Avhengighet -relativt begrep?

[Gjest acdzz]

Jeg leser stadig at ssri/srni ikke er vanedannende, men det er jo en kjennsgjerning at bråseponering kan gi stor ubesvær på samme måte som kjente vanedannende medisiner som benzodiazepiner. Bråseponering av betablokkere kan også gi fysiske symptomer. Hva er da egentlig avhengighet? Hvis en person er "avhengig" av en liten dose sovemedisin eller beroligende for å fungere 100 % er dette så mye verre enn annen type medisin? Jeg tenker ikke på misbruk, da det er helt annen diskusjon.

[Gjest imzedimze]

et hint er jo at man ikke kan begynne misbruke ssri

man havner ikke lett i uføre å måtte sperres inne til rehab på ssri.

om man ikke begynner misbruke og blir avhengig av benzo og lignende er det jo greit, problemet er at så mange har lett for å begynne med det på de stoffene.

[Gjest tenker jeg]

Jeg synes det er verre, da ditt eksempel om å være avhengig av en sovepille for å sove, betyr at vedkommende ikke har noen effekt av medisinene lenger. Jeg forutsetter lang bruk slik at virkning egentlig er ute. Likevel velger å bruke den for å unngå seponeringsabstinens. Etter en stund på imovane og stilnoct får en toleranse. Det er helt poengløst å tylle den i seg da. Man burde heller bruke noe annet en stund, og senere igjen bruke den.

Der er en forskjell når man går på en medisin som gir virkning, men må ha nedtrapping på, eks SSRI, eller en medisin som ikke lenger gir ønsket virkning, og må ha nedtrapping på, type benzo. Når det gjelder sovemidler er det ikke mange nettene med ubehag det er snakk om heller. En kan kompensere med doser av tolvon eller vallergan.

[Orio]

Jeg synes det er verre, da ditt eksempel om å være avhengig av en sovepille for å sove, betyr at vedkommende ikke har noen effekt av medisinene lenger. Jeg forutsetter lang bruk slik at virkning egentlig er ute. Likevel velger å bruke den for å unngå seponeringsabstinens. Etter en stund på imovane og stilnoct får en toleranse. Det er helt poengløst å tylle den i seg da. Man burde heller bruke noe annet en stund, og senere igjen bruke den.

Der er en forskjell når man går på en medisin som gir virkning, men må ha nedtrapping på, eks SSRI, eller en medisin som ikke lenger gir ønsket virkning, og må ha nedtrapping på, type benzo. Når det gjelder sovemidler er det ikke mange nettene med ubehag det er snakk om heller. En kan kompensere med doser av tolvon eller vallergan.

Hvor lenge kan en bruke sovepiller av typen imovane før de ikke lenger har noen effekt?

Og hva hvis man bare bruker dem noen netter i uka. Har de likevel effekt selv om man har holdt på sånn i lang tid?

[Orio]

Poblemet med avhengighet til benzo etc er at man etterhvert trenger høyere dose for å få samme effekt.

[Gjest tenker jeg]

Hvor lenge kan en bruke sovepiller av typen imovane før de ikke lenger har noen effekt?

Og hva hvis man bare bruker dem noen netter i uka. Har de likevel effekt selv om man har holdt på sånn i lang tid?

Det vil lønne seg å bruke dem færest mulig dager, og du vil få glede av virkningen lenger da. Ikke lenger sammenlignet med andre, da det blir vanskelig å måle, men med din egen kropp, enn hvis du gikk på dem hver natt.

I følge min psykiater var det veldig individuelt hvor raskt noen utvikler toleranse. I verste fall uker, mens andre kanskje kan gå på dem mange mnd, år?

Selv utvikler jeg raskere toleranse for stilnoct enn imovane. Men blir helt koko av stilnoct, så da er det bare å komme seg i seng. Det er dagen derpå jeg ser galskapen..

Men er man psykisk avhengig av dem, og sovner ved en slags placeboeffekt blir det vanskelig å finne ut av det. Og slutter de vil mange tenke at abstinens er tegn på at de fortsatt har virkning og trenger medisinen.

Derfor lurt å svitsje mellom ulike typer. Jeg svitsjer mellom vallergan og stilnoct nå. Men det synger på siste verste for begge to for en periode.

[Gjest varierer nok]

jeg har god effekt av imovane etter flere år.tar pauser iblant,med stilnoct istedenfor,men foretrekker imovane.

