt enklere og bli litt mindre sårbar fordi man ikke stadig blir forstyrret og dratt i ulike retninger av alle disse detaljene.

Å være helt blind for slike ting er åpenbart en ulempe. Da er det fort gjort å trampe i klaveret. Er man svært sensitiv, risikerer man å overtolke ting og la seg påvirke for sterkt av dette følelsesmessig. Det er heller ikke gunstig.

Man kan både øve opp bedre forståelse, om det er det man trenger, eller større evne til å ignorere om det er der skoen trykker.

mvh

[Gjest blablablablada]

Om jeg gav deg svaret SMIR, ville du gripe muligheten?

[Gjest Sylar]

Koffor det?

Jeg er ensom.

[Gjest Sylar]

Jeg er ikke helt sikker på hva du helt konkret mener med "kodespråket". Har du noen eksempler.

Det er sant at det er få man kan stille spørsmål av den karakter jeg foreslo. Men det finnes noen. Finner du en eller to av dem, kan mye være gjort.

mvh

Det jeg mener er disse skjulte meningene... virker som om folk ikke tror jeg skjønner det, at ting blir sagt på denne måten... eneste er at jeg ikke klarer å snakke på den måten selv. Hvis jeg er med familien og det snakkes om en eller annen man har møtt som man mener er lite hyggelig, så tenker jeg at det faktisk er meg de snakker om, men bruker f.eks. "Geir" som en kode for meg...

Det er kanskje en idé å spørre om det. Men ofte er det ting det er veldig vanskelig å snakke noe om da, så kan ikke bli hver gang.

[Gjest Sylar]

Men det er ikke lett å tyde hva som "ligger i luften",man må nesten bare stole på at det folk sier er det de mener.

Syns det er veldig vanskelig jeg, å ikke vite. Hvis de jeg er med f.eks. driver å mobber meg på denne skjulte måten så er det ikke greit.

[Gjest Sylar]

Det får jeg ikke til heller, det lyder for vanskelig å forstå for en vanlig person.

Men alle de andre ser jo ut til å forstå?

[Lillemus]

Det jeg mener er disse skjulte meningene... virker som om folk ikke tror jeg skjønner det, at ting blir sagt på denne måten... eneste er at jeg ikke klarer å snakke på den måten selv. Hvis jeg er med familien og det snakkes om en eller annen man har møtt som man mener er lite hyggelig, så tenker jeg at det faktisk er meg de snakker om, men bruker f.eks. "Geir" som en kode for meg...

Det er kanskje en idé å spørre om det. Men ofte er det ting det er veldig vanskelig å snakke noe om da, så kan ikke bli hver gang.

Jeg tror du er en smule paranoid rett og slett. Det er ikke deg de snakker om når de snakker om "Geir" som er en sær fyr, det er "Geir" de da mener.

[Gjest Sylar]

Selv foretrekker jeg direkte kommunikasjon krydret med god ironi.

Iblant kan jeg være helt sikker på at folk ikke mener det de sier. At de f.eks. sier det er greit, når de faktisk mener det er ugreit. Men de har en eller annen forventning om at jeg skal forholde meg til det de mener, og ikke det de sier.

I de fleste slike tilfeller velger jeg da å forholde meg til det de sier. Jeg gidder ikke være med på slike skjulte-budskap-spill. Er det viktig for dem, får de si hva de mener. Blir de sure på meg, sier jeg at de burde sagt hva de mente og ikke det motsatte om det var viktig for dem at jeg forsto det.

En annen ting er de ulike "prosessene" som foregår der flere mennesker er samlet. Det kan dreie seg om konkuranse mellom ulike individer. Inkludering, ekskludering, bekreftelse, posisjonering, oppnå oppmerksomhet etc.

Men det finnes jo sosiale samvær som rett og slett bare er hyggelige og ukompliserte.

Noen er svært sensitive for disse mer skjulte og indirekte tingene. Andre legger mindre merke til dem. Å være sensitiv for slikt, kan gi en mye nyttig informasjon. Men det kan også være forstyrrende og slitsomt fordi man åpenbart får mange flere og langt mer kompliserte ting å forholde seg til.

