Trass eller annet problem?

[Spirello]

Jeg er ganske så frustrert over gutten min på 3,5 år for tiden pga. oppførselen hans. Han har blitt sippete, bøllete, småslem, mindre sosial og hører ikke etter når voksne snakker til han. Jeg lurer på om det "bare" er trassalderen, eller om han begynner tidlig å utvikle sosiale problemer, eller adferdsproblemer, eller om han mistrives eller det er noe annet feil..?

Her er noen eksempler:

I heisen i barnehagen når vi skal hjem: Han får ikke trykket på knappen, fordi heisen allerede er på vei opp = sutring, vil ikke inn i heisen, legger seg ned eller begynner å gå trappa OPPOVER, ikke ned..

Om morningen: Han begynner dagen med et hyl, eller sutring etter meg, bamsen sin eller bare grining uten grunn. Tar han opp og han er paddesur, og sutrer etter drikke, barnetv eller nekter å si noe selv om jeg prøver å være hyggelig (prøvelse til tider).

Også episoder i heisen: Det kommer inn en mor med et annen barn, sønnen ser på dette barnet og sier med erte/ypp-stemmen sin: Ikke du, dumming, du skal ikke kjøre heis osv. Sånne slemme ting uten at ungen har gjort eller sangtr noe.. jeg snakker selvfølgelig til sønnen min og ber han være grei, og sier han ikke får snakke sånn til andre.

Sosiale sammenhenger: Vi hadde besøk av kusina hans på samme alder og broren min i helgen, vi skulle lage papperkaker. Hun sitter pent og ruller deig og koser seg. Sønnen min sitter og snakker til henne med ertestemme igjen og slenger ut av seg "du skal ikke lage kaker, dumming osv. Er det sjalusi eller? Begge fikk likt med oppmerksomhet.. Når jeg skulle hjelpe han å rulle deigen får han raseriutbrudd for han skulle ikke gjøre sånn, og han ville ikke trykke ut kaker med formene, men bare ødelag alt jeg hadde hjulpet han med. Ikke mye hyggelig..

På søndag skulle vi ut og ake med den nye rattkjelka. Men jeg fikk IKKE sitte bakpå, så jeg løp ved siden av for han ikke skulle kræsje. Plutselig vil han ikke ake mer, og vil klatre i en jordhaug med litt snø - greit nok, men han ville ikke ha selskap heller. Bare sitte der og grave i jorda/snøen. Han gikk forresten på rommet sitt og lekte der alene når vi hadde besøk av kusina også.. for jeg sa at hvis han ikke oppfører seg ordentlig (etter hyl og skrik og kasting av ting i gulvet) fikk han gå på rommet sitt til han ville oppføre seg igjen. Hvorfor gjør han sånn?

Fikk beskjed av ped-leder i barnehagen at han har litt vanskelig med å finne noe å leke med på egenhånd, han må ha litt hjelp av de voksne til å finne seg til rette og sette igang med leken. Han har også problemer med å henvende seg i leken til andre barn, i stedet for å spører om han kan leke med dem kan han f.eks. rive ned et tårn de har bygget.. Uff...

Ellers så lekte han fint med kusina si for par uker siden da vi var på hyttetur sammen. Så han er ikke bare bøllete da. Han er også veldig kosete, og jeg er vel den som han krever mest oppmerksomhet og kos av. han sitter gjerne i armkroken og ser på barnetv osv.

