Trist sykebesøk

[Gjest Sjokoladeplaten]

Hei igjen

Sist jeg besøkte mannen min på sykehuset var han helt forandret av medisiner. Skal det virkelig være sånn? Han kunne nesten ikke gå, bare små-små skritt! Og var helt annerledes og trøtt. Veldig trist å se på. Hvorfor får han sånn medisin? Jeg synes at etter at han ble lagt inn har han bare virket dårligere og dårligere; skulle jo tro at folk ble friskere av å være på sykehus og få behandling?!

Det er trist og vondt å se han sånn. Jeg begynner å tvile på om han kan feire jul sammen med oss. Hvordan i all verden skal jeg få sagt det til barna? De kommer til å bli så skuffet.....

Jeg prøve å holde humøret oppe, og det greier jeg pga barna. De skal ha en mamma som er der for dem 100% nå. Jeg føler at det går bra heldigvis.

Jeg vet ikke hva slags medisiner han får nå, men han virkelig veldig overmedisinert. Lurer på hvorfor de gir han så sterk medsin! Det er sikkert en god grunn, og det er skremmende å tenke på at dette er nødvendig....

[cathlin]

Det er en del av de antipsykotiske medisinene som gjør en trøtt og tung i kroppen (bivirkninger).

Kjipt at han er blitt så syk.

Du er flink som tar vare på barna og i den vanskelige tiden. Har du snakket med de som jobber på sykehuset?

[Gjest anna k]

I begynnelsen reagerer en på medisiner. Kroppen skal venne seg til dem og han er nok ikke overmedisinert, men full av startbivirkninger. Tretthet er en veldig vanlig bivirkning i starten på mange antipsykotika.

Mvh

[Gjest når det blir for vondt]

Jeg synes du takler situasjonen veldig bra, til tross for at det er vondt og trist. Jeg vet ikke hva du skal si til ungene dine, det kommer an på hva de vet fra før. Men jeg ville sagt at pappa er for syk til å feire julen hjemme og at han har det bedre på sykehuset hvor han får medisiner og den hjelpen han trenger. Føler virkelig med dere. Klem!

[frosken]

Såfremt din mann ikke har satt seg i mot det, så har du som nærmeste pårørende krav på informasjon fra ansvarlig lege dersom du ber om det. Synes du skal ringe vedkommende og diskutere det med å feire jul hjemme. Si hvordan du opplever situasjonen nå, og spør hva de tenker.

Det høres ut som om han har fått mye bivirkninger av medikamenter. Det kan være svært plagsomt, men de vil sannsynligvis prøve å justere dosene slik at han får god nok efffekt uten så mye bivirkninger.

[PieLill]

Har du mulighet til å få langt bedre informasjon fra sykehuset? Det burde ikke være nødvendig at du må gå i blinde i denne situasjonen.

Barna forstår det nok om du forklarer at pappa er for syk til å komme hjem til jul, men at han har det bra på sykehuset. Men det betyr jo ikke at det bare blir enkelt.

Har du vært i kontakt med noen pårørendeforeninger? De har ofte god likemannshjelp. (At personer som har vært i samme situasjon stiller seg til disposisjon for andre.)

Håper at dere får oppleve positiv framgang nå i adventstiden.

mvh

[Gjest Sjokoladeplaten]

Har du mulighet til å få langt bedre informasjon fra sykehuset? Det burde ikke være nødvendig at du må gå i blinde i denne situasjonen.

Barna forstår det nok om du forklarer at pappa er for syk til å komme hjem til jul, men at han har det bra på sykehuset. Men det betyr jo ikke at det bare blir enkelt.

Har du vært i kontakt med noen pårørendeforeninger? De har ofte god likemannshjelp. (At personer som har vært i samme situasjon stiller seg til disposisjon for andre.)

Håper at dere får oppleve positiv framgang nå i adventstiden.

mvh

Jeg skal ringe til legen i morgen og høre hva skjer videre med han, og det med medisineringen. Det blir ikke så skummelt dersom jeg får vite hva som skjer. Og tidsperspektivet.