Om man ikke kan lese dette så godt, vil man tidvis gå glipp av nyttig informasjon. Samtidig kan man få det litt enklere og bli litt mindre sårbar fordi man ikke stadig blir forstyrret og dratt i ulike retninger av alle disse detaljene.

Å være helt blind for slike ting er åpenbart en ulempe. Da er det fort gjort å trampe i klaveret. Er man svært sensitiv, risikerer man å overtolke ting og la seg påvirke for sterkt av dette følelsesmessig. Det er heller ikke gunstig.

Man kan både øve opp bedre forståelse, om det er det man trenger, eller større evne til å ignorere om det er der skoen trykker.

mvh

Kanskje jeg er spesielt god til å fatte det usagte, altså for god, slik at det blir en ulempe...

Ja, tror det. Hvis jeg treffer noen jeg kjenner, eller skal betale for matvarene mine for den del, så venter jeg ofte på at de andre skal "gjøre noe" først (f.eks. hilse), slik at jeg ser hvor jeg har de...

[Gjest montrooo]

Det jeg mener er disse skjulte meningene... virker som om folk ikke tror jeg skjønner det, at ting blir sagt på denne måten... eneste er at jeg ikke klarer å snakke på den måten selv. Hvis jeg er med familien og det snakkes om en eller annen man har møtt som man mener er lite hyggelig, så tenker jeg at det faktisk er meg de snakker om, men bruker f.eks. "Geir" som en kode for meg...

Det er kanskje en idé å spørre om det. Men ofte er det ting det er veldig vanskelig å snakke noe om da, så kan ikke bli hver gang.

Tilhører ikke dette sykdomsbildet ditt, dette at du mistenker at det snakkes i det skjulte om deg?

Hva skal du så gjøre med det, sykdommen har du? Medisinert er du....

Jeg forstår at dette er en vond side av din sykdom, og det ser ikke ut til at dette er noe som lar seg endre. Du har fått mange forslag til mulige ting/aktiviteter du kan forsøke, men enten vil du ikke eller så klarer du ikke. Da er det ikke så mye mer å bidra med.

[Gjest Sylar]

Jeg tror du er en smule paranoid rett og slett. Det er ikke deg de snakker om når de snakker om "Geir" som er en sær fyr, det er "Geir" de da mener.

Eller hvis de snakker om at søplekassa er stinkete og grisete, da kan jeg ta det som et hint på at jeg selv er stinkete og grisete, og burde vært mer nøye med min hygiene.

Er det ikke sånn folk kommuniserer?

[laban]

Eller hvis de snakker om at søplekassa er stinkete og grisete, da kan jeg ta det som et hint på at jeg selv er stinkete og grisete, og burde vært mer nøye med min hygiene.

Er det ikke sånn folk kommuniserer?

Nei, det er ikke sånn folk flest kommuniserer.

Riktignok er det mange som hinter i stedet for å si ting rett ut, spesielt hvis det er litt ømtålige tema, men det er ingen grunn til å anta at folk snakker om deg og din hygiene hvis de rakker ned på kommunens renovasjonssystem eller søppelbøtta i kjøkkenskapet. Derimot kan du kanskje begynne å lure litt hvis _mange_ begynner å anbefale deg såper eller deodoranter.

Men stort sett er folk opptatt av seg selv og sitt, og / eller av å klage over livets omstendigheter - ikke av å følge detaljert med på andres væremåte.

[Gjest skrangle]

Eller hvis de snakker om at søplekassa er stinkete og grisete, da kan jeg ta det som et hint på at jeg selv er stinkete og grisete, og burde vært mer nøye med min hygiene.

Er det ikke sånn folk kommuniserer?

Nei vi snakker om det vi faktisk snakker om! Vi går ikke rundt og snakker i koder. Snakker vi stygt om noen foregår det nesten alltid når den personen ikke er tilstede. Du kan imidlertid i enkelte settinger oppleve at folk himler med øynene av et eller annet du sier eller konfronterer deg direkte med utsagnet ditt som de kanskje synes er på viddene, men de snakker ikke da i koder til andre i nærheten for å formidle det.

