Hverdagen med unnvikende pf - NHD/andre

[Gjest Ellipse]

Jeg fikk for ikke lenge siden vite at jeg har unnvikende pf.

Hvor "alvorlig" er denne diagnosen, og hva er prognosen for å bli bra?

Hva er beste behandling, og kan den forverre seg uten behandling?

Dere andre med diagnosen, hvordan takler dere i dagliglivet, jobbmessig og sosialt/på fritiden. ( Jeg er klar over at det kan arte seg forskjellig, men lurer på hvordan andre har det...)

Jeg synse det er veldig vanskelig å fungere i hverdagen med jobb (deltids-) o.l. Annenhver dag sånn cirka vil jeg bare gi opp

:-p Men jeg står i det fordi jeg vil så gjerne ha et normalt liv og gjøre noe meningsfullt om dagene.Dagene jeg jobber blir jeg imidlertid totalt utslitt, og det er utenkelig å gjøre noe annet de dagene. (gjør forsåvidt ikke stort når jeg har fri heller, da må jeg som regel hvile for å hente meg inn igjen før neste arbeidsdag...)

Vil det bli bedre etter hvert, dvs. at jeg ikke blir så sliten? Jeg har prøvd å gå uten noenting i en periode, og det var jo IKKE bra, for da følte jeg meg totalt verdiløs og ubrukelig som menneske. Så jeg gjør alt jeg kan for å komme meg på jobb hver dag.

Jobben har altså første pri. Som sagt krever det mye av meg å klare, og det kjennes ut som om jeg presser meg maksimalt med det... Men burde jeg presse meg ytterligere; f.eks. til å være sosial på fritiden? Jeg er bare så redd for å gå i veggen...

Dette ble langt og mange sp.mål, men håper at noen likevel gidder å lese, og kanskje kan dele med seg av sin erfaring..

[Faure]

Jeg ble først diagnostisert med unnvikende pf da jeg var ca. 20, og med årene har jeg blitt mer og mer isolert og unnvikende til tross for behandling. Personlighetsforstyrrelser er noe av det vanskeligste å kurere, dessverre.

[Gjest unnvikende]

'' Hvor "alvorlig" er denne diagnosen, og hva er prognosen for å bli bra? ''

Jeg har hatt diagnosen. Kanskje har jeg diagnosen. Den ble ikke satt ved utskriving, men jeg har i alle fall hatt den tidligere.

Det btyr at om man kanskje ikke blir bra, så kan man i alle fall bli mye mye bedre. Man må vel nesten selv definere hva som er bra nok.

Det er ikke enkelt å bli bra eller bedre fra en personlightsforstyrrelse, men om du virkelig jobber for det tror jeg nok du kan ha stor fremgang. Det krever imidlertid masse jobbing.

'' Hva er beste behandling, og kan den forverre seg uten behandling? ''

Den kan helt sikkert forverre seg uten behandling. Jeg tenker at man må trene seg på å ikke være så unnvikende. Man må prøv å tørre å gjøre det man er redd for. Og så hjelper det sikkert med litt kognitiv, eller kanskje aller helst metakognitiv, terapi også.

'' Dere andre med diagnosen, hvordan takler dere i dagliglivet, jobbmessig og sosialt/på fritiden. ( Jeg er klar over at det kan arte seg forskjellig, men lurer på hvordan andre har det...)

''

Jeg er nå i full fast 100% stilling i en jobb som har med mennesker å gjøre. Jeg er også tillitsvalgt på arbeidsplassen min, og må tørre å fronte mine og andres meninger, og tørre å snakke i større og mindre forsamlinger. På fritiden er jeg akkurat så sosial som jeg ønsker å være. Jeg driver med en del fritidsaktiviteter hvor jeg treffer og er sammen med andre mennesker. Men jeg har også mye behov for tid for meg selv, så det har jeg også. I begynnelsen var det meste slikt sosial veldig tøft, men det er det ikke lenger. Jeg stortrives f.eks i tillitsvalgtsrollen. Men jeg er en ganske stille og forsiktig person i nye settinger.

Jeg har ikke partner og barn.

