Alltid har andre det værre...

[morsan]

Ja, vi glemmer så fort. Det er nok derfor vi overlever det meste og verden går videre. Hva med deg, GA? Ikke si at du ikke trekker litt på smilebåndet i skjul når fjortisene er på sitt mest dramatiske og virkelig lider?

Ikke bry deg om dem. Det er akkurat så ille som du opplever det, men det er det bare du og de andre som står midt oppe i det som kan forstå.

''Hva med deg, GA? Ikke si at du ikke trekker litt på smilebåndet i skjul når fjortisene er på sitt mest dramatiske og virkelig lider? ;)''

He he, godt poeng!! ;-)

Men her som ellers er det vel dels at kua glemmer at hun har vært kalv, og dels at kua faktisk har fått ny erfaring og innsikt slik at hun ser på fortidens problemer med andre øyne;-)

[tonie]

''Hva med deg, GA? Ikke si at du ikke trekker litt på smilebåndet i skjul når fjortisene er på sitt mest dramatiske og virkelig lider? ;)''

He he, godt poeng!! ;-)

Men her som ellers er det vel dels at kua glemmer at hun har vært kalv, og dels at kua faktisk har fått ny erfaring og innsikt slik at hun ser på fortidens problemer med andre øyne;-)

Jeg fikk meg ikke til å si det rett ut til en sliten småbarnsmor, men joa...Du er nok inne på det. ja. *kremt*

[Dorthe]

;-)

Sånn sett ganske greit å ha bare én, men i skrivende stund er han jo fortatt våken, da. Blir neppe bysselalle før Thomas & Harald er ferdig...;-)

Tror du minstemann har køiet eller ;o)

[morsan]

Tror du minstemann har køiet eller ;o)

*S*

Men han er nå grei, da, selv om han er sen i seng. Bortsett fra å servere han mat har jeg ikke hatt noe som helst "bryderi" med han siden jeg kom hjem fra jobb;-)

Tidligere hadde han en kompis her, og nå sitter han og pusler med et pc-spill han holder på å lage. Men jeg har sagt at han "snart" må legge seg...;-)

[Dorthe]

*S*

Men han er nå grei, da, selv om han er sen i seng. Bortsett fra å servere han mat har jeg ikke hatt noe som helst "bryderi" med han siden jeg kom hjem fra jobb;-)

Tidligere hadde han en kompis her, og nå sitter han og pusler med et pc-spill han holder på å lage. Men jeg har sagt at han "snart" må legge seg...;-)

Min skal spille kamp i morgen og han vet ikke når, hvor og mot hvem.

Men han skal ikke spille tidlig tror jeg, så han legger seg sikkert snart

[morsan]

Jeg fikk meg ikke til å si det rett ut til en sliten småbarnsmor, men joa...Du er nok inne på det. ja. *kremt*

*he he* Men det var ikke nødvendigvis GA sin historie jeg tenkte mest på, da. Det er jo egentlig ikke sammenlignbart hvis en sier at det er stress fordi man må skynde seg hjem fra jobb for å hente i barnehagen, så sier andre at det blir neimen ikke lettere når man sitter hjemme om kvelden og lurer på hvor ungene er og om de har det bra! Appels and pears, liksom.

Men noen ganger er det jo mer sammenlignbart, og man ser tingene mer i perspektiv etterhvert. Jeg husker ennå en tanke jeg hadde da sønnen min var ca 3 mnd gammel, og jeg er sjelegald for at jeg bare lot det være en tanke og ikke sa min mening rett ut;-)

Min søster og jeg var på bursdagsfest til min onkel, og jeg hadde med meg babyen. Søsterens barn (yngste var 1,5 år) , eldste 4) var imidlertid hjemme med sin far. Det ble servert koldtbord, og jeg fikk ikke spist i det hele tatt først pga babyen som slo seg vrang, mens søsteren min satt og koste seg. Da hun hadde kost seg lenge og vel, tilbød hun seg å holde babyen slik at jeg fikk spist.

Jeg husker at jeg tenkte at hun kunne ha tilbudt seg å la meg spise først, for jeg ville uansett ha vært superkjapp, og at hun kunne ha tenkt litt på meg som knapt hadde hatt matro på hele 3 måneder, liksom!! ;-)

Men jeg har mange ganger tenkt etterhvert som min sønn ble eldre at hvem var jeg til å synes synd på meg selv for manglende matro i 3 mnd - søsteren min hadde hatt det slik i 4 år! Skulle bare mangle at hun fikk spist seg ferdig før hun hjalp meg.;-)

[tonie]

*he he* Men det var ikke nødvendigvis GA sin historie jeg tenkte mest på, da. Det er jo egentlig ikke sammenlignbart hvis en sier at det er stress fordi man må skynde seg hjem fra jobb for å hente i barnehagen, så sier andre at det blir neimen ikke lettere når man sitter hjemme om kvelden og lurer på hvor ungene er og om de har det bra! Appels and pears, liksom.

