Forsvarsmekanismer

[Gjest lei av seg selv]

er det vanlig å finne på alt mulig rart,som en forsvarsmekanisme i behandling for å finne ut om psykologen avviser?Har masse dårlige erfaringer med avvisninger før og svik fra før.Tror ikke hun (psykologen) er som de andre,men redselen sitter i kroppen.Noen erfaringer?

[Gjest tenker jeg]

Det er ikke uvanlig. Vi spiller ut gamle "ting" og håper på et annet utfall, men venter på det gamle.

Men jeg håper du tar opp emnet med terapeuten. Slik at dere kan snakke om dette sammen og jobbe med området, for nå er du jo veldig klar på at du gjør dette.

[Gjest lei av seg selv]

Det er ikke uvanlig. Vi spiller ut gamle "ting" og håper på et annet utfall, men venter på det gamle.

Men jeg håper du tar opp emnet med terapeuten. Slik at dere kan snakke om dette sammen og jobbe med området, for nå er du jo veldig klar på at du gjør dette.

''Vi spiller ut gamle "ting" og håper på et annet utfall, men venter på det gamle''

Synes du sa det på en så bra måte.Det er skummelt å ta det opp.Men ser ikke noen annen utvei.Må komme ut på andre siden.Noen flere som har erfart dette?

[Gjest xbellax]

''Vi spiller ut gamle "ting" og håper på et annet utfall, men venter på det gamle''

Synes du sa det på en så bra måte.Det er skummelt å ta det opp.Men ser ikke noen annen utvei.Må komme ut på andre siden.Noen flere som har erfart dette?

Dette er veldig vanlig, man "tester" ut behandleren bevisst eller ubevisst. Dersom du vil bryte det gamle mønsteret må du våge å satse slik vedkommende over her skriver, den eneste du skader nå er deg selv.

[Gjest le av seg selv]

Dette er veldig vanlig, man "tester" ut behandleren bevisst eller ubevisst. Dersom du vil bryte det gamle mønsteret må du våge å satse slik vedkommende over her skriver, den eneste du skader nå er deg selv.

Jeg skal ta opp det med behandleren.Men vergrer meg til å teste ut.Er det ikke bedre å si jeg har trang til det,enn å bare sette igang å teste ut?Jeg vil ikke oppføre meg urimelig.Men kan jo kanskje si hva tanker jeg har,og spør litt hvorfor?Vet ikke jeg.

[frosken]

Jeg skal ta opp det med behandleren.Men vergrer meg til å teste ut.Er det ikke bedre å si jeg har trang til det,enn å bare sette igang å teste ut?Jeg vil ikke oppføre meg urimelig.Men kan jo kanskje si hva tanker jeg har,og spør litt hvorfor?Vet ikke jeg.

Å teste ut i praksis gir ingen mulighet for bedring. Derimot er det kjempeviktig å snakke om de tanker, følelser og fantasier du har om dette. Å snakke om det gir muligheter både til økt innsikt for din del, og du vil kunne oppleve å bli tryggere i forhold til behandleren som følge av at temaet er tatt opp.

Lykke til :-)

[Gjest xbellax]

Jeg skal ta opp det med behandleren.Men vergrer meg til å teste ut.Er det ikke bedre å si jeg har trang til det,enn å bare sette igang å teste ut?Jeg vil ikke oppføre meg urimelig.Men kan jo kanskje si hva tanker jeg har,og spør litt hvorfor?Vet ikke jeg.

"Er det ikke bedre å si jeg har trang til det,enn å bare sette igang å teste ut?" Usikker på hva du mener nå, det jeg mener er at du må åpne opp og forklare hva du strever med, det er den eneste måten vedkommende kan hjelpe deg på. Om man skal bryte et fasgrodd mønster, slik det du er i, krever det at du er ærlig med din behandler; vanskelig selvsagt -men nødvendig.

[Gjest anna k]

Jeg skal ta opp det med behandleren.Men vergrer meg til å teste ut.Er det ikke bedre å si jeg har trang til det,enn å bare sette igang å teste ut?Jeg vil ikke oppføre meg urimelig.Men kan jo kanskje si hva tanker jeg har,og spør litt hvorfor?Vet ikke jeg.

Mye av poenget med terapi er å finne nye mer hensiktsmessige måter å handle på, slik at de gamle destruktive mønstrene ikke får råde. De forsvarsmekanismene en brukte når en var barn og kanskje trengte når en var barn, er ikke nødvendigvis hensiktsmessige når vi blir voksne.