Stå på!

[Gjest Ellipse]

Jeg ble først diagnostisert med unnvikende pf da jeg var ca. 20, og med årene har jeg blitt mer og mer isolert og unnvikende til tross for behandling. Personlighetsforstyrrelser er noe av det vanskeligste å kurere, dessverre.

Hmm. Det var jo kjipt å høre. Får jeg spørre hvor gammel du er nå( sånn ca.)? Hvilken behandling har du prøvd? Hvordan har du det med evt. jobb, og har du klart å opprettholde noe kjæreste- og/eller venneforhold? Kjenner du deg mye ensom? Du velger selvfølgelig om du vil svare, men jeg er veldig interessert i å høre hvordan du har det:-) Kjenner ingen andre som sliter med det samme.

God lørdagskveld til deg, fra

[Gjest Ellipse]

'' Hvor "alvorlig" er denne diagnosen, og hva er prognosen for å bli bra? ''

Jeg har hatt diagnosen. Kanskje har jeg diagnosen. Den ble ikke satt ved utskriving, men jeg har i alle fall hatt den tidligere.

Det btyr at om man kanskje ikke blir bra, så kan man i alle fall bli mye mye bedre. Man må vel nesten selv definere hva som er bra nok.

Det er ikke enkelt å bli bra eller bedre fra en personlightsforstyrrelse, men om du virkelig jobber for det tror jeg nok du kan ha stor fremgang. Det krever imidlertid masse jobbing.

'' Hva er beste behandling, og kan den forverre seg uten behandling? ''

Den kan helt sikkert forverre seg uten behandling. Jeg tenker at man må trene seg på å ikke være så unnvikende. Man må prøv å tørre å gjøre det man er redd for. Og så hjelper det sikkert med litt kognitiv, eller kanskje aller helst metakognitiv, terapi også.

'' Dere andre med diagnosen, hvordan takler dere i dagliglivet, jobbmessig og sosialt/på fritiden. ( Jeg er klar over at det kan arte seg forskjellig, men lurer på hvordan andre har det...)

''

Jeg er nå i full fast 100% stilling i en jobb som har med mennesker å gjøre. Jeg er også tillitsvalgt på arbeidsplassen min, og må tørre å fronte mine og andres meninger, og tørre å snakke i større og mindre forsamlinger. På fritiden er jeg akkurat så sosial som jeg ønsker å være. Jeg driver med en del fritidsaktiviteter hvor jeg treffer og er sammen med andre mennesker. Men jeg har også mye behov for tid for meg selv, så det har jeg også. I begynnelsen var det meste slikt sosial veldig tøft, men det er det ikke lenger. Jeg stortrives f.eks i tillitsvalgtsrollen. Men jeg er en ganske stille og forsiktig person i nye settinger.

Jeg har ikke partner og barn.

Stå på!

Tusen takk for innholdsrikt svar!! Så fint å høre om noen som er kommet så langt som du har! Det er veldig oppmuntrende, og gir meg styrke til å stå på videre:-)

Hvor lenge måtte du jobbe med deg selv/gå i behandling før du kom dit du er i dag? Har du vært sykmeldt tidligere, noen gang vært innlagt? (Vet du om det er vanlig å bli innlagt ved unnv. pf?) Psyk. snakket om innelggelse, men tror det var pga. depresjonen, som jeg også sliter med.

Mange spørsmål, beklager hvis jeg maser;-)

[Gjest mogs]

Hmm. Det var jo kjipt å høre. Får jeg spørre hvor gammel du er nå( sånn ca.)? Hvilken behandling har du prøvd? Hvordan har du det med evt. jobb, og har du klart å opprettholde noe kjæreste- og/eller venneforhold? Kjenner du deg mye ensom? Du velger selvfølgelig om du vil svare, men jeg er veldig interessert i å høre hvordan du har det:-) Kjenner ingen andre som sliter med det samme.

God lørdagskveld til deg, fra

Jeg jobber halv stilling. Når går det greit, men jeg er enormt sårbar.

Redd for at de ikke skal være fornøyd med arbeidet. redd for gjøre feil.