[Gjest bangen]

Det beste er om man ikke behøver medisiner. men når ting først er som det er tror jeg det er viktigst å fokusere på det som fungerer best for hver enkelt.

Selv foretrekker jeg klart benzo ved behov ved min angstlidelse, fremfor SSRI daglig. Jeg har samme effekt av en halv 5mg tablett i dag som jeg hadde for 2 år siden.

[Melba1365380968]

Hvor lenge kan en bruke sovepiller av typen imovane før de ikke lenger har noen effekt?

Og hva hvis man bare bruker dem noen netter i uka. Har de likevel effekt selv om man har holdt på sånn i lang tid?

Jeg bruker Imovane et par-tre kvelder i uka for å sove gjennom de verste nettene, og det har jeg gjort i to og et halvt år. Fungerer utmerket for meg!

[Gjest Sylar]

Det med at medikamenter må trappes ned gradvis kan ikke sees i sammenheng med avhengighet. Det kommer jo av at kroppen er tilvendt medikamentene og må avvennes. Det samme kan vel sies om abstinensene man får ved å slutte på benzo etter lang tids bruk, men det er likevel noe _mer_ ved avhengighet. Det innebærer også at man tar det man er avhengig av ikke først og fremst fordi man trenger det, men fordi man skal "kose" seg med det. Det samme skjer ikke med C-preparater, fordi man ikke får den umiddelbare "rusen".

Man kan vel ikke si at f.eks. Sobril gir samme rusen som et narkotikum ville gjort, men det er litt av det samme. Man oppnår umiddelbart en veldig god følelse i kroppen.

Om man er "avhengig" av f.eks. SSRI og ikke klarer å slutte så kommer det vel heller av at man ikke takler seponerings-symptomene, eller at man fortsatt trenger medisinen for å ikke bli syk.

Jeg kan vel også si at jeg er "avhengig" av mitt C-preparat jeg og, men det blir akkurat som jeg er avhengig av tilstrekkelig med mat og drikke. Det blir noe annet enn den avhengigheten man får av A- og B-preparater.

[Gjest tenker jeg]

Det med at medikamenter må trappes ned gradvis kan ikke sees i sammenheng med avhengighet. Det kommer jo av at kroppen er tilvendt medikamentene og må avvennes. Det samme kan vel sies om abstinensene man får ved å slutte på benzo etter lang tids bruk, men det er likevel noe _mer_ ved avhengighet. Det innebærer også at man tar det man er avhengig av ikke først og fremst fordi man trenger det, men fordi man skal "kose" seg med det. Det samme skjer ikke med C-preparater, fordi man ikke får den umiddelbare "rusen".

Man kan vel ikke si at f.eks. Sobril gir samme rusen som et narkotikum ville gjort, men det er litt av det samme. Man oppnår umiddelbart en veldig god følelse i kroppen.

Om man er "avhengig" av f.eks. SSRI og ikke klarer å slutte så kommer det vel heller av at man ikke takler seponerings-symptomene, eller at man fortsatt trenger medisinen for å ikke bli syk.

Jeg kan vel også si at jeg er "avhengig" av mitt C-preparat jeg og, men det blir akkurat som jeg er avhengig av tilstrekkelig med mat og drikke. Det blir noe annet enn den avhengigheten man får av A- og B-preparater.

Det innebærer også at man tar det man er avhengig av ikke først og fremst fordi man trenger det, men fordi man skal "kose" seg med det. Det samme skjer ikke med C-preparater, fordi man ikke får den umiddelbare "rusen".

Jeg ser du skriver kose i hemetegn, men jeg reagerer så negativt på det. Jeg har aldri tatt det o rusøyemed. Har man ufattelig sterk angst blir det for meg som en utligning i kroppen.

Man kan derfor få like mye velvære på et AD som et benzo hvis det brukes riktig. At man _kan_ ruse seg på det blir en annen sak.

[mariex]

Det med at medikamenter må trappes ned gradvis kan ikke sees i sammenheng med avhengighet. Det kommer jo av at kroppen er tilvendt medikamentene og må avvennes. Det samme kan vel sies om abstinensene man får ved å slutte på benzo etter lang tids bruk, men det er likevel noe _mer_ ved avhengighet. Det innebærer også at man tar det man er avhengig av ikke først og fremst fordi man trenger det, men fordi man skal "kose" seg med det. Det samme skjer ikke med C-preparater, fordi man ikke får den umiddelbare "rusen".