Men noen ganger er det jo mer sammenlignbart, og man ser tingene mer i perspektiv etterhvert. Jeg husker ennå en tanke jeg hadde da sønnen min var ca 3 mnd gammel, og jeg er sjelegald for at jeg bare lot det være en tanke og ikke sa min mening rett ut;-)

Min søster og jeg var på bursdagsfest til min onkel, og jeg hadde med meg babyen. Søsterens barn (yngste var 1,5 år) , eldste 4) var imidlertid hjemme med sin far. Det ble servert koldtbord, og jeg fikk ikke spist i det hele tatt først pga babyen som slo seg vrang, mens søsteren min satt og koste seg. Da hun hadde kost seg lenge og vel, tilbød hun seg å holde babyen slik at jeg fikk spist.

Jeg husker at jeg tenkte at hun kunne ha tilbudt seg å la meg spise først, for jeg ville uansett ha vært superkjapp, og at hun kunne ha tenkt litt på meg som knapt hadde hatt matro på hele 3 måneder, liksom!! ;-)

Men jeg har mange ganger tenkt etterhvert som min sønn ble eldre at hvem var jeg til å synes synd på meg selv for manglende matro i 3 mnd - søsteren min hadde hatt det slik i 4 år! Skulle bare mangle at hun fikk spist seg ferdig før hun hjalp meg.;-)

Jeg kjenner meg godt igjen. Men ærlig talt, jeg synes folk bør være litt ekstra snille med nybakte foreldre. Det er et sjokkartet møte med en ny virkelighet, og jeg tror det er den verste overgangen folk flest noen gang opplever. Vi bør alle bli flinkere til å la nybakte mammaer få spise maten sin når det er selskap. Det gjør dem godt:)

[tonie]

Jeg kjenner meg godt igjen. Men ærlig talt, jeg synes folk bør være litt ekstra snille med nybakte foreldre. Det er et sjokkartet møte med en ny virkelighet, og jeg tror det er den verste overgangen folk flest noen gang opplever. Vi bør alle bli flinkere til å la nybakte mammaer få spise maten sin når det er selskap. Det gjør dem godt:)

Jeg tror det er overgangene som er verst. Så går det seg til etterhvert. Antaklig fordi vi blir numne og resignerer. Derfra kan det bare gå oppover;)

[morsan]

Jeg kjenner meg godt igjen. Men ærlig talt, jeg synes folk bør være litt ekstra snille med nybakte foreldre. Det er et sjokkartet møte med en ny virkelighet, og jeg tror det er den verste overgangen folk flest noen gang opplever. Vi bør alle bli flinkere til å la nybakte mammaer få spise maten sin når det er selskap. Det gjør dem godt:)

Åja! Jeg er _helt_ enig med deg med dette å ta mer hensyn til nybakte foreldre, særlig førstegangsforeldre som ikke har opplevd noe i nærheten av dette før, og det er ganske så omveltende det hele.

Jeg nevnte i mitt første svar her en dame i barselgruppa mi som hadde fått barn nummer to, mens alle vi andre var førstegangsmødre. Jeg irriterte meg ofte over at hun bagatelliserte ting som vi andre var opptatt av, og at hun kunne si slikt som at hun "også" hadde vært litt hysterisk som nybakt førstegangsmor, men NÅ skjønte hun bedre osv osv.

Selvsagt kan det være beroligende å høre fra andre med mer erfaring et betryggende "dette går fint", men ikke at den mer erfarne nærmest latterliggjør den uerfarne.

Men dette med flerbarnsmødre som himler med øynene over ettbarnsmødre er vel noe vi har opplevd begge to, kan jeg tenke meg;-)

[morsan]

Jeg tror det er overgangene som er verst. Så går det seg til etterhvert. Antaklig fordi vi blir numne og resignerer. Derfra kan det bare gå oppover;)

*s*

Jeg synes det er veldig greit som en firebarnsmor jeg kjenner sa det: Da hun hadde ett lite barn, var det ikke slik at hun hadde masse fritid som kunne brukes på dette og hint - all hennes tid gikk med til å ta seg av dette barnet.

Når det så kom en til, og en til og en til, var det fortsatt slik at hun brukte all sin tid på å ta seg av barna - hun fikk det bare mer travelt og mer stressende.