Gjør jeg en liten feil på jobb, kan jeg gå rett ned i en depresjon. Det sier

seg selv at det kan bli veldig slitsomt.

Men likevel kan jeg si at det går sånn noenlunde bra på jobb, til tross

for sårbarheten. Og det tror jeg er fordi jeg nå jobber i et trygt og trivelig miljø.

Alle kan utvikle seg videre selv med unnvikende pf. Men det betyr nok også en

del på hvordan livssituasjonen er.

[Gjest Ellipse]

Jeg jobber halv stilling. Når går det greit, men jeg er enormt sårbar.

Redd for at de ikke skal være fornøyd med arbeidet. redd for gjøre feil.

Gjør jeg en liten feil på jobb, kan jeg gå rett ned i en depresjon. Det sier

seg selv at det kan bli veldig slitsomt.

Men likevel kan jeg si at det går sånn noenlunde bra på jobb, til tross

for sårbarheten. Og det tror jeg er fordi jeg nå jobber i et trygt og trivelig miljø.

Alle kan utvikle seg videre selv med unnvikende pf. Men det betyr nok også en

del på hvordan livssituasjonen er.

Takk for svaret, mogs! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om sårbarhet, frykten for å gjøre feil, og hvor lett en synker ned i depresjoner. Har vel ikke den mest ideelle arbeidsplassen, jeg da, dessverre. Vet din arb.giver om at du sliter?

[Gjest unnvikende]

Tusen takk for innholdsrikt svar!! Så fint å høre om noen som er kommet så langt som du har! Det er veldig oppmuntrende, og gir meg styrke til å stå på videre:-)

Hvor lenge måtte du jobbe med deg selv/gå i behandling før du kom dit du er i dag? Har du vært sykmeldt tidligere, noen gang vært innlagt? (Vet du om det er vanlig å bli innlagt ved unnv. pf?) Psyk. snakket om innelggelse, men tror det var pga. depresjonen, som jeg også sliter med.

Mange spørsmål, beklager hvis jeg maser;-)

'' Tusen takk for innholdsrikt svar!! Så fint å høre om noen som er kommet så langt som du har! Det er veldig oppmuntrende, og gir meg styrke til å stå på videre:-) ''

Det var meningen også For noe av det viktigste slik jeg ser det er at du virkelig ikke må gi opp håpet.

'' Hvor lenge måtte du jobbe med deg selv/gå i behandling før du kom dit du er i dag? Har du vært sykmeldt tidligere, noen gang vært innlagt? (Vet du om det er vanlig å bli innlagt ved unnv. pf?) ''

Ja, jeg har nok gått mye i behandling. Både god og mindre god behandling. Dessuten har jeg flyttet noe og på den måten måtte skifte terapeut og iblant starte på nytt.

Jeg har vært sykemeldt. Og jeg har vært innlagt. Den første innlegelsen var nok sikkert pga unnvikende pf selv om jeg da ikke hadde fått diagnosen. Men jeg var så unnvikende og redd at jeg ikke turte å si et ord i poliklinisk behandling, så de ønsket å legge meg inn for å se hva som egentlig feilte meg, ville jeg tro.

Jeg ble sykemeldt en lang periode mens jeg studerte. Jeg var sykemeldt ett år og gikk på rehabiliteringspenger ett år. Et halvt år var jeg borte fra skolen og gjorde "ingen ting". Året på rehabilitering gikk jeg på internatskole og jevnlig i terapi. Etter det året var jeg mye bedre og startet på en ny høgskoleutdanning. Og var helt uten terapi. Fullførte utdanningen, men begynte å slite igjen tredjeåret. Sto likevel på og gikk ut i jobb men søkte meg inn i ny terapi. Det var en tøff start da det ikke var noe enkelt å få terapi, og terapeutene sluttet som fluer, eller var sykemeldt og borte, osv. Men til slutt fikk jeg en stabil terapeut. Jeg var litt sykemeldt en periode da også. Mest sånn aktiv og delvis sykemeldt. En sykemelding var min unnvikende måte å si til terapeuten på at hun måtte ikke avslutte terapien med meg. Jeg har gjort mye "sykt". Og så ble jeg sykemeldt og innlagt en periode etter at jeg hadde byttet jobb. Å bytte jobb var utrolig tøft, enda det var jeg som søkte meg ny jobb, men jeg lærte utrolig mye av det. Og en del slike ting har jeg skrevet ned så jeg har til siden. Jeg tenker at noen av de samme tankene kanskje kan komme igjen om jeg bytter jobb igjen og da er det greit å ha noen fornuftige tanker rundt det å kunne gå tilbake til.

