Nær kroppskontakt og dårlig magefølelse

[iben jr]

Jeg er i villrede og trenger andres synspunkter og vurderinger.

Jeg har fått en tiltagende dårlig magefølelse og lurer på hvordan jeg skal tenke om saken og hva jeg skal gjøre.

Jeg er usikker på hva som er grei kroppskontakt med barn og hva som ikke er grei kroppskontakt. Hvor går grensene? Hva er kos, og hva er utnytting av barns behov for nærhet?

Et av mine familiemedlemmer lar barnet sitt, snart skolealder, kose med brystene sine om kvelden. Denne atferden ønsker barnet også om dagen, men da blir det selvsagt avfeid og glattet over. Jeg er klar over at hele "problematikken" til syvende og sist er en privat sak, men jeg har en dårlig magefølelse på hvordan vedkommende bruker barnet sitt for å oppnå en slags kroppskontakt som ikke barnet burde tilfredsstille. Jeg er også klar over at det finnes ulike oppdragelsesmetoder og kulturer for kroppskontakt. Men jeg har altså en tiltagende dårlig magefølelse på bakgrunn av små hendelser nå og da som er ubehagelige. Jeg lurer på om jeg bør gjøre noe i forhold til dette. Men jeg kan selvsagt også slå seg til ro med at dette ikke er min business. Har noen synespunkter er jeg takknemmelig for det.

Jeg velger å poste dette på psykiatriforum i håp om at kanskje nhd skulle ha synespunkter eller ha vært borti tilsvarende problemstillinger.

[marlenexxx27]

Det er jo sånn at også kvinner kan utføre seksuelle overgrep, og da gjerne i form av "omsorg".

Men er det det denne dama gjør? Jeg har ikke barn selv, men jeg tenker at det kan være naturlig at barn ønsker å kose med morens bryster som en slags forlengelse av ammingen. Noen kvinner produserer jo melk i årevis, så sånn sett er det jo noe naturlig over det.

Men hva er det som gjør at du tenker at det er upassende? Virker det seksuelt på noe vis? Det du beskriver høres for så vidt litt uvanlig ut, men spørsmålet er vel om det er skadelig også, om barnet blir utnyttet...

[Gjest litt tanker om det]

Du tar opp et viktig emne synes jeg, og jeg skjønner at du blir litt forvirret med tanke på om du kan stole helt på magefølelse og vurderingsevne med din bakgrunn. Dessuten er det ikke fasit i dette.

Jeg er opptatt av kroppsgrenser og invadering. Fordi jeg har vært utsatt for overgrep, men også opplevd andre former for invadering. Det er den siste formen for invadering jeg er opptatt av mest, fordi mange foreldre, tanter og onkler ikke har stygge tanker i hodet, men det skjer likevel lett overskriding av grenser.

Et barn skal lærers opp til kroppsgrenser, og det skjer mye uklokt rundt om i mange hjem i forhold til dette, selv om det ikke er ment som seksuell utnyttelse eller overgrep. Det er ikke barnet som selv skal regulere dette alene i den aldersgruppen du sikter til. Der har voksne et ansvar. At barnet vil selv, er et syltynt argument, da det er blitt brukt om barn i forhold til ganske harmløse situasjoner til de mest groteske overgrepssituasjoner. Barn har sine behov, men de må få hjelp til å regulere det på sunne måter. Noe skal innfris, andre ganger er det andre utviklingsområder barnet har som også er viktige. Et barn som nærmer seg skolealder trenger masse kroppskontakt og fysisk kjærlighet, men det har også kommet i en alder da det er nødvendig å jobbe med grenser rundt egen kropp og atferd knyttet til egen kropp og bluferdighet. Det skal jo også lære samfunnets normer i tillegg til det de synes er ok for egen del. (Det må da voksne naturister også)

Jeg husker mitt barn ikke kunne begripe hvorfor det ikke kunne bæsje med åpen dør på skolen/FSO. Han likte selskap, for å sitte på do kan jo være kjedelige greier... Nå er de fem og et halvt enkelte av barna når de begynner på skolen, og de er kommet høyst ulike steder i forhold til hva de synes er naturlig eller ikke på forskjellige områder. Å kose med brystene mine hadde han ikke villet, det kan jeg love! Poenget er at dette må voksne geleide barna i. Jeg måtte fortelle at dette gjorde man for lukket dør når man var så stor. Han skjønte ikke helt hvorfor, for det var greit for hans del. Men godtok det, også var den saken løst.

