Når fremtiden og alt håp er uviss..

[Gjest hvorfor ble jeg født:(]

Jeg ser ikke meningen med livet. Jo, barn, de kan holde en oppe. Men det er det eneste jeg orker leve for. Jeg har en liten jobb. Den gir meg litt inntekt. Og den gir meg glede når en viss person er der. Jeg liker arbeidsoppgavene, men en dag kommer jeg til å møte veggen når det gjelder den og. For jeg bruker masse energi og jeg kunne jobbet døgnet rundt for å slippe å kjenne på livet og alt det vonde. Jeg har alltid vært sånn, jobbet jobbet og stått på for å holde alt vondt på avstand. Nå orker ikke kroppen det lenger, og jeg er ikke eldre enn 33. Jeg er som en gammel og sliten en. Hvordan skal livet fremover bli? Jeg ser ikke vitsen med å gå i terapi lenger heller. Den gjør meg dårligere. Vet ikke om det er normalt engang. Hadde jeg bare visst det, så hadde jeg hatt noe å se frem mot. Men det er jo ikke engang sikkert jeg får mer terapi. Jeg ser oppegåendef ut, og er ikke den som syter og klager. Kansje det er feil av meg? Fremtiden er uviss og jeg har ikke noe å se frem til.

[Gjest hvorfor ble jeg født:(]

Noen her 'kjenner' meg ved et annet nick, men jeg orker ikke bruke det av flere årsaker. Jeg har iallfall to barn som jeg med manges hjelp her inne har greid å 'redde' fra en svært destruktiv pappa. Jeg har også klart å komme meg bort fra en voldelig mann. Men jeg fikser ikke selve livet. Jeg vet omtrent ikke engang hvordan det skal leves på normalt vis. Jeg vet ikke forskjellen på normalt og unormalt. Jeg vet bare at jeg stadig mer har kjent på en pessimisme hva fremtiden gjelder. Jeg kjenner at de barna jeg har ikke har godt av en mor som meg. Jeg kjenner at jeg må prøve å finne bedre alternativ til dem. Jeg ønske av hele mitt hjerte at de skal få det bra. Men jeg føler ikke jeg er bra nok for dem. De fortjener så mye bedre enn det jeg kan gi dem.

[frosken]

Fremtiden er uviss for oss alle - i større eller mindre grad. En del av det å bli voksen er å innse og samtidig klare å leve med usikkerhet og uvisshet.

[mariaflyfly]

Noen her 'kjenner' meg ved et annet nick, men jeg orker ikke bruke det av flere årsaker. Jeg har iallfall to barn som jeg med manges hjelp her inne har greid å 'redde' fra en svært destruktiv pappa. Jeg har også klart å komme meg bort fra en voldelig mann. Men jeg fikser ikke selve livet. Jeg vet omtrent ikke engang hvordan det skal leves på normalt vis. Jeg vet ikke forskjellen på normalt og unormalt. Jeg vet bare at jeg stadig mer har kjent på en pessimisme hva fremtiden gjelder. Jeg kjenner at de barna jeg har ikke har godt av en mor som meg. Jeg kjenner at jeg må prøve å finne bedre alternativ til dem. Jeg ønske av hele mitt hjerte at de skal få det bra. Men jeg føler ikke jeg er bra nok for dem. De fortjener så mye bedre enn det jeg kan gi dem.

''Jeg kjenner at de barna jeg har ikke har godt av en mor som meg. Jeg kjenner at jeg må prøve å finne bedre alternativ til dem. ''

Kjære, kjære deg. Du strever fælt nå. Du må huske på en ting: Ting blir bedre. Men det tar tid.

Du er en vaskeekte løvemamma for barna dine, og å si at de ikke har godt av en mamma som deg, er feil. Du har losa dem vekk fra det destruktive, og dette står det stor respekt av. Å stable et nytt liv på beina er ikke gjort i en håndvending, og det vil komme både oppturer og nedturer.

Husk at barna dine alltid vil elske deg fordi du er mammaen deres, og det er ingen andre i hele verden som kan ta din plass.

Hold ut, jente! Jeg heier på deg.

