Hun skjønner ikke at barn er forskjellige..

[Gjest Vi er alle forskjellige]

Jeg har en venninne som har ett barn, en rolig jente. Jeg har en av hvert kjønn, to aktive småtroll. De har mye energi begge to, og liker godt å være ute. Begge går i friluftsbarnehage, midt i blinken for dem.

Jeg har etter hvert begynt å bli både lei meg og sliten av de utallige stikkene venninnen min kommer med ang barna mine. Hun er hjemme med datteren som snart fyller tre (og all ære til henne for det!), men hvorfor må hun demonstrere så ofte at det liksom er fasiten på hva alle burde gjøre?

For å bruke et eksempel - i går hadde hun med datteren i vogn på kjøpesenteret, der hadde de handlet julegaver i flere timer. Ingen av mine hadde greid å sitte stille i vogn så lenge, det er ikke bare å bestikke dem med en bolle eller en is, som hun gjør med datteren. Jeg tror ikke våre er spesielt uoppdragne, de oppfører seg stort sett pent faktisk, men de er energiske, og for å vise saken fra to sider kan jeg jo si at det er mye lettere å gå på skogsturer med våre enn med jenta hennes, som er vant til å sitte i vogn eller bæres. Det er da ikke bare negativt å være aktiv? De er også mye flinkere til praktiske ting, de har ikke tid til å vente på at mamma skal kle på eller hjelpe til hele tiden.

Ang barnehage/ hjemmeværende har jeg også prøvd å forklare at det ikke hadde vært en god løsning _for oss_å bare være innendørs eller på butikker hver dag, og at for noen barn er faktisk barnehage veldig positivt. Jenta hennes er veldig rolig og litt skeptisk til nye mennesker, og jeg skjønner at alle er ulike, men jeg skulle ønske jeg ble trodd da jeg sier at barna mine faktisk gleder seg til barnehagen etter ferier og helger. (For å presisere: jeg prøver ikke å overtale henne til barnehage.)

Helt fra barna var babyer så vi tydelige forskjeller, da våre krabbet lynraskt rundt og pillet på alt de kom over, kunne jenta hennes sitte i vippestolen i lange stunder, eller ligge rolig under en babygym. Nå kan hun se på tv to timer i strekk, pusle med rolige aktiviteter og jeg tror aldri hun har klatret på et eneste møbel.

Sukk.. er vi flere med aktive barn her?

[trollemor;o)]

Slitsomt med slike mennesker!!! MEN, du trenger ikke bry deg, for du vet jo at dine unger er sunnest og mest normale, hvis en kan si det slik. Unger som trives på kjøpesenter og hjemme hele dagen er ikke sunne unger. takke meg til aktive og utforskende unger:o)

[waxo]

Heller full fart og aktivitet enn slappe innebleke unger :-)

[Onsdag1365380628]

Slik er det bare, det er vanskelig å skjønne at andres unger er forskjellige. Dette gjelder for oss alle. Vi vil gjerne tro at rolige og snille barn er et produkt av god oppdragelse. Det trodde jeg også, og mine var et prakteksempel. Selvsagt trodde jeg det skyldtes min måte å oppdra dem på. Kunne ikke riktig forstå at noen gadd løpe rundt etter tornadoer når man kunne lære dem ganske enkelt å bare sitte i vogna. Det at jeg er rolig selv har nok bidratt til rolige barn,men ikke alt ligger her. Når ungene er små føler man nok en slags konkurranse om å gjøre ting "riktig" og jeg kjenner litt på følelsen av at andres barn er annerledes en mine egne.

[morsan]

Slik er det bare, det er vanskelig å skjønne at andres unger er forskjellige. Dette gjelder for oss alle. Vi vil gjerne tro at rolige og snille barn er et produkt av god oppdragelse. Det trodde jeg også, og mine var et prakteksempel. Selvsagt trodde jeg det skyldtes min måte å oppdra dem på. Kunne ikke riktig forstå at noen gadd løpe rundt etter tornadoer når man kunne lære dem ganske enkelt å bare sitte i vogna. Det at jeg er rolig selv har nok bidratt til rolige barn,men ikke alt ligger her. Når ungene er små føler man nok en slags konkurranse om å gjøre ting "riktig" og jeg kjenner litt på følelsen av at andres barn er annerledes en mine egne.

''Vi vil gjerne tro at rolige og snille barn er et produkt av god oppdragelse''

*he he* det er ellers typisk at enhver positiv egenskap eller væremåte hos barna våre skyldes at vi har gjort ting "riktig", mens enhver negativ egenskap skyldes barnets personlighet (evt den andre forelderens gener)

[Gjest Vi er alle forskjellige]

''Vi vil gjerne tro at rolige og snille barn er et produkt av god oppdragelse''

*he he* det er ellers typisk at enhver positiv egenskap eller væremåte hos barna våre skyldes at vi har gjort ting "riktig", mens enhver negativ egenskap skyldes barnets personlighet (evt den andre forelderens gener)

Kanskje jeg skulle invitere dem ut på skitur i helgen, og "demonstrere" hvem som (i følge hennes logikk) har vært flinkest til å lære barna å bruke beina sine.

