Lav selvfølelse

[Gjest Hufsamor]

Hei, Er en jente på 27 år som sliter med lav selvfølelse. Egentlig er det slett ingen grunn til at jeg skal slite med dette. Jeg har høy utdannelse, en god jobb jeg både føler meg flink i og vet at andre synes jeg er dyktig i, jeg tjener godt, har eget firma i tillegg til jobben, jeg har hatt samboer i 5 år. Vi har det veldig bra sammen. I mai ble jeg mamma for første gang til en nydelig gutt som er frisk og blid og sover godt. Er tilbake i matchvekt etter fødselen, trener jevnlig og føler meg helt OK, selv om det fortsatt er endel som gjenstår før kroppen er tilbake til det normale. Jeg vet jeg er intelligent, flink i jobben, jeg ser ganske bra ut, folk liker meg osv., men jeg føler meg bare sånn så lenge jeg er alene eller er sammen med mennesker jeg vurderer som mindre suksessfulle eller mindre pene enn meg f.eks. Så fort jeg er sammen med noen jeg vurderer som bedre enn meg (på ulike områder), sliter jeg med å si hva jeg mener, jeg føler meg klumsete og stotrer, jeg føler at det lyser lav selvfølelse av meg. Det er alltid jenter jeg sammenligner meg med og føler med mindreverdige ovenfor. Det er dem jeg konstant søker aksept hos og ønsker at skal like meg. Jeg hater å snakke i store forsamlinger (små også, for den saks skyld). Da rødmer og svetter jeg. Dette til tross for at jeg VET at jeg kan prate for meg. Jeg er veltalende og forbereder meg alltid så godt når jeg f.eks. skal holde foredrag, men likevel skjer dette. Jeg er veldig opphengt i hva andre mener om meg. Er jeg sammen med mennesker jeg vurderer som bedre enn meg, føler jeg alltid at det de mener er viktigere enn hva jeg mener, de tingene de har er bedre enn mine osv. Jeg sammenligner meg selv konstant med andre mennesker, og det er vannvittig slitsomt. Jeg har alltid vært flink på skolen. Alltid fått gode karakterer, godt likt av lærere og medelever. Jeg kan synge, spille piano, kan masse om musikk (musikk er et av de få områdene der jeg alltid sier hva jeg mener, uansett hvem jeg prater med). Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å stole på meg selv sammen med (enkelte) andre. Særlig enkelte mennesker får meg til å føle meg mindreverdig. Svigerinnen min er en av dem. Når jeg er sammen med henne, føler jeg at hun synes at alt jeg gjør er dumt og alt hun gjør er bra. Det er mulig hun bevisst prøver å få meg til å føle det sånn. Vi har barn som er like gamle, og jeg føler at hun samenligner dem og triumferer hvis hennes datter er foran min sønn i utvikling. Dette tærer ekstremt mye på meg. Har lyst til å si til henne akkurat hva jeg mener noen ganger, men jeg tør ikke, og dessuten vil jeg bevare familiefreden. Jeg føler det sånn overfor henne til tross for at hun er uføretrygdet, overvektig, null utdannelse osv. Hun er brå og sier alltid hva hun mener (ofte uten tanke for at det kan være sårende), og dette skremmer meg. Jeg blir ofte så paff av det hun sier at jeg ikke får sagt noe tilbake, og først når jeg er for meg selv igjen, tenker jeg "Åh, jeg skulle sagt det og det". Også går jeg i stedet og irriterer meg over henne og hva hun sa. Dette er så utrolig slitsomt. Moren min flyttet fra meg, broren min og faren min da jeg var 8, og etter det så jeg henne maks. hver 14. dag. Hadde liten kvinnelig innflytelse i livet mitt da. I tillegg føler jeg at hun aldri aksepterte meg. Hun ville ha en rosakledd ballerina og fikk en blåkledd fotballspiller. Jeg var også mye alene som liten. Var alene hjemme fra 2. klasse og oppover etter skoletid. Pappa var periodevis på fylla da jeg var 14-15, og da begynte broren min å ruse seg. Begynte selv med dette da jeg var 18, og eksperimenterte med det meste av rusimidler. På den tiden var jeg også sammen med gutter som ikke var bra for meg (men som passet på meg, tok vare på meg (følte jeg)). Rusingen gikk imidlertid ikke ut over hverken jobb eller skole, og jeg kuttet helt ut med dette for 4-5 år siden. Savner hverken rusen eller miljøet. Den fasen er over. Jeg har imidlertid få venninner. Har mistet et par som fortsatt ruser seg, ei fikk type og har aldri tid lenger. Men hvordan få seg nye venninner? Hva skal jeg gjøre for å stole mer på meg selv, slutte å sammenligne meg med andre, få bedre selvfølelse og ikke minst slutte å føle meg mindreverdig? Hvorfor synes jeg jenter er så skumle? Jeg er nødt til å fikse dette. Det tærer veldig på meg. Jeg vil at hvordan folk oppfatter meg skal være det riktige bildet av meg. Jeg vil fremstå som selvsikker og trygg og stå for hva jeg mener og føler, og rett og slett lære meg å gi litt faen i hva alle andre tenker om meg. Men hvordan i alle dager skal jeg klare dette??

[Gjest Milde måne]

For min del sa jeg til meg selv hver morgen i mange år at jeg betyr noe,at jeg er trygg på meg selv og at jeg er god nok som jeg er. Hva andre måtte tro og mene er opp til dem,jeg vet sannheten selv. Gjør det fortsatt,oppmuntrer meg selv og sier "dette kan du" eller "dette klarer du". Det hjelper å visualisere og affimere,men det tar tid.

[tjohei]

Skaff deg en kognitiv terapeut hvor du kan jobbe med selvbilde eller kjøp boken Overvinn lavt selvbilde.