Vitenskap, risikofaktorer og statistikk

[Gjest VKF]

Du skjønte ikke poenget mitt. Det var helt sikker mange barn med ADHD den gangen jeg gikk på skolen også, men det fantes ikke noe navn på det.

Selvfølelig har ikke alle bråkmakerne i dag en diagnose, noen lider bare under mangelen på disiplin - men det er en helt annen diskusjon...

Ja, det er mulig du har rett i det. Da jeg gikk på skolen het det bare hyperaktivitet, tror jeg.

En annen ting jeg tenkte på er at det nok ikke var det samme og være hjemmeværende før i tiden, fordi alle andre var det også. Husmødrene kunne gå på kaffeslabbedas til hverandre og alle ungene var ute og lekte. Mødrene trengte ikke en jobb for å unngå ensomhet og ungene trengte ikke barnehage for å ha noen å leke med.

I dag er det ikke sundt for unger, ihvertfall ikke for unger over 3 år og være hjemme bare med mor. De trenger å gå i barnehage for å få være sammen med andre barn.

[Gjest Kayia]

Jeg tror også det, men får det likevel ikke helt til å rime, for da skulle det vært flere psykisk syke i gamle dager. Var det det?

Historisk sett er den hjemmeværende husmorrollen slik vi kjenner den fra 1950-tallet en moderne konstruksjon. Kvinner har til alle tider vært sysselsatt ut over å stelle for ektemenn, hus og barn. Deres arbeidskraft på gården var foreksempel like tidkrevende som mennenes, selv om arbeidsoppgavene ikke krevde den samme fysiske styrke.

[Mirabell]

Jeg tror også det, men får det likevel ikke helt til å rime, for da skulle det vært flere psykisk syke i gamle dager. Var det det?

''men får det likevel ikke helt til å rime, for da skulle det vært flere psykisk syke i gamle dager. Var det det?''

Jeg vet ingenting om antallet psyisk syke har økt eller avtatt. Men det er i hvert fall en misforståelse at barn i gamle dager hadde hjemmeværende mødre. Det var kanskje vanlig på 50- og 60-tallet, men før dette, har mødre og fedre flest vært nødt til å jobbe. Og barn ble ofte overlatt til andre hele eller deler av dagen (storesøsken, besteforeldre, barnepike m.m.).

[Faure]

Interessant tema. Kan det da være at mine foreldres kjederøyking i hjemmet gav meg en angst fra barndommen av som vil følge meg resten av livet?

[Gjest Hylende piperenser]

Problemet er det her: på gruppenivå.

Et annet problem er operasjonaliserinen av begrepet "gå bedre med".

Et annet problem er hva vi forsker på, og hvilke briller man har på når man velger hvordan og hva man skal gjøre det.

Hvor stor del av variansen skyldes enebarn og hvor stor del av variansen skyldes andre faktorer.

Gruppenivå, synes det er noe herk å dra kausalslutninger ut i fra det. Å se på "universelle" sannheter for så mangfoldige individer som vi mennesker er- det gir bare små variasjoner, og variasjoner som i svært mange tilfeller ikke er riktige, nettopp fordi det bygger på gruppeforskjeller.

At metodene kan vise til så små effektforskjeller som de kan, selv ved behandling av depresjon (referer nå til nice manualen, side ca 120 helt til "the end", evidensen for manualen...) viser at forskningen på langt nær er så nære at man kan dra slike kausalslutninger. Selv om det er nettopp det vi gjør.

[Gjest Hylende piperenser]

Ja, hva skal man egentlig legge til grunn for anbefaling av behandling? Bra spørsmål!

Kanskje man kan begynne med å erkjenne at det ikke er lett å svare på dette spørsmålet. Kanskje man kan innta en mer realistisk holdning til verdien av hva vitenskap kan fortelle oss? Da tenker jeg ikke på å avskrive vitenskapen som 100% verdiløs, men å anerkjenne at kunnskap via vitenskap har like mange svakheter og fallgruver som alle andre veier til kunnskap (f.eks. klinisk erfaring, psykologisk innsikt, personlige styrker, de subjektive greiene der). Husk at det ikke er mange år siden han som oppfant lobotomi fikk nobelpris i medisin!