[Lotte :o)]

Noen her 'kjenner' meg ved et annet nick, men jeg orker ikke bruke det av flere årsaker. Jeg har iallfall to barn som jeg med manges hjelp her inne har greid å 'redde' fra en svært destruktiv pappa. Jeg har også klart å komme meg bort fra en voldelig mann. Men jeg fikser ikke selve livet. Jeg vet omtrent ikke engang hvordan det skal leves på normalt vis. Jeg vet ikke forskjellen på normalt og unormalt. Jeg vet bare at jeg stadig mer har kjent på en pessimisme hva fremtiden gjelder. Jeg kjenner at de barna jeg har ikke har godt av en mor som meg. Jeg kjenner at jeg må prøve å finne bedre alternativ til dem. Jeg ønske av hele mitt hjerte at de skal få det bra. Men jeg føler ikke jeg er bra nok for dem. De fortjener så mye bedre enn det jeg kan gi dem.

Kjære deg! Jeg er sikker på at du er mye bedre enn du gir deg selv kred for! DU har faktisk vunnet mange seiere allerede. DU klarte å komme deg du av et destruktivt forhold. DU har gitt barna dine fri fra denne mannspersonen som ødela for dere. DU har klart å starte på et nytt liv.

Du må få tilbake troen på deg selv. Livet går litt i bølgedaler, men etter regn kommer solskinn! Dette går bra! *klem*

[Gjest J31!]

Fremtiden er uviss for oss alle - i større eller mindre grad. En del av det å bli voksen er å innse og samtidig klare å leve med usikkerhet og uvisshet.

Det er bare det at jeg har mistet troen på en bedre fremtid. Samme hvor mye fornuften prøver å snakke til meg og jeg ta innover meg råd om bl.a grubling. Så er jeg ikke i stand til å se lyst på noe. Jeg evner ikke lenger å se positivt på noe, og jeg aner ikke engang hvordan jeg skal klare å snu det.

[Gjest VKF]

Det er bare det at jeg har mistet troen på en bedre fremtid. Samme hvor mye fornuften prøver å snakke til meg og jeg ta innover meg råd om bl.a grubling. Så er jeg ikke i stand til å se lyst på noe. Jeg evner ikke lenger å se positivt på noe, og jeg aner ikke engang hvordan jeg skal klare å snu det.

Er det noe trøst for deg å vite at mange andre har det slik også i perioder i større og mindre grad? Du sier du har vært mye fysisk syk i det siste. Det kan også påvirke syken negativt.

[frosken]

Det er bare det at jeg har mistet troen på en bedre fremtid. Samme hvor mye fornuften prøver å snakke til meg og jeg ta innover meg råd om bl.a grubling. Så er jeg ikke i stand til å se lyst på noe. Jeg evner ikke lenger å se positivt på noe, og jeg aner ikke engang hvordan jeg skal klare å snu det.

Jeg har ikke så stor tro på at det er konstruktivt at vi på dol forteller deg at du er en ok mor og at ting gradvis vil bli bedre for deg også. Dette tror jeg fort bidrar til en dynamikk av typen du forteller at du er en elendig person og alle dolerne kommer løpene for å fortelle deg at du er en bra person. Dette kan fort bli avhengighetsskapende for deg i forhold til dol.

Hvis du sliter ekstra mye, så synes jeg du kan prøve å kontakte psykiatrisk sykepleier og be om en samtale med henne.

Om du er uenig i oppholdet i terapi, så må du formidle det direkte til de det gjelder, ikke prøve dolkanalen.

[Gjest Milde måne]

Du har komt deg langt,husk det!

Bak skyene skinner alltid solen : )

Klem til deg!

[Gjest let etter det som er positivt]

Jeg vet ingenting om deg, eller årsakene til ditt svartsyn - og håper at du var nede i en "dal" da du skrev innlegget ditt, men at du er på tur oppover igjen.

Jeg ville bare gi et lite tips jeg selv fikk en gang, og som jeg har måttet bruke selv de siste to årene. Det er svært enkelt - og svært vanskelig - nemlig skriv ned tre ting hver dag som har vært positivt. Av og til kan det være å basisk som "jeg puster" eller "Jeg så en fin sky" - det trenger ikke å være store, livsforandrende positiviteter.

