NHD,problemstilling fosterbarn.

[pusi]

Poenget her var at trådstarter ikke trenger å ha dårlig samvittighet for at hun ikke kan gi sitt barn et søsken.

''Det er en myte at det er så viktig å ha søsken. Forskning viser at det går klart best med enebarn :-)''

Det er sikkert måten du skriver det på her som flere synes blir feil. Du sier at det helt klart går BEST med enebarn, mens du vel mener at det helt klart går BRA med enebarn.

I slike undersøkelser kommer det helt klart an på utvalget og på spørsmålsstillingen, og det må man være oppmerksomme på. Hvis du ville kunne du helt sikkert også funnet en undersøkelse som viser det motsatte.

Jeg fikk tre barn fordi jeg mente det var det beste for mine barn. Jeg tror nok det helst går bra om vi velger å få flere barn også. Uttalelsen din sier at vi som velger å få flere barn gjør noe som ikke er bra for barna, og slike uttalelser bør du dokumentere før du kommer med dem i et offentlig rom som dette er.

Jeg tror også at det går bra med enebarn, og at "anonym for anledingen" ikke har noen grunn til å bekymre seg for dette, men jeg ville ikke påpekt at det er bedre for barn å vokse opp som enebarn slik du gjør.

Jeg har sett flere tendenser til at du går inn i slike diskusjoner, og det styrker ihvertfall ikke min tillit til deg som fagperson.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Det er en myte at det er så viktig å ha søsken. Forskning viser at det går klart best med enebarn :-)''

Det er sikkert måten du skriver det på her som flere synes blir feil. Du sier at det helt klart går BEST med enebarn, mens du vel mener at det helt klart går BRA med enebarn.

I slike undersøkelser kommer det helt klart an på utvalget og på spørsmålsstillingen, og det må man være oppmerksomme på. Hvis du ville kunne du helt sikkert også funnet en undersøkelse som viser det motsatte.

Jeg fikk tre barn fordi jeg mente det var det beste for mine barn. Jeg tror nok det helst går bra om vi velger å få flere barn også. Uttalelsen din sier at vi som velger å få flere barn gjør noe som ikke er bra for barna, og slike uttalelser bør du dokumentere før du kommer med dem i et offentlig rom som dette er.

Jeg tror også at det går bra med enebarn, og at "anonym for anledingen" ikke har noen grunn til å bekymre seg for dette, men jeg ville ikke påpekt at det er bedre for barn å vokse opp som enebarn slik du gjør.

Jeg har sett flere tendenser til at du går inn i slike diskusjoner, og det styrker ihvertfall ikke min tillit til deg som fagperson.

"og det styrker ihvertfall ikke min tillit til deg som fagperson"

Det kan jeg fint leve med :-)

Ikke alt jeg sier er PK eller blir likt av alle. Så lenge jeg vet det har støtte i vitenskap, vil jeg likevel si det.

[Gjest Løveføtter]

Jeg blir litt overrasket over at ikke dere har fått veiledning fra barnevernet om dette.

Når man adopterer, skriver man under på at man skal fortelle barnet om at det er adoptert så tidlig som mulig. Barnet skal ikke huske den dagen det fikk greie på at det ble adoptert, eller ikke hadde lagt i mammans mage. Det skal være en naturlig del i barnets oppvekst, at barnet vet om forhistorien sin.

Dette mener jeg burde vært en selvfølge også for fosterbarn. Du bør med en gang fortelle barnet at det har lagt i NN mage, men at hun ikke kunne passe på han/henne. Derfor bestemte en dame/mann i bv at barnet skulle bo hos dere. Fortell det enkelt, dette ER viktig NÅ!

Jeg kjenner en som fikk greie på at han var adoptert da han var 18 år, og han har ikke mye positivt å si om den opplevelsen.

Som sagt tidligere, barnet skal høre dette så tidlig som mulig, helst før det begynner å forstå, slik at barnet aldri husker når det fikk denne "fortellingen" første gang.