Det siste jeg gikk i før jeg avsluttet all terapi var en selvhevdelsesgruppe. Det vil jeg anbefale på det sterkeste - når du er klar for det. Det var kjempeflott å kjenne all den mestringen, og det var fint å møte andre som slet med det samme og se at de var kjempeflotte mennesker de også. Men jeg kunne aldri startet i den gruppa tidligere enn jeg gjorde. Det er viktig med mestring.

Som du ser har jeg vært virkelig syk. Så syk at legen (som satte diagnosen unnvikende pf da jeg skulle søke om rehabiliteringspenger) skrev at det var lite trolig at jeg noen gang ville kunne ha en jobb hvor jeg måtte ha noe som helst kontakt med andre mennesker omtrent.

Og det skulle vel bare bevise at det er håp for virkelig absolutt alle

'' Psyk. snakket om innelggelse, men tror det var pga. depresjonen, som jeg også sliter med. ''

Det var depresjon jeg også ble innlagt for siste gangen. Men jeg er vel selv ikke i tvil om at unnvikenheten gjorde meg deprimert.

[Gjest mogs]

Takk for svaret, mogs! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om sårbarhet, frykten for å gjøre feil, og hvor lett en synker ned i depresjoner. Har vel ikke den mest ideelle arbeidsplassen, jeg da, dessverre. Vet din arb.giver om at du sliter?

Nei. Jeg tror ikke sjefen vet noe. Men hvis noen vet at jeg går på delvis uførestønad, kan det vær at noen tenker sitt.

[Gjest Ellipse]

'' Tusen takk for innholdsrikt svar!! Så fint å høre om noen som er kommet så langt som du har! Det er veldig oppmuntrende, og gir meg styrke til å stå på videre:-) ''

Det var meningen også For noe av det viktigste slik jeg ser det er at du virkelig ikke må gi opp håpet.

'' Hvor lenge måtte du jobbe med deg selv/gå i behandling før du kom dit du er i dag? Har du vært sykmeldt tidligere, noen gang vært innlagt? (Vet du om det er vanlig å bli innlagt ved unnv. pf?) ''

Ja, jeg har nok gått mye i behandling. Både god og mindre god behandling. Dessuten har jeg flyttet noe og på den måten måtte skifte terapeut og iblant starte på nytt.

Jeg har vært sykemeldt. Og jeg har vært innlagt. Den første innlegelsen var nok sikkert pga unnvikende pf selv om jeg da ikke hadde fått diagnosen. Men jeg var så unnvikende og redd at jeg ikke turte å si et ord i poliklinisk behandling, så de ønsket å legge meg inn for å se hva som egentlig feilte meg, ville jeg tro.

Jeg ble sykemeldt en lang periode mens jeg studerte. Jeg var sykemeldt ett år og gikk på rehabiliteringspenger ett år. Et halvt år var jeg borte fra skolen og gjorde "ingen ting". Året på rehabilitering gikk jeg på internatskole og jevnlig i terapi. Etter det året var jeg mye bedre og startet på en ny høgskoleutdanning. Og var helt uten terapi. Fullførte utdanningen, men begynte å slite igjen tredjeåret. Sto likevel på og gikk ut i jobb men søkte meg inn i ny terapi. Det var en tøff start da det ikke var noe enkelt å få terapi, og terapeutene sluttet som fluer, eller var sykemeldt og borte, osv. Men til slutt fikk jeg en stabil terapeut. Jeg var litt sykemeldt en periode da også. Mest sånn aktiv og delvis sykemeldt. En sykemelding var min unnvikende måte å si til terapeuten på at hun måtte ikke avslutte terapien med meg. Jeg har gjort mye "sykt". Og så ble jeg sykemeldt og innlagt en periode etter at jeg hadde byttet jobb. Å bytte jobb var utrolig tøft, enda det var jeg som søkte meg ny jobb, men jeg lærte utrolig mye av det. Og en del slike ting har jeg skrevet ned så jeg har til siden. Jeg tenker at noen av de samme tankene kanskje kan komme igjen om jeg bytter jobb igjen og da er det greit å ha noen fornuftige tanker rundt det å kunne gå tilbake til.