Ideen er at man etterhvert vil flytte fokuset fra å lete etter det negative, og heller starte å lete etter det positive.

Det har hjulpet meg - og jeg håper du kan bruke dette tipset også.

Mange klemmer

[Gjest J31!]

Er det noe trøst for deg å vite at mange andre har det slik også i perioder i større og mindre grad? Du sier du har vært mye fysisk syk i det siste. Det kan også påvirke syken negativt.

Jeg så du hadde en tråd her om dagen.. om pms.. jeg har ikke lest hele tråden din, skal gjøre det når hodepinen er helt borte,men jeg har vært inne på tanken tidligere, om det kan være at noe sånt skjer med meg også. Gjerne to-tre dager før, så er jeg "oppblåst" i magen, kjenner det på buksa, og jeg fyker ned i kjelleren. Er irritabel, tåler mindre, livet er kjipt osv. Som nhd også skrev; setter jeg himmel og hav i bevegelse, for jeg har alltid tatt frustrasjonen min ut her. Så kommer "det måndlige", og etter få dager går stemningsleiet oppover igjen hvor alt igjen er lettere og buksa passer igjen. Er det sånn med deg også?

Kjenner jeg blir litt lettere når jeg tenker på det, og når jeg skriver det her, for det kan kansje være en forklaring.. og da kan det kansje være til hjelp, iallefall om jeg også kan forsøke et ssri en uke i mnd, dersom det lar seg kombinere med den medisinen jeg går på (SS og AD). Har hørt at p-piller skal være til hjelp, og det holder jo også blødningene borte - men jeg kuttet det ut pga migrenen.

[Gjest VKF]

Jeg så du hadde en tråd her om dagen.. om pms.. jeg har ikke lest hele tråden din, skal gjøre det når hodepinen er helt borte,men jeg har vært inne på tanken tidligere, om det kan være at noe sånt skjer med meg også. Gjerne to-tre dager før, så er jeg "oppblåst" i magen, kjenner det på buksa, og jeg fyker ned i kjelleren. Er irritabel, tåler mindre, livet er kjipt osv. Som nhd også skrev; setter jeg himmel og hav i bevegelse, for jeg har alltid tatt frustrasjonen min ut her. Så kommer "det måndlige", og etter få dager går stemningsleiet oppover igjen hvor alt igjen er lettere og buksa passer igjen. Er det sånn med deg også?

Kjenner jeg blir litt lettere når jeg tenker på det, og når jeg skriver det her, for det kan kansje være en forklaring.. og da kan det kansje være til hjelp, iallefall om jeg også kan forsøke et ssri en uke i mnd, dersom det lar seg kombinere med den medisinen jeg går på (SS og AD). Har hørt at p-piller skal være til hjelp, og det holder jo også blødningene borte - men jeg kuttet det ut pga migrenen.

Vet du, jeg tenkte faktisk på det når det gjaldt deg :-)

Jeg går nok ikke så langt ned i kjelleren som det du gjør, men jeg er eldre enn deg og har kanskje erfart i noen flere år enn deg at selv om humøret er dårlig en dag, så er det ikke nødvendigvis slik i morgen eller dagen etter:-)

Dette med å få nok søvn er veldig viktig og det synes jeg er vanskelig i pms-tiden.

Jeg tror det viktig og tenke bevisst på det hver måned at du går inn i denne perioden. Da tror jeg pms`en blir lettere og takle fordi du vet at du kan skylde på det og at det går over.

Sist jeg hadde pms tenkte jeg ikke over det og glemte helt når jeg skulle ha mensen. Ikke lurt. Tror jeg skal begynne og loggføre jeg, så jeg har bedre kontroll på dette:-)

[Gjest J31!]

Vet du, jeg tenkte faktisk på det når det gjaldt deg :-)

Jeg går nok ikke så langt ned i kjelleren som det du gjør, men jeg er eldre enn deg og har kanskje erfart i noen flere år enn deg at selv om humøret er dårlig en dag, så er det ikke nødvendigvis slik i morgen eller dagen etter:-)

Dette med å få nok søvn er veldig viktig og det synes jeg er vanskelig i pms-tiden.