[Gjest VKF]

"og det styrker ihvertfall ikke min tillit til deg som fagperson"

Det kan jeg fint leve med :-)

Ikke alt jeg sier er PK eller blir likt av alle. Så lenge jeg vet det har støtte i vitenskap, vil jeg likevel si det.

"Ikke alt jeg sier er PK eller blir likt av alle. Så lenge jeg vet det har støtte i vitenskap, vil jeg likevel si det"

Nå var det ikke slik at jeg spurte fordi jeg mislikte det du sa. Jeg spurte mer av nysgjerrighet og jeg lurer litt på hvordan vitenskapen har kommet frem til dette? Altså hvordan disse undersøkelsene blir gjort?

I en stor søskenflokk er det jo større sannynlighet for at det ikke går bra med ett eller flere av barna, mens risikoen for det er mindre med bare ett barn.

Nå virker jeg visst kranglete, men jeg er bare nysgjerrig.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å forta en slik undersøkelse rett og slett. Sannsynligheten for at det vil gå veldig bra med noen av barna i en søskenflokk er jo like stor som at det vil gå bra med et enebarn.

[pusi]

"Ikke alt jeg sier er PK eller blir likt av alle. Så lenge jeg vet det har støtte i vitenskap, vil jeg likevel si det"

Nå var det ikke slik at jeg spurte fordi jeg mislikte det du sa. Jeg spurte mer av nysgjerrighet og jeg lurer litt på hvordan vitenskapen har kommet frem til dette? Altså hvordan disse undersøkelsene blir gjort?

I en stor søskenflokk er det jo større sannynlighet for at det ikke går bra med ett eller flere av barna, mens risikoen for det er mindre med bare ett barn.

Nå virker jeg visst kranglete, men jeg er bare nysgjerrig.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å forta en slik undersøkelse rett og slett. Sannsynligheten for at det vil gå veldig bra med noen av barna i en søskenflokk er jo like stor som at det vil gå bra med et enebarn.

''I slike undersøkelser kommer det helt klart an på utvalget og på spørsmålsstillingen, og det må man være oppmerksomme på. Hvis du ville kunne du helt sikkert også funnet en undersøkelse som viser det motsatte.''

Jeg gjentar min påstand om at man alltid kan finne en undersøkelse som viser at det man selv tror og mener er den hele og fulle sannhet.

NHD har lest dette et sted en gang, men husker ikke hvor og når, slik at han kan legge ut link.

Husk at dette ere den samme psykiateren som i en tidligere tråd mente at barna skulle oppfordres til å slå igjen om de ble plaget. Dette er også en mening som ikke deles av alle...

[Gjest ViViola]

"Ikke alt jeg sier er PK eller blir likt av alle. Så lenge jeg vet det har støtte i vitenskap, vil jeg likevel si det"

Nå var det ikke slik at jeg spurte fordi jeg mislikte det du sa. Jeg spurte mer av nysgjerrighet og jeg lurer litt på hvordan vitenskapen har kommet frem til dette? Altså hvordan disse undersøkelsene blir gjort?

I en stor søskenflokk er det jo større sannynlighet for at det ikke går bra med ett eller flere av barna, mens risikoen for det er mindre med bare ett barn.

Nå virker jeg visst kranglete, men jeg er bare nysgjerrig.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å forta en slik undersøkelse rett og slett. Sannsynligheten for at det vil gå veldig bra med noen av barna i en søskenflokk er jo like stor som at det vil gå bra med et enebarn.

Tja, det er vel mer det at de som f.eks. havner i psykiatrien oppgir om de er enebarn eller ei - og da kan man trekke ut statistikk av det.

Det samme gjøres sikkert med f.eks. (bedrifts)ledere, så finner man fort ut om det er enebarn eller de som har vokst opp i en søskenflokk som havner i de ulike posisjonene.

