trass-ser grunnen og får så vondt

[Gjest vilikkeidag]

Jeg vet mannen min ble veldig glad da vi fikk en gutt etter to jenter. Jeg vet han er veldig stolt og veldig glad i lillegutt, og ofte opphøyer han til konge av huset. Jeg har prøvd i flere år å si at det ikke er så veldig lurt å få et barn til å føle seg SÅ stor.

Men han klarer ikke selv å se det.

Et eksempel som skjer daglig når han er hjemmer er at gutten sitter i stua og kommanderer, far løper...... Jentene ber om noe og far er så lei å fly så de får beskjed om å ordne selv....dette er gjennomgående.

Idag kom far kjørende,gutten sto på plenen nedi bakken. Han begynte å gråte fordi far ikke stoppet og tok han med. Far har parkert og lurer på hvorfor gutten gråter. Når han får svaret iler han til og er klar til å starte bilen, kjøre ned og hente han.

Orker ikke ramse opp alle situasjoner, men det er sånn det funker her.

Når jeg er hjemme alene med de har jeg ikke sånne ting gående. Alle unga begynner å bli store og har begynt å få ansvar for seg selv. Dette takler de da bra, de forventer ingen kongelig tittel da :-)

Så når far kommer hjem starter helvete. For hvis han sier nei, blir det baluba fra guttungen, gutten skriker og far kjefter og smeller. Jeg orker nesten ikke være inne i leggesituasjoner fordi det blir rene helvete stadig vekk. Når far er hjemme er det han som legger, og han sovner alltid i senga til gutten. Sikkert koselig det,men han står jo ikke opp før jentene er i seng, så de får nesten ikke så mye som en lillefingernegl av far.

Men hvordan få bukt med dette da???? Jeg har prøvd å forklare for far at han ikke bør velge den letteste utveien og heller tålmodig ta den kampen han selv gjennom flere år har laget. Men han fyrer så innmari lett når helvete bryter løs at jeg nesten har lyst til å sende han tilbake på jobb og ordne dette selv, for da vet jeg at jeg får han i seng uten dette styret.

Hvordan si noe om dette på en rolig og grei måte uten å bli anklagende??

Jeg sliter her, vil alle ungenes beste, jeg vil ikke at gutten skal være så bortskjemt og jeg vil heller ikke at jentene skal føle de er mindre verdt enn han. Dette er viktig for meg, men jeg klarer ikke se hvordan jeg skal rydde opp i dette. Gjør så godt jeg kan, men hoveddelen av dette må far selv ta.

En annen ting er at far blir så fort stresset når det skjer noe og ofte tar til og med jeg han for å være sint selv om han ikke er det. Han får noe stresset og jaget i stemmen, og da vet jeg at det brygger til krangel.

Jeg spurte også nettopp nå far om hvorfor han gjør ting for gutten som han aldri ville tenkt seg å gjort for jentene og det visste han ikke svaret på. Han visste heller ikke hvordan han skulle gjøre for å løse dette.

Han har de siste 9 årene jobbet mye borte, og har ikke vært tilstede, men jeg synes likevel han bør takle det å ha unger når han er hjemme. Han har tross alt vært med å laget de.

Et skikkelig rotete innlegg dette, men akkurat nå er jeg ganske frustrert og vil helst være alene om det, men jeg er jo glad i mannen min da. Nå har han ferie i 4 uker, og jeg er rett og slett litt spent på hvordan det blir, og om han gidder bruke denne tiden til å rydde opp litt her........

Noen som har noen gode tips her til en frustrert frue????

[Lotte :o)]

Her må far ta tak selv. Han må legge seg på lik linje ovenfor alle barna. Noe annet er utenkelig i det lange løp. Ingen i samme familie skal forskjellsbehandles på denne måten.

Vi har til dels merket en slik tendens her også, men det er bedre nå etter en heftig diskusjon. Lillesøster er fars øyensten og lille prinsesse, og storebrødrene skal liksom fikse alt selv. Her i huset er mannen også mye borte.

(det aner meg at vi har jevnstore unger...)