Det er denne voldsomme positivisme-fetishismen som gir meg avsmak. Ord som "kvalitetssikring" og "evidensbasert" og "i en randomisert kontrollert studie" har magiske effekter!

Og hadde det enda vært bare meg som var skeptisk på dette viset. Men det er jo ikke noe originalt ved det jeg sier, det er mange kloke mennesker som er enig.

Min erfaring er at de med lengst fartstid i psykisk helsevern (ansatte, altså) og de med teft for psykologiske problemstillinger har mer å tilby en pasient enn de som har lest mest forskningsartikler.

Tilsluttes!

[Orio]

For å være seriøs: du burde påpeke forskjellen mellom sammenheng og korrelasjon.

Det er en ganske synlig korrelasjon mellom røyking og psykisk lidelse, men er det en sammenheng? Altså at det foreligger en kausal relasjon.

''Først om sammenhenger og retningen på årsak virkning: Vi vet at det er en sammenheng mellom røyking og angst. De som røyker har mer angst enn de som ikke røyker. Hva er høna og egget her? Røyker folk mer fordi de har angst, eller er det røyking som fører til angst? Eller er et en tredje variant? Finnes det en ”ukjent” faktor x som både gir folk angst og fører til at de begynner å røyke? I mange tilfeller vet vi ikke svaret på slike spørsmål. I dette konkrete eksempelet vet vi dog svaret: Røyking øker risikoen for å få en angstlidelse.''

Sier ikke dette tydelig nok at det er en årsakssammenheng? (Dog uten bruk av "fine" ord som kan være vanskelig å forstå.)

[Gjest Sylar]

''Først om sammenhenger og retningen på årsak virkning: Vi vet at det er en sammenheng mellom røyking og angst. De som røyker har mer angst enn de som ikke røyker. Hva er høna og egget her? Røyker folk mer fordi de har angst, eller er det røyking som fører til angst? Eller er et en tredje variant? Finnes det en ”ukjent” faktor x som både gir folk angst og fører til at de begynner å røyke? I mange tilfeller vet vi ikke svaret på slike spørsmål. I dette konkrete eksempelet vet vi dog svaret: Røyking øker risikoen for å få en angstlidelse.''

Sier ikke dette tydelig nok at det er en årsakssammenheng? (Dog uten bruk av "fine" ord som kan være vanskelig å forstå.)

Syns det var viktig å påpeke at det finnes et ord for statistisk sammenheng uten at det nødvendigvis er noen årsaks-sammenheng - korrelasjon.

Da vil man lettere forstå vitenskapen. Mener jeg.

Er mange som ikke forstår dette. Det er en etablert korrelasjon mellom det å være somalier i Norge og voldsbruk. Mange tror det betyr at de er mer voldelige fordi de er somaliere.

[Orio]

Syns det var viktig å påpeke at det finnes et ord for statistisk sammenheng uten at det nødvendigvis er noen årsaks-sammenheng - korrelasjon.

Da vil man lettere forstå vitenskapen. Mener jeg.

Er mange som ikke forstår dette. Det er en etablert korrelasjon mellom det å være somalier i Norge og voldsbruk. Mange tror det betyr at de er mer voldelige fordi de er somaliere.

''Røyker folk mer fordi de har angst, eller er det røyking som fører til angst? Eller er et en tredje variant? Finnes det en ”ukjent” faktor x som både gir folk angst og fører til at de begynner å røyke?''

Synes fortsatt det går klart frem at det finnes forskjellige typer sammenheng, selv om ordet "korrelasjon" ikke er brukt. Men jeg er absulott enig i at det er en nyansering som lett blir oversett, også i mediene som har stor påvirkningskraft.

[Gjest Sylar]

''Røyker folk mer fordi de har angst, eller er det røyking som fører til angst? Eller er et en tredje variant? Finnes det en ”ukjent” faktor x som både gir folk angst og fører til at de begynner å røyke?''

Synes fortsatt det går klart frem at det finnes forskjellige typer sammenheng, selv om ordet "korrelasjon" ikke er brukt. Men jeg er absulott enig i at det er en nyansering som lett blir oversett, også i mediene som har stor påvirkningskraft.

Ja det tilfellet der var jo godt forklart, men det var ingen forklaring på at selv om noe korrelerer statistisk at det ikke behøver være noen sammenheng.