Å spille ut gamle mønstre igjen med denne terapeuten er det ikke noe vits i. Du må snakke, være bånn ærlig, og sammen finne andre måter å stå i ting på, reagere på.

Mvh

[Gjest lei av seg selv]

Å teste ut i praksis gir ingen mulighet for bedring. Derimot er det kjempeviktig å snakke om de tanker, følelser og fantasier du har om dette. Å snakke om det gir muligheter både til økt innsikt for din del, og du vil kunne oppleve å bli tryggere i forhold til behandleren som følge av at temaet er tatt opp.

Lykke til :-)

''Å teste ut i praksis gir ingen mulighet for bedring. Derimot er det kjempeviktig å snakke om de tanker, følelser og fantasier du har om dette.''

Jeg spør om hva egentlig forskjellen er?På å teste ut i praksis og prate om fantasiene.Ser på fantasiene mine som ganske syke,og et desperat forsøk på å finne ut om vedk avviser meg,eller godtar meg,nesten uansett hva jeg gjør.Ser at disse tankene skaper jeg,for å teste ut.Må vite på forhånd om jeg blir avvist,så jeg kan forberede meg.Trenger sårt råd,håper du har tid til å svare.Jeg vil ikke blamere meg. Kan en si feks hva tankene handler om,men ikke gå helt innpå dem?I siste tilfellet vil jeg vel blamere meg totalt.

[Gjest lei av seg selv]

"Er det ikke bedre å si jeg har trang til det,enn å bare sette igang å teste ut?" Usikker på hva du mener nå, det jeg mener er at du må åpne opp og forklare hva du strever med, det er den eneste måten vedkommende kan hjelpe deg på. Om man skal bryte et fasgrodd mønster, slik det du er i, krever det at du er ærlig med din behandler; vanskelig selvsagt -men nødvendig.

Ja,skal være ærlig.Men fy så vondt og skremmende det er.Tenk om vedk reagerer som andre har gjort,at jeg får stemplet skam på meg.Men er som jeg "finner opp" de verste ting for å teste.Tror du dette er normalt i en sånn situasjon?

[Gjest lei av seg selv]

Mye av poenget med terapi er å finne nye mer hensiktsmessige måter å handle på, slik at de gamle destruktive mønstrene ikke får råde. De forsvarsmekanismene en brukte når en var barn og kanskje trengte når en var barn, er ikke nødvendigvis hensiktsmessige når vi blir voksne.

Å spille ut gamle mønstre igjen med denne terapeuten er det ikke noe vits i. Du må snakke, være bånn ærlig, og sammen finne andre måter å stå i ting på, reagere på.

Mvh

Vondt å være ærlig.Men skal prøve.Må virkelig samle mot.For vet ikke hva som helt går av meg.Men er vondt å ha det sånn.

[Gjest xbellax]

Ja,skal være ærlig.Men fy så vondt og skremmende det er.Tenk om vedk reagerer som andre har gjort,at jeg får stemplet skam på meg.Men er som jeg "finner opp" de verste ting for å teste.Tror du dette er normalt i en sånn situasjon?

Det er helt normalt å være utrygg og teste ut sin behandler, både bevisst og ubevisst, og dette er din behandler vant til. Hva har du å tape å fortelle tenker jeg.. skam sier du, men du skammer deg jo allerede over å gjøre dette. Dersom det er trygghet du søker og som er årsaken til at du tester henne så vil du aldri finne det på denne måten, om du derimot slipper henne inn -våger å blottlegge deg og lar henne hjelpe deg -er det en god sjanse for at du vil oppleve mer trygghet.

Du vil aldri vite om vedkommende avviser deg før du våger, ser du spør om det under her. Du går ikke i behandling for andre enn deg selv, du betaler din behandler for å hjelpe deg på rett vei, bruk tiden fornuftig, våg å si noe om hva du sliter med, hvordan skal hun ellers kunne hjelpe deg?

[Gjest lei av seg selv]

Det er helt normalt å være utrygg og teste ut sin behandler, både bevisst og ubevisst, og dette er din behandler vant til. Hva har du å tape å fortelle tenker jeg.. skam sier du, men du skammer deg jo allerede over å gjøre dette. Dersom det er trygghet du søker og som er årsaken til at du tester henne så vil du aldri finne det på denne måten, om du derimot slipper henne inn -våger å blottlegge deg og lar henne hjelpe deg -er det en god sjanse for at du vil oppleve mer trygghet.