[Åsemor]

Jeg ville tatt kontakt med helsestasjonen. Her i byen har de mulighet til å komme hjem og veilede i vanskelig samspillsituasjoner.

[Gjest vilikkeidag]

[quote name=Lotte )' timestamp='1228678650' post='4033496]

Her må far ta tak selv. Han må legge seg på lik linje ovenfor alle barna. Noe annet er utenkelig i det lange løp. Ingen i samme familie skal forskjellsbehandles på denne måten.

Vi har til dels merket en slik tendens her også, men det er bedre nå etter en heftig diskusjon. Lillesøster er fars øyensten og lille prinsesse, og storebrødrene skal liksom fikse alt selv. Her i huset er mannen også mye borte.

(det aner meg at vi har jevnstore unger...)

12, 9 og 6 år her i gården :-)

Far er enig i at han har en jobb å gjøre, men han ser ikke alle tinga selv. Er alltid enig når jeg påpeker noe, men har vanskelig for å finne løsninger. Når jeg kommer opp med en løsning, prøver han det villig, men gir opp veldig raskt.

Gutten vet at han klarer å tvinne far rundt lillefingeren. Og når far prøver å rette opp i dette blir det rene helvete, men det må han rett og slett regne med sier jeg. Dette er ikke noe gutten kan noe for.

Litt baluba må man jo regne med når gutten skal finne ut at han ikke er konge...Håper bare de klarer dette her....

De siste dagene nå har jeg kommentert ovenfor gubben hver gang jeg synes han gjør ting som nører oppunder kongefølelsen til gutten, og far takler dette bra synes jeg egentlig. Vet ikke om jeg hadde taklet særlig bra å få påpekt alle mine feil og mangler..... :-))))

[Lillemus]

12, 9 og 6 år her i gården :-)

Far er enig i at han har en jobb å gjøre, men han ser ikke alle tinga selv. Er alltid enig når jeg påpeker noe, men har vanskelig for å finne løsninger. Når jeg kommer opp med en løsning, prøver han det villig, men gir opp veldig raskt.

Gutten vet at han klarer å tvinne far rundt lillefingeren. Og når far prøver å rette opp i dette blir det rene helvete, men det må han rett og slett regne med sier jeg. Dette er ikke noe gutten kan noe for.

Litt baluba må man jo regne med når gutten skal finne ut at han ikke er konge...Håper bare de klarer dette her....

De siste dagene nå har jeg kommentert ovenfor gubben hver gang jeg synes han gjør ting som nører oppunder kongefølelsen til gutten, og far takler dette bra synes jeg egentlig. Vet ikke om jeg hadde taklet særlig bra å få påpekt alle mine feil og mangler..... :-))))

Er guttungen 6 år?! Jeg trodde du snakket om en 3-åring... At en 6-åring stiller seg opp og griner fordi far kjører forbi ham på plena - og at far faktisk i det hele tatt vurderer å kjøre ned igjen for å hente ham!!!! - hører ingensteds hjemme!

Om far ikke har fått til å ta et skikkelig tak for å snu denne situasjonen til over nyttår ville jeg snakket med helsesøster om det er noe tak i henne, evt. med noen andre.

[Gjest vilikkeidag]

Er guttungen 6 år?! Jeg trodde du snakket om en 3-åring... At en 6-åring stiller seg opp og griner fordi far kjører forbi ham på plena - og at far faktisk i det hele tatt vurderer å kjøre ned igjen for å hente ham!!!! - hører ingensteds hjemme!

Om far ikke har fått til å ta et skikkelig tak for å snu denne situasjonen til over nyttår ville jeg snakket med helsesøster om det er noe tak i henne, evt. med noen andre.

For å si det sånn så er det en grunn til at jeg begynner å bli en smule fortvila her. Hadde gutten vært 3, ville jeg ikke reagert så sterkt på det.

Far er alt, alt for myk.

[Lillemus]

For å si det sånn så er det en grunn til at jeg begynner å bli en smule fortvila her. Hadde gutten vært 3, ville jeg ikke reagert så sterkt på det.

Far er alt, alt for myk.