Det har jo blitt gjort undersøkelser på hvilket nummer i søskenflokken det "lønner seg" å være også, og hva slags yrkes de ulike søsken havner i. Husker ikke akkurat resultatet, men jeg mener å huske at om den eldste er jente, havner hun fort vekk i omssorgssektoren. Og den minste blir ofte akademiker. (Dette må tas med en klype salt.)

Jeg synes hele enebarn-eller-søsken-diskusjonen er litt uinteressant. Folk får det antall barn som er passe for _dem_, og da er det komplett uinteressant å snakke om hva som er bra eller dårlig. Det samme med aldersforskjell på ungene. Det er da helt meningsløst å si at de som har barn med mindre enn 2 år/mer enn 8 år har gjort feil! Hva skal man gjøre i ettertid, da, når man får vite slik - drepe den ene?

Det samme med søsken/enebarn: man kan liksom ikke ta livet av et barns søsken. Eller produsere flere om det ikke går/man ikke vil/har kapasitet osv.

Jeg tror det er masse goder ved å vokse opp i en søskenflokk, og jeg tror det er masse goder ved å vokse opp som enebarn. Og jeg tror man savner ting både som et søsken og som enebarn. Poenget er vel at søsken får med seg andre ting videre i livet enn enebarn - og vise versa.

[Gjest VKF]

''I slike undersøkelser kommer det helt klart an på utvalget og på spørsmålsstillingen, og det må man være oppmerksomme på. Hvis du ville kunne du helt sikkert også funnet en undersøkelse som viser det motsatte.''

Jeg gjentar min påstand om at man alltid kan finne en undersøkelse som viser at det man selv tror og mener er den hele og fulle sannhet.

NHD har lest dette et sted en gang, men husker ikke hvor og når, slik at han kan legge ut link.

Husk at dette ere den samme psykiateren som i en tidligere tråd mente at barna skulle oppfordres til å slå igjen om de ble plaget. Dette er også en mening som ikke deles av alle...

En psykiater har vel også egne meninger som ikke deles av alle, så akkurat det plager ikke meg.

[pusi]

En psykiater har vel også egne meninger som ikke deles av alle, så akkurat det plager ikke meg.

Jeg mener at det er forskjell på ofisielle meninger og private meninger.

Om jeg signerer med utdanning og tittel vil jeg formulere meg anderledes enn om jeg bare er en av småbarnsmødrene her inne.

Jeg vet ikke helt om dette egentlig er fagfeltet til en psykiater, men når han signerer med psykiater bør det faktisk være hold i påstandene.

Jeg avslutter herved min kverulering ))

[Gjest VKF]

Jeg mener at det er forskjell på ofisielle meninger og private meninger.

Om jeg signerer med utdanning og tittel vil jeg formulere meg anderledes enn om jeg bare er en av småbarnsmødrene her inne.

Jeg vet ikke helt om dette egentlig er fagfeltet til en psykiater, men når han signerer med psykiater bør det faktisk være hold i påstandene.

Jeg avslutter herved min kverulering ))

"Jeg mener at det er forskjell på ofisielle meninger og private meninger"

Ja, det finnes selvfølgelig grenser for hva han kan tillate seg og si her og at det gjelder å ikke tråkke over den grensen.

Når det gjelder det å kunne ta igjen, så kommer det an på situasjonen, hva som har blitt forsøkt først osv.

Det blir ikke riktig å bare ta i mot heller, men det er min mening.

[Gjest anonym for anledningen]

Dette burde dere fortalt om for lenge siden. En slik fundamental sannhet bør være en del av livet helt fra begynnelsen. Prinsippet blir det sammen som med adopterte barn; deres biologiske opphav er en viktig del av deres identitet og ved at dere ikke snakker om det fratar dere barnet muligheten til å forstå seg selv.

Hva sier dere når barnet har samvært med bio-familien da? Det må jo nødvendisgvis bli mange løgner av dette.