Men det er jo litt interessant å se hvordan ulike situasjoner viser barnas sider.. På restaurant vil nok hennes virke mest veloppdragen, men utendørs er hun den som surver da hun er sliten, mens mine spretter rundt og kan gå flere kilometer uten å klage.

[morsan]

Kanskje jeg skulle invitere dem ut på skitur i helgen, og "demonstrere" hvem som (i følge hennes logikk) har vært flinkest til å lære barna å bruke beina sine.

Men det er jo litt interessant å se hvordan ulike situasjoner viser barnas sider.. På restaurant vil nok hennes virke mest veloppdragen, men utendørs er hun den som surver da hun er sliten, mens mine spretter rundt og kan gå flere kilometer uten å klage.

Du hadde nok fått bevist poenget ditt, men orker du å drasse med henne og barnet hele dagen, da?

Hun høres ut som en slitsom type som ikke tar til seg noe andre måtte si om sine barn.

I dette tilfellet dreier det seg om aktive kontra passive barn, men i andre tilfeller kan det dreie seg om helt andre ting, og jeg kjenner igjen lusa på gangen på noen jeg kjenner som er akkurat like "bedrevitende" men på andre felter.

[AneM1365380603]

Som å høre min venninne tidligere. Hun fikk en rolig sønn mellom mine to eldste, og jeg fikk stadig kommentarer om at de laget mye støy. Ofte når hun ringte hit fikk jeg høre at jeg har mange lyder i bakgrunnen.

Så fikk hun to barn til med 15 måneders mellomrom da den eldste var 10 år. Jeg skal love deg hun har mye spetakkel i bakgrunnen når vi prates på telefonen, og hun ler litt av det selv nå. Først nå skjønner hun at det kan være forskjell på barn.

[PieLill]

Jeg er så tilpasset mine tornadoer at jeg tar meg i å lure på om rolige og tilbakeholdne barn er syke....

Slike kommentarer kan være både irriterende og slitsomme, men jeg tror ikke det er så lett å få slutt på. Du får jo håpe hun snart får seg en lite buldoser...

;-)

Du vet at du har valgt det beste for deg, dine barn og din familie. Du kan stå inne for de valgene dere har gjort. Så prøv å la være og reagere/forsvare deg som om du har gjort noe galt. Prøv å innta den overbærende holdningen når du får slike kommentarer.

Det kan også hende at din venninne er på jakt etter anerkjennelse for sine valg. Man kan jo få ganske mange festlige kommentarer når man bare er hjemme.

Ville det hjulpet å stikke hull på byllen ved og ta dette opp med henne direkte. Ikke la det bli en gedigen konkuranse mellom dere. Kanskje ønsket om annerkjennelse og aksept, samt frustrasjonen over kritikk på dette områd kan være et utgangspunkt for samtalen. Som sagt har hun nok hun også opplevd å føle seg underkjent.

mvh

[morsan]

Jeg er så tilpasset mine tornadoer at jeg tar meg i å lure på om rolige og tilbakeholdne barn er syke....

Slike kommentarer kan være både irriterende og slitsomme, men jeg tror ikke det er så lett å få slutt på. Du får jo håpe hun snart får seg en lite buldoser...

;-)

Du vet at du har valgt det beste for deg, dine barn og din familie. Du kan stå inne for de valgene dere har gjort. Så prøv å la være og reagere/forsvare deg som om du har gjort noe galt. Prøv å innta den overbærende holdningen når du får slike kommentarer.

Det kan også hende at din venninne er på jakt etter anerkjennelse for sine valg. Man kan jo få ganske mange festlige kommentarer når man bare er hjemme.

Ville det hjulpet å stikke hull på byllen ved og ta dette opp med henne direkte. Ikke la det bli en gedigen konkuranse mellom dere. Kanskje ønsket om annerkjennelse og aksept, samt frustrasjonen over kritikk på dette områd kan være et utgangspunkt for samtalen. Som sagt har hun nok hun også opplevd å føle seg underkjent.

mvh

''Det kan også hende at din venninne er på jakt etter anerkjennelse for sine valg. ''

Og for alt vi vet kan det jo hende at venninnen føler at trådstarter hele tiden "skryter" av sine aktive barn som er så flinke i skogen, slik at hun føler at hun må passe på å få frem at det ikke alltid er en fordel med aktive barn og at mer rolige barn også er fint;-)

Det hender seg jo at man sitter og skuler på hverandre og begge synes at det er en selv som har størst rett til å føle seg forurettet.