I går var han ganske så umulig, hørte ikke etter med noe, så jeg var passe irritert. Og når jeg ble litt streng og hevet stemmen så skriker jaggu den tassen til meg og LER! Arg! Virker som han ikke vil skjønne at folk blir irritert, eller så gir han f...

jeg er konsekvent mot han, men prøver alltid først og snakke med han, og gir han to advarsler før jeg fjerner han fra situasjonen. Andre ganger snakker jeg om andre ting (ror det litt bort) når han slår seg vrang i bilen f.eks fordi han vil ha bamsen sin (som han ikke har tatt med ut, herregud..) For da orker jeg ikke bråke om det, for får ikke gjort noe fra eller til uansett.

hva er dette for noe, og hvordanm gripe det an? Han har alltid vært en veldig aktiv, men snill og omtenksom liten fyr Og han er mammas gogutt, så hater å være streng og krangle med han, men det nytter jo ikke å snakke til han ordentlig. han får masse oppmerksomhet, kjærlighet og alt han trenger. (ikke leker han vil ha i butikken og sånt da..) Han er med i samtalen rundt middagsbordet og er en del av familien, hjelper meg å vaske klær, rydde i oppvaskmaskinen så han føler han er med han og..

Er ganske oppgitt og frustrert, og synes synd på han, for det er jo ikke noe hyggelig for noen av oss å ha det sånn.. Han kan jo ikke ha det noe godt når han oppfører seg sånn? Han vil heller ikke i barnehagen, selv om de ansatte sier det ser ut som han trives godt der, og han leker og koser seg (bortsett fra nevnte problemer).

I dag fikk han anfall i bilen når jeg stoppa ved barnehagen, for da ville han ikke og sparka og sprelte som en gal, og hyla nåpr jeg skulle ta av han beltet. Jeg kjenner ikke ungen min igjen. Spurte hva det var, men han are skreik "vil ikke, vil ikke". Fikk roa han etterhvert, og så kom det et nytt anfall når vi kom opp iavd. da gråt han "mamma mamma" og klora seg fast i meg, så jeg måtte sitte der en evighet for å trøste/roe han.. Får vondt av han.

[Lotte :o)]

Han høres helt normal ut!

[Lillemus]

Han har nok funnet ut at kan manipulere deg og de andre omgivelsene sine og tester ut hva som skjer når han sier "din dumming!" og slikt til andre barn. Episoder som den med knappen i heisen kan de aller fleste småbarnsmødre bare nikke gjenkjennende til... )

At han har litt problemer med å komme med i leken er ikke helt uvanlig og det er barnehagens oppgave å hjelpe ham med dette.

[Åsemor]

Jeg ville tatt tak i de positive tingene. Se det han gjør som er bra, og gi det masse oppmerksomhet. Snakk om hvor hyggelig det var for både han og deg at han gjorde noe bra.

Ellers; ikke spør hvis han ikke har et valg. Gi beskjeder på en ordentlig måte. Og ikke si hva han IKKE skal gjøre, men hva han _skal_ gjøre. (Er han oppå bordet, si "gå ned fra bordet" i stedet for "ikke stå oppå bordet" o.l.)

Eventuelt tatt kontakt med helsestasjonen. Jeg føler jeg fikk vite altfor sent hvor lite som skal til før man kan få hjelp derfra. Hadde jeg visst det for et år siden hadde jeg garantert tatt kontakt. Vi slet med ekstremt mye søskensjalusi, men det har bedra seg veldig nå.

Det meste høres vel i og for seg normalt ut, syns jeg.

[Spirello]

Han har nok funnet ut at kan manipulere deg og de andre omgivelsene sine og tester ut hva som skjer når han sier "din dumming!" og slikt til andre barn. Episoder som den med knappen i heisen kan de aller fleste småbarnsmødre bare nikke gjenkjennende til... )

At han har litt problemer med å komme med i leken er ikke helt uvanlig og det er barnehagens oppgave å hjelpe ham med dette.

han klarer jo ikke manipulere oss, men han må gå på rommet sitt, elelr så blir det bare kjeft og bråk. Og han jo umulig få noe ut av det? Vi har det så koselig når han ikke får anfall av ingeting, eller oppfører seg som en dust.. jeg ser jo han blir lei seg noen ganger og, så kommer han og skal kose, men jeg lar han ikke oppføre seg dustete så komme og få kos etterpå, men ikke noe godt å avvise han heller..