Det siste jeg gikk i før jeg avsluttet all terapi var en selvhevdelsesgruppe. Det vil jeg anbefale på det sterkeste - når du er klar for det. Det var kjempeflott å kjenne all den mestringen, og det var fint å møte andre som slet med det samme og se at de var kjempeflotte mennesker de også. Men jeg kunne aldri startet i den gruppa tidligere enn jeg gjorde. Det er viktig med mestring.

Som du ser har jeg vært virkelig syk. Så syk at legen (som satte diagnosen unnvikende pf da jeg skulle søke om rehabiliteringspenger) skrev at det var lite trolig at jeg noen gang ville kunne ha en jobb hvor jeg måtte ha noe som helst kontakt med andre mennesker omtrent.

Og det skulle vel bare bevise at det er håp for virkelig absolutt alle

'' Psyk. snakket om innelggelse, men tror det var pga. depresjonen, som jeg også sliter med. ''

Det var depresjon jeg også ble innlagt for siste gangen. Men jeg er vel selv ikke i tvil om at unnvikenheten gjorde meg deprimert.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare så utfyllende!! En imponerende historie du kan vise til, må jeg si! Gratulerer, håper du er så stolt av deg selv som du BØR være;-)

Ja, det er vel viktig å ikke gi opp håpet. Det er lett å bli frustrert og oppgitt når en hele tiden går 1 skritt fram, 2 tilbake, 2 fram igjen osv. Eller enda verre-bare stamper på stedet hvil, på tross av iherdig innsats. Jeg er ikke av den mest tålmodige typen akkurat;)

Men det er vel bare å kjempe på, og innse at ting tar tid..men at det faktisk er mulig å bli bedre.(Noe du har gitt meg et bevis på!) Jeg drømmer om å klare å jobbe fullt, og uten å ha så mye angst at jeg holder på å kaste opp på vei til jobb hver dag. Kunne si min mening og stå for den. Og ha et sosialt liv iallfall et par dager i uken...Det hadde vært fint.

Takk, igjen, for oppmuntringen! Ha en god kveld.

[Gjest Ellipse]

Nei. Jeg tror ikke sjefen vet noe. Men hvis noen vet at jeg går på delvis uførestønad, kan det vær at noen tenker sitt.

Det at du er delvis ufør kan jo skyldes så mange ting:-) Så fint at du har en trivelig arbeidsplass som gjør at du holder ut i arbeidslivet, selv om det er tøft av og til. Har du jobbet lenge på dette stedet?Jeg tenker meg at ting blir letter jo lenger en holder ut...men vet ikke om det stemmer... Jeg har bare jobbet noen mndr, og har ikke merket noen bedring hittil. Er hele tiden på nippet til å si opp/sykmelde meg. Men jeg klamrer meg fast, for uten jobben er livet iallfall totalt meningsløst, synes jeg...

[Gjest mogs]

Det at du er delvis ufør kan jo skyldes så mange ting:-) Så fint at du har en trivelig arbeidsplass som gjør at du holder ut i arbeidslivet, selv om det er tøft av og til. Har du jobbet lenge på dette stedet?Jeg tenker meg at ting blir letter jo lenger en holder ut...men vet ikke om det stemmer... Jeg har bare jobbet noen mndr, og har ikke merket noen bedring hittil. Er hele tiden på nippet til å si opp/sykmelde meg. Men jeg klamrer meg fast, for uten jobben er livet iallfall totalt meningsløst, synes jeg...

