Nær kroppskontakt og dårlig magefølelse

[iben jr]

Jeg er i villrede og trenger andres synspunkter og vurderinger.

Jeg har fått en tiltagende dårlig magefølelse og lurer på hvordan jeg skal tenke om saken og hva jeg skal gjøre.

Jeg er usikker på hva som er grei kroppskontakt med barn og hva som ikke er grei kroppskontakt. Hvor går grensene? Hva er kos, og hva er utnytting av barns behov for nærhet?

Et av mine familiemedlemmer lar barnet sitt, snart skolealder, kose med brystene sine om kvelden. Denne atferden ønsker barnet også om dagen, men da blir det selvsagt avfeid og glattet over. Jeg er klar over at hele "problematikken" til syvende og sist er en privat sak, men jeg har en dårlig magefølelse på hvordan vedkommende bruker barnet sitt for å oppnå en slags kroppskontakt som ikke barnet burde tilfredsstille. Jeg er også klar over at det finnes ulike oppdragelsesmetoder og kulturer for kroppskontakt. Men jeg har altså en tiltagende dårlig magefølelse på bakgrunn av små hendelser nå og da som er ubehagelige. Jeg lurer på om jeg bør gjøre noe i forhold til dette. Men jeg kan selvsagt også slå seg til ro med at dette ikke er min business. Har noen synspunkter er jeg takknemmelig for det.

[Gjest just what i think]

jeg synes ikke kosing med bryster er ok!selv bl ejeg misbrukt av min farmor,og da var nettopp det "oppvarmingen".

jeg er inhabil her,men min erfaring er at både det med for nær kos er galt,samt at mage-følelsen ofte er rett!

[hattifnatt1]

det høres litt merkelig ut ja.jeg tror jeg ville prøvd å reagerer,gjøre noe med det.stakkars barnet.er dette en person du kjenner godt?

[AneM1365380603]

Jeg synes ikke barn trenger å kose med brystene etter de er ferdig med brystmelk. Sønnen min kunne sikkert holdt på noen år etter, men jeg har gitt alle beskjed om at jeg ikke liker at de tar på dem.

Jeg setter grenser for meg selv, og det kan jo hende denne damen ikke klarer å sette dem for seg. Litt merkelig uansett..

[iben jr]

det høres litt merkelig ut ja.jeg tror jeg ville prøvd å reagerer,gjøre noe med det.stakkars barnet.er dette en person du kjenner godt?

Ja, dette er nærmeste familie. Det gjør det hele vanskelig. Jeg ønsker ikke å fornerme den voksne eller å kritisere barneoppdragelsen. Samtidig kan en kanskje si at jeg har et ansvar i forhold til gutten som lever inne i denne litt underlige kroppssymbiosen.

[Gjest togli]

Huff, den var lei..... Jeg vet rett og slett ikke hva jeg ville gjort :-/

Uansett virker det temmelig naturlig å la et barn kose med puppene til mor når ammeperioden er ferdig.... Går det an å ta det opp med vedkommende?

[iben jr]

Huff, den var lei..... Jeg vet rett og slett ikke hva jeg ville gjort :-/

Uansett virker det temmelig naturlig å la et barn kose med puppene til mor når ammeperioden er ferdig.... Går det an å ta det opp med vedkommende?

Som nevnt i hovedinnlegget så har jeg en litt dårlig følelse for hele greia, men klarer ikke helt å begrunne det annet enn at noe skurrer. En av grunnene er at denne moren har en tendens til å kose med barnet sitt på en invaderende måte. Når barnet nevner dette med puppekosingen virker det som om moren blir flau og virkelig prøver å dysse ned tema. Jeg er nettopp usikker på hva jeg bør eller kan gjøre. Trenger derfor litt innspill fra dols kloke hoder.

[Åsemor]

Vanskelig det der. Jeg hadde nok muligens sagt noe sånt som at "det er ikke normalt å kose med puppene til mammaen sin når en har sluttet å amme", men på den andre siden tenker kanskje hun "jeg gjør da som jeg vil, dette er noe vi begge synes er koselig, og andre skal ikke få komme her og fortelle meg hvordan jeg skal leve og oppdra ungene mine."

Kanskje et mer diplomatisk "synes du virkelig det er helt greit at barnet fortsatt koser med puppene dine?" er bedre.

