Hun skjønner ikke at barn er forskjellige..

[Attekattenoa]

Høres ut som det er på tide å vurdere barnehage for barnet hennes. Hun høres "alt for" rolig ut, nærmest på grensen til redd/skeptisk for andre folk/barn. Man trenger ikke gå 100% i barnehage, bare litt, feks 60% kunne hjulpet mye på de sosiale og motoriske egenskapene. Tror jenta kunne opplevd mye mestring av det!

Tror nok det er mye mors tilknytning til jenta som gjør at hun er som hun er, ikke bare fra naturens side. Ikke det at det er noe galt i det å være rolig, men det beste er vel om barnet er trygg og sterk og komfortabel i de fleste situasjoner?

Jeg mener det er flott at folk er hjemme med barna sine når de er små! Men fra 3 års alder mener jeg at de fleste bør i barnehage i en eller annen form, for etter det er det ofte svært vanskelig for ungen å komme ordentlig i gang, tar lang tid å tilvennes og komme inn i barnegruppa - og det igjen gjør jo selvsagt til at foreldrene tviler enda mer på at barnehage er det rette...

''Høres ut som det er på tide å vurdere barnehage for barnet hennes. Hun høres "alt for" rolig ut, nærmest på grensen til redd/skeptisk for andre folk/barn. Man trenger ikke gå 100% i barnehage, bare litt, feks 60% kunne hjulpet mye på de sosiale og motoriske egenskapene. Tror jenta kunne opplevd mye mestring av det!

''

Nå må du ikke glemme hvem sine øyne du har "sett" dette barnet med. :-)

[songbirdy]

''Høres ut som det er på tide å vurdere barnehage for barnet hennes. Hun høres "alt for" rolig ut, nærmest på grensen til redd/skeptisk for andre folk/barn. Man trenger ikke gå 100% i barnehage, bare litt, feks 60% kunne hjulpet mye på de sosiale og motoriske egenskapene. Tror jenta kunne opplevd mye mestring av det!

''

Nå må du ikke glemme hvem sine øyne du har "sett" dette barnet med. :-)

Nei - greit nok det, men om det er som innskriver beskriver så syns jeg det høres ut som om dette barnet kunnet trenge litt barnehage-tid... Og det er innskrivers betraktelser jeg forholder meg til i innlegget.

[Mrs. Wallace]

Man trenger ikke ha veldig aktiv(e) gutt(er) heller for å ha opplevd kommentarer fra jentemødre om at gutter bråker fælt...;-)

Haha, den kommentaren kommer aldri til oss, i hvert fall. Her er gutten rolig og mild, mens jenta er spinnvill og høylytt.

[morsan]

Haha, den kommentaren kommer aldri til oss, i hvert fall. Her er gutten rolig og mild, mens jenta er spinnvill og høylytt.

;-)

Jeg opplever det heller ikke nå, men har hørt det da han var bitteliten og kanskje satt og klasket to byggeklosser mot hverandre 4 ganger...

[Gjest GA]

Jeg har jo som kjent bare ett barn, og han har alltid vært ganske rolig av seg, men det skulle utrolig lite til før enkelte venninner himlet med øynene og kom med en eller annen kommentar om at gutter jammen var bråkete. Rart at de ser ut til å tro at dette er en høflig måte å kommentere venninners barns på...;-)

Og så må jeg ta med i "samma slengen": En kollega som så på meg med medfølelse i blikket da jeg fortalte at ultralyden hadde avslørt at jeg ventet gutt - hun var gravid samtidig og ventet jente. (litt sånn "stakkars deg, alle vet jo at alle damer ønsker seg døtre..." - ikke med rene ord, riktignok*S*)

Eller kona til en venn av mannen, som sa da hun fødte tvillingjenter året etter min sønn ble født: "Jammen glad jeg ikke fik to _gutter_!! hø, hø hø"

Ja... _kjempemorsomt_ poeng!

jeg ønsket meg faktisk gutt første gangen jeg var gravid...

-og fikk det!

[Gjest Elextra]

jeg ønsket meg faktisk gutt første gangen jeg var gravid...

-og fikk det!

Samme her!

Andre gangen kunne jeg nok i utgangspunktet tenke meg en jente, for å forsøke det også, men sannelig var det ikke en gutt til. Og det er jeg bare glad for i dag (som jeg antakelig ville vært om andremann var jente)!

[morsan]

jeg ønsket meg faktisk gutt første gangen jeg var gravid...

-og fikk det!

Jeg hadde ikke noe ønske, men så husker jeg at søsteren min sa tidlig at hun var sikker på at jeg fikk gutt, basert på en mini-analyse av svangerskapet og min form sammenlignet med sine egne svangerskap. Jeg husker jeg ble glad og spent ved tanken, og enda mere glad da ultralyden bekreftet at hun hadde rett.

For ikke å snakke om hvor stolt og glad jeg var på sykehuset over at jeg trillet rundt på en baby som hadde BLÅTT navneskilt;-)

[morsan]

Samme her!

Andre gangen kunne jeg nok i utgangspunktet tenke meg en jente, for å forsøke det også, men sannelig var det ikke en gutt til. Og det er jeg bare glad for i dag (som jeg antakelig ville vært om andremann var jente)!

Ja, man blir jo glad for det man får:-) Nå ble det ikke flere på meg, da, men jeg husker jeg tenkte kort tid etter fødselen at jeg ville hatt tre gutter...;-)

[Gjest GA]

Samme her!

Andre gangen kunne jeg nok i utgangspunktet tenke meg en jente, for å forsøke det også, men sannelig var det ikke en gutt til. Og det er jeg bare glad for i dag (som jeg antakelig ville vært om andremann var jente)!

Ja andre gangen sa jeg at det ville vært koselig med en av hver, men minst like koselig med to gutter.

Det blei nå en av hver :-)