Mamma som ikke liker nakenhet

[Gjest Litt ødelagt]

Jeg ble litt satt ut av den tråden om kroppskontakt, jeg sliter med dette med kropp og nakenhet selv, og har faktisk lenge tenkt på å skrive ned litt her..

For å gjøre en lang historie kort: jeg ble tuklet med som barn. Og som tenåring ble ikke mitt behov for privatliv i forbindelse med dusjing etc respektert. Jeg vet at mange har opplevd langt verre ting enn dette, men mitt forhold til nakenhet og kropp er anstrengt.

Vi har to jenter på 2 og 7. Heldigvis har jeg ikke hatt noen problemer med å skifte bleier osv på barna som babyer. Det gjør meg heller ikke noe at toårigen løper litt naken etter kveldsbadet. Men jeg synes det er ubehagelig om sjuåringen er naken, og ber henne ta på truse og/eller nattkjole. Er dette galt? Jeg vil jo at hun skal få et mer avslappet forhold til nakenhet enn det jeg har.

Foreldrene mine er nærmest som hippier å regne, bader nakne utendørs og slikt, og de har et mye mer avslappet forhold til dette enn jeg har. Da jentene er der vil de ofte bade (de har digert hjørnebadekar). Eldstebarnet elsker å bli kilt, og hun kan godt finne på å sette seg på bestemors fang etter badet, og spørre om hun kan kile henne på rygg eller mage - jeg liker ikke dette, men jeg er jo klar over at jeg er litt "ødelagt" på dette området.

Hva er egentlig vanlig? Når er det greit å be barna om å i det minste ha på seg truse? Jeg liker ikke at eldstebarnet blir kilt over brystet, men reasjonelt sett _vet_ jeg jo at for barn er det naturlig.

Uff, jeg høres sikkert ikke helt klok ut. Jeg har inntrykk av at alle andre har et så avslappet forhold til slike ting.

[AneM1365380603]

Innendørs skal ungene alltid ta på seg truse før de setter seg på et fang eller i møbler. Jeg synes det er en grei regel. Da jeg vokste opp hadde jeg en kusine som hadde det med å gni baken i alt mulig, og jeg grøsser fremdeles ved tanken. Jeg tenker mest på hygiene da..

[Gjest en mamma som er bevisst på barn og nakenhet]

Jeg vil også at mine barn skal få lov til å ha et avslappet forhold til kropp og nakenhet. Samtidig syns jeg det er viktig å lære barn å sette grenser for hvem som får se dem nakne, og at det går visse sosiale grenser for hva man kan gjøre og ikke gjøre når andre er til stede. Dessuten er jeg enig med AneM om at det handler om hygiene. Man setter seg ikke med bar rumpe i sofaen!

Ungene mine er jo skolebarn nå, og jeg har ikke stresset med dette. De kan sprade rundt om de vil, men de setter sine egne grenser nå. De syns det er litt flaut å se meg eller pappaen nakne, og da er det naturlig å dekke seg med håndklær. Man tvinger ikke sin nakenhet på andre. Vi har kanskje vært litt pripne med at de skal bruke klær på seg når andre er til stede, men jeg tror ikke det er noe farlig. Det er verre med barn som ikke vet hvor de har lov å sette grensen for andre.

Jeg har også fått nytt perspektiv for dette med nakenhet og barn, etter at et av mine barn ble presset av et annet barn til å delta i hva jeg vil kalle "seksuell utforsking". Etter det har jeg vært veldig bevisst på å lære dem at nakenhet ikke passer i alle sammenhenger, og at de bestemmer over kroppene sine.

[hattifnatt1]

Innendørs skal ungene alltid ta på seg truse før de setter seg på et fang eller i møbler. Jeg synes det er en grei regel. Da jeg vokste opp hadde jeg en kusine som hadde det med å gni baken i alt mulig, og jeg grøsser fremdeles ved tanken. Jeg tenker mest på hygiene da..

jeg er enig med deg på det.ellers så er det vel ikkke unaturlig at datteren bader naken med sine besteforeldre likevell.jeg har desverrre heller ikke et nok naturlig forhold til kropp som jeg skulle hatt.har og opplevde noen ekle episder som barn.jeg tror det er ganske mange kvinner som har det slik faktisk.