Jeg syns det virker veldig rart. Ammet inntil for ca 4 mnd siden, og syns det er helt utenkelig at minstejenta skulle få kose med puppene mine nå. Mens hun fortsatt brukte de som mat var det liksom en annen ting, for da var puppene mer hennes enn mine, føltes det som. Nå er de mine igjen, og ikke til utlån til andre enn en kosesyk mann.

Men når man selv ser på puppene som en seksuell greie er det vanskelig å tenke at noen faktisk anser som sine egne pupper som totalt ikke-seksuelle.

[iben jr]

jeg synes ikke kosing med bryster er ok!selv bl ejeg misbrukt av min farmor,og da var nettopp det "oppvarmingen".

jeg er inhabil her,men min erfaring er at både det med for nær kos er galt,samt at mage-følelsen ofte er rett!

Ja dette med magefølelse er rare greier. På den ene siden kan den være et resultat av mange små drypp og tegn på at noe ikke er som det skal, på den annnen side kan det jo være overfortolking fra min side. Når det gjelder tilfeller som dette er jeg selvsagt livredd for å trå feil. Jeg er på alle måter for at barn skal få masse kos og god kroppskontakt med foreldrene sine, men akkurat i dette tilfellet er det noe som har skurret i lang tid. Det handler om at den voksne ønsker masse kos når barnet er opptatt med lek, tv og lign, og at vedkommende f.eks stryker barnet på innsiden av lårene. Jeg har ikke i andre sammenhenger sett voksne som koser med barnet sitt på den måten. Men igjen er det mulig at jeg overreagerer, det må jeg selvsagt ta høyde for. Det er leit når en ser spøkelser ved høylys dag, men også forferdelig hvis en overser slike forhold som det du har vært utsatt for.

[iben jr]

Vanskelig det der. Jeg hadde nok muligens sagt noe sånt som at "det er ikke normalt å kose med puppene til mammaen sin når en har sluttet å amme", men på den andre siden tenker kanskje hun "jeg gjør da som jeg vil, dette er noe vi begge synes er koselig, og andre skal ikke få komme her og fortelle meg hvordan jeg skal leve og oppdra ungene mine."

Kanskje et mer diplomatisk "synes du virkelig det er helt greit at barnet fortsatt koser med puppene dine?" er bedre.

Jeg syns det virker veldig rart. Ammet inntil for ca 4 mnd siden, og syns det er helt utenkelig at minstejenta skulle få kose med puppene mine nå. Mens hun fortsatt brukte de som mat var det liksom en annen ting, for da var puppene mer hennes enn mine, føltes det som. Nå er de mine igjen, og ikke til utlån til andre enn en kosesyk mann.

Men når man selv ser på puppene som en seksuell greie er det vanskelig å tenke at noen faktisk anser som sine egne pupper som totalt ikke-seksuelle.

Takk for klokt innspill. Den måten å spørre på er diplomatisk og ikke anklagende. Det er det aller viktigste midt opp i dette. Jeg ville blitt svært lei meg hvis jeg tråkket feil i forhold til denne situasjonen.

[bustebeisa]

Hmmm...

Det ble vanskeligere og vanskeligere å svare på innlegget ditt etter hvert som jeg leste de andre svarene i tråden og da spesielt dine svar.

Min først tanke da jeg leste det første innelgget ditt, var at det der er jo helt naturlig.

Jentene mine var vel aldri opptatt av det å kose med puppene mine, så her har det aldri vært noe problem. Men... jeg har sett mange hvor ungene gjerne vil fortsette å kose med puppene. Både til mor og til andre.

Spesielt en gutt var veldig opptatt av dette. Så fort man fikk ham på fanget, snek handa seg inn under genseren til hun som holdt ham. Dette ble så klart slått ned på, da det ikke er greit. Hadde han vært min sønn, hadde jeg vært veldig flau om han hadde gjort noe slikt på andre, og til dels meg selv også, og det samme tenkte nok alle rundt ham. Men det kunne jo hende at når han satt på fanget til mor si og så for eksempel barnetv, så gikk handa hans automatisk og av seg selv til puppene hennes. Og helt ærlig, så tror jeg rett og slett ikke hun merket hva som skjedde alltid, og dermed ble han ikke avist sånn med en gang.

Men både når det gjelder denne gutten og andre "puppe fikserte" barn jeg har vært borte i, så har det vært snakk om automatiske handlinger fra barnet. Det er ikke normalt at ei mor stopper barnet i lek, for å bli kost med. Heller ikke ber om å bli kost med på den måten.