[laban]

Ingen normale unger gjør sånt i treårsalderen, han er på god vei inn i en diagnose...

Neida. Svært mange av de kjekke 4-5-åringene du treffer, har hatt en periode der minst ett av de trekkene du nevner, har vært tydelige.

Er han flink til å snakke og forstå, kan det hende det kan hjelpe å forberede ham enda mer på hva som skal skje. Er han ikke spesielt flink til å snakke, kan det hende han er frustrert over at han ikke får uttrykt seg ordentlig. Noen mener også at slik oppførsel har lett for å komme når de vokser mye / sliter med å mestre nye ting - plutselig har de liksom gått et hakk framover, og virker mer fornøyde.

Prøv å ignorere sutring, ikke forsøk å få ham til å være fornøyd og glad hele tiden. Bruk humor når du orker, du kan f.eks. svare tilbake på en enda mer overdrevent sutrete måte hvis han ikke er helt i baklås og dere ikke har altfor mye publikum. Når det passer bedre, kan du si klart ifra om at du ikke vil svare når han snakker i den tonen - og ikke ta opp noen diskusjon om det.

Bare vær bestemt når det gjelder sånt som at dere må dra hjem, ta på støvler, pusse tenner osv. La ham heller få være med å bestemme / velge i situasjoner dere har god tid og det egentlig ikke er så viktig hva han velger.

Noen kan la seg lure av konkurranser (av typen "du klarer helt sikkert ikke å få på deg vottene mens jeg henter bilnøklene"), men det forutsetter at ikke humøret er under null fra før.

Ellers gir man ros når de oppfører seg ordentlig og venter tålmodig til de blir større...

[Spirello]

Jeg ville tatt tak i de positive tingene. Se det han gjør som er bra, og gi det masse oppmerksomhet. Snakk om hvor hyggelig det var for både han og deg at han gjorde noe bra.

Ellers; ikke spør hvis han ikke har et valg. Gi beskjeder på en ordentlig måte. Og ikke si hva han IKKE skal gjøre, men hva han _skal_ gjøre. (Er han oppå bordet, si "gå ned fra bordet" i stedet for "ikke stå oppå bordet" o.l.)

Eventuelt tatt kontakt med helsestasjonen. Jeg føler jeg fikk vite altfor sent hvor lite som skal til før man kan få hjelp derfra. Hadde jeg visst det for et år siden hadde jeg garantert tatt kontakt. Vi slet med ekstremt mye søskensjalusi, men det har bedra seg veldig nå.

Det meste høres vel i og for seg normalt ut, syns jeg.

Hei, og takk for svar.. jeg svarer inne jeg, selv om jeg ikke klarer lage sånne bokser

Jeg ville tatt tak i de positive tingene. Se det han gjør som er bra, og gi det masse oppmerksomhet. Snakk om hvor hyggelig det var for både han og deg at han gjorde noe bra.

- det gjøres hver dag, han får masse skryt når han rydder rommet sitt, hjelper til med ting hjemme, og andre positive ting han gjør..

Ellers; ikke spør hvis han ikke har et valg. Gi beskjeder på en ordentlig måte. Og ikke si hva han IKKE skal gjøre, men hva han _skal_ gjøre. (Er han oppå bordet, si "gå ned fra bordet" i stedet for "ikke stå oppå bordet" o.l.)

- Gjør det og.. når han kan være med på å bestemme selv, f.eks. hvilken pysj han vil ha på, så har han to alternativer, og da får han ikke dra ut alt annet i skapet, men får velge en av de to.. Til middag får han det som er, vil han ikke ha, får han ikke annet..

Eventuelt tatt kontakt med helsestasjonen. Jeg føler jeg fikk vite altfor sent hvor lite som skal til før man kan få hjelp derfra. Hadde jeg visst det for et år siden hadde jeg garantert tatt kontakt. Vi slet med ekstremt mye søskensjalusi, men det har bedra seg veldig nå.