Er det ingen som kan få ham til å innse at han gjør sønnen sin en gedigen bjørnetjeneste ved å behandle ham sånn? For ikke å snakke om hvor vondt det må være for jentene å se dette?

[Gjest vilikkeidag]

Er det ingen som kan få ham til å innse at han gjør sønnen sin en gedigen bjørnetjeneste ved å behandle ham sånn? For ikke å snakke om hvor vondt det må være for jentene å se dette?

Vi har gående en oppvask på dette nå i skrivende stund, og det virker som at far synes det er greit at jeg pirker på han og gir han tips på hvordan han bør takle det.

Det er generelt en del trass om dagen, men i lange perioder går ting veldig bra. Har hatt ganske kraftige raserianfall av gutten også, men nå er de færre og når det setter igang er den enklere å nå igjennom til gutten. Et anfall som før kunne vare i en time er for tiden over på 5-10 minutter. Så det går den rette veien i huset her.

Når far er på jobb er det stille og fredelig her, da oppfører gutten seg som den store gutten han er. Går på badet, ordner seg,smører matpakke, mater katten........

Når far er hjemme kler han gutten,han smører mat, setter fram og styrer, etter kommandoer fra gutten....

Men det virker som jeg klarer å nå igjennom til far nå, og håper han bruker tiden framover aktivt. Vi MÅ ta det nå!!! Og det virker som far også har skjønt det nå da.

[Lillemus]

Vi har gående en oppvask på dette nå i skrivende stund, og det virker som at far synes det er greit at jeg pirker på han og gir han tips på hvordan han bør takle det.

Det er generelt en del trass om dagen, men i lange perioder går ting veldig bra. Har hatt ganske kraftige raserianfall av gutten også, men nå er de færre og når det setter igang er den enklere å nå igjennom til gutten. Et anfall som før kunne vare i en time er for tiden over på 5-10 minutter. Så det går den rette veien i huset her.

Når far er på jobb er det stille og fredelig her, da oppfører gutten seg som den store gutten han er. Går på badet, ordner seg,smører matpakke, mater katten........

Når far er hjemme kler han gutten,han smører mat, setter fram og styrer, etter kommandoer fra gutten....

Men det virker som jeg klarer å nå igjennom til far nå, og håper han bruker tiden framover aktivt. Vi MÅ ta det nå!!! Og det virker som far også har skjønt det nå da.

Flott at du begynner å nå gjennom til far! Sannsynligvis synes han det er litt ekstra stas med en gutt, spesielt når han har to jenter fra før. Kanskje føler han mer tilhørighet til gutten også, samme kjønn og alt det der vet du?

Skryt av både far og sønn når de er på rett vei! )

[Gjest Neeei]

Her er mye likt hvordan vi har det her hjemme, bortsett fra at det ikke er noen forskjellsbehandling. Vi har nemlig bare en 6 år gammel prinsesse som bæres på gullstol av far!

Oftere syns jeg det er bedre å være alene med henne for da er hun oftest bare en engel, selv om hun prøver seg med meg også.

Når far kommer er stemningen oppunder taket og alt er bare kaos, jeg har tatt opp dette med faren i mange år men det fører ingen steds. Det er vondt å se på at barnet ditt har det vondt fordi det ikke får nok grensesetting!

Håper du lykkes bedre!

[org]

Våkent og voksent av deg å bringe dette på bane nå - og ikke vente i 10 år!

Lykke til!

[Orio]

Helt konkret, kan du legge gutten også når far er hjemme? Da får far litt mer tid sammen med jentene, hvis det er riktig som jeg har forstått at de legger seg senere enn gutten.

Hvis det er litt aldersforskjell mellom gutten og de to jentene kan kanskje far ta med seg jentene på noe? Da blir ikke gutten i like stor grad i sentrum for far, og lærer seg forhåpentlig at han ikke bestandig kan få fars hele og fulle oppmerksomhet. Og det føles kanskje ikke like vanskelig for far å gjøre noe positivt sammen med jentene som å "avvise" gutten?

Bare noen tanker fra meg.

