Gå til innhold

Trass eller annet problem?


Spirello

Anbefalte innlegg

Det du skriver her høres ikke helt ukjent ut for folk som har / har hatt barn i samme alder!

Så i første omgang trenger du nok ikke bekymre deg for om han han noen problemer eller diagnose.

Trass-alderen kan utarte seg ganske forskjellig fra barn til barn.

Noen er ganske greie hele veien, mens andre blir små "monstre" som "tyranniserer" omgivelsene sine.

Det høres ut som du allerede takler situasjonene ganske riktig og fornuftig. For det finnes nok ikke noen "super-metoder" som får probleme til å forsvinne.

Trass-alderen er en fase barnet må igjennom før de finner "balansen" igjen. En 3-4 åring er ofte litt frustrert fordi de har blitt gamle nok til å mestre endel ting, og de har begynt å få en viss oversikt over omgivelsene rundt seg. Samtidig kjenner de ikke sine egne begrensninger eller konsekvenser av ulike handlinger.

De vil gjerne bestemme selv, men vet egentlig ikke hva de vil, eller hva som er best for dem. Derfor kommer de lett på kollisjonskurs med foreldrene, (og seg selv), når de gjerne vil ta avgjørelser på egenhånd uten å egentlig forstå hva dette medfører. De er istand til å forstå et NEI, men har vanskligere for å forstå HVORFOR man sier nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

han klarer jo ikke manipulere oss, men han må gå på rommet sitt, elelr så blir det bare kjeft og bråk. Og han jo umulig få noe ut av det? Vi har det så koselig når han ikke får anfall av ingeting, eller oppfører seg som en dust.. jeg ser jo han blir lei seg noen ganger og, så kommer han og skal kose, men jeg lar han ikke oppføre seg dustete så komme og få kos etterpå, men ikke noe godt å avvise han heller..

3-åringer kan virke veldig voksne, men de er i grunnen ikke det. Selvfølgelig skal man reagere på dårlig oppførsel. Allikevel er det viktig å huske på at de ikke styres av bevisst og planlagt tankegang som meg og deg (eller en syv-åring). De kan sjelden forutse konsekvenser og hjernen utvikler seg i rekordfart, så det er ikke bare bare å være en liten pjokk på 3 år i en stor verden.

Mye av oppførselen er "innebygd", spesielt dette med uttesting av grenser. Det er en del av utviklingen. Se bare hvor mange som kjenner seg igjen :)

Så kanskje han trenger trøst etter å ha oppført seg dårlig. Han er nok genuint lei seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AneM1365380603

3-åringer kan virke veldig voksne, men de er i grunnen ikke det. Selvfølgelig skal man reagere på dårlig oppførsel. Allikevel er det viktig å huske på at de ikke styres av bevisst og planlagt tankegang som meg og deg (eller en syv-åring). De kan sjelden forutse konsekvenser og hjernen utvikler seg i rekordfart, så det er ikke bare bare å være en liten pjokk på 3 år i en stor verden.

Mye av oppførselen er "innebygd", spesielt dette med uttesting av grenser. Det er en del av utviklingen. Se bare hvor mange som kjenner seg igjen :)

Så kanskje han trenger trøst etter å ha oppført seg dårlig. Han er nok genuint lei seg.

Min jente pleier å si at hun trenger trøst eller en klem etter et anfall, og det får hun selvsagt. Hun er jo lei seg, og jeg klarer ikke å avvise henne. Jeg kjenner henne så godt at hun ikke lager baluba for å få en klem eller trøst. Det bare sklir ut uten at hun har kontroll.

Det blir noe annet å gi henne trøst hvis hun har planlagt å gjøre noe stygt, så gråter hun når hun blir snakket strengt til. Trass er ikke en planlagt atferd av barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min jente pleier å si at hun trenger trøst eller en klem etter et anfall, og det får hun selvsagt. Hun er jo lei seg, og jeg klarer ikke å avvise henne. Jeg kjenner henne så godt at hun ikke lager baluba for å få en klem eller trøst. Det bare sklir ut uten at hun har kontroll.

Det blir noe annet å gi henne trøst hvis hun har planlagt å gjøre noe stygt, så gråter hun når hun blir snakket strengt til. Trass er ikke en planlagt atferd av barnet.

Nå vet jeg ikke helt hva som menes med "planlagt" dårlig oppførsel. Jeg har vel sjelden sett en 3-åring som kan tenke: "Nå skal jeg være skikkelig jævlig."

