Syk eller bare dramaqueen?

[Gjest glitre]

Jeg sliter med forholdet til en bekjent og vil gjerne ha noen innspill. Vi har ikke "funnet hverandre" selv, men møttes fordi hun er kona til en god venn av mannen min. Jeg ville nok ikke valgt henne selv hvis vi møttes under andre omstendigheter.

Det er ca to år siden jeg møtte henne første gang, og da husker jeg at jeg syntes veldig synd på henne. Hun var opprørt, gråt og trengte trøst fordi hun hadde blitt sviktet og veldig dårlig behandlet at en god venninne. Hun brøt vennskapet med denne samme dag, og det ble mye drama rundt det hele. Etter hvert viste hun seg som en veldig livlig og sjarmerende dame. Veldig selvopptatt, det merket jeg jo ganske snart, men likevel morsom å omgås. Alt handler om henne, og alle småting blåses opp og får enorme proposjoner. Hun er alltid et offer, ingen skjønner hvor syk hun er, hvor vanskelig hun har det, hvilket tøft liv hun har hatt. Hun virker helt uinteressert i andre mennesker og deres små kjedelige liv.

Først tenkte jeg at hun bare var bortskjemt. Hun har aldri holdt ut i en jobb mer enn et par måneder, men mannen hennes har alltid støttet og forsørget henne. Hun betrodde meg at hun er tidligere narkoman(heroin), men mannen hennes reddet henne og har båret henne på hendene de femten årene som har gått siden.

Nå begynner jeg å tro at det er noe som feiler henne, at hun ikke bare er bortskjemt og selvopptatt. Det er så mye drama hele tiden! Det ene avløser det andre. Når en krise er over skjer det noe nytt. Hun setter nesten alltid i gang bråket selv, ofte fordi hun kommer med ekle, bebreidende halvkvedede viser. Samtidig virker hun fryktelig usikker og det virker ikke som hun har egne meninger. Hun bytter mening etter hvem hun snakker med. Den ene dagen er hennes venninne Kari verdens beste jente. Dagen etter er Kari en dritt som utnytter henne og bare tenker på seg selv. Hun kan bli rasende hvis noen tar fokuset bort fra henne og sjalu hvis andre har det vanskelig eller får medlidenhet fordi de er syke. Da kan hun straffe vedkommende, med baksnakking eller med verre ting som å kontakte sjefen deres "i beste mening" og gi ham sensitive opplysninger om vedkommende, eller hun kan stjele vennene deres eller lignende. Hun er kjempedyktig til å manipulere!

Det har vært drama nonstop i to år nå, og jeg er lei av alt sammen. Det er stadig oftere jeg som skal tas og hvis jeg ikke oppfører meg som hun vil at jeg skal straffer hun meg på en eller annen måte. Jeg har i dag et minimum av kontakt med henne, men det er umulig å kutte henne helt ut på grunn av mennene våre og felles omgangskrets.

Jeg tror hun trenger hjelp. Kan dette være innenfor normalen? Hvis det ikke var for at jeg VET hun er usikker og til tider hjelpeløs ville jeg trodd hun er psykopat, men de har vel ikke slike sider de? Det gjelder en voksen kvinne i trettiåra.

[PieLill]

Kan det være at selv om hun ikke lengre ruser seg, er hun i liten grad adferdsmessig rehabilitert etter sitt rusmissbruk.

Hun kan ikke hjelpes, om hun ikke selv vil.

Og det er nok lite sannsynlig at hun vil hjelpes så lenge hun kommer unna med denne adferden.

Om alle i hennes omgangskrest og familie gikk sammen om en felles holdning og felles måte å takle dette på, ville kanskje noe kunne skje. Men det er jo ikke enkelt å få til.

Hvordan stiller ektemannen seg til dette?

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er en personlighetsforstyrrelse innen den dramatiske gruppen (cluster med symptomer både fra dramatiserende og emosjonelt ustabil type.

Heroinister har i tillegg ofte varige hjerneskader som følge av sitt misbruk.