[Orio]

12, 9 og 6 år her i gården :-)

Far er enig i at han har en jobb å gjøre, men han ser ikke alle tinga selv. Er alltid enig når jeg påpeker noe, men har vanskelig for å finne løsninger. Når jeg kommer opp med en løsning, prøver han det villig, men gir opp veldig raskt.

Gutten vet at han klarer å tvinne far rundt lillefingeren. Og når far prøver å rette opp i dette blir det rene helvete, men det må han rett og slett regne med sier jeg. Dette er ikke noe gutten kan noe for.

Litt baluba må man jo regne med når gutten skal finne ut at han ikke er konge...Håper bare de klarer dette her....

De siste dagene nå har jeg kommentert ovenfor gubben hver gang jeg synes han gjør ting som nører oppunder kongefølelsen til gutten, og far takler dette bra synes jeg egentlig. Vet ikke om jeg hadde taklet særlig bra å få påpekt alle mine feil og mangler..... :-))))

Kanskje du ikke skal ta alle "feilene" på en gang, men heller konsentrere deg om en eller to ting, som gjentar seg, som f.eks at far alltid spretter opp når sønnen ber om noe?

Og så er det like viktig å ta den andre siden, at han "forsømmer" jentene fordi han ikke gjør det samme for dem. De trenger også å føle at de er viktige for far, at han er glad i dem. Det får dere ikke gjort noe med bare ved å sette grenser for sønnen.

[PieLill]

Hva med å filme, ikke i smug, men mye over lang tid. Både når pappa er der og når han ikke er der.

Kanskje pappaen får seg noen a-ha-opplevelser da. En annen løsning kan være å la pappa være alene med ungene så mange dager du kan få til. Gjerne en uke om det går.

Kanskje han da ser behovet for grensesetting.

Be gjerne jentene om å bruke kameraet flittig mens du er borte...

mvh

[Gjest vilikkeidag]

Helt konkret, kan du legge gutten også når far er hjemme? Da får far litt mer tid sammen med jentene, hvis det er riktig som jeg har forstått at de legger seg senere enn gutten.

Hvis det er litt aldersforskjell mellom gutten og de to jentene kan kanskje far ta med seg jentene på noe? Da blir ikke gutten i like stor grad i sentrum for far, og lærer seg forhåpentlig at han ikke bestandig kan få fars hele og fulle oppmerksomhet. Og det føles kanskje ikke like vanskelig for far å gjøre noe positivt sammen med jentene som å "avvise" gutten?

Bare noen tanker fra meg.

''Helt konkret, kan du legge gutten også når far er hjemme? Da får far litt mer tid sammen med jentene, hvis det er riktig som jeg har forstått at de legger seg senere enn gutten.''

Vi har blitt enige i kveld om at vi legger gutten annenhver kveld iallefall i denne perioden da far er hjemme. Da kan han og jentene kose seg litt den tiden, jeg er jo sammen med de hele ettermiddagen. Nå som far ikke har vært hjemme mer enn maks 2 kvelder i uka, har det blitt til at han har lagt gutten.

Da kan vi legge det fram for gutten at nå skal far og jentene kose seg mens vi koser oss med en bok, og omvendt neste kveld. Da vil han kanskje mer få en følelse av at far skal deles på han også?

Jeg skal også bli flinkere til å foreslå for far at han tar med jentene og jeg gutten og finner på litt forskjellig innimellom.

Virker som om far har klart å bryte leggeproblemet nå de siste dagene. Da gutten la seg i kveld ba jeg far gi gutten skikkelig beskjed om hva som skulle skje. At det var lesing av bok og 5 minutter skravling på sengekanten og at far ville gå. Dette gikk helt uproblematisk i dag :-) Godt for far å se at det funker å være konsekvent....

[Gjest vilikkeidag]

Våkent og voksent av deg å bringe dette på bane nå - og ikke vente i 10 år!

Lykke til!

Ja, vente i 10 år kan jeg jo ikke :-) Da tror jeg vi vil ha et seriøst problem i heimen :-)

Heldigvis virker far til å være enig i meg i bunn og grunn, og etter en liten oppvask tidlig i helga har han nå begynt å gidde jobbe med det.