Når det gjelder hvordan ta på et barn, så er jo det også litt vanskelig i visse situasjoner.

Jeg synes det er synd når man får tanker om sex i forbindelse med berøring av et barn. Kan jo ta et eksempel med meg selv. Forrige helg lå ei jente med bena på fanget mitt mens hun så på barnetv. Og når jeg får plassert ben i fanget mitt, går som regel handa mi helt automatisk til for eksempel fote til barnet. Stryker den eller noe liknende. For meg er det en helt naturlig handling og det ligger absolutt ingen seksuelle tanker bak. Blir vel mer en litt sånn moderlig tanke om å kjenne etter om foten er kald og derpå varme den opp. :-) Er det snakk om et barn, kan nok hånda gå over knehøyde, men det er fordi det er en naturlig bevegelse for meg og noe som bare skjer. Men å massere for eksempel innsiden av lårene, kan jeg vel ikke huske å ha registrert at jeg har gjort. Uansett, så har jeg aldri tenkt i baner av å beføle eller at det ligger noe seksuelt bak.

Vanskelig i det hele tatt altså. For i det første innlegget ditt, virket tingene ganske normale for meg, men noen av svarene dine gjorde at jeg og fikk litt vond magefølelse. Synes rådene om hvordan spørre/ta det opp var gode råd.

[iben jr]

Hmmm...

Det ble vanskeligere og vanskeligere å svare på innlegget ditt etter hvert som jeg leste de andre svarene i tråden og da spesielt dine svar.

Min først tanke da jeg leste det første innelgget ditt, var at det der er jo helt naturlig.

Jentene mine var vel aldri opptatt av det å kose med puppene mine, så her har det aldri vært noe problem. Men... jeg har sett mange hvor ungene gjerne vil fortsette å kose med puppene. Både til mor og til andre.

Spesielt en gutt var veldig opptatt av dette. Så fort man fikk ham på fanget, snek handa seg inn under genseren til hun som holdt ham. Dette ble så klart slått ned på, da det ikke er greit. Hadde han vært min sønn, hadde jeg vært veldig flau om han hadde gjort noe slikt på andre, og til dels meg selv også, og det samme tenkte nok alle rundt ham. Men det kunne jo hende at når han satt på fanget til mor si og så for eksempel barnetv, så gikk handa hans automatisk og av seg selv til puppene hennes. Og helt ærlig, så tror jeg rett og slett ikke hun merket hva som skjedde alltid, og dermed ble han ikke avist sånn med en gang.

Men både når det gjelder denne gutten og andre "puppe fikserte" barn jeg har vært borte i, så har det vært snakk om automatiske handlinger fra barnet. Det er ikke normalt at ei mor stopper barnet i lek, for å bli kost med. Heller ikke ber om å bli kost med på den måten.

Når det gjelder hvordan ta på et barn, så er jo det også litt vanskelig i visse situasjoner.

Jeg synes det er synd når man får tanker om sex i forbindelse med berøring av et barn. Kan jo ta et eksempel med meg selv. Forrige helg lå ei jente med bena på fanget mitt mens hun så på barnetv. Og når jeg får plassert ben i fanget mitt, går som regel handa mi helt automatisk til for eksempel fote til barnet. Stryker den eller noe liknende. For meg er det en helt naturlig handling og det ligger absolutt ingen seksuelle tanker bak. Blir vel mer en litt sånn moderlig tanke om å kjenne etter om foten er kald og derpå varme den opp. :-) Er det snakk om et barn, kan nok hånda gå over knehøyde, men det er fordi det er en naturlig bevegelse for meg og noe som bare skjer. Men å massere for eksempel innsiden av lårene, kan jeg vel ikke huske å ha registrert at jeg har gjort. Uansett, så har jeg aldri tenkt i baner av å beføle eller at det ligger noe seksuelt bak.

Vanskelig i det hele tatt altså. For i det første innlegget ditt, virket tingene ganske normale for meg, men noen av svarene dine gjorde at jeg og fikk litt vond magefølelse. Synes rådene om hvordan spørre/ta det opp var gode råd.

Det var et godt svar jeg fikk av deg. Det er viktig å se på situasjonen fra flere hold, og å ikke gjøre normale og uskyldige ting til noe problem. Det prøver jeg å være veldig bevisst på. En av årsakene til at jeg er såpas usikker i denne saken er den at jeg ikke har barn selv, og ikke selv kjenner helt på kroppen hva som er greit og ikke greit i forhold til alder og situasjon.

