redsel for hunder

[Gjest olamo]

Hei, jeg ser av et tidligere spørsmål at man har besvart redsel for hunder. Vi har en 16 år gammel sønn, som ble veldig skremt av en schaefer hund som liten. Han har i oppveksten alltid vær engstelig for hunder, men i den senere tid hvor han ferdes litt på egenhånd også på kveldstid, er dette med redsel for hunder, uansett størrelse og type tiltatt. Her forleden var han på vei hjem fra en kompis og en hund kom bjeffende mot ham. da gikk vår sønn helt berserk og løp avgårde , gjennom hager og til en veranda på et hus ikke langt fra oss.

[serenity777]

Skaffe hund selv, dersom dette er en mulighet. En valp. Funket veldig fint for meg. Jeg hadde såppass hundefobi at jeg gikk lange omveier for å ungå hunder, etter at jeg bodde med en dame som hadde hund ble jeg kurert. Det som er drit, og som du selvfølgelig ikke må si til din sønn, er at hunder lukter frykt. Så en som er redd hunder er også ekstra intresant og eller truende for en hund.

[Gjest anna k]

Når det gjelder den type redsel er det eksponeringsterapi som hjelper.

Dette kan man gjøre på egenhånd ved å lese seg opp til fremgangsmåte, men man kan gå via fastlege og få henvisning til psykolog som kan hjelpe med dette.

Dette er svært plagsomt, men likevel en angstform man raskt kan gjøre noe med hvis man eksponerer seg for det man er redd for gradvis.

Mvh

[Neontetra]

Sønnen din burde søke hjelp, det må være forferdelig slitsomt for han å være så skrekkelig redd.

Han burde også sette seg inn i hundespråk, og lære hva som er lurt og ikke lurt å gjøre med i møte med løse hunder. Å løpe vekk fra en løs hund er det dummeste en kan gjøre, det kan utløse jaktinnstinkt/lek atferd og hunden vil ofte løpe etter. Møter han løse hunder må han holde seg rolig, har armene ned langs siden og unngå øyekontakt.

Kanskje den lokale hundeklubben kan være behjelpelig med å lære han at hunder er veldig ålreite dyr?

Lykke til.

[bibben]

Jeg har stor sympati for sønnen din sin hundeangst. Det er svært vondt å ha det slik. Hunder dukker opp på hvor som helst, og det er slitsomt å gå i konstant beredskap. I tillegg oppfattes det av mange hundeeiere som provoserende at en blir redd for nettopp deres hund.

De fleste hundeeiere jeg har møtt mener at nettopp deres hund er snill og barnevennlig. Det gjorde også eieren av en dobbermann som angrep meg. Etter dette angrepet ble min frihet til å ferdes fritt omkring totalt innskrenket av frykten for å møte en hund.

Etter mange år med denne voldsomme angsten fikk jeg hjelp av min fastlege. Han hjalp meg med eksponeringsterapi. Jeg fikk møte en tilsynelatende ufarlig og ikke for stor hund. For meg har det vært viktig at hunden ikke er så vilter og ikke hopper opp på meg. Denne eksponeringsterapien hjalp til en viss grad, men jeg sliter fortsatt i mange sammenhenger. Det som er viktig for meg er at det ikke går så lang tid mellom hver gang jeg utsettes for eksponeringsterapi (enten det er med en behandler eller en annen privatperson som jeg stoler veldig på). Jeg har hatt muligheten for å være sammen med en hund som er trent opp til blindehund. Det har vært veldig positivt for meg, men jeg treffer ikke denne hunden så ofte, så da går tryggheten litt i glemmeboken.

Jeg håper at dere hjelper sønnen deres med å komme over hundeangsten, det blir ikke bedre uten at det gjøres noe aktivt med problemet. Slike ting går ikke over av seg selv.

Mitt råd er altså: Ta kontakt med legen deres og kom i gang med en fornuftig og kontrollert eksponering i trygge omgivelser. All lykke til med prosjektet!

PS:

Dette med at hundene kan lukte at man er redd trodde jeg var en myte (kanskje noen kan vise til undersøkelser som bekrefter eller avkrefter dette).

[Gjest høstløv]

NRK har tatt opp emnet i Puls, se denne link.

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.1314330

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Han bør søke hjelp hos noen som behersker eksponeringsterapi. Dette lar seg kurere på noen få konsultasjoner om terapeuten kan sitt fag.

Jeg er litt tvilende til om han vil greie dette selv med selvhjelpsbøker.

[Gjest olamoe]

Han bør søke hjelp hos noen som behersker eksponeringsterapi. Dette lar seg kurere på noen få konsultasjoner om terapeuten kan sitt fag.

Jeg er litt tvilende til om han vil greie dette selv med selvhjelpsbøker.

Er dette terapeuter i helsesystemet, skal jeg gå via familiens fastlege for henvisning?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er dette terapeuter i helsesystemet, skal jeg gå via familiens fastlege for henvisning?

Ja, du skal gå via fastlegen.