Man kan vel ikke si at f.eks. Sobril gir samme rusen som et narkotikum ville gjort, men det er litt av det samme. Man oppnår umiddelbart en veldig god følelse i kroppen.

Om man er "avhengig" av f.eks. SSRI og ikke klarer å slutte så kommer det vel heller av at man ikke takler seponerings-symptomene, eller at man fortsatt trenger medisinen for å ikke bli syk.

Jeg kan vel også si at jeg er "avhengig" av mitt C-preparat jeg og, men det blir akkurat som jeg er avhengig av tilstrekkelig med mat og drikke. Det blir noe annet enn den avhengigheten man får av A- og B-preparater.

Vær klar over at de fleste som bruker benzo ikke hverken øker dosen eller blir avhengig av det.

Når du snakker om at man tar det for å " kose" seg eller oppnå rus, er du helt på viddene. De som har angst og svær uro, er glad det er noe som kan ta toppene av denne lidelsen, slik at de kan fungere bedre i hverdagen.

[Gjest eaz]

Ja det er helt sant at å ruse seg er en helt annen sak, det blir som å sammeligne å ta seg et glass rødvin til lørdagsmiddagen, mot å drikke en flaske vodka. De aller fleste øker ikke som tidligere nevnt dosen, og etter en stund er det ingen "kos" igjen på benzoer. Det eneste det gjør når man har vendt seg til benzo er at det fjerner angsten eller gjør det lettere å sovne.

Men som trådstarter prøver å påpeke, er at er det riktig å si at ssri feks ikke vanedannende?

Hvis man definerer avhengighet som fysiske/psykiske symptomer ved seponering så gir ssri avhengighet.

Jeg skal ikke prøve å underdrive ubehaget ved bråseponering av benzo, men det er veldig mange som har bråseponert fra ssri/snri som har fått veldig ubehagelige symptomer, kvalme svimmelhet hodepine, og det mest spesielle men ganske vanlig; "zaps" eller følelese av elektriske støt i hode eller ekstremitter.

Jeg tror benzo kan være uproblematisk for mange og bedre livsfunksjonen for mennesker med sterk angst eller søvnproblemer. Min behandler vil feks at jeg i min situasjon at jeg skal bruke benzo, og mener jeg heller skal seponere den tid angsten forsvinner med hjelp av ssri og terapi.

Jeg har inntrykk av at eldre behandlere som har brukt benzo en halv mannsalder, kejnner til ulempene, men vet også at det kan fungere godt for mange uten problemer. Dette vil alltid være en individuell vurdering. Yngre leger derimot rir på bølgen om at man aldri skal bruke benzo langvarig og at det kun er ssri som gjelder.

[Gjest Sylar]

Vær klar over at de fleste som bruker benzo ikke hverken øker dosen eller blir avhengig av det.

Når du snakker om at man tar det for å " kose" seg eller oppnå rus, er du helt på viddene. De som har angst og svær uro, er glad det er noe som kan ta toppene av denne lidelsen, slik at de kan fungere bedre i hverdagen.

Hvis man blir hekta har man forhåpentligvis brukt mer enn lege har ment. Da handler man ikke etter terapeutiske anbefalinger. Man selvmedisinerer. Akkurat som narkomane. De har faktisk psykiatriske problemer de og. Jeg dømmer ingen, sier bare at det er noe annet en avhengighet av C-preparater.

[mariex]

Hvis man blir hekta har man forhåpentligvis brukt mer enn lege har ment. Da handler man ikke etter terapeutiske anbefalinger. Man selvmedisinerer. Akkurat som narkomane. De har faktisk psykiatriske problemer de og. Jeg dømmer ingen, sier bare at det er noe annet en avhengighet av C-preparater.

Hvem har snakket om å bli hekta?

Og hvorfor drar du inn selvmedisinering og narkomane?

Du sier du ikke dømmer. Men det er akkurat det du gjør.

[Gjest Sylar]

Hvem har snakket om å bli hekta?

Og hvorfor drar du inn selvmedisinering og narkomane?

Du sier du ikke dømmer. Men det er akkurat det du gjør.

Du misforstår. Men samme det, jeg har sagt mitt.

[mariex]

Du misforstår. Men samme det, jeg har sagt mitt.

Da beklager jeg.

Ha en god helg.