[PieLill]

Slik er det bare, det er vanskelig å skjønne at andres unger er forskjellige. Dette gjelder for oss alle. Vi vil gjerne tro at rolige og snille barn er et produkt av god oppdragelse. Det trodde jeg også, og mine var et prakteksempel. Selvsagt trodde jeg det skyldtes min måte å oppdra dem på. Kunne ikke riktig forstå at noen gadd løpe rundt etter tornadoer når man kunne lære dem ganske enkelt å bare sitte i vogna. Det at jeg er rolig selv har nok bidratt til rolige barn,men ikke alt ligger her. Når ungene er små føler man nok en slags konkurranse om å gjøre ting "riktig" og jeg kjenner litt på følelsen av at andres barn er annerledes en mine egne.

''Slik er det bare, det er vanskelig å skjønne at andres unger er forskjellige. Dette gjelder for oss alle.''

Det gjelder ikke alle. Jeg har venner som har barn som er fundamentalt forskjellige fra våre. Og vi har reflektert over forskjellene og ledd ganske godt av dette iblant. Vi har også gjensidig forsøkt å lære av hverandres ulike erfaringer.

Faktisk tror jeg det er fra de i vennekretsen som har mest forskjellige barn fra våre vi har opplevd minst/ingen kritikk. Kanskje fordi forskjellene er så tydelige at det blir helt åpenbart at man må både forvente og handle ulikt.

mvh

[PieLill]

''Det kan også hende at din venninne er på jakt etter anerkjennelse for sine valg. ''

Og for alt vi vet kan det jo hende at venninnen føler at trådstarter hele tiden "skryter" av sine aktive barn som er så flinke i skogen, slik at hun føler at hun må passe på å få frem at det ikke alltid er en fordel med aktive barn og at mer rolige barn også er fint;-)

Det hender seg jo at man sitter og skuler på hverandre og begge synes at det er en selv som har størst rett til å føle seg forurettet.

''Og for alt vi vet kan det jo hende at venninnen føler at trådstarter hele tiden "skryter" av sine aktive barn som er så flinke i skogen, slik at hun føler at hun må passe på å få frem at det ikke alltid er en fordel med aktive barn og at mer rolige barn også er fint;-)''

Tenkte tanken den tanken, ja.

mvh

[Gjest Vi er alle forskjellige]

''Og for alt vi vet kan det jo hende at venninnen føler at trådstarter hele tiden "skryter" av sine aktive barn som er så flinke i skogen, slik at hun føler at hun må passe på å få frem at det ikke alltid er en fordel med aktive barn og at mer rolige barn også er fint;-)''

Tenkte tanken den tanken, ja.

mvh

Det er et godt poeng, og jeg har tenkt på det selv, men jeg tror ikke jeg har fremhevet mine foran hennes. Jeg håper ikke det. Men det jeg lurer litt på er om hun kanskje tenker en del på at datteren er veldig forsiktig og rolig (hun faller lett utenfor i et barneselskap f.eks), og at hun derfor er litt ekstra i forsvarsposisjon?

Det blir kanskje litt spesielt da man bare har ett barn også, som man er sammen med hele tiden? Slik det er nå så snakker hun mye mer om barnet sitt enn andre venninner eller kollegaer gjør, men det er jo hele livet hennes også, på en måte. Jenta er snart tre, men er nok babyen hennes enda. Jeg skulle bare ønske at vi kunne være sammen og la barna leke uten at de skal sammenliknes hele tiden.

[songbirdy]

Det er et godt poeng, og jeg har tenkt på det selv, men jeg tror ikke jeg har fremhevet mine foran hennes. Jeg håper ikke det. Men det jeg lurer litt på er om hun kanskje tenker en del på at datteren er veldig forsiktig og rolig (hun faller lett utenfor i et barneselskap f.eks), og at hun derfor er litt ekstra i forsvarsposisjon?

Det blir kanskje litt spesielt da man bare har ett barn også, som man er sammen med hele tiden? Slik det er nå så snakker hun mye mer om barnet sitt enn andre venninner eller kollegaer gjør, men det er jo hele livet hennes også, på en måte. Jenta er snart tre, men er nok babyen hennes enda. Jeg skulle bare ønske at vi kunne være sammen og la barna leke uten at de skal sammenliknes hele tiden.

Høres ut som det er på tide å vurdere barnehage for barnet hennes. Hun høres "alt for" rolig ut, nærmest på grensen til redd/skeptisk for andre folk/barn. Man trenger ikke gå 100% i barnehage, bare litt, feks 60% kunne hjulpet mye på de sosiale og motoriske egenskapene. Tror jenta kunne opplevd mye mestring av det!