Hvordan dere snakker om det avhenger selvfølgelig av barets alder, men dette er en sannhet som det burde visst om "hele tiden". Denne samtalen blir jo vanskeliger og vanskeligere å ta jo lengre dere venter. Jeg klarer heller ikke å forstå at dere ikke har sagt noe om dette til barnet. Hvorfor?

Grunnen til at vi ikke har snakket om det ved besøk fra bio.familie var for å unngå forvirring. Det er snakk om ujevne besøk, en av bio har kun sett barnet 2 ganger siden 1 årsdagen.

De har dermed kun blitt omtalt med navn...det har også vært umulig å forberede barnet på besøk fra bio. da de stadig ikke dukker opp som avtalt.

Jeg ønsker nå å avslutte denne tråden, da flere har kommet med det jeg opplever som kritikk, fremfor råd-noe jeg var ute etter i utgangspunktet, og jeg opplever det sårt.

Vi har gjort det vi har følt har vært det riktige fram til nå, og står på tampen for å begynne å fortelle ting siden det nå kommer mer og mer naturlig på bane.

Syns det har sporet av i tillegg, noe som jeg heller ikke syntes var så greit.

Takk for meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Grunnen til at vi ikke har snakket om det ved besøk fra bio.familie var for å unngå forvirring. Det er snakk om ujevne besøk, en av bio har kun sett barnet 2 ganger siden 1 årsdagen.

De har dermed kun blitt omtalt med navn...det har også vært umulig å forberede barnet på besøk fra bio. da de stadig ikke dukker opp som avtalt.

Jeg ønsker nå å avslutte denne tråden, da flere har kommet med det jeg opplever som kritikk, fremfor råd-noe jeg var ute etter i utgangspunktet, og jeg opplever det sårt.

Vi har gjort det vi har følt har vært det riktige fram til nå, og står på tampen for å begynne å fortelle ting siden det nå kommer mer og mer naturlig på bane.

Syns det har sporet av i tillegg, noe som jeg heller ikke syntes var så greit.

Takk for meg.

Jeg synes den kritikken du har fått er helt uberettiget. Barnet er bare 3 år, og det er godt tid til å informere om de faktiske forhold. Det finnes kanpt noen som husker annet enn bruddstykker fra det som skjedde før de var 3 år.

Lykke til videre :-)

[Løvemamma]

Grunnen til at vi ikke har snakket om det ved besøk fra bio.familie var for å unngå forvirring. Det er snakk om ujevne besøk, en av bio har kun sett barnet 2 ganger siden 1 årsdagen.

De har dermed kun blitt omtalt med navn...det har også vært umulig å forberede barnet på besøk fra bio. da de stadig ikke dukker opp som avtalt.

Jeg ønsker nå å avslutte denne tråden, da flere har kommet med det jeg opplever som kritikk, fremfor råd-noe jeg var ute etter i utgangspunktet, og jeg opplever det sårt.

Vi har gjort det vi har følt har vært det riktige fram til nå, og står på tampen for å begynne å fortelle ting siden det nå kommer mer og mer naturlig på bane.

Syns det har sporet av i tillegg, noe som jeg heller ikke syntes var så greit.

Takk for meg.

Jeg ser ikke helt hvor det har sporet av jeg, men...

Spør man på et åpent forum så må man forvente å få ulike svar, også de man ikke liker så godt.

Jeg har god kjennskap til dette iom. at jeg er adoptivmor, og fagfolk innen dette fagfeltet presiserer alltid viktigheten av åpenhet rundt et barns opphav i forhold til utvikling av en trygg identitet. Det er klart, sånn NDH også sier; barn under tre år husker ikke så mye i ettertid, men de forstår faktisk ganske mye. Historien om deres bakgrunn vil alltid være der, og det er mye lettere å gjøre det til en naturlig del av livet tidlig enn å begynne å fortelle slik du må gjøe nå. Jeg sier for all del ikke at det er for sent, men begynn nå!