Jeg vurderer fortløpende det med pårørendeforeninger. Er litt skeptisk til det, uten helt å vite hvorfor.

Trist å se han slik, jeg er jo glad i han selv om jeg nå er ganske sikker på at samlivet vårt er over.....

[Gjest Sjokoladeplaten]

Såfremt din mann ikke har satt seg i mot det, så har du som nærmeste pårørende krav på informasjon fra ansvarlig lege dersom du ber om det. Synes du skal ringe vedkommende og diskutere det med å feire jul hjemme. Si hvordan du opplever situasjonen nå, og spør hva de tenker.

Det høres ut som om han har fått mye bivirkninger av medikamenter. Det kan være svært plagsomt, men de vil sannsynligvis prøve å justere dosene slik at han får god nok efffekt uten så mye bivirkninger.

Jeg har tenkt å ringe legen i morgen for å få informsjon. Det hjelper sikkert å få en beskrivelse av hva som skjer.

[Gjest Sjokoladeplaten]

Det er en del av de antipsykotiske medisinene som gjør en trøtt og tung i kroppen (bivirkninger).

Kjipt at han er blitt så syk.

Du er flink som tar vare på barna og i den vanskelige tiden. Har du snakket med de som jobber på sykehuset?

Jeg vet at han blir trøtt av medisinene. Men jeg ante ikke at man ble så fjern, og at man går som en gammel mann av dem!

[Gjest Sjokoladeplaten]

Jeg synes du takler situasjonen veldig bra, til tross for at det er vondt og trist. Jeg vet ikke hva du skal si til ungene dine, det kommer an på hva de vet fra før. Men jeg ville sagt at pappa er for syk til å feire julen hjemme og at han har det bedre på sykehuset hvor han får medisiner og den hjelpen han trenger. Føler virkelig med dere. Klem!

Takk for det. Jeg gjør i hvert fall så godt jeg kan. Takk for rådet!

[Gjest Sjokoladeplaten]

I begynnelsen reagerer en på medisiner. Kroppen skal venne seg til dem og han er nok ikke overmedisinert, men full av startbivirkninger. Tretthet er en veldig vanlig bivirkning i starten på mange antipsykotika.

Mvh

Takk for info. Jeg visste jo at man blir trøtt, men ikke at an blir SÅ fjern og trøtt.....han orket jo ikke snakke med meg, nesten. Og gikk som en gammel mann.....stakkar.

[PieLill]

Jeg skal ringe til legen i morgen og høre hva skjer videre med han, og det med medisineringen. Det blir ikke så skummelt dersom jeg får vite hva som skjer. Og tidsperspektivet.

Jeg vurderer fortløpende det med pårørendeforeninger. Er litt skeptisk til det, uten helt å vite hvorfor.

Trist å se han slik, jeg er jo glad i han selv om jeg nå er ganske sikker på at samlivet vårt er over.....

Slikt er fryktelig trist.

Du trenger ikke gå inn i en pårørendeforening med hud og hår. Du trenger heller ikke velte ut all tragedien med en gang. Men det går kanskje an å ta noen telefoner.

Da jeg slet med å få kroppen til å fungere i flere år, hadde jeg stor nytte av likemannsarbeid. (Jeg har alltid vært skeptisk til å havne i en fy-så-fælt-vi-har-det-klubb.) Om den jeg snakket med ikke visste, visste h*n hvem som visste. (Det flommet ikke akkurat over av kompetanse der jeg bodde...)

Tror jeg fort vekk kunne brukt noen ekstra år på å komme meg, om jeg ikke hadde hatt noen å spørre.

Nå er selvfølgelig det dere opplever langt mer komplisert og det er ikke bare, bare å ringe til fremmede mennesker om slike ting. Om pasientforening ikke passer for deg kunne du kanskje hatt nytte av å snakke med en sykehusprest. Der er det ofte mye å hente uavhengig av hvilket livssyn man har. Prester har også noe av landets sterkeste taushetsplikt og de fører ikke journal.