Tror nok det er mye mors tilknytning til jenta som gjør at hun er som hun er, ikke bare fra naturens side. Ikke det at det er noe galt i det å være rolig, men det beste er vel om barnet er trygg og sterk og komfortabel i de fleste situasjoner?

Jeg mener det er flott at folk er hjemme med barna sine når de er små! Men fra 3 års alder mener jeg at de fleste bør i barnehage i en eller annen form, for etter det er det ofte svært vanskelig for ungen å komme ordentlig i gang, tar lang tid å tilvennes og komme inn i barnegruppa - og det igjen gjør jo selvsagt til at foreldrene tviler enda mer på at barnehage er det rette...

[Gjest minnah]

Vi er flere med aktive barn her ja, det skal jeg love deg. Men de er 4,5 og snart 2, så de trenger hjelp til en god del, og må passes på når de finner ut at de skal klatre på møbler osv.....

Så her løper vi maraton allerede før frokost, og jeg priser meg lykkelig for barnehagen... Jeg hadde klikka av å gå hjemme med dem, for å si det rett ut ;-P

Men våre erogså glade i barnehagen, så det er ikke noe dårlig savittighet i å sende dem dit. Ikke overfor eldste hvertfall, men minste kan nok få litt lange dager iblant, men sånn er det bare...

Kan det være at venninna di egentlig er litt redd for at det er _hennes_ barn som er utenfor normalen, og at dette er hennes måte å forsvare seg selv/datteren på...?

[Gjest Elextra]

Har selv to veldig aktive gutter på fem og syv, og skjønner godt hva du mener. For å beskrive: Eldstemann hos meg er definitivt mest aktiv, og trenger mye aktivitet for ikke å bli rastløs. I barnehagen til yngstemann nektet de å tro meg når jeg sa at han er rolig i forhold til eldstemann. De mente han absolutt var den mest aktive i barnehagen! .

Har en venninne med to jenter som i helgene ikke så sjelden har en rolig dag inne, som de sier. Sånt finnes overhodet ikke hos oss! Etter et par timer inne en helgeformiddag vibrerer hele huset og vi må bare komme oss ut.

Bare vær overbærende med din venninne, du - barn er som du sier forskjellige.

[morsan]

Har selv to veldig aktive gutter på fem og syv, og skjønner godt hva du mener. For å beskrive: Eldstemann hos meg er definitivt mest aktiv, og trenger mye aktivitet for ikke å bli rastløs. I barnehagen til yngstemann nektet de å tro meg når jeg sa at han er rolig i forhold til eldstemann. De mente han absolutt var den mest aktive i barnehagen! .

Har en venninne med to jenter som i helgene ikke så sjelden har en rolig dag inne, som de sier. Sånt finnes overhodet ikke hos oss! Etter et par timer inne en helgeformiddag vibrerer hele huset og vi må bare komme oss ut.

Bare vær overbærende med din venninne, du - barn er som du sier forskjellige.

Man trenger ikke ha veldig aktiv(e) gutt(er) heller for å ha opplevd kommentarer fra jentemødre om at gutter bråker fælt...;-)

[Gjest VKF]

Man trenger ikke ha veldig aktiv(e) gutt(er) heller for å ha opplevd kommentarer fra jentemødre om at gutter bråker fælt...;-)

Her er det gutten som alltid har vært den roligste.

[morsan]

Her er det gutten som alltid har vært den roligste.

Jeg har jo som kjent bare ett barn, og han har alltid vært ganske rolig av seg, men det skulle utrolig lite til før enkelte venninner himlet med øynene og kom med en eller annen kommentar om at gutter jammen var bråkete. Rart at de ser ut til å tro at dette er en høflig måte å kommentere venninners barns på...;-)

Og så må jeg ta med i "samma slengen": En kollega som så på meg med medfølelse i blikket da jeg fortalte at ultralyden hadde avslørt at jeg ventet gutt - hun var gravid samtidig og ventet jente. (litt sånn "stakkars deg, alle vet jo at alle damer ønsker seg døtre..." - ikke med rene ord, riktignok*S*)

Eller kona til en venn av mannen, som sa da hun fødte tvillingjenter året etter min sønn ble født: "Jammen glad jeg ikke fik to _gutter_!! hø, hø hø"

Ja... _kjempemorsomt_ poeng!

[Gjest Elextra]

Man trenger ikke ha veldig aktiv(e) gutt(er) heller for å ha opplevd kommentarer fra jentemødre om at gutter bråker fælt...;-)

Nei, jeg synes det er underlig hvor stor forskjell det er.

Nektet å tro helt på det da jeg hørte fra venninner som fikk barn før meg at jentene var så mye roligere enn guttene - jeg følte meg temmelig sikker på at det i stor grad var påvirkning fra foreldrene som gjorde gutta mer aktive og jentene mer rolige.

Men selvfølgelig finnes det også individuelle forskjeller, kfr. VKF's barn kommentert nedenfor.