Hvordan forholde seg til vanskelig person?

[Gjest Signe Signatur]

Nå går det mot jul og juleselskaper og familiehygge. Vel, familiekonflikter dukker samtidig opp, når man skal være sammen med noen som ikke er så enkle å forholde seg til.

Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men søsteren min er ikke enkel å være sammen med. Hun avviker fra alle normer og er rett og slett ikke hyggelig å være sammen med. Hun har ikke noe godt å si om andre mennesker, alle er håpløse idioter. Noen ganger virker det som hun tar seg sammen for da kan hun finne på å være ekstra hyggelig, som å skulle spandere noe på meg, eller låne bort noe. Men da kan jeg være sikker på at et par dager ringer hun å mener at jeg snylter på henne og så krever hun å få tilbake penger eller det jeg hadde lånt. Det har også hendt at hun har kommet hjem til meg og krevd å få tilbake ting hun har gitt bort. Jeg har selvfølgelig sluttet å ta imot noe, fordi jeg ser hvordan det ender.

Hun sier ikke så mye i familieselskaper, men når hun sier noe så er det gjerne sårende eller fornærmende på oss rundt. Selv om vi andre prøver å være hyggelige og behandle søsteren min slik vi gjør med alle andre, så blir hun lett forbanna på en av oss. Det er så vanskelig for uansett om man prøver å gjøre noe sammen med henne, så blir det galt. Vi andre i familien har tatt imot masse dritt, sårende kommentarer eller fysisk angrep. Likevel får hun alltid en ny sjanse fordi hun er en del av familien.

Det er nytteløst å forsøke å forklare henne hvorfor vi ikke orker å være sammen med henne, selv om vi begrunner helt konkret hvorfor. Jeg synes det er så synd at det skal være slik,for det virker som om søsteren min ofte har det vondt, hun føler jo at alle er ute etter henne og hun opplever jo at folk holder seg unna fordi hun er så vanskelig. Jeg synes det er så rart at hun ikke klarer se sammenhengen.

Nå i jula kommer vi nok til å treffes endel, vi er jo en inkluderende familie og ønsker ikke at noen skal være alene. Derfor lurer jeg på hvordan man bør forholde seg til en slik person? Og hva er årsaken til at noen er sånn? Er det synd på henne som ikke forstår bedre, eller er hun en drittsekk rett og slett? Hun gir utrykk for at hun ønsker å ha kontakt med oss andre, men hvorfor prøver hun ikke ta seg sammen og være litt hyggelig?

[Gjest bikku]

Jeg har ikke noen fasit til deg - men jeg skal følge godt med på svarene. For vi har også et sånt familiemedlem. Og jeg tror mange familier har det. En person som forsurer hyggelige anledninger.

Er søstra di barnløs? Og dere andre har barn og familie? I så fall kan det være en årsak til at hun føler seg sår, utenfor, oversett, misunnelig osv osv. Jeg var ikke verdens hyggeligste julemenneske, eller familiesammenkomstmenneske for den saks skyld, i alle de årene jeg gikk og håpet på å få barn. Savnet etter det man ikke har, og som "alle andre har" blir ekstra stort i jula. Har du sjanse til å snakke med henne om det på tomannshånd? Og i fhd til gaver og snylting, så får du bare si det neste gang hun vil gi deg noe: at du er redd for å ta imot fordi du har opplevd hennes reaksjoner i etterkant.

I fhd til

[Gjest Signe Signatur]

Jeg har ikke noen fasit til deg - men jeg skal følge godt med på svarene. For vi har også et sånt familiemedlem. Og jeg tror mange familier har det. En person som forsurer hyggelige anledninger.

Er søstra di barnløs? Og dere andre har barn og familie? I så fall kan det være en årsak til at hun føler seg sår, utenfor, oversett, misunnelig osv osv. Jeg var ikke verdens hyggeligste julemenneske, eller familiesammenkomstmenneske for den saks skyld, i alle de årene jeg gikk og håpet på å få barn. Savnet etter det man ikke har, og som "alle andre har" blir ekstra stort i jula. Har du sjanse til å snakke med henne om det på tomannshånd? Og i fhd til gaver og snylting, så får du bare si det neste gang hun vil gi deg noe: at du er redd for å ta imot fordi du har opplevd hennes reaksjoner i etterkant.

I fhd til

Nei, det er ikke fordi hun ikke har barn at hun føler seg utafor, hun har mann og tre barn. Jeg har ikke barn men samboer, og vi pleier å være hjemme hos foreldrene mine på julaften, og så hos slektninger med barn resten av jula.

Hun er rett og slett ikke intressert i å prøve å passe inn i samfunnet og tilpasse seg vanlige normer og regler. Hun skryter over at hun sniker på bussen og snylter på skatten, også med barna tilstede. Hun oppdrar ikke barna sine, og misliker hvis vi gjør det.

