Kvisete sønn på 11 år

[Gjest hva synes du?]

Faren var veldig plaget med kviser i ungdomsår, men brydde seg ikke om det - helt til noen kommenterte det. Da ble det sårt...

Derfor ønsker ikke far at jeg skal gjøre noe for å bedre huden i ansiktet (panna for det meste, og noen på haka + en god del svarte prikker på haka), siden han tror sønnen blir lei seg om han blir vár "problemet".

Sønnen er jo kjent med huden sin, naturligvis, og ømme kviser gjør jo vondt.

Jeg, som er mor, mener at jeg burde kunne hjelpe med riktig stell av huden, om ikke annet. Men nei, far er like steil.

Hva tror du, skal jeg forsiktig forsøke å veilede - eller overse problemhuden fullstendig? Og hvis noe skal brukes: hva? (Å kontakte fagfolk, kommer nok sikkert ikke på tale, for da blir fokuset så stort, hvis dere forstår...)

Takknemmelig for gode råd og forslag!

[Gjest Geir]

Så lenge han bare er elleve år så ville eg avventa ei stund (ett år eller to) før eg foretok meg noe, men du kan jo påse at han vasker ansiktet ofte med reint vann og drikker mye vann og spiser sundt fks. uten at du trenger å nevne huden.

[Gjest arrene må han leve med lenge]

Foreldrene mine synes heller ikke man skulle gjøre noe med dette, med det resultat at jeg fikk mye arr som jeg måtte leve med.

Jeg har en annen hud enn mine foreldre, de er ikke plaget av arrdannelse, det er jeg.

Det er veldig mye vanskeligere å gjøre noe med arr enn det er å gjøre noe med kvisene.

Det som er effektivt mot de fleste årsaker til kviser, er på resept.

Selvsagt kan noe lindres eller reduseres ved vask, stell og trening, sunt konsthold osv, men det aller, aller meste er hormonelt.

Jeg ville tatt en tur til fastlegen (uten gutten) og snakket med legen om dette, og så funnet en minst mulig dramatisk måte å få med gutten til en legetime (evt om fastlegen vil dere heller skal gå til en hudlege). Få en time der han ikke bør ta fri fra skolen, ikke behøver å involvere nooen andre i at han skal dit.

Jeg synes dere undervurderer gutten hvis dere tror at han absolutt ikke bryr seg, helt frem til noen nevner det.

Dere kan jo ta det opp på en bedre måte enn din svigermor eller din manns kamerater engang sa det for 30 år siden til mannen din.

Aknemedisin på resept (inkludert en legtime) er totalsett ekstremt mye billigere og mye mer effektivt og mildt mot huden, enn alt du må prøve deg gjennom av parfymeri- og reseptfrie apotekervarer.

[kaffepiken]

Tror ikke faren at han er bevisst på kvisene sine for lengst selv om dere ikke prater om det? Jeg har selv en på 11 år som ikke har kviser, men han snakker allerede nå om at han gruer seg til han får dem.. Han har sett andre med kviser, han har sett filmer der temaet kviser dukker opp osv osv..

Har han veldig mye kviser da? De fleste får vel litt i perioder. Er det veldig mange burde vel en hudlege se på det så han slipper arr for resten av livet.

Det er jo ikke så lett for deg å gjøre noe så lenge du ikke får lov til å snakke med guttungen om det. Du kan jo kjøpe inn noen produkter for kvisehud og sette inn på badet uten å si noe spesielt. Så kan han bruke det om han vil.

[Lotte :o)]

Det skal være litt lettere for gutter, enn jenter, tror jeg. Gutter kliner ikke inn ansiktet med alskens kremer og sminke som setter seg i porene...

Vaske ansiktet med vann, evt mild rens. Litt sol hjelper.

[Gjest sdfedd]

Jeg kjøpte ansiktsrens på apoteket og en salve som klines på de verste slik at de tørkes inn. De svarte prikkene: Nivea plaster som has på ti minutter.

Gutter spør aldri om hjelp, men tror ikke de misliker å få noen skjønnhetstips. Så lenge det virker. Min gutt har i alle fall satt pris på å få noen gode råd og hjelp til hudbehandling. Hud er jo bare et organ på kroppen, som hvilket som helst annet. Og du ville vel ha hjulpet gutten om han hadde fotsopp eller fotvorter?