Jeg tror det viktig og tenke bevisst på det hver måned at du går inn i denne perioden. Da tror jeg pms`en blir lettere og takle fordi du vet at du kan skylde på det og at det går over.

Sist jeg hadde pms tenkte jeg ikke over det og glemte helt når jeg skulle ha mensen. Ikke lurt. Tror jeg skal begynne og loggføre jeg, så jeg har bedre kontroll på dette:-)

Hm.. tror det kan være lurt å loggføre, ja.. det er iallefall forsøket verdt.. lære seg å kjenne det igjen..

[Gjest VKF]

Hm.. tror det kan være lurt å loggføre, ja.. det er iallefall forsøket verdt.. lære seg å kjenne det igjen..

Jeg har fått meg en del overaskelser opp gjennom årene og mannen min ble litt lei av det ble krise hver gang jeg fikk mensen og satte himmel og jord i bevegelse for å få tak i tamponger.

Han har derfor begynt å pakke med seg tamponger i toalettveska si hver gang vi er på tur, he he.

[Gjest rellip-p]

Jeg så du hadde en tråd her om dagen.. om pms.. jeg har ikke lest hele tråden din, skal gjøre det når hodepinen er helt borte,men jeg har vært inne på tanken tidligere, om det kan være at noe sånt skjer med meg også. Gjerne to-tre dager før, så er jeg "oppblåst" i magen, kjenner det på buksa, og jeg fyker ned i kjelleren. Er irritabel, tåler mindre, livet er kjipt osv. Som nhd også skrev; setter jeg himmel og hav i bevegelse, for jeg har alltid tatt frustrasjonen min ut her. Så kommer "det måndlige", og etter få dager går stemningsleiet oppover igjen hvor alt igjen er lettere og buksa passer igjen. Er det sånn med deg også?

Kjenner jeg blir litt lettere når jeg tenker på det, og når jeg skriver det her, for det kan kansje være en forklaring.. og da kan det kansje være til hjelp, iallefall om jeg også kan forsøke et ssri en uke i mnd, dersom det lar seg kombinere med den medisinen jeg går på (SS og AD). Har hørt at p-piller skal være til hjelp, og det holder jo også blødningene borte - men jeg kuttet det ut pga migrenen.

'' Har hørt at p-piller skal være til hjelp, og det holder jo også blødningene borte - men jeg kuttet det ut pga migrenen. ''

Hvis p-pillene gav deg migrenen kan jeg jo skjønne at du sluttet, men ellers er jeg en av de som virkelig vil anbefal p-piller. Jeg bruker dem kontinuerlig (altså uten det opprommet man egentlig skal ha) har aldri mensen lenger, og har det utrolig mye bedre. Aldri disse opp- og nedturene som før.

[Gjest J31!]

Det var til stor hjelp for meg, og jeg setter større pris på dette enn jeg greier å gi uttrykk for. Tusen takk for hjelpen og for heiarop :-)

[Gjest J31!]

Jeg har fått meg en del overaskelser opp gjennom årene og mannen min ble litt lei av det ble krise hver gang jeg fikk mensen og satte himmel og jord i bevegelse for å få tak i tamponger.

Han har derfor begynt å pakke med seg tamponger i toalettveska si hver gang vi er på tur, he he.

Du fikk meg til å le litt i dag, det skal du ha :-)aldri så ille at det er godt for noe, er det noe som heter.

[Gjest VKF]

Du fikk meg til å le litt i dag, det skal du ha :-)aldri så ille at det er godt for noe, er det noe som heter.

Det er bra da;-) Må jo le litt av meg selv også innimellom.Sist jeg fikk mensen så var jeg også gått tom for tamponger, men så kom jeg plutselig på at jeg kunne finne noen i toalettmappa til mannen min.

Vi er to stykker som bruker tamponger her i huset (datteren min) og da er det ikke så lett å ha kontroll bestandig:-)

[Gjest J31!]

Det er bra da;-) Må jo le litt av meg selv også innimellom.Sist jeg fikk mensen så var jeg også gått tom for tamponger, men så kom jeg plutselig på at jeg kunne finne noen i toalettmappa til mannen min.

Vi er to stykker som bruker tamponger her i huset (datteren min) og da er det ikke så lett å ha kontroll bestandig:-)

:-)