[Gjest togli]

Det gleder meg å se at datteren min på 11 år ikke har problemer med å stå naken inne på badet, med åpen dør. Barna er vant til å se både pappaen og meg naken, så det har blitt naturlig for dem. Den yngste på fire har foreløpig ikke fått naturlig blyghet for nakenhet, men åtteåringen og elleveåringen går ikke uten truse andre steder enn på badet. Det er det imidlertid helt naturlig for dem. Det er ikke akkurat slik at de sprader rundt uten trusa på badet heller, men de står i dusjen, tørker seg og kler på seg trusa. Pappaen og jeg gjør det på samme måten.

Jeg er kjempeglad for at de har et såpass naturlig forhold til dette, samtidig som de helt av seg selv har skjønt hvor grensen går. Dette tror jeg de har lært av å se på hvordan vi voksne gjør det.

Selv viste jeg meg aldri naken for foreldre og søsken etter puberteten. Jeg så heller aldri noensinne faren min naken, så det er mulig det har en sammenheng?

Det er godt å se at barna mine har et naturlig forhold til kroppen sin (og vår), og samtidig vet å sette grenser.

[PieLill]

For det første synes jeg at det må få være lov å sette sine egne grenser på dette området. Det er ikke noe galt i å være sjenert i forhold til nakenhet. Det betyr ikke nødvendigvis at man har et 'unatrurlig' eller dårlig forhold til kroppen sin.

Men det er fryktlig galt å ikke respektere andres bluferdighet. Du er nok på ingen måte alene om dine negative erfaringer.

''Vi har to jenter på 2 og 7. Heldigvis har jeg ikke hatt noen problemer med å skifte bleier osv på barna som babyer. Det gjør meg heller ikke noe at toårigen løper litt naken etter kveldsbadet. Men jeg synes det er ubehagelig om sjuåringen er naken, og ber henne ta på truse og/eller nattkjole. Er dette galt? Jeg vil jo at hun skal få et mer avslappet forhold til nakenhet enn det jeg har.''

Jeg synes heller ikke en sjuåring skal sprade rundt naken. Det passer ikke og er heller ikke så hygienisk. (Toåringen ville jeg nok raskt tatt på bleie for å unngå katastrofer. Men det er jo praktisk og handler ikke om nakenhet i seg selv.) Du må våge å stole på deg selv og din rett til å sette grenser, selv om du kjenner deg litt ødelagt.

''Da jentene er der vil de ofte bade (de har digert hjørnebadekar). Eldstebarnet elsker å bli kilt, og hun kan godt finne på å sette seg på bestemors fang etter badet, og spørre om hun kan kile henne på rygg eller mage - jeg liker ikke dette, men jeg er jo klar over at jeg er litt "ødelagt" på dette området.''

Her reagerer du kanskje litt ut fra det som er dine personlige grenser, men ikke ut fra det som bør være en allmen norm?

''Hva er egentlig vanlig? Når er det greit å be barna om å i det minste ha på seg truse? Jeg liker ikke at eldstebarnet blir kilt over brystet, men reasjonelt sett _vet_ jeg jo at for barn er det naturlig.''

Jeg synes det er helt greit å be barna ta på truse når du mener de bør ha det på. Men ikke gjør et stort nummer ut av det.

Om du kjenner det blir feil og kile eldstebarnet over brystet skal ikke du gjøre det. Tror faktisk ikke jeg gjør det på mine jeg heller. Om barnet ser ut til å synes situasjonen er grei, er det kanskje ikke nødvendig å gripe inn om noen andre gjør det.

''Uff, jeg høres sikkert ikke helt klok ut. Jeg har inntrykk av at alle andre har et så avslappet forhold til slike ting. :(''

Jeg synes du høres både klok og reflektert ut. Du evner å se at egne negative erfaringer til en viss grad kan påvirke din dømmekraft.

Bjørn Eidsvåg sang om åpenhetstyrraniet. Skulle ønske noen laget en sang om nakenhetstyrraniet. Bluferdighet er helt greit. Din bluferdighet er også helt grei, selv om den kanskje er forsterket av manglende respekt for dine grenser.

Barna har ikke vondt av å erfare og tilpasse seg at folk kan ha litt ulike grenser på dette området.

Man er ikke nødt til å sprade rundt naken bare for å bevise sitt "sunne og naturlige" forhold til egen kropp. Det er ille om man skal behøve å skamme seg over sin sjenanse.

mvh

[Gjest prust]

Hos oss har vi truse på inne, så sant ikke vi akkurat har badet/dusjet og er på vei for å kle oss. Ingen setter seg ned noe sted nakne, unntatt på badet.