Mener ikke å mase om dette. Men det må være vondt om du nå er nesten uten sikkerhetsventiler.

mvh

[Gjest Sjokoladeplaten]

Slikt er fryktelig trist.

Du trenger ikke gå inn i en pårørendeforening med hud og hår. Du trenger heller ikke velte ut all tragedien med en gang. Men det går kanskje an å ta noen telefoner.

Da jeg slet med å få kroppen til å fungere i flere år, hadde jeg stor nytte av likemannsarbeid. (Jeg har alltid vært skeptisk til å havne i en fy-så-fælt-vi-har-det-klubb.) Om den jeg snakket med ikke visste, visste h*n hvem som visste. (Det flommet ikke akkurat over av kompetanse der jeg bodde...)

Tror jeg fort vekk kunne brukt noen ekstra år på å komme meg, om jeg ikke hadde hatt noen å spørre.

Nå er selvfølgelig det dere opplever langt mer komplisert og det er ikke bare, bare å ringe til fremmede mennesker om slike ting. Om pasientforening ikke passer for deg kunne du kanskje hatt nytte av å snakke med en sykehusprest. Der er det ofte mye å hente uavhengig av hvilket livssyn man har. Prester har også noe av landets sterkeste taushetsplikt og de fører ikke journal.

Mener ikke å mase om dette. Men det må være vondt om du nå er nesten uten sikkerhetsventiler.

mvh

Tusen takk for støtten! Jeg har heldigvis støtte i familien. Men jeg vil ikke "bruke opp" dem heller....

[PieLill]

Tusen takk for støtten! Jeg har heldigvis støtte i familien. Men jeg vil ikke "bruke opp" dem heller....

Det er nok lurt av deg å tenke på og ikke bruke opp familien.

Jeg hadde virkelig unnet deg å han noen som står på siden av det hele som du kunne ventilere tanker og frustrasjoner nokså usensurert til.

Et eller annet sted der du ikke trengte å ta deg sammen i det hele tatt.

mvh

[Gjest billeille]

Jeg vet at han blir trøtt av medisinene. Men jeg ante ikke at man ble så fjern, og at man går som en gammel mann av dem!

Huff, dette er tragisk. Har sett mange subbe rundt i korridorer sterkt påvirket av disse medisinene. Håper han får det litt bedre på sikt.

[Gjest ViViola]

Jeg har ingen "fornuftige" ord å komme med, men jeg sender deg en klem om ikke annet...

Håper du får noen svar av legen, behovet for å _vite_ er stort, både for deg og ungene. Og det skjønner de helt sikkert.

Støtter forøvrig det PieLill sier, ta kontakt med en pårørendeforening. Du trenger noen, du også.

*Klem*

[Lotte :o)]

Vet ikke hva jeg skal si, men ta vare på deg selv! *klem*

[Gjest anna k]

Jeg skal ringe til legen i morgen og høre hva skjer videre med han, og det med medisineringen. Det blir ikke så skummelt dersom jeg får vite hva som skjer. Og tidsperspektivet.

Jeg vurderer fortløpende det med pårørendeforeninger. Er litt skeptisk til det, uten helt å vite hvorfor.

Trist å se han slik, jeg er jo glad i han selv om jeg nå er ganske sikker på at samlivet vårt er over.....

Det er veldig fornuftig å få mye info. Det e rmye lettere å forholde seg til ting når man vet hva som gjør at det er slik elelr muligens er slik. Jeg ville visst hva slags medisiner det var snakk om og hva slags bivirkninger de kunne gi, og hvilke det var sannsynlige at han er preget av akkurat nå. Det kan være greit å få en avklaring mellom hva som kan være del av sykdomsbildet og hva som kan skyldes reguleringen av medisiner. Jeg tenker blant annet på det du skrev om at han går slik han gjør, virker stiv med mer.

Søk styrke over alt hvor du kan finne den.

Klem