[Gjest Milde måne]

Nei, det er ikke fordi hun ikke har barn at hun føler seg utafor, hun har mann og tre barn. Jeg har ikke barn men samboer, og vi pleier å være hjemme hos foreldrene mine på julaften, og så hos slektninger med barn resten av jula.

Hun er rett og slett ikke intressert i å prøve å passe inn i samfunnet og tilpasse seg vanlige normer og regler. Hun skryter over at hun sniker på bussen og snylter på skatten, også med barna tilstede. Hun oppdrar ikke barna sine, og misliker hvis vi gjør det.

Det går nok ikke an å forandre slike personer,det er bare å bite tenna sammen og vente til det er over.

Det eneste du kan forandre er din holdning til henne,ved å akseptere at sånn er hun.

[marlenexxx27]

Nei, det er ikke fordi hun ikke har barn at hun føler seg utafor, hun har mann og tre barn. Jeg har ikke barn men samboer, og vi pleier å være hjemme hos foreldrene mine på julaften, og så hos slektninger med barn resten av jula.

Hun er rett og slett ikke intressert i å prøve å passe inn i samfunnet og tilpasse seg vanlige normer og regler. Hun skryter over at hun sniker på bussen og snylter på skatten, også med barna tilstede. Hun oppdrar ikke barna sine, og misliker hvis vi gjør det.

Det er synd i henne OG hun er en drittsekk! Begge delene er vel like sant.

Har du lyst å kutte henne ut, men får dårlig samvittighet av tanken? Hvis hun virkelig er som du beskriver (og ikke har hjernesvulst, er dement eller lider av noe annet som gjør at hun ikke er ansvarlig for sine handlinger), så synes jeg du kan kutte henne ut hvis du vil. Men selvsagt, hvis du også har trang til å ofre deg, så er det vel ikke så lett å velge noe slikt.

Det som er aller verst, spør du meg, er de barna hennes. Det er vel de som må betale den høyeste prisen til slutt.

[Gjest Signe Signatur]

Det er synd i henne OG hun er en drittsekk! Begge delene er vel like sant.

Har du lyst å kutte henne ut, men får dårlig samvittighet av tanken? Hvis hun virkelig er som du beskriver (og ikke har hjernesvulst, er dement eller lider av noe annet som gjør at hun ikke er ansvarlig for sine handlinger), så synes jeg du kan kutte henne ut hvis du vil. Men selvsagt, hvis du også har trang til å ofre deg, så er det vel ikke så lett å velge noe slikt.

Det som er aller verst, spør du meg, er de barna hennes. Det er vel de som må betale den høyeste prisen til slutt.

Det er verst for barna hennes ja, helt klart. De lærer jo ikke å oppføre seg slik at andre synes det er hyggelig å være sammen med dem, og det er jo ikke deres skyld. Jeg skulle gjerne hatt mer kontakt med dem, men orker desverre ikke på grunn av foreldrene. Barna får høre så mye dritt om oss andre i familien også så det er vel ikke sikkert de hadde hatt lyst til å være noe mer sammen med oss likevel.

[Gjest Signe Signatur]

Det går nok ikke an å forandre slike personer,det er bare å bite tenna sammen og vente til det er over.

Det eneste du kan forandre er din holdning til henne,ved å akseptere at sånn er hun.

Ved å akseptere henne, mener du å godta alt hun gjør? Jeg mener at det må gå an å forvente normal oppførsel av en voksen person man skal være sammen med. Jeg kjenner at jeg får problemer selv hvis jeg skal godta å bli behandlet så dårlig. Eneste løsning er vel å holde avstand, siden hun er som å snakke til en vegg.

Spørsmålet er om noen virkelig ikke har antenner, at søsteren min ikke har evner til å se sammenhengen mellom hennes handlinger og våre reaksjoner. For henne så er problemet at vi behandler henne og hennes familie dårlig. At vi holder dem utenfor når vi unngår å be dem for eksempel. Men så er årsaken så konkret at vi ber de som vi har det hyggelig sammen med, ikke de som alltid skal lage konflikter, og forsure stemningen.

[Gjest erlan]

Personer som dette kan trenge tydelige, klare grenser med evt. konsekvenser. Si i fra at du ikke vil hun skal si det som sårer deg. Hvis hun ikke respekterer deg så gjør det klart at da må du ha en pause fra henne, evt begrense kontakten en del mere.

Hvorfor hun er slik er vanskelig å si, det er mange som har det vondt men er gode med andre allikevel.