Det å ta dette opp med moren blir ingen lett sak, og jeg er selvsagt redd for å provosere eller komme inn på et område der jeg ikke har noe å gjøre. Når dette er sagt, så ville det også være forferdelig å i ettertid ikke ha intervenert der det var på sin plass.

[bustebeisa]

Det var et godt svar jeg fikk av deg. Det er viktig å se på situasjonen fra flere hold, og å ikke gjøre normale og uskyldige ting til noe problem. Det prøver jeg å være veldig bevisst på. En av årsakene til at jeg er såpas usikker i denne saken er den at jeg ikke har barn selv, og ikke selv kjenner helt på kroppen hva som er greit og ikke greit i forhold til alder og situasjon.

Det å ta dette opp med moren blir ingen lett sak, og jeg er selvsagt redd for å provosere eller komme inn på et område der jeg ikke har noe å gjøre. Når dette er sagt, så ville det også være forferdelig å i ettertid ikke ha intervenert der det var på sin plass.

Som en person som selv har opplevd overgrep, er det viktig at andre ser og tar opp slike ting.

Som forelder og en person med barn rundt meg, både hos venner og familie, så hører jeg ofte om redslen, da spesielt fra fedre, om at de er redd for at ting skal bli tatt ut av en sammenheng og bli brukt mot dem. (huff, for ei dårlig setning)

Være seg noe så enkelt som en unge som snubler, tar seg for og da treffer tissen til faren. Dagen etterpå forteller dette barnet i barnehagen at det tok på tissen til faren...

Derfor er jeg litt redd for å overdramatisere hendelser. Jeg synes både kroppskontakt og nakenhet bør være naturlig. I mine øyne er det vel ikke naturlig at tenåringsønnen og mor bade nakne sammen i et valig badekar, men at femåringen bade sammen med foreldrene, synes jeg er helt topp.

Så når jeg ser tilfeller hvor et barn søker puppekontakt med mor, eller andre voksne rundt seg, ser jeg på det som noe naturlig. Men om mor hadde spurt om den type kontakt, hadde jeg blitt litt mer bekymret.

Men om du for eksempel gjør deg helt uskyldig og spør mora om det er naturlig med slik puppekosing, og unnskylder deg med nettopp det å ikke ha barn selv, så vil jeg ikke si at du tråkker noen på tærne. Du spør da bare henne på samme måte som du har spurt oss her inne. :-)

[iben jr]

Som en person som selv har opplevd overgrep, er det viktig at andre ser og tar opp slike ting.

Som forelder og en person med barn rundt meg, både hos venner og familie, så hører jeg ofte om redslen, da spesielt fra fedre, om at de er redd for at ting skal bli tatt ut av en sammenheng og bli brukt mot dem. (huff, for ei dårlig setning)

Være seg noe så enkelt som en unge som snubler, tar seg for og da treffer tissen til faren. Dagen etterpå forteller dette barnet i barnehagen at det tok på tissen til faren...

Derfor er jeg litt redd for å overdramatisere hendelser. Jeg synes både kroppskontakt og nakenhet bør være naturlig. I mine øyne er det vel ikke naturlig at tenåringsønnen og mor bade nakne sammen i et valig badekar, men at femåringen bade sammen med foreldrene, synes jeg er helt topp.

Så når jeg ser tilfeller hvor et barn søker puppekontakt med mor, eller andre voksne rundt seg, ser jeg på det som noe naturlig. Men om mor hadde spurt om den type kontakt, hadde jeg blitt litt mer bekymret.

Men om du for eksempel gjør deg helt uskyldig og spør mora om det er naturlig med slik puppekosing, og unnskylder deg med nettopp det å ikke ha barn selv, så vil jeg ikke si at du tråkker noen på tærne. Du spør da bare henne på samme måte som du har spurt oss her inne. :-)

Takk for gode råd og synspunkter. Det var akkurat det jeg var på jakt etter )

[Gjest togli]

Som nevnt i hovedinnlegget så har jeg en litt dårlig følelse for hele greia, men klarer ikke helt å begrunne det annet enn at noe skurrer. En av grunnene er at denne moren har en tendens til å kose med barnet sitt på en invaderende måte. Når barnet nevner dette med puppekosingen virker det som om moren blir flau og virkelig prøver å dysse ned tema. Jeg er nettopp usikker på hva jeg bør eller kan gjøre. Trenger derfor litt innspill fra dols kloke hoder.