- Helsesøster på hans helsestasjon er desverre helt "lost", men jeg kan jo prøve å få bytta.. hun jeg hadde har slutta. Men jeg skal se an situasjonen.. prøver andre ting først.

Det meste høres vel i og for seg normalt ut, syns jeg.

- Godt å høre, er vel på tide med tras nå..

[laban]

Hei, og takk for svar.. jeg svarer inne jeg, selv om jeg ikke klarer lage sånne bokser

Jeg ville tatt tak i de positive tingene. Se det han gjør som er bra, og gi det masse oppmerksomhet. Snakk om hvor hyggelig det var for både han og deg at han gjorde noe bra.

- det gjøres hver dag, han får masse skryt når han rydder rommet sitt, hjelper til med ting hjemme, og andre positive ting han gjør..

Ellers; ikke spør hvis han ikke har et valg. Gi beskjeder på en ordentlig måte. Og ikke si hva han IKKE skal gjøre, men hva han _skal_ gjøre. (Er han oppå bordet, si "gå ned fra bordet" i stedet for "ikke stå oppå bordet" o.l.)

- Gjør det og.. når han kan være med på å bestemme selv, f.eks. hvilken pysj han vil ha på, så har han to alternativer, og da får han ikke dra ut alt annet i skapet, men får velge en av de to.. Til middag får han det som er, vil han ikke ha, får han ikke annet..

Eventuelt tatt kontakt med helsestasjonen. Jeg føler jeg fikk vite altfor sent hvor lite som skal til før man kan få hjelp derfra. Hadde jeg visst det for et år siden hadde jeg garantert tatt kontakt. Vi slet med ekstremt mye søskensjalusi, men det har bedra seg veldig nå.

- Helsesøster på hans helsestasjon er desverre helt "lost", men jeg kan jo prøve å få bytta.. hun jeg hadde har slutta. Men jeg skal se an situasjonen.. prøver andre ting først.

Det meste høres vel i og for seg normalt ut, syns jeg.

- Godt å høre, er vel på tide med tras nå..

Sitatbokser lager du slik:

To enkelt-apostrofer (ved siden av Æ på mange tastatur, under stjernen) foran teksten du har kopiert og vil ha for seg selv, og to etter sitatteksten. (Ikke anførselstegnet over 2-tallet, selv om det ser likt ut.)

'' sånn ''

Du ser det på forhåndsvisningen når du har fått det til.

[Lillemus]

han klarer jo ikke manipulere oss, men han må gå på rommet sitt, elelr så blir det bare kjeft og bråk. Og han jo umulig få noe ut av det? Vi har det så koselig når han ikke får anfall av ingeting, eller oppfører seg som en dust.. jeg ser jo han blir lei seg noen ganger og, så kommer han og skal kose, men jeg lar han ikke oppføre seg dustete så komme og få kos etterpå, men ikke noe godt å avvise han heller..

Helt normalt. ) De er ikke alltid like logiske disse små.

[Åsemor]

Hei, og takk for svar.. jeg svarer inne jeg, selv om jeg ikke klarer lage sånne bokser

Jeg ville tatt tak i de positive tingene. Se det han gjør som er bra, og gi det masse oppmerksomhet. Snakk om hvor hyggelig det var for både han og deg at han gjorde noe bra.

- det gjøres hver dag, han får masse skryt når han rydder rommet sitt, hjelper til med ting hjemme, og andre positive ting han gjør..

Ellers; ikke spør hvis han ikke har et valg. Gi beskjeder på en ordentlig måte. Og ikke si hva han IKKE skal gjøre, men hva han _skal_ gjøre. (Er han oppå bordet, si "gå ned fra bordet" i stedet for "ikke stå oppå bordet" o.l.)

- Gjør det og.. når han kan være med på å bestemme selv, f.eks. hvilken pysj han vil ha på, så har han to alternativer, og da får han ikke dra ut alt annet i skapet, men får velge en av de to.. Til middag får han det som er, vil han ikke ha, får han ikke annet..