[Gjest Milde måne]

Ved å akseptere henne, mener du å godta alt hun gjør? Jeg mener at det må gå an å forvente normal oppførsel av en voksen person man skal være sammen med. Jeg kjenner at jeg får problemer selv hvis jeg skal godta å bli behandlet så dårlig. Eneste løsning er vel å holde avstand, siden hun er som å snakke til en vegg.

Spørsmålet er om noen virkelig ikke har antenner, at søsteren min ikke har evner til å se sammenhengen mellom hennes handlinger og våre reaksjoner. For henne så er problemet at vi behandler henne og hennes familie dårlig. At vi holder dem utenfor når vi unngår å be dem for eksempel. Men så er årsaken så konkret at vi ber de som vi har det hyggelig sammen med, ikke de som alltid skal lage konflikter, og forsure stemningen.

Nei ikke godta det hun gjør og måten hun behandler dere på,men akseptere at hun er sånn og kan ikke forandres.

Da er det bedre å holde avstand.

[Gjest Magna]

Nei ikke godta det hun gjør og måten hun behandler dere på,men akseptere at hun er sånn og kan ikke forandres.

Da er det bedre å holde avstand.

Du beskriver min mor. Slik som din søster er min mor. Det har vært et helvete å vokse opp med en slik mor. Uansett hva jeg har gjort så er det galt.

Besøker vi henne kommer vi for sent, vi får høre at vi ikke gjør noe for henne. Selv om jeg har forsøkt Alt absolutt alt for å være snill pike så hjelper ingen ting. Den oppveksten med henne resulterte i 11 år i terapi og halv uførhet.

Jeg vil at du skal lese på siden http://www.psykiskvold.no/ . Der finner du bl.a, en del bøker om psykopater.

Desverre stemte beskrivelsen av min mor med det som sto i "Ut av psykopatens grep" og "Psykopat?" av Lisbeth Brudal.

Det som er trist er den skaden slike mennesker gjør med personer rundt seg, barn, partnere og familie.

Jeg har ingen kontakt med min mor i dag. Det er et åpent sår i min sjel pga. dette, men jeg orker ikke.

Kanskje du finner at det stemmer med det jeg anntyder her, kanskje ikke. Les litt mer om det. Kvinnlige psykopater er annerledes enn menn. For meg har det vært en stor hjelp å finne en knagg å henge dette på.

Det som er trist for meg i livet mitt nå er at det er jeg som er fæl og ikke henne. Ingen forstår det heller for hun er en utrolig søt gammel dame utad.

[Gjest Signe Signatur]

Personer som dette kan trenge tydelige, klare grenser med evt. konsekvenser. Si i fra at du ikke vil hun skal si det som sårer deg. Hvis hun ikke respekterer deg så gjør det klart at da må du ha en pause fra henne, evt begrense kontakten en del mere.

Hvorfor hun er slik er vanskelig å si, det er mange som har det vondt men er gode med andre allikevel.

Hvis vi prøver å si fra til henne eller sette grenser så får vi masse kjeft og anklager om at vi fryser henne ut og sånt. Hun blir bare mer hissig og oppfarende.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Det beste er å holde seg unna slike personer.

2. Når du likevel velger å være det du kaller inkluderende tross hennes oppførsel i alle år, mener jeg at grensesetting er det viktige. Si tydelig hvilke minstemål du setter til oppførsel, og avbryt samværet om hun ikke holder seg i skinnet.

3. Dette er en personlighetsforstyrrelse. Hun er skadet i sin personlighetsutvikling.

[Gjest Signe Signatur]

1. Det beste er å holde seg unna slike personer.

2. Når du likevel velger å være det du kaller inkluderende tross hennes oppførsel i alle år, mener jeg at grensesetting er det viktige. Si tydelig hvilke minstemål du setter til oppførsel, og avbryt samværet om hun ikke holder seg i skinnet.

3. Dette er en personlighetsforstyrrelse. Hun er skadet i sin personlighetsutvikling.

Tusen takk for at du svarte! At en fagperson sier av jeg har rett til å holde avstand, det er bra for meg å høre. Anklager fra søsteren min gir meg ofte dårlig samvittighet og så forsøker jeg gang på gang. Det hender også at foreldrene mine har sagt at jeg må ta meg sammen og tåle søsteren min.

Å være oppdratt til å legge alle egne behov og grenser til side har ikke vært bra for meg, tror jeg har fått et sjevt bilde på hva man bør finne seg i, noe som skader mitt eget selvbilde. Jeg har vel egentlig kommet fram til at jeg må holde avstand til min søster om jeg skal opprettholde en god psykisk helse selv.

Jeg kan holde kontakten med min søster til det minimale, men jeg vil nok ikke klare å unngå henne helt, da må jeg eksludere meg selv fra resten av familien, ettersom andre familiemedlemmer fortsetter å inkludere min søster. Det blir en overveiing jeg må ta hver gang jeg blir invitert bort.