Denne historien gjaldt forresten dette med _små_ barn/babyer. Jeg vil tro at forskjellen på medgått todsbruk blir mer betydelig når man snakker om litt større barn - én kontra fire. Det blir nromalt adskillig færre aktivitetskjøringer med færre barn;-)

[waxo]

Mye å passe på mellom 1-3 år, og for å være ærlig er jeg jammen glad den tiden er over :-)

Nå er minste 6,mellomste 9 og eldste 12. Man er litt friere. kan gå i kjelleren og henge opp en maskin uten at det er fare for at det skal skje en ulykke mens man er vekk.

Det er mye nå også, unga er med på svømming og håndball så de fleste ukedagene er fulle med kjøring hit og dit, og lekser. Kjenner jo trykket når man er alene i uka og skal få til alt med alle...

Det jeg savner med småbarnstiden er at vi alltid hadde så god tid, vi trengte aldri å stresse. Når vi kom hjem fra jobb skulle vi faktisk være hjemme. Nå kommer vi hjem fra jobb og skole, spiser,gjør lekser og farter videre. Er sjelden skikkelig hjemme før kl 19.30-20 de fleste dager, unga spiser og legger seg etterhvert, den siste i 22 tiden. Mor kommer seg aldri i seng for når jeg setter ræva nedpå da er det deilig å sitte.

Sånn sett er jeg mye mer sliten nå enn da de var små.

Hver alder har negative og positive ting med seg, så man får bare være flink til å nyte de positive. de negative glemmer vi etterhvert alikevel :-)

[tonie]

*s*

Jeg synes det er veldig greit som en firebarnsmor jeg kjenner sa det: Da hun hadde ett lite barn, var det ikke slik at hun hadde masse fritid som kunne brukes på dette og hint - all hennes tid gikk med til å ta seg av dette barnet.

Når det så kom en til, og en til og en til, var det fortsatt slik at hun brukte all sin tid på å ta seg av barna - hun fikk det bare mer travelt og mer stressende.

Denne historien gjaldt forresten dette med _små_ barn/babyer. Jeg vil tro at forskjellen på medgått todsbruk blir mer betydelig når man snakker om litt større barn - én kontra fire. Det blir nromalt adskillig færre aktivitetskjøringer med færre barn;-)

Aktivitetskjøring er jo rene avkoblingen i forhold til å være tohundre prosent tilstede med en ettåring som er småsyk men besatt av hode, skulder, kne og tå....

[waxo]

*s*

Jeg synes det er veldig greit som en firebarnsmor jeg kjenner sa det: Da hun hadde ett lite barn, var det ikke slik at hun hadde masse fritid som kunne brukes på dette og hint - all hennes tid gikk med til å ta seg av dette barnet.

Når det så kom en til, og en til og en til, var det fortsatt slik at hun brukte all sin tid på å ta seg av barna - hun fikk det bare mer travelt og mer stressende.

Denne historien gjaldt forresten dette med _små_ barn/babyer. Jeg vil tro at forskjellen på medgått todsbruk blir mer betydelig når man snakker om litt større barn - én kontra fire. Det blir nromalt adskillig færre aktivitetskjøringer med færre barn;-)

''Denne historien gjaldt forresten dette med _små_ barn/babyer. Jeg vil tro at forskjellen på medgått todsbruk blir mer betydelig når man snakker om litt større barn - én kontra fire. Det blir nromalt adskillig færre aktivitetskjøringer med færre barn;-)''

Kjører opp 1500 kr i bensin hver eneste mnd bare på aktivitetskjøring jeg med 3 unger. Stort sett to omganger med kjøring alle de dagene det er aktiviteter som unga er med på pga at ting starter til forskjellig tid. Hadde nok halvert kjøringa med bare en unge tror jeg.

[waxo]

Aktivitetskjøring er jo rene avkoblingen i forhold til å være tohundre prosent tilstede med en ettåring som er småsyk men besatt av hode, skulder, kne og tå....

''Aktivitetskjøring er jo rene avkoblingen i forhold til å være tohundre prosent tilstede med en ettåring som er småsyk men besatt av hode, skulder, kne og tå....;)''

Det deilige med syke 1 åringer er jo det at man faktisk får testet litt hvordan det er å sitte i sofaen da :-)

[tonie]

''Aktivitetskjøring er jo rene avkoblingen i forhold til å være tohundre prosent tilstede med en ettåring som er småsyk men besatt av hode, skulder, kne og tå....;)''

Det deilige med syke 1 åringer er jo det at man faktisk får testet litt hvordan det er å sitte i sofaen da :-)

Hehe. Joda, men hvile kan man jo ikke. Det blir som å finne en oase i Sahara, men den er akkurat såvidt utenfor rekkeviddde;)

[waxo]

Hehe. Joda, men hvile kan man jo ikke. Det blir som å finne en oase i Sahara, men den er akkurat såvidt utenfor rekkeviddde;)

Ha ha ha, godt sagt :-)

[morsan]

Mye å passe på mellom 1-3 år, og for å være ærlig er jeg jammen glad den tiden er over :-)

Nå er minste 6,mellomste 9 og eldste 12. Man er litt friere. kan gå i kjelleren og henge opp en maskin uten at det er fare for at det skal skje en ulykke mens man er vekk.