Hvis du opplever at barnet begynner å snakke om puppekosingen igjen, så synes jeg kanskje du kan si klart fra hva du mener? At hun må lære barnet at puppene er noe privat og at man ikke har lov å klå på dem. Jeg tror iallefall jeg ville gjort det, men dette kommer jo litt an på hvilket forhold du har til denne moren osv...

Uansett virker dette ganske snodig, men jeg er fryktelig usikker på om man skal skrike opp om overgrep i en slik sak....?

[PieLill]

''Et av mine familiemedlemmer lar barnet sitt, snart skolealder, kose med brystene sine om kvelden. Denne atferden ønsker barnet også om dagen, men da blir det selvsagt avfeid og glattet over.''

Jeg mener dette blir helt feil. Ikke minst i forhold til å lære barnet sunne grenser og faren for å sette barnet i forlegenhet. Tror jeg ville hatt de samme spørsmålene som deg i forhold til den voksnes motiver for å tillate dette.

Mine barn lært at brystene var privat område i en mye yngre alder.

Om du skal foreta deg noe i forhold til dette er vel avhengig av mange små og store faktorer som du har best oversikt over selv. Det er godt du ikke bare glemmer det som en privatsak.

mvh

[PieLill]

Som en person som selv har opplevd overgrep, er det viktig at andre ser og tar opp slike ting.

Som forelder og en person med barn rundt meg, både hos venner og familie, så hører jeg ofte om redslen, da spesielt fra fedre, om at de er redd for at ting skal bli tatt ut av en sammenheng og bli brukt mot dem. (huff, for ei dårlig setning)

Være seg noe så enkelt som en unge som snubler, tar seg for og da treffer tissen til faren. Dagen etterpå forteller dette barnet i barnehagen at det tok på tissen til faren...

Derfor er jeg litt redd for å overdramatisere hendelser. Jeg synes både kroppskontakt og nakenhet bør være naturlig. I mine øyne er det vel ikke naturlig at tenåringsønnen og mor bade nakne sammen i et valig badekar, men at femåringen bade sammen med foreldrene, synes jeg er helt topp.

Så når jeg ser tilfeller hvor et barn søker puppekontakt med mor, eller andre voksne rundt seg, ser jeg på det som noe naturlig. Men om mor hadde spurt om den type kontakt, hadde jeg blitt litt mer bekymret.

Men om du for eksempel gjør deg helt uskyldig og spør mora om det er naturlig med slik puppekosing, og unnskylder deg med nettopp det å ikke ha barn selv, så vil jeg ikke si at du tråkker noen på tærne. Du spør da bare henne på samme måte som du har spurt oss her inne. :-)

Babyer koser med puppen mens de ammer.

Noen småbarn har lyst til å kose med alle pupper de kommer over.

;-)

Da lærer man dem selvsagt at dette ikke funker. Det er privat.

Jeg kjenner ingen som jeg vet har latt ungene kose med puppene utenom amming. Og slett ikke når de nærmer seg skolealder.

"Puppefikling" venner man dem av med til de er ca 3 år.

mvh

[bustebeisa]

Babyer koser med puppen mens de ammer.

Noen småbarn har lyst til å kose med alle pupper de kommer over.

;-)

Da lærer man dem selvsagt at dette ikke funker. Det er privat.

Jeg kjenner ingen som jeg vet har latt ungene kose med puppene utenom amming. Og slett ikke når de nærmer seg skolealder.

"Puppefikling" venner man dem av med til de er ca 3 år.

mvh

Så klart prøver man å venne dem av med det så tidlig som mulig... Men jeg har sett både fem og seks åringer prøve seg...

[PieLill]

Så klart prøver man å venne dem av med det så tidlig som mulig... Men jeg har sett både fem og seks åringer prøve seg...

Det har noen av mine gjort også i den alderen. Men da fikk de jammen høre det.

Barna kan være kvitt vanen i 3-4årsalderen om man bare begynner avvenningen med en gang.

Ærlig talt.

mvh

[PieLill]

Ja, dette er nærmeste familie. Det gjør det hele vanskelig. Jeg ønsker ikke å fornerme den voksne eller å kritisere barneoppdragelsen. Samtidig kan en kanskje si at jeg har et ansvar i forhold til gutten som lever inne i denne litt underlige kroppssymbiosen.

Vil i hvert fall ikke bli greit for ham om kompisene får nyss i dette...

mvh