Krisemaksimerer jeg når jeg har pms?

[Gjest VKF]

Jeg lurer litt på om jeg krisemaksimerer når jeg er premenstruell og i tilfelle om det er ille nok til å ta noe for det?

Dette er spørsmål jeg har stilt meg selv mange ganger når jeg blir "normal" igjen. Jeg er ikke sikker iom.at det kun er mannen min jeg får negative følelser for og det skjer igjen og igjen. Ikke like ille hver måned, men ofte nok til at jeg ser et mønster i det.

Likevel er jeg i tvil, for jeg får ikke slike negative følelser overfor venner, kolegaer eller ungene. Bare mannen min.

Nå er det slik at jeg har rast fra meg på samliv noen dager og følsene og frustrasjonen var ekte. Jeg har jo en del erfaringer med en viljesterk mann.

Likevel føler jeg nå at jeg kanskje hadde tatt dette med mer fatning om jeg ikke var premenstruell.

Jeg blir nesten litt flau over meg selv over at jeg ukritisk kaster meg over pcèn og fremstår ganske forstyrra.

Nå mener jo jeg at jeg hadde grunn til å være litt forstyrra, men kanskje ikke så forstyrra?

Det er vel ikke helt vanlig å ringe en ektefelles arbeidsplass. Jeg ser flere regaerer på det.

Likevel nå når alt er rolig her og alt dette er over, så blir jeg usikker og det er ikke første gangen jeg blir usikker over mitt eget reaksjonsmønster ETTER at jeg har hatt pms.

Jeg skjønner det ikke når jeg er midt oppi det og jeg er ikke sikker nå heller.

Er det mannen min som trigger meg, er det hormonene som spiller meg et puss?

Jeg vet sannelig ikke. Om det er det siste,er det alvorlig nok til å starte med medisiner?

Nå vet jeg at han har sine sider han også. Det er ikke til å komme bort i fra, men han har nok ikke bare grusomme sider, slik det kan se ut ut i fra det jeg skriver.

Jeg ønsker dønn ærlige svar. Vil nemlig gjøre noe med det om det er nødvendig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har fulgt litt med på dine skriverier og har vært inne på de samme tanker som du lufter her.

Det er lite å tape på å prøve behandling.

[Mary Poppins]

Nå har ikke jeg lest alt du har skrevet men ang denne flytte saken så synes jeg du krisemaksimerte det litt vel mye. Jeg følte at du var vanskelig bare for å være vanskelig, og det tror jeg nok kan skyldes pms hvis du var i den perioden da:-)

[Gjest VKF]

Jeg har fulgt litt med på dine skriverier og har vært inne på de samme tanker som du lufter her.

Det er lite å tape på å prøve behandling.

Takk for et ærlig svar:-)

Noe beroligende eller noe mot depresjon?

Jeg er ganske rolig av meg selv om det ikke ser slik ut her, så kanskje noe mot depresjon en uke i måneden?

Eller tenkte du på annen behandling?

[Gjest VKF]

Nå har ikke jeg lest alt du har skrevet men ang denne flytte saken så synes jeg du krisemaksimerte det litt vel mye. Jeg følte at du var vanskelig bare for å være vanskelig, og det tror jeg nok kan skyldes pms hvis du var i den perioden da:-)

Ja, jeg vet du sa det og ja jeg har funnet ut at jeg hadde pms ja:-)

Men litt grunn hadde jeg til å bli litt skremt altså, men kanskje ikke grunn god nok til å ta den så voldsomt ut som jeg gjorde:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for et ærlig svar:-)

Noe beroligende eller noe mot depresjon?

Jeg er ganske rolig av meg selv om det ikke ser slik ut her, så kanskje noe mot depresjon en uke i måneden?

Eller tenkte du på annen behandling?

Jeg tenkte på Cipramil/Cipralex en uke i måneden.

[Gjest VKF]

Jeg tenkte på Cipramil/Cipralex en uke i måneden.

Takk, da skal jeg ta deg på alvor.

[Mary Poppins]

Ja, jeg vet du sa det og ja jeg har funnet ut at jeg hadde pms ja:-)

Men litt grunn hadde jeg til å bli litt skremt altså, men kanskje ikke grunn god nok til å ta den så voldsomt ut som jeg gjorde:-)

Du hadde for all del grunn til å reagere.. ikke misforstå meg :-)

Men jeg synes kanskje du tok alt i verste mening når det gjelder mannen din. Du skriver i hovedinnlegget at det er mest mannen din det går utover så jeg ville prøvd med noe form for behandling. Som NHD skriver - det skader ikke

[AneM1365380603]

Jeg ville også vært en person i opprør hvis jeg hadde en sånn viljesterk mann som trampet i vei slik han gjorde i akkurat den saken.