Det er mye nå også, unga er med på svømming og håndball så de fleste ukedagene er fulle med kjøring hit og dit, og lekser. Kjenner jo trykket når man er alene i uka og skal få til alt med alle...

Det jeg savner med småbarnstiden er at vi alltid hadde så god tid, vi trengte aldri å stresse. Når vi kom hjem fra jobb skulle vi faktisk være hjemme. Nå kommer vi hjem fra jobb og skole, spiser,gjør lekser og farter videre. Er sjelden skikkelig hjemme før kl 19.30-20 de fleste dager, unga spiser og legger seg etterhvert, den siste i 22 tiden. Mor kommer seg aldri i seng for når jeg setter ræva nedpå da er det deilig å sitte.

Sånn sett er jeg mye mer sliten nå enn da de var små.

Hver alder har negative og positive ting med seg, så man får bare være flink til å nyte de positive. de negative glemmer vi etterhvert alikevel :-)

''Det jeg savner med småbarnstiden er at vi alltid hadde så god tid, vi trengte aldri å stresse. Når vi kom hjem fra jobb skulle vi faktisk være hjemme. ''

Ja det er sant. Men jeg syntes det var mer stress med å komme seg hjem fra jobb, da et kvarters forsinkelse kunne bli for mye. Det er litt lettere nå som jeg vet at han er hjemme og pusler med sitt - jeg kan jo ikke komme hur sent som helst av den grunn, men jeg blir ikke vill i blikket om sjefen buser inn på kontoret fem minutter før jeg skal gå;-)

Men det var jo mer hjemmetid, og ikke minst ro i huset etter klokka 8:-)

[Gjest VKF]

''Det jeg savner med småbarnstiden er at vi alltid hadde så god tid, vi trengte aldri å stresse. Når vi kom hjem fra jobb skulle vi faktisk være hjemme. ''

Ja det er sant. Men jeg syntes det var mer stress med å komme seg hjem fra jobb, da et kvarters forsinkelse kunne bli for mye. Det er litt lettere nå som jeg vet at han er hjemme og pusler med sitt - jeg kan jo ikke komme hur sent som helst av den grunn, men jeg blir ikke vill i blikket om sjefen buser inn på kontoret fem minutter før jeg skal gå;-)

Men det var jo mer hjemmetid, og ikke minst ro i huset etter klokka 8:-)

Det kan vel ikke være så mye bråk i huset nå heller med ett barn?;o)

Sorry altså! Kunne ikke dy meg:-)

[waxo]

''Det jeg savner med småbarnstiden er at vi alltid hadde så god tid, vi trengte aldri å stresse. Når vi kom hjem fra jobb skulle vi faktisk være hjemme. ''

Ja det er sant. Men jeg syntes det var mer stress med å komme seg hjem fra jobb, da et kvarters forsinkelse kunne bli for mye. Det er litt lettere nå som jeg vet at han er hjemme og pusler med sitt - jeg kan jo ikke komme hur sent som helst av den grunn, men jeg blir ikke vill i blikket om sjefen buser inn på kontoret fem minutter før jeg skal gå;-)

Men det var jo mer hjemmetid, og ikke minst ro i huset etter klokka 8:-)

''Ja det er sant. Men jeg syntes det var mer stress med å komme seg hjem fra jobb, da et kvarters forsinkelse kunne bli for mye. Det er litt lettere nå som jeg vet at han er hjemme og pusler med sitt - jeg kan jo ikke komme hur sent som helst av den grunn, men jeg blir ikke vill i blikket om sjefen buser inn på kontoret fem minutter før jeg skal gå;-)''

Som jeg sier, positive og negative sider ved alle aldre :-)

[morsan]

Det kan vel ikke være så mye bråk i huset nå heller med ett barn?;o)

Sorry altså! Kunne ikke dy meg:-)

Ikke noe problem at du ikke kunne dy deg, for det er et av de virkelig store fordelene ved å ha bare én: Masse ro i huset - ingen søskenkrangling og -erting, og ingen barn som "trekkes opp" av andre...;-)

Men dette med "ro" var et litt kjapt og upresist svar - det går mer på det at vi da fikk voksentid klokka 8, og kunne f eks sette oss til og se en film sammen og likevel ikke være sene i seng. Nå er det en umulighet å kombinere de to - da må det heller bli en film som passer for 11-åringen...