En mor og et barn skal gradvis klippe over navlestrengen når det gjelder fysisk kontakt og måten denne foregår på. Ikke alle foreldre er så ops på dette. De tenker at så lenge de ikke har skitne tanker om egen atferd er der ikke noe galt. Dette er en for lettvint tenkning. Der skjer mye kroppsoverskridelser av foreldre som ikke har en skitten tanke i hodet. Her må man være litt i forkant og på den sikre siden synes jeg. Det er den tilnærmingen jeg har hatt til min gutt. Lurer man på om man bør være inne hos sønnen mens han dusjer, er det bedre å være føre var. For det kommer ingen klokke som ringer på bestemte tidspunkt og sier fra når man ikke lenger skal vaske sitt barn på kroppen eller nedentil, ligge tett inntil det naken, la det kose med bryster med mer. Å lære seg avgrensing av egen kropp er også et barns utviklingsområde. Dette kan fint kombineres med mye fysisk kontakt, men jeg skjønner du reagerer på dette. For tiden er kommet til at mamma bør si at hun har kroppsgrenser også og lære barnet sine at hun har det og at de skal ha det.

Det er jo også en situasjon som oppstår ved nakenhet på stranden. Foreldre må fortelle at nå skal det badebukse på på et eller annet tidspunkt. Ofte lenge før barnet synes det er nødvendig. Av og til er det nok å fortelle barnet at det er slik i vårt samfunn. At når man er blitt så og så gammel bruker man badebukse på stranda. Jeg gikk ikke inn i denne utfordringen ved å fortelle om pedofile menn i buskene for å si det slik...Man trenger ikke alltid forklare sosiale normer i hjel for små barn.

Jeg har venninner som har avvist barnet sitt i forhold til dette med brystkosing ved en gitt alder. Akkurat denne situasjonen har jeg sett på nært hold. Barnet sitter og koser, men får beskjed om at der går grensen hvis det vil kose med bryster. Noen barn vil kose veldig lenge og kan være ganske pågående...men; Likevel fortsetter kosingen og kroppskontakten. Barnet blir ikke avvist og bokstavelig talt kastet ned av fanget. Det fortsetter å kose, men med noen grenser.

Hvis du velger å ta dette opp, vinkle det ikke mot at din venninne gjør noe galt. Vinkle det mot at barnet er så stort at det trenger jobbe med kroppsgrenser både i forhold til seg selv og lære om mors. Denne symbiose mellom mor og barn skal vare i noen måneder. Etter det må man jobbe med grenser resten av livet... På det fysiske planet når de er små, men etter hvert på andre områder. Da når du nok lettere inn. Venninner har lov å legge seg borti hverandres saker synes jeg. Jeg gjør det med mine, de med meg. Er det et godt forhold når vi som oftest inn med synspunkteten uten at det blir full klinsj.

Lykke til!

[iben jr]

Du tar opp et viktig emne synes jeg, og jeg skjønner at du blir litt forvirret med tanke på om du kan stole helt på magefølelse og vurderingsevne med din bakgrunn. Dessuten er det ikke fasit i dette.

Jeg er opptatt av kroppsgrenser og invadering. Fordi jeg har vært utsatt for overgrep, men også opplevd andre former for invadering. Det er den siste formen for invadering jeg er opptatt av mest, fordi mange foreldre, tanter og onkler ikke har stygge tanker i hodet, men det skjer likevel lett overskriding av grenser.

Et barn skal lærers opp til kroppsgrenser, og det skjer mye uklokt rundt om i mange hjem i forhold til dette, selv om det ikke er ment som seksuell utnyttelse eller overgrep. Det er ikke barnet som selv skal regulere dette alene i den aldersgruppen du sikter til. Der har voksne et ansvar. At barnet vil selv, er et syltynt argument, da det er blitt brukt om barn i forhold til ganske harmløse situasjoner til de mest groteske overgrepssituasjoner. Barn har sine behov, men de må få hjelp til å regulere det på sunne måter. Noe skal innfris, andre ganger er det andre utviklingsområder barnet har som også er viktige. Et barn som nærmer seg skolealder trenger masse kroppskontakt og fysisk kjærlighet, men det har også kommet i en alder da det er nødvendig å jobbe med grenser rundt egen kropp og atferd knyttet til egen kropp og bluferdighet. Det skal jo også lære samfunnets normer i tillegg til det de synes er ok for egen del. (Det må da voksne naturister også)

Jeg husker mitt barn ikke kunne begripe hvorfor det ikke kunne bæsje med åpen dør på skolen/FSO. Han likte selskap, for å sitte på do kan jo være kjedelige greier... Nå er de fem og et halvt enkelte av barna når de begynner på skolen, og de er kommet høyst ulike steder i forhold til hva de synes er naturlig eller ikke på forskjellige områder. Å kose med brystene mine hadde han ikke villet, det kan jeg love! Poenget er at dette må voksne geleide barna i. Jeg måtte fortelle at dette gjorde man for lukket dør når man var så stor. Han skjønte ikke helt hvorfor, for det var greit for hans del. Men godtok det, også var den saken løst.