Eventuelt tatt kontakt med helsestasjonen. Jeg føler jeg fikk vite altfor sent hvor lite som skal til før man kan få hjelp derfra. Hadde jeg visst det for et år siden hadde jeg garantert tatt kontakt. Vi slet med ekstremt mye søskensjalusi, men det har bedra seg veldig nå.

- Helsesøster på hans helsestasjon er desverre helt "lost", men jeg kan jo prøve å få bytta.. hun jeg hadde har slutta. Men jeg skal se an situasjonen.. prøver andre ting først.

Det meste høres vel i og for seg normalt ut, syns jeg.

- Godt å høre, er vel på tide med tras nå..

Det går seg nok til... om en 20 års tid.

Neida. Men det med positiv forsterkning kan brukes på selv de enkleste ting. Jeg har brukt det på helt banale ting. "ÅÅååå, så flott at du svarte JA da jeg spurte om du ville ha en brødskive med prim, i stedet for å legge deg ned på gulvet og hyle! Syns ikke du selv at det var litt bedre å bare svare enkelt og greit i stedet for å styre med all den grininga? Det kan være slitsomt å gråte så fælt, syns jeg".

I tillegg, det glemte jeg, så pleier jeg å spørre om hun trenger en klem når hun har raserianfall. Har gjort det konsekvent siden hun startet trassingen før hun ble 2 år, og nå klarer hun å korte ned "anfallene" ganske bra selv, ved å si "jeg er lei meg og trenger en klem!" Også snakker vi masse om at det er lov å være sinna, det er lov å være lei seg osv osv osv, men at det alltid går an å få en klem av mamma og at hun alltid er jenta mi selv om hun reagerer som en gjøk noen ganger.

I tillegg så har jeg faktisk hatt et par ekstra samtaler med ped.leder på avdelingen hun gikk på i fjor, for å få tips til hvordan jeg skulle takle forskjellige ting. Hun er en meget fornuftig dame som jeg tror jeg elsker (hehe) så jeg har fått mye fornuftig hjelp derfra.

[Spirello]

Sitatbokser lager du slik:

To enkelt-apostrofer (ved siden av Æ på mange tastatur, under stjernen) foran teksten du har kopiert og vil ha for seg selv, og to etter sitatteksten. (Ikke anførselstegnet over 2-tallet, selv om det ser likt ut.)

'' sånn ''

Du ser det på forhåndsvisningen når du har fått det til.

''To enkelt-apostrofer (ved siden av Æ på mange tastatur, under stjernen) foran teksten du har kopiert og vil ha for seg selv, og to etter sitatteksten. (Ikke anførselstegnet over 2-tallet, selv om det ser likt ut.)''

Takk skal du ha, litt lettere å holde oversikten da.

[Spirello]

Helt normalt. ) De er ikke alltid like logiske disse små.

Uff nei... Ikke så lett å trøste han heller når han prøver å klien til meg, da er det bedre at han får rast fra seg alene. Uff... jeg får gå på med nytt mot i ettermiddag når jeg skal hente troll/gullungen min i barnehagen.

jeg gjør helt sikkert ting jeg burde gjøre annerledes jeg og, men i kampens hete er det ikke alltid like lett å holde hodet kaldt og gjøre det "riktige". jeg teller ofte til ti, og finner pusteankeret mitt men jeg nekter å la en treåring sette reglene i heimen! I dag gledet jeg meg til å komme meg på jobb.. uten hyl og grin.

[Lillemus]

''To enkelt-apostrofer (ved siden av Æ på mange tastatur, under stjernen) foran teksten du har kopiert og vil ha for seg selv, og to etter sitatteksten. (Ikke anførselstegnet over 2-tallet, selv om det ser likt ut.)''

Takk skal du ha, litt lettere å holde oversikten da.