"Men jeg klamrer meg fast, for uten jobben er livet iallfall totalt meningsløst, synes jeg"

Det var slik for meg også, men måtte til slutt gi meg og ble sm. Fikk da

tilbudet om den jobben jeg er i nå, og det tror jeg var med på å redde meg

fra å bli helt liggende nede.

Hvis du ikke har jobbet mer enn et par mnd. så er det stor sjanse for at det blir bedre. Er du på en arbeidsplass som er grei ellers, vil du nok føle deg noe mer

tryggere etter hvert. Håper det blir bedre for deg. Men ikke strekk deg så

langt at du blir verre. Det går også å få gradert sykemelding hvis du sliter for mye.

[Gjest J31!]

''Hvor "alvorlig" er denne diagnosen, og hva er prognosen for å bli bra?''

Forskjellige grader her som ved andre lidelser. Den er mer "alvorlig" enn sosial fobi iallefall. Men alvorlig nok vil jeg helst si, for de av oss som lider under den.

Kansje prognosene er bedre idag enn den var før, med metakognitiv terapi?

''Hva er beste behandling, og kan den forverre seg uten behandling?''

Vet ikke. Håper at nhd kan svare på det.

Kansje terskelen for å bli deprimert blir lavere uten behandling?

''Dere andre med diagnosen, hvordan takler dere i dagliglivet, jobbmessig og sosialt/på fritiden. ( Jeg er klar over at det kan arte seg forskjellig, men lurer på hvordan andre har det...) ''

Både og. Sliter fortsatt mye. Men synes det har blitt bedre med trening, hjelp av div teknikker og råd/samtaler, ikke minst mtp styrking av selvtillit. Balanse er viktig.

''Jeg synse det er veldig vanskelig å fungere i hverdagen med jobb (deltids-) o.l. Annenhver dag sånn cirka vil jeg bare gi opp :-p Men jeg står i det fordi jeg vil så gjerne ha et normalt liv og gjøre noe meningsfullt om dagene.Dagene jeg jobber blir jeg imidlertid totalt utslitt, og det er utenkelig å gjøre noe annet de dagene. (gjør forsåvidt ikke stort når jeg har fri heller, da må jeg som regel hvile for å hente meg inn igjen før neste arbeidsdag...) ''

Er det fordi du spenner deg at du blir totalt utslitt etter jobb? Sliter du som meg med anspenthet og muskelsmerter? Trives du i jobben din? Trives du med kollegaene dine? Kansje du kan prøve å gjøre litt på fritiden, noe annet enn å "bare" hvile? Men bare øke litt og litt, ta små skritt?

Bortsett fra at jeg stort sett faktisk blir mer energisk de dagene jeg er på jobb, har jeg det omtrent likedan.. men det henger vel sammen med at jeg trives med både kollegaer og arb.oppgaver tror jeg. Og at jeg har fått ta alt i mitt eget tempo/blitt tilrettelagt.

Jeg har også barn, så da er det ikke så lett å få hvile, men synes det i grunnen har vært positivt mtp bedring.

Kansje du kan prøve deg litt frem?

Har følt at jeg har nærmet meg veggen flere ganger, vært totalt utslitt og havnet i kjelleren. Men tross dette har det gått riktig veil.

''Vil det bli bedre etter hvert, dvs. at jeg ikke blir så sliten? Jeg har prøvd å gå uten noenting i en periode, og det var jo IKKE bra, for da følte jeg meg totalt verdiløs og ubrukelig som menneske. Så jeg gjør alt jeg kan for å komme meg på jobb hver dag.''

Å ha noe fast å gå til, er utrolig viktig. Og som du sier hjelper det på selvfølelsen.

Min erfaring er at det går fremover, selv om tilbakeskrittene har vært mange og jeg har måttet presse meg til å gå på jobb.Men viktig å finne en balanse..

''Jobben har altså første pri. Som sagt krever det mye av meg å klare, og det kjennes ut som om jeg presser meg maksimalt med det... Men burde jeg presse meg ytterligere; f.eks. til å være sosial på fritiden? Jeg er bare så redd for å gå i veggen...''