Fosterbarn og adoptiv barn har veldig mye til felles, den største forskjellen er for det meste at forsterbarn ofte må forholde seg til biofamilien. Skjønner at dette er vanskelig som forsterforeldre.

[PieLill]

Dette synes jeg det er naturlig å veve inn i barnets historie fra starten av.

E.g.

"Da vi hentet deg i ...."

"Du var x mndr. da vi fikk deg..."

"Her er klærne du hadde på deg da vi hentet deg."

Det blir altså ikke noen dramatisk nyhet. Det er en sannhet som barnet vokser opp med. Akkurat som andre barn vokser opp med at de har vært i mammas mage. Man setter seg jo ikke ned med en 4-åring og sier, hør her, for å fortelle dem at de er kommet ut fra mammas mage.

Begynn med dette med en gang.

mvh

[PieLill]

Jeg synes den kritikken du har fått er helt uberettiget. Barnet er bare 3 år, og det er godt tid til å informere om de faktiske forhold. Det finnes kanpt noen som husker annet enn bruddstykker fra det som skjedde før de var 3 år.

Lykke til videre :-)

Jeg har gode erfaringer med å la barnet vokse inn i denne delen av sin historie, fremfor å oppleve det servert som en korreksjon på alt man tidligere har trodd.

At man snakker om 'Da vi hentet deg...' på samme måte som man sier 'Da du ble født...'

Jeg ser ikke den store krisen ved at en tre-åring ikke vet hvem som har født ham/henne. Men jeg ser heller ingen grunn til at en treåring skal gå rundt å tro noe som er helt feil i forhold til dette.

Jo lengre man venter, jo større blir faren for at dette skal komme som en vond og ubehagelig overraskelse på barnet. Og jo større blir sjansen for at barnet opplever det som feil.

mvh

[Gjest imzedimze]

''Det er en myte at det er så viktig å ha søsken. Forskning viser at det går klart best med enebarn :-)''

Det er sikkert måten du skriver det på her som flere synes blir feil. Du sier at det helt klart går BEST med enebarn, mens du vel mener at det helt klart går BRA med enebarn.

I slike undersøkelser kommer det helt klart an på utvalget og på spørsmålsstillingen, og det må man være oppmerksomme på. Hvis du ville kunne du helt sikkert også funnet en undersøkelse som viser det motsatte.

Jeg fikk tre barn fordi jeg mente det var det beste for mine barn. Jeg tror nok det helst går bra om vi velger å få flere barn også. Uttalelsen din sier at vi som velger å få flere barn gjør noe som ikke er bra for barna, og slike uttalelser bør du dokumentere før du kommer med dem i et offentlig rom som dette er.

Jeg tror også at det går bra med enebarn, og at "anonym for anledingen" ikke har noen grunn til å bekymre seg for dette, men jeg ville ikke påpekt at det er bedre for barn å vokse opp som enebarn slik du gjør.

Jeg har sett flere tendenser til at du går inn i slike diskusjoner, og det styrker ihvertfall ikke min tillit til deg som fagperson.

statistisk sett går det best med enebarn, det har jeg lært på kurs i spes.ped, og det er en ganske fin ting å slå i bordet med for foreldre til enebarn som får kritikk av nær familie for å ikke gi barnet søsken. :-)

[Mrs. Wallace]

''Det er en myte at det er så viktig å ha søsken. Forskning viser at det går klart best med enebarn :-)''

Det er sikkert måten du skriver det på her som flere synes blir feil. Du sier at det helt klart går BEST med enebarn, mens du vel mener at det helt klart går BRA med enebarn.

I slike undersøkelser kommer det helt klart an på utvalget og på spørsmålsstillingen, og det må man være oppmerksomme på. Hvis du ville kunne du helt sikkert også funnet en undersøkelse som viser det motsatte.