[Gjest Milde måne]

Syns det er veldig vanskelig jeg, å ikke vite. Hvis de jeg er med f.eks. driver å mobber meg på denne skjulte måten så er det ikke greit.

Det er aldri greit når noen mobber,men kanskje du tyder ting som ikke er der?

[PieLill]

Det jeg mener er disse skjulte meningene... virker som om folk ikke tror jeg skjønner det, at ting blir sagt på denne måten... eneste er at jeg ikke klarer å snakke på den måten selv. Hvis jeg er med familien og det snakkes om en eller annen man har møtt som man mener er lite hyggelig, så tenker jeg at det faktisk er meg de snakker om, men bruker f.eks. "Geir" som en kode for meg...

Det er kanskje en idé å spørre om det. Men ofte er det ting det er veldig vanskelig å snakke noe om da, så kan ikke bli hver gang.

Jeg har aldri noen gang opplevd denne typen skjult språk. Hverken i min familie, min vennekrets, mitt arbeid eller noe annet sted jeg ferdes.

De fleste vil anse det som absurd å si Geir om man i realiteten mener Tor. Og man vil da slett ikke sitte å snakke om et menneske som er til stedet i slike "skjulte" venninger.'

Her tillegger du nok dine medmennesker tanker, holdninger ord og handlinger som ikke har noe som helst med dem å gjøre.

mvh

[PieLill]

Eller hvis de snakker om at søplekassa er stinkete og grisete, da kan jeg ta det som et hint på at jeg selv er stinkete og grisete, og burde vært mer nøye med min hygiene.

Er det ikke sånn folk kommuniserer?

Nei.

Jeg har aldri opplevd at noen har kommunisert på den måten.

mvh

[Gjest anna k]

Her er kommet så mange gode svar og jeg har bare lest noen. Men jeg tror du må vri spørsmålet litt også.

Du må forstå deg selv, hvem du er og hvordan du fungerer og tenker, for igjen å forstå andre menneskers oppfatning av deg selv.

Eksempel. Jeg ser på meg selv som et menneske med for lav selvtillit og ikke minst selvfølelse. Dette er noe jeg er klar over rundt min egen person. Jeg jobber med saken.. Når jeg føler meg dum i sosial setting og tenker at andre synes ditt og datt om meg, må jeg ta meg en tur til min egen "selvforståelse" for å få hjelp til korrigering. For noen kan en slik tur også være via ens egen diagnose.

Man må huske på at en ikke alltid har rett selv.

[PieLill]

Kanskje jeg er spesielt god til å fatte det usagte, altså for god, slik at det blir en ulempe...

Ja, tror det. Hvis jeg treffer noen jeg kjenner, eller skal betale for matvarene mine for den del, så venter jeg ofte på at de andre skal "gjøre noe" først (f.eks. hilse), slik at jeg ser hvor jeg har de...

Ut fra det du har skrevet andre plasser her, tror jeg ikke du er god til å tolke slike ting. Jeg skriver om noe helt annet enn det jeg etter hvert har forstått at du sikter til.

Derimot virker det som du kan misstolke helt hverdagslige utsagn til det helt ugjennkjennelige.

Du ville nok ha stor nytte av å bare ta ting for det de er fremfor å forsøke å tolke det til noe annet.

mvh

[Lillemus]

Eller hvis de snakker om at søplekassa er stinkete og grisete, da kan jeg ta det som et hint på at jeg selv er stinkete og grisete, og burde vært mer nøye med min hygiene.

Er det ikke sånn folk kommuniserer?

Nei, det er ikke sånn folk kommuniserer. Problemet ligger i hodet ditt, folk snakker om dagligdagse ting og du tolker det helt i hytt og pine. Og jeg antar at absolutt alt de andre sier tolkes av deg som at det er deg de snakker om - selvfølgelig på en nedlatende måte?

[Gjest Sylar]

Nei, det er ikke sånn folk kommuniserer. Problemet ligger i hodet ditt, folk snakker om dagligdagse ting og du tolker det helt i hytt og pine. Og jeg antar at absolutt alt de andre sier tolkes av deg som at det er deg de snakker om - selvfølgelig på en nedlatende måte?

Nei, ikke alt. Det er noe som kommer og går. Heldigvis for det.