Litt vanskelig å si hva som er det beste for deg. Hvor stor stilling har du? Har du mulighet for å gjøre litt i gangen, begynne i det små mtp det å være sosial på fritiden?

Dette er mine erfaringer, så ta det med en klype salt )

[Gjest Ellipse]

"Men jeg klamrer meg fast, for uten jobben er livet iallfall totalt meningsløst, synes jeg"

Det var slik for meg også, men måtte til slutt gi meg og ble sm. Fikk da

tilbudet om den jobben jeg er i nå, og det tror jeg var med på å redde meg

fra å bli helt liggende nede.

Hvis du ikke har jobbet mer enn et par mnd. så er det stor sjanse for at det blir bedre. Er du på en arbeidsplass som er grei ellers, vil du nok føle deg noe mer

tryggere etter hvert. Håper det blir bedre for deg. Men ikke strekk deg så

langt at du blir verre. Det går også å få gradert sykemelding hvis du sliter for mye.

''Men ikke strekk deg så langt at du blir verre. Det går også å få gradert sykemelding hvis du sliter for mye.''

Men hvordan vet en det om en sliter for mye? Aner rett og slett ikke hvor min grense går. Jeg føler at jeg hele tiden balanserer ytterst på kanten. Men det _går_ jo. Jeg greier (med stor anstrengelse) å ta meg sammen akkurat så mye som jeg må. Bare litt redd for plutselig å miste balansen, at jeg simpelthen kollapser eller noe:(

Hvordan funngerer gradert sykemelding, er det sånn at en er sykmeldt 30% f.eks? Tror ikke det er så aktuelt, siden jeg bare jobber 50 % allerede. Dessuten vil jeg ikke at noen på arbeid skal få vite om problemene mine, noe de kanskje må få, om jeg blir sykmeldt(iallfall sjefen).

Takk for at du ville dele dine erfaringer med meg. Setter jeg stor pris på

[Gjest mogs]

''Men ikke strekk deg så langt at du blir verre. Det går også å få gradert sykemelding hvis du sliter for mye.''

Men hvordan vet en det om en sliter for mye? Aner rett og slett ikke hvor min grense går. Jeg føler at jeg hele tiden balanserer ytterst på kanten. Men det _går_ jo. Jeg greier (med stor anstrengelse) å ta meg sammen akkurat så mye som jeg må. Bare litt redd for plutselig å miste balansen, at jeg simpelthen kollapser eller noe:(

Hvordan funngerer gradert sykemelding, er det sånn at en er sykmeldt 30% f.eks? Tror ikke det er så aktuelt, siden jeg bare jobber 50 % allerede. Dessuten vil jeg ikke at noen på arbeid skal få vite om problemene mine, noe de kanskje må få, om jeg blir sykmeldt(iallfall sjefen).

Takk for at du ville dele dine erfaringer med meg. Setter jeg stor pris på

Å vite når vi strekker oss for langt er ikke så lett å se alltid. Og når det å fungere i jobb betyr så mye for deg, er det lettere å strekke strikken for langt. Det var iallefall det jeg gjorde.

Når du har det slik du skriver nå, tror jeg det er viktig å ta kontakt med legen og diskutere litt med h*n hva som kan være beste løsning.

Jeg mener at gradert sykemeling også gjelder for deltidsansatte. Hvis du går annehver dag på jobb, kunne du kanskje gått litt kortere dager. Arbeidsgiver har ikke krav på å vite årsaken til at du er sykemeldt.

[Gjest Ellipse]

''Hvor "alvorlig" er denne diagnosen, og hva er prognosen for å bli bra?''

Forskjellige grader her som ved andre lidelser. Den er mer "alvorlig" enn sosial fobi iallefall. Men alvorlig nok vil jeg helst si, for de av oss som lider under den.

Kansje prognosene er bedre idag enn den var før, med metakognitiv terapi?

''Hva er beste behandling, og kan den forverre seg uten behandling?''

Vet ikke. Håper at nhd kan svare på det.

Kansje terskelen for å bli deprimert blir lavere uten behandling?