En mor og et barn skal gradvis klippe over navlestrengen når det gjelder fysisk kontakt og måten denne foregår på. Ikke alle foreldre er så ops på dette. De tenker at så lenge de ikke har skitne tanker om egen atferd er der ikke noe galt. Dette er en for lettvint tenkning. Der skjer mye kroppsoverskridelser av foreldre som ikke har en skitten tanke i hodet. Her må man være litt i forkant og på den sikre siden synes jeg. Det er den tilnærmingen jeg har hatt til min gutt. Lurer man på om man bør være inne hos sønnen mens han dusjer, er det bedre å være føre var. For det kommer ingen klokke som ringer på bestemte tidspunkt og sier fra når man ikke lenger skal vaske sitt barn på kroppen eller nedentil, ligge tett inntil det naken, la det kose med bryster med mer. Å lære seg avgrensing av egen kropp er også et barns utviklingsområde. Dette kan fint kombineres med mye fysisk kontakt, men jeg skjønner du reagerer på dette. For tiden er kommet til at mamma bør si at hun har kroppsgrenser også og lære barnet sine at hun har det og at de skal ha det.

Det er jo også en situasjon som oppstår ved nakenhet på stranden. Foreldre må fortelle at nå skal det badebukse på på et eller annet tidspunkt. Ofte lenge før barnet synes det er nødvendig. Av og til er det nok å fortelle barnet at det er slik i vårt samfunn. At når man er blitt så og så gammel bruker man badebukse på stranda. Jeg gikk ikke inn i denne utfordringen ved å fortelle om pedofile menn i buskene for å si det slik...Man trenger ikke alltid forklare sosiale normer i hjel for små barn.

Jeg har venninner som har avvist barnet sitt i forhold til dette med brystkosing ved en gitt alder. Akkurat denne situasjonen har jeg sett på nært hold. Barnet sitter og koser, men får beskjed om at der går grensen hvis det vil kose med bryster. Noen barn vil kose veldig lenge og kan være ganske pågående...men; Likevel fortsetter kosingen og kroppskontakten. Barnet blir ikke avvist og bokstavelig talt kastet ned av fanget. Det fortsetter å kose, men med noen grenser.

Hvis du velger å ta dette opp, vinkle det ikke mot at din venninne gjør noe galt. Vinkle det mot at barnet er så stort at det trenger jobbe med kroppsgrenser både i forhold til seg selv og lære om mors. Denne symbiose mellom mor og barn skal vare i noen måneder. Etter det må man jobbe med grenser resten av livet... På det fysiske planet når de er små, men etter hvert på andre områder. Da når du nok lettere inn. Venninner har lov å legge seg borti hverandres saker synes jeg. Jeg gjør det med mine, de med meg. Er det et godt forhold når vi som oftest inn med synspunkteten uten at det blir full klinsj.

Lykke til!

Mange takk for alle dine synspunkter. Det var mange nyttige tanker her. Særlig forklarte du på en klargjørende måte dette med at det ikke bare er intensjonen som er avgjørende i gitte situasjoner. At ting kan være "galt" og upassende også når handlingene er gjort i beste mening. Det at jeg nå har valgt å forhøre meg med dere her på dol er som følge av mange eksempler der jeg har opplevd av kontakten mellom mor og barn er litt underlig. Det kan synes som om det er morens behov for kos som overskygger barnets behov. Jeg tenker også at det er morens behov som styrer når hun "forstyrrer" ham i lek ved å "insistere" på kosing når han er opptatt med andre ting.

Igjen takk for dine innspill, de skal jeg ta med meg videre og forsøke å manne meg opp til å ta dette opp på en så skånsom måte som mulig.

[Gjest litt tanker om det]

Mange takk for alle dine synspunkter. Det var mange nyttige tanker her. Særlig forklarte du på en klargjørende måte dette med at det ikke bare er intensjonen som er avgjørende i gitte situasjoner. At ting kan være "galt" og upassende også når handlingene er gjort i beste mening. Det at jeg nå har valgt å forhøre meg med dere her på dol er som følge av mange eksempler der jeg har opplevd av kontakten mellom mor og barn er litt underlig. Det kan synes som om det er morens behov for kos som overskygger barnets behov. Jeg tenker også at det er morens behov som styrer når hun "forstyrrer" ham i lek ved å "insistere" på kosing når han er opptatt med andre ting.

Igjen takk for dine innspill, de skal jeg ta med meg videre og forsøke å manne meg opp til å ta dette opp på en så skånsom måte som mulig.

Jeg ville tatt det i situasjonen når det skjedde. Spurt om ikke ungen bare kunne lekt videre når han var så godt i gang med leken.

Men jeg skjønner at dette er vanskelig, og jeg tror magefølelsen din er rett med hensyn til at hun går litt for lengt basert på egne behov mer enn barnets.

Man blir ikke helt blind selv om en har opplevd ting selv. Men man blir veldig opps på det.

Men det er også vanskelig å ta ting opp når en har sett på det lenge og ikke sagt noe..

Lykke til i hvert fall.

[frosken]

Hva tror du ville skje hvis du tok en åpen diskusjon med moren om dette?