Bare vent - snart blir det hysterisk anfall om du skjærer over brødskiva feil vei, om du tar prim når han egentlig ville ha leverpostei (selv om han sa prim!), om du knepper knappene i jakka når han har tenkt å gjøre det selv osv osv osv... ;o)

[Spirello]

Bare vent - snart blir det hysterisk anfall om du skjærer over brødskiva feil vei, om du tar prim når han egentlig ville ha leverpostei (selv om han sa prim!), om du knepper knappene i jakka når han har tenkt å gjøre det selv osv osv osv... ;o)

Føler vi er der litt allerede.. HNA skulle ta på lua sjøl, så da rives den av og kastes i gulvet etterfulgt av et hyl som høres ut som dødshyl.. Iiiiiiiiikkk..

[pusi]

Sover han nok?

Våre er potte-sure når de er trette og slitne, men de er eldre enn din.

Fordelen når de er eldre er at de kan skjerpe seg når de er ute blant folk. Hjemme skal det derimot ikke mer enn et blikk til før det blir krangling og hyling.

Heldigvis er de flinke til å legge seg på kvelden )

[UlrikkeE]

Snuppa her ble 3 i november, og vi har hatt det sånn LENGE allerede...

Hun "forvises" ved for mye hyling, men hun får selvfølgelig først tilbud om å sitte på fanget/få klem osv...

Samtidig er jeg veldig konsekvent på at jeg ikke hjelper NOEN som hyler og at man ikke oppnår NOE med mindre man spør forholdsvis okei i et ok tonefall.

Men tro meg - jeg har vært - og ER enda - støtt og stadig på randen av å gi opp... Innimellom kan jeg bare ikke fatte og begripe at det er mulig å oppføre seg sånn, og jeg gjør helt sikkert en drøss med feil...

Hun slenger støtt og stadig ut "da får ikke du være med i bursdagen min" (tydeligvis den verste trusselen i bhg) eller "du er ikke noe grei, mamma!" Jeg tror vi har til gode å høre henne si "dumming", faktisk... Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal takle det når det kommer (hadde hun vært en rolig sjel er det mulig jeg hadde snakket med henne om at sånt gjør man ikke, og så minnet henne på det dersom det gjentok seg). Siden hun er forholdsvis "eksplosiv" har jeg ikke tenkt ferdig på taktikken der

Dersom jeg overhører stygge kommentarer til andre får hun STERK korreks der og da....

For en deeeeeeeeeilig alder Eller hvordan var det der

[Spirello]

Sover han nok?

Våre er potte-sure når de er trette og slitne, men de er eldre enn din.

Fordelen når de er eldre er at de kan skjerpe seg når de er ute blant folk. Hjemme skal det derimot ikke mer enn et blikk til før det blir krangling og hyling.

Heldigvis er de flinke til å legge seg på kvelden )

Ja, han sover ca 11 timer, men han er ofte sliten etter barnehagen, og hender han nesten dupper av på vei hjem. Han legger seg kl. 19 (eller 19.30) men styrer litt i senga, for han virker ikke trøtt ved leggetid. Enten leser jeg litt for han, eller han leser/skravler (rollespill) med seg selv, så sovner han.. Oppe igjen 6.30 ca. eller litt senrere.

Han sover ikke lengere i helgene heller, våkner rundt 7 da og *gjesp* Sover han til 7.30 er det luxus for mor Sover han på dagen, er det umulig å legge han om kvelden.. lenge siden vi kutta ut dagsovingen, for han sto i senga til kl. 23 - og da var han helt feridg om morningen igjen..

[Spirello]

Snuppa her ble 3 i november, og vi har hatt det sånn LENGE allerede...

Hun "forvises" ved for mye hyling, men hun får selvfølgelig først tilbud om å sitte på fanget/få klem osv...

Samtidig er jeg veldig konsekvent på at jeg ikke hjelper NOEN som hyler og at man ikke oppnår NOE med mindre man spør forholdsvis okei i et ok tonefall.