Min 3-åring kan sitte ved frokostbordet og slippe frokostblanding ned på gulvet, helt til noen oppdager han, for eksempel (han har mange rare påfunn). Ofte har han sittet i sine egne tanker, synes dette er veldig gøy og fortsetter med det. Jeg sier i fra at det ikke er greit og han må rydde opp selv. Da vil han ofte ha en klem etterpå og det får han. Vi er ferdige med den saken da, jeg fortsetter ikke å "straffe" han for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AneM1365380603

Nå vet jeg ikke helt hva som menes med "planlagt" dårlig oppførsel. Jeg har vel sjelden sett en 3-åring som kan tenke: "Nå skal jeg være skikkelig jævlig."

Min 3-åring kan sitte ved frokostbordet og slippe frokostblanding ned på gulvet, helt til noen oppdager han, for eksempel (han har mange rare påfunn). Ofte har han sittet i sine egne tanker, synes dette er veldig gøy og fortsetter med det. Jeg sier i fra at det ikke er greit og han må rydde opp selv. Da vil han ofte ha en klem etterpå og det får han. Vi er ferdige med den saken da, jeg fortsetter ikke å "straffe" han for det.

Det med å slippe frokostblandingen ned på gulvet er vel mer utforskertrang som han ikke alltid ser konsekvensen av pga alderen.

Min 3-åring kan garntert planlage å lage bøll. Hun har søsken, og det hender hun legger opp til at de skal irriteres mest mulig. Det hun liker best er å sabotere når de skal fortelle noe. Hun lager mange lyder bare for å irritere. Hun rapper også pc'n fra den som har den hvis de forlater den et øyeblikk. Jeg kjenner også lusa på gangen om hun ber meg gå en annen plass. Hun skjønner ikke enda hvor lett den biten er å gjennomskue ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å slippe frokostblandingen ned på gulvet er vel mer utforskertrang som han ikke alltid ser konsekvensen av pga alderen.

Min 3-åring kan garntert planlage å lage bøll. Hun har søsken, og det hender hun legger opp til at de skal irriteres mest mulig. Det hun liker best er å sabotere når de skal fortelle noe. Hun lager mange lyder bare for å irritere. Hun rapper også pc'n fra den som har den hvis de forlater den et øyeblikk. Jeg kjenner også lusa på gangen om hun ber meg gå en annen plass. Hun skjønner ikke enda hvor lett den biten er å gjennomskue ;)

Ok, da forstår jeg at man ikke koser og klemmer rett etterpå. Spesielt der hvor det handler om å stjele oppmerksomheten fra elder søsken ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bare vent - snart blir det hysterisk anfall om du skjærer over brødskiva feil vei, om du tar prim når han egentlig ville ha leverpostei (selv om han sa prim!), om du knepper knappene i jakka når han har tenkt å gjøre det selv osv osv osv... ;o)

Har du vært hjemme hos meg i dag? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sover han nok?

Våre er potte-sure når de er trette og slitne, men de er eldre enn din.

Fordelen når de er eldre er at de kan skjerpe seg når de er ute blant folk. Hjemme skal det derimot ikke mer enn et blikk til før det blir krangling og hyling.

Heldigvis er de flinke til å legge seg på kvelden :o)

Det er noe jeg kjenner igjen!!!!! Gutten her blir som en veps når han har fått for lite søvn, er nesten ikke til å stagge. Er verdens nydeligste når han har sovet nok, så her må vi virkelig passe på gode sovevaner :-))))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes han høres ut til å være innenfor "normalen" for alderen. Dessuten virker det som du er en mamma som tar dette på alvor og vil kunne hjelpe ham å finne ut hvor grensene går. Det er bra :)

Et lite tips: Jeg ville ikke gitt ham mer enn en advarsel før det han gjorde fikk konsekvenser. Dessuten ville jeg ikke brukt rommet som "straffested". Hjemme hos oss er det trappa opp til loftet som fungerer som plass for "time-out" ;)

Jeg synes at når gutten din sier stygge ting til andre, så skal du ta ham bort fra situasjonen (litt vanskelig i en heis, kanskje ;-)) og forklare kort at slik gjør man ikke. Jeg tror også det er uhyre viktig å bruke mye tid på å prate sammen om hvordan det føles for andre dersom man sier slik og sånn - Hva hadde du tenkt og følt dersom........ og hvor kjenner du følelsen...... hvordan kjennes den ut..osv.

Her hjemme har vi alltid pratet mye om slike ting, og jeg ser med glede at barna mine har meget godt utviklet empatisk sans (til tider nesten for mye av det gode...). Minstemor på 4 jobber fortsatt med saken, men jeg ser at hun får større og større forståelse for hvordan sosiale samspill fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...