Jeg fikk tre barn fordi jeg mente det var det beste for mine barn. Jeg tror nok det helst går bra om vi velger å få flere barn også. Uttalelsen din sier at vi som velger å få flere barn gjør noe som ikke er bra for barna, og slike uttalelser bør du dokumentere før du kommer med dem i et offentlig rom som dette er.

Jeg tror også at det går bra med enebarn, og at "anonym for anledingen" ikke har noen grunn til å bekymre seg for dette, men jeg ville ikke påpekt at det er bedre for barn å vokse opp som enebarn slik du gjør.

Jeg har sett flere tendenser til at du går inn i slike diskusjoner, og det styrker ihvertfall ikke min tillit til deg som fagperson.

Men kjære vene, nå leser du NHD som en viss mann leser Bibelen.

Det at statististisk materiale sier at det generelt sett går best med enebarn på en del felter, er IKKE det samme som at det går dårlig med de som har søsken, eller at det er skadelig å gi barna sine søsken.

Her er det på tide å komme seg opp av skyttergravene og senke skuldrene. ;o)

[Mrs. Wallace]

Tja, det er vel mer det at de som f.eks. havner i psykiatrien oppgir om de er enebarn eller ei - og da kan man trekke ut statistikk av det.

Det samme gjøres sikkert med f.eks. (bedrifts)ledere, så finner man fort ut om det er enebarn eller de som har vokst opp i en søskenflokk som havner i de ulike posisjonene.

Det har jo blitt gjort undersøkelser på hvilket nummer i søskenflokken det "lønner seg" å være også, og hva slags yrkes de ulike søsken havner i. Husker ikke akkurat resultatet, men jeg mener å huske at om den eldste er jente, havner hun fort vekk i omssorgssektoren. Og den minste blir ofte akademiker. (Dette må tas med en klype salt.)

Jeg synes hele enebarn-eller-søsken-diskusjonen er litt uinteressant. Folk får det antall barn som er passe for _dem_, og da er det komplett uinteressant å snakke om hva som er bra eller dårlig. Det samme med aldersforskjell på ungene. Det er da helt meningsløst å si at de som har barn med mindre enn 2 år/mer enn 8 år har gjort feil! Hva skal man gjøre i ettertid, da, når man får vite slik - drepe den ene?

Det samme med søsken/enebarn: man kan liksom ikke ta livet av et barns søsken. Eller produsere flere om det ikke går/man ikke vil/har kapasitet osv.

Jeg tror det er masse goder ved å vokse opp i en søskenflokk, og jeg tror det er masse goder ved å vokse opp som enebarn. Og jeg tror man savner ting både som et søsken og som enebarn. Poenget er vel at søsken får med seg andre ting videre i livet enn enebarn - og vise versa.

Flott innlegg! )

[Mrs. Wallace]

Jeg synes den kritikken du har fått er helt uberettiget. Barnet er bare 3 år, og det er godt tid til å informere om de faktiske forhold. Det finnes kanpt noen som husker annet enn bruddstykker fra det som skjedde før de var 3 år.

Lykke til videre :-)

Jeg tror heller ikke at det på noen som helst måte kommer til å være traumatisk for barnet å få vite sånt når det er 3 år gammelt, i stedet for 2 år, for å si det sånn.

Men for trådstarters egen del kan det være veldig hensiktsmessig å innarbeide fortellingen om barnet slik at det blir en naturlig del av helheten, og slik at man unngår "den store, vanskelige samtalen". For noen drøyer i lengste laget, og da vil de nok erfare at det ikke blir lettere med tiden.

Når barnet bringer sånt på bane, er det en naturlig innfallsvinkel - og på tide å snakke om det. Og så tilpasser man naturligvis forklaringen etter alderen.

[org]

Snakk med barnevernet. For de veileder dere vel fra før av.

[Gjest ViViola]

Flott innlegg! )

Takk - jeg mener det av hele mitt hjerte!

:-)