Jeg minner han på det når jeg ser at det brygger til forskjellsbehandling og det får han til å tenke :-)

I dag har vært en veldig koselig dag uten krøll. Far fulgte oppskriften ved leggetid og dette fungerte helt utmerket. Han klarte å gi klare og oversiktlige beskjeder til gutten.

Et av problemene er at han ofte sier at nå er det natta om 5 minutter, også går det 20 minutter før han gjør noe med det. Jeg bruker ofte vise gutten på klokka hvor viserene står når vi skal gå på badet, og når det er ca 1 minutt igjen ber jeg han komme og sjekke klokka om det snart er dags for kvelden. Det pleier å fungere veldig bra.

Men i dag klarte far å gjennomføre det og jeg var bare i bakgrunnen og ga noen tips innimellom.

Heretter skal vi gjøre det sånn at vi legger annenhver kveld så lenge han er hjemme, da vil gutten kanskje mer forstå at far også er til å deles på. Meg er de jo vant til å dele på ettersom jeg er den som har vært her hele tiden.

[Gjest vilikkeidag]

Her er mye likt hvordan vi har det her hjemme, bortsett fra at det ikke er noen forskjellsbehandling. Vi har nemlig bare en 6 år gammel prinsesse som bæres på gullstol av far!

Oftere syns jeg det er bedre å være alene med henne for da er hun oftest bare en engel, selv om hun prøver seg med meg også.

Når far kommer er stemningen oppunder taket og alt er bare kaos, jeg har tatt opp dette med faren i mange år men det fører ingen steds. Det er vondt å se på at barnet ditt har det vondt fordi det ikke får nok grensesetting!

Håper du lykkes bedre!

Heldigvis virker det som far her i huset har skjønt at dette ikke kan fortsette lenger :-) Og han blir ikke gretten når jeg prøver å lære han opp :-)

[Gjest vilikkeidag]

Jeg ville tatt kontakt med helsestasjonen. Her i byen har de mulighet til å komme hjem og veilede i vanskelig samspillsituasjoner.

Nå virker det som om far er villig til å virkelig jobbe med dette og gjøre som jeg gjør. Ikke det at alt jeg gjør er rett, går i feller jeg også. Men jeg har vært hjemme med de de siste 9 årene alene stort sett hele tiden og kan mine metoder.

Ikke minst har far mye å lære seg med det å ha godt humør. Man trenger ikke Hitler tendenser i huset for å få trivelige barn. Mye kan gjøres med godt humør og mye humor også :-)

Selvfølgelig må uakseptable ting få konsekvenser, men å fly i flint selv hjelper veldig dårlig i de aller fleste tilfeller. Da har jeg mer tro på å ta en prat og å stoppe dårlig adferd med en gang man ser tendensen, ikke vente å se......

[Gjest vilikkeidag]

Kanskje du ikke skal ta alle "feilene" på en gang, men heller konsentrere deg om en eller to ting, som gjentar seg, som f.eks at far alltid spretter opp når sønnen ber om noe?

Og så er det like viktig å ta den andre siden, at han "forsømmer" jentene fordi han ikke gjør det samme for dem. De trenger også å føle at de er viktige for far, at han er glad i dem. Det får dere ikke gjort noe med bare ved å sette grenser for sønnen.

Ja, det er vel egentlig det vi jobber med nå.

Det at vi nå er enige i at vi bytter på å legge så den ander kan gjøre ting med jentene. Vi sa det til gutten i sta og han var helt enig :-)

Det viktigste tror jeg er at far faktisk skjønner at dette ikke er vanskeligere enn det er, og prøve å vise han noen metoder jeg vet fungerer, etter mange år alene med barna har jeg jo funnet ut hva som funker. Og ofte er det ikke værre enn å gi gutten klare beskjeder om hva som skal skje, han takler ikke veldig godt uforutsette ting.

Må bare si at far er veldig positiv etter i dag :-) Det er godt å se. Jeg vil jo bare at ting skal fungere...