Men tro meg - jeg har vært - og ER enda - støtt og stadig på randen av å gi opp... Innimellom kan jeg bare ikke fatte og begripe at det er mulig å oppføre seg sånn, og jeg gjør helt sikkert en drøss med feil...

Hun slenger støtt og stadig ut "da får ikke du være med i bursdagen min" (tydeligvis den verste trusselen i bhg) eller "du er ikke noe grei, mamma!" Jeg tror vi har til gode å høre henne si "dumming", faktisk... Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal takle det når det kommer (hadde hun vært en rolig sjel er det mulig jeg hadde snakket med henne om at sånt gjør man ikke, og så minnet henne på det dersom det gjentok seg). Siden hun er forholdsvis "eksplosiv" har jeg ikke tenkt ferdig på taktikken der

Dersom jeg overhører stygge kommentarer til andre får hun STERK korreks der og da....

For en deeeeeeeeeilig alder Eller hvordan var det der

Uff.. ja, da er han ikke alene om å være sånn heldigvis

Herlig alder ja.. hehe.. noen ganger er det det, men noen ganger er det helvette løs og. .) men det er vel noe alle må gjennom.. Uff..

[AneM1365380603]

Jenta mi er snart 3,5 år, og hun begynte også plutselig med vrangsinn nylig. Jeg trodde faren for det var over nå, for søsknene begynte lenge før henne.

Hun gjemmer seg nesten alltid når jeg skal stelle henne, og jeg må bruke list for å få henne fram uten at humøret mugner. Et lite feiltrinn kan gjøre at hun får anfall, og da er hele leggeritualet ødelagt.

Jeg deler ikke skiva hennes uten å spørre først, for da kan hele måltidet være ødelagt. Svarer hun at jeg skal dele den må jeg vente litt før jeg gjør det, for hun ombestemmer seg gjerne når den er delt. Da er moroa i gang igjen.. Jeg har god erfaring med dette fra søsknene, så heldigvis er det ikke ofte det blir sirkus rundt matbordet ;D

Hun liker å tirre ene søsteren med dult, og ikke minst sabotasje når hun skal fortelle noe. Gjerne grusom sang eller andre ulyder ekstremt høyt.

Storesøster på 5,5 bruker et genialt triks når hun blir fortalt hvor stygg og dum hun er. Da svarer hun "Jeg synes du er søt og snill". Lillesøster blir avvæpnet der og da

Skryt av sønnen din for alle positive ting han gjør, og når han skal gjøre noe sier du det bestemt og vennlig. De hører mye bedre etter når mamma spør så pent og kikker en i øynene. Takk han når han gjør deg en tjeneste, og gi han oppgaver i hverdagen der han får føle seg nyttig. Spør han av og til om dere skal tegne eller leke.

Gi deg selv en utfording, og det er at han skal ikke få deg ut av kontroll, men at alle hans påfunn skal få deg til å være kreativ og finne gode løsninger.

Jeg har en tenåring også, og jeg synes hun er langt verre enn 3-åringen ;o) De er begge to i hver sin mørke tunnel, men når de er ute tipper jeg de er mer moden og harmonisk. Vår oppgave er å geleide dem gjennom der med grenser og kjærlighet. Det hjelper meg å tenke sånn )

[Gjest GA]

Høres kjent ut.

Det er slitsomt mens det står på, men heldigvis gir det seg og de "kommer ut igjen i andre enden" som greie koselige unger.

Hos oss fungerte det best å ignorere sinneanfall og la ungen skrike seg tom, ikke respondere på provokasjoner annet enn å si "snakk til meg på en hyggelig måte, så skal jeg svare deg", fjerne ungen når det gikk utover andre unger.

(sønnen min var ekstremt trassen og sint fra 18 mndr til 2,5 år. han er stort sett en supergutt nå som han er 9 år. Søstra hadde sin trassperiode fra 3 år og oppover - og jeg er ikke sikker på om den er over ennå...-hun er snart 7.)