Du vil aldri vite om vedkommende avviser deg før du våger, ser du spør om det under her. Du går ikke i behandling for andre enn deg selv, du betaler din behandler for å hjelpe deg på rett vei, bruk tiden fornuftig, våg å si noe om hva du sliter med, hvordan skal hun ellers kunne hjelpe deg?

Du har selvsagt rett i det du skriver.Redselen er kjempestor,men skal prøve å overvinne den.Den er så ille at jeg gruer meg til timen,redd for å få samme reaksjonene jeg er vant til fra før,som er veldig vonde.Er veldig lei meg,for "andre"behandler meg som dritt,er det jeg er vant til.Feks bare jeg spør om noe,så får jeg hevede stemmer og kjeft bare fordi jeg spurte om en uskyldig ting.Ikke så rart en blir redd for å åpne seg.Men skal prøve.Det er bare så sårt inni meg.Og du har rett,behandler har betalt for å hjelpe meg.Men likevel er jeg redd hun skal forakte meg.Kunne ønske denne redselen vil gå over.Den er så vond.

[frosken]

''Å teste ut i praksis gir ingen mulighet for bedring. Derimot er det kjempeviktig å snakke om de tanker, følelser og fantasier du har om dette.''

Jeg spør om hva egentlig forskjellen er?På å teste ut i praksis og prate om fantasiene.Ser på fantasiene mine som ganske syke,og et desperat forsøk på å finne ut om vedk avviser meg,eller godtar meg,nesten uansett hva jeg gjør.Ser at disse tankene skaper jeg,for å teste ut.Må vite på forhånd om jeg blir avvist,så jeg kan forberede meg.Trenger sårt råd,håper du har tid til å svare.Jeg vil ikke blamere meg. Kan en si feks hva tankene handler om,men ikke gå helt innpå dem?I siste tilfellet vil jeg vel blamere meg totalt.

Du kan snakke om alt det du skriver her, og jo mer detaljert du tør å beskrive fantasiene dine, jo større muligheter gir det sannsynligvis i forhold til innsikt.

Noen velger å teste ut sine behandlere gjennom handling; f.eks. ved å utebli fra en time og så se om terapeuten kommer til å ringe og spørre hvorfor vedkommende ikke kom, om det vil komme et tilbud om ny time i posten osv. Dette er bortkastet tid og energi for både pasient og behandler. Det å fortelle om noe som opptar deg mye og som du skjønner er en form for uttesting av hva terapeuten kan tåle av deg, er ikke bortkastet tid, tvert om .

Lykke til :-)

[Gjest lei av seg selv]

Du kan snakke om alt det du skriver her, og jo mer detaljert du tør å beskrive fantasiene dine, jo større muligheter gir det sannsynligvis i forhold til innsikt.

Noen velger å teste ut sine behandlere gjennom handling; f.eks. ved å utebli fra en time og så se om terapeuten kommer til å ringe og spørre hvorfor vedkommende ikke kom, om det vil komme et tilbud om ny time i posten osv. Dette er bortkastet tid og energi for både pasient og behandler. Det å fortelle om noe som opptar deg mye og som du skjønner er en form for uttesting av hva terapeuten kan tåle av deg, er ikke bortkastet tid, tvert om .

Lykke til :-)

Takk for svar frosken.Da skal jeg forsøke det neste time.Selv om det er skummelt;)

[frosken]

Takk for svar frosken.Da skal jeg forsøke det neste time.Selv om det er skummelt;)

Det kjennes nok ganske skummelt, og du er modig hvis du tør å være åpen og direkte. På den måten lar du være å kaste bort både din egen og behandlers tid og gir deg selv mulighet til økt trygghet i relasjonen.

Lykke til!

[Gjest lei av seg selv]

Det kjennes nok ganske skummelt, og du er modig hvis du tør å være åpen og direkte. På den måten lar du være å kaste bort både din egen og behandlers tid og gir deg selv mulighet til økt trygghet i relasjonen.

Lykke til!

Ja,vet du har rett.Men gruer meg sånn at jeg har vondt i magen.Uff:( Er det noe jeg kan tenke for at det kan bli bedre?