Når det gjelder pms er mitt beste tips å informere mannen din om det. Negative følelser blir jo så utrolig forsterket når en har det, og det er utrolig fint å bli tatt hensyn til. Etter jeg begynte å informere mannen min om pms har jeg helt sluttet å la det gå ut over han Det er noen år siden. Nå er han i stedet en god støttespiller )

[Gjest VKF]

Jeg ville også vært en person i opprør hvis jeg hadde en sånn viljesterk mann som trampet i vei slik han gjorde i akkurat den saken.

Når det gjelder pms er mitt beste tips å informere mannen din om det. Negative følelser blir jo så utrolig forsterket når en har det, og det er utrolig fint å bli tatt hensyn til. Etter jeg begynte å informere mannen min om pms har jeg helt sluttet å la det gå ut over han Det er noen år siden. Nå er han i stedet en god støttespiller )

Det er derfor jeg blir usikker. De fleste som kjenner oss i RL vet at mannen min som oftest gjør hva han lyster uavhengig av andres meninger. Jeg har til og med hørt at jeg er tålmodig.

Jeg har jo forlengst forstått at dette ikke er en mann jeg kan legge noen begrensinger på.

Jeg elsker han for den han er og jeg har for lengst kommet frem til at de postive sidene veier opp for de negative, men det er litt slitsomt noen ganger. Spesielt når jeg bare ser de negative som jeg altså gjør av og til.

[Gjest anna k]

Det er derfor jeg blir usikker. De fleste som kjenner oss i RL vet at mannen min som oftest gjør hva han lyster uavhengig av andres meninger. Jeg har til og med hørt at jeg er tålmodig.

Jeg har jo forlengst forstått at dette ikke er en mann jeg kan legge noen begrensinger på.

Jeg elsker han for den han er og jeg har for lengst kommet frem til at de postive sidene veier opp for de negative, men det er litt slitsomt noen ganger. Spesielt når jeg bare ser de negative som jeg altså gjør av og til.

Det er ingen motsetning i at du kan slite med premenstrualitet og samtidig ha en altfor dominerende mann.

[Dorthe]

Nå har ikke jeg lest noe annet svar til deg her altså, men min erfaring er at jo eldre man blir, jo mer pms får man. Jeg hadde det skikkelig ille de siste årene og det varte i nesten tre uker. Fra eggløsning til mensen var ferdig. Det var skrekkelig, virkelig. Heldigvis kom jeg i overgangen etter prøverørsforsøket og fikk hormoner og da hjalp det, det ble i hvert fall mye bedre. Varte bare en dag eller to. Jeg spiser hormoner enda og har faktisk syklus selv om jeg fjerner blødningene med pillene, men jeg overlever en dag.

Jeg fikk antidepressiva en periode, men det hjalp ingenting, prøvde 4 forskjellige slag.

[PieLill]

Det er derfor jeg blir usikker. De fleste som kjenner oss i RL vet at mannen min som oftest gjør hva han lyster uavhengig av andres meninger. Jeg har til og med hørt at jeg er tålmodig.

Jeg har jo forlengst forstått at dette ikke er en mann jeg kan legge noen begrensinger på.

Jeg elsker han for den han er og jeg har for lengst kommet frem til at de postive sidene veier opp for de negative, men det er litt slitsomt noen ganger. Spesielt når jeg bare ser de negative som jeg altså gjør av og til.

Selv om man totalt sett er fornøyd med sin ektefelle, er det jo ikke så rart om man iblant blir rasende over vedkommendes mer skarpe kanter...

mvh

[PieLill]

Jeg har noen ganger tenkt at en viss grad av hormonelle svingninger kan være greit for å få rensket opp i systemet. Spesielt om man til daglig er en person som har vel lett for å bite i seg ting.

Om man blir svært opprørt over noe, vil ens reaksjon kunne virke overdreven i etterkant når støvet har lagt seg og faren er over. Ogsp uten PMS.

Kan en medvirkende årsak til din sterke reaksjon være at du faktisk er gift med en mann som det er veldig krevende å være uenig med? Og at situasjonen effektivt reaktiverte frustrasjonsmønstre.