Jeg går naken foran mine barn (gutt på snart 10, jente på 7 og jente på 4,5), men mannen min liker ikke å være naken foran barna.

Jentene løp nakne i hagen i sommer, men på stranda har de badetøy på.

Vi er veldig kosete i vår familien, og alle fem elsker å bli strøket og klit på ryggen og på føttene. Jeg stryker dem vel egentlig overalt, unntatt i skrittet - og ingen har noengang gitt uttrykk for at dette er galt.

[Gjest Geir]

Hos oss har vi truse på inne, så sant ikke vi akkurat har badet/dusjet og er på vei for å kle oss. Ingen setter seg ned noe sted nakne, unntatt på badet.

Jeg går naken foran mine barn (gutt på snart 10, jente på 7 og jente på 4,5), men mannen min liker ikke å være naken foran barna.

Jentene løp nakne i hagen i sommer, men på stranda har de badetøy på.

Vi er veldig kosete i vår familien, og alle fem elsker å bli strøket og klit på ryggen og på føttene. Jeg stryker dem vel egentlig overalt, unntatt i skrittet - og ingen har noengang gitt uttrykk for at dette er galt.

''Vi er veldig kosete i vår familien, og alle fem elsker å bli strøket og klit på ryggen og på føttene. Jeg stryker dem vel egentlig overalt, unntatt i skrittet - og ingen har noengang gitt uttrykk for at dette er galt.''

Det høres faktisk helt vidunderlig ut, og eg tror det er med på å skape trygge og harmoniske barn.:-)))

[Gjest prust]

''Vi er veldig kosete i vår familien, og alle fem elsker å bli strøket og klit på ryggen og på føttene. Jeg stryker dem vel egentlig overalt, unntatt i skrittet - og ingen har noengang gitt uttrykk for at dette er galt.''

Det høres faktisk helt vidunderlig ut, og eg tror det er med på å skape trygge og harmoniske barn.:-)))

Ja, jeg håper det, at de vil se tilbake på denne kilingen og kosen med glede. Det gjør i alle fall både jeg og min søster. Mamma kan fremdeles stryke meg på føttene og leggen, eller ryggen, hvis vi er på besøk hos henne :-)

[jubalong70]

Så leit at du har fått et slikt anstrengt forhold til nakenhet. Jeg skjønner absolutt bakgrunnen da - og det er enda mer trist.

I får familie har vi en ganske avslappet holdning til nakenhet og kropp.

Vi er alle på badet samtidig på morgenen. Pappa i dusjen, og vi andre i ulike faser av påkledning.

Ungene (2 jenter på 7 og 9, og en gutt på 3) ser oss alle nakne, og vi ser dem nakne.

Om jentene selv ønsker å gå nakne her hjemme, er det helt i orden for oss. Ønsker de å dekke seg til, er selvsagt det i orden også. Så langt synes ingen av dem det er flaut å vise seg naken for oss her hjemme, eller for den nærmeste familien.

Det er heller ikke uvanlig at vi kan få et nakent barn på fanget.

Vi koser og kiler ungene våre mye. Med de to eldste forsøker vi å unngå å stryke over brystene nå. Ingen har fått brystuvikling, men det kan jo være litt merkelig likevel . Man vet aldri når de selv blir oppmerksomme på brystene sine - har jeg resonert.

Mellomste er glad i å kose med brystene mine, og det skjer i så liten grad at jeg ikke synes det gjør noe.

Hun er generelt et veldig kosete barn også, som krever mye kroppskontakt.

Jeg kan ikke uttale meg om dette er normalt eller ikke, men for vår familie fungerer det veldig greit. Både mannen min og jeg har vokst opp med et naturlig forhold til kropp og nakenhet, og det har vært naturlig for oss å videreføre dette.

Jeg tror at ungene selv føler når det er riktig å dekke seg til. Selvsagt kan man forklare dem forskjell på det å være sammen med andre og det å være med bare familien. Det bør kanskje være forskjellige grenser?

[Speak]

Jeg er nok veldig avslappet her. 9-åringen flyr naken hjemme når ho føler for det. Om ho vil dusje alene (uten at noen skal komme inn) så får ho det. Dette styrer ho selv.

Ho legger seg også naken inn i senga til meg. (Jeg sover også naken) Det har jeg faktisk ikke tenkt over før jeg leste innlegget ditt.

Jeg hadde aldri tenkt over om ho satt seg naken på fanget til de helt nærmeste i familien.

Jeg har snakket med henne om grenser osv., og at det er ho som bestemmer over sin kropp.