På den andre siden opplever selvsagt mange hormonelle svingninger som er problematiske både for dem selv og omgivelsene.

Mitt førstevalg ville vært å forsøke å gjøre noe med årsaken, altså hormonsvingningene, før jeg forsøkte AD. F.eks. kan p-sprøyte fungere godt. (Men noen blir tvert imot verre av det.)

mvh

[Jølsen]

Synes du burde forsøke noe alternativt før du rådfører deg angående medisiner.

[Glimtipper]

Jeg har noen ganger tenkt at en viss grad av hormonelle svingninger kan være greit for å få rensket opp i systemet. Spesielt om man til daglig er en person som har vel lett for å bite i seg ting.

Om man blir svært opprørt over noe, vil ens reaksjon kunne virke overdreven i etterkant når støvet har lagt seg og faren er over. Ogsp uten PMS.

Kan en medvirkende årsak til din sterke reaksjon være at du faktisk er gift med en mann som det er veldig krevende å være uenig med? Og at situasjonen effektivt reaktiverte frustrasjonsmønstre.

På den andre siden opplever selvsagt mange hormonelle svingninger som er problematiske både for dem selv og omgivelsene.

Mitt førstevalg ville vært å forsøke å gjøre noe med årsaken, altså hormonsvingningene, før jeg forsøkte AD. F.eks. kan p-sprøyte fungere godt. (Men noen blir tvert imot verre av det.)

mvh

''Om man blir svært opprørt over noe, vil ens reaksjon kunne virke overdreven i etterkant når støvet har lagt seg og faren er over. Ogsp uten PMS.''

Jeg tror du er inne på noe her, uten at jeg skal si at VFK ikke har hormonelle svingninger som er plagsom for henne.

Jeg sprekker sjelden og kan ha tilnærmet ubegrenset med tålmodighet i forhold til kjæresten, men en gang i blant kommer dråpen som utløser en flom. I ettertid blir jeg fortvilet og føler at noe annet må ha vært galt - PMS, lite søvn, stress... Hva som helst. Mens realiteten er at jeg har tatt for lite hensyn til mine egne følelser over lang tid.

[Gjest happihappi]

"Jeg vet sannelig ikke. Om det er det siste,er det alvorlig nok til å starte med medisiner?"

Ikke hvis du tenker på SSRI som behandling. Jeg synes det er i overkant drøyt å medisinere seg med et slikt preparat fordi man er "forstyrret" ved PMS. På helsekosten finnes imidlertid preparater som kan hjelpe godt, som for meg ville vært et absolutt førstevalg hvis jeg skulle forsøke noe.

[Gjest Elextra]

Ja, jeg vet du sa det og ja jeg har funnet ut at jeg hadde pms ja:-)

Men litt grunn hadde jeg til å bli litt skremt altså, men kanskje ikke grunn god nok til å ta den så voldsomt ut som jeg gjorde:-)

Litt på siden: Fortell oss hva dere lander på vedr. flytting, da, vi er mange som ble engasjert i historien din! *S*

[PieLill]

Jeg tenkte på Cipramil/Cipralex en uke i måneden.

I det meste man finner av informasjon om SSRI opplyses det at det kan ta noen uker før det virker.

Jeg er derfor litt nysgjerrig på hvordan en ukes bruk per mnd. kan ha effekt ved PMS-plager.

mvh

[Gjest anna k]

I det meste man finner av informasjon om SSRI opplyses det at det kan ta noen uker før det virker.

Jeg er derfor litt nysgjerrig på hvordan en ukes bruk per mnd. kan ha effekt ved PMS-plager.

mvh

Det er jeg nysgjerrig på også. Men det er ikke slik at det alltid tar flere uker før et SSRI virker. For depresjon kan det ta lengre tid, mens for angsttilstander kan virkningen komme raskt. Har jeg blitt fortalt. Så det er kjent at den kan virke inn etter kortere eller lengre tid etter hva en skal behandle. Psykiateren min sa han kunne merke forandring etter veldig få dager på enkelte tilstander når de begynte på AD.

Jeg har selv bivirkninger den første uken på SSRI, så jeg hadde også tenkt at det ikke var det helt store med av og på. Men noen har jo ikke disse bivirkningene. Jeg har også startet med cipralex et par ganger, og var forbauset over hvor stor forskjell det var på bivirkninger den første uken. Jeg trodde det ville bli rimelig likt hver gang, men det var det ikke.