''Dere andre med diagnosen, hvordan takler dere i dagliglivet, jobbmessig og sosialt/på fritiden. ( Jeg er klar over at det kan arte seg forskjellig, men lurer på hvordan andre har det...) ''

Både og. Sliter fortsatt mye. Men synes det har blitt bedre med trening, hjelp av div teknikker og råd/samtaler, ikke minst mtp styrking av selvtillit. Balanse er viktig.

''Jeg synse det er veldig vanskelig å fungere i hverdagen med jobb (deltids-) o.l. Annenhver dag sånn cirka vil jeg bare gi opp :-p Men jeg står i det fordi jeg vil så gjerne ha et normalt liv og gjøre noe meningsfullt om dagene.Dagene jeg jobber blir jeg imidlertid totalt utslitt, og det er utenkelig å gjøre noe annet de dagene. (gjør forsåvidt ikke stort når jeg har fri heller, da må jeg som regel hvile for å hente meg inn igjen før neste arbeidsdag...) ''

Er det fordi du spenner deg at du blir totalt utslitt etter jobb? Sliter du som meg med anspenthet og muskelsmerter? Trives du i jobben din? Trives du med kollegaene dine? Kansje du kan prøve å gjøre litt på fritiden, noe annet enn å "bare" hvile? Men bare øke litt og litt, ta små skritt?

Bortsett fra at jeg stort sett faktisk blir mer energisk de dagene jeg er på jobb, har jeg det omtrent likedan.. men det henger vel sammen med at jeg trives med både kollegaer og arb.oppgaver tror jeg. Og at jeg har fått ta alt i mitt eget tempo/blitt tilrettelagt.

Jeg har også barn, så da er det ikke så lett å få hvile, men synes det i grunnen har vært positivt mtp bedring.

Kansje du kan prøve deg litt frem?

Har følt at jeg har nærmet meg veggen flere ganger, vært totalt utslitt og havnet i kjelleren. Men tross dette har det gått riktig veil.

''Vil det bli bedre etter hvert, dvs. at jeg ikke blir så sliten? Jeg har prøvd å gå uten noenting i en periode, og det var jo IKKE bra, for da følte jeg meg totalt verdiløs og ubrukelig som menneske. Så jeg gjør alt jeg kan for å komme meg på jobb hver dag.''

Å ha noe fast å gå til, er utrolig viktig. Og som du sier hjelper det på selvfølelsen.

Min erfaring er at det går fremover, selv om tilbakeskrittene har vært mange og jeg har måttet presse meg til å gå på jobb.Men viktig å finne en balanse..

''Jobben har altså første pri. Som sagt krever det mye av meg å klare, og det kjennes ut som om jeg presser meg maksimalt med det... Men burde jeg presse meg ytterligere; f.eks. til å være sosial på fritiden? Jeg er bare så redd for å gå i veggen...''

Litt vanskelig å si hva som er det beste for deg. Hvor stor stilling har du? Har du mulighet for å gjøre litt i gangen, begynne i det små mtp det å være sosial på fritiden?

Dette er mine erfaringer, så ta det med en klype salt )

Tusen takk, Jente31, setter stor pris på dine erfaringer.

''Er det fordi du spenner deg at du blir totalt utslitt etter jobb? Sliter du som meg med anspenthet og muskelsmerter? Trives du i jobben din? Trives du med kollegaene dine? ''

Ja, jeg spenner meg mye, og sliter med anspenthet og muskelsmerter konstant. Føler ofte jeg er en eneste stor knute, hele meg:-p

Ellers er det nok selve angsten som gjør meg sliten(i hodet). Jeg har i lang tid isolert meg mye, og det å omgås mennesker er i det hele tatt anstrengende.

Jobben min innebærer en del kontakt med mennesker. Så skal jeg være profesjonell da,vet du, og virke sikker og tydelig overfor klientene, samtidig som angsten herjer inni meg. Det er ganske krevende.

Har trivelige kolleger, men synes det er vanskelig å prate med dem (i pausen f.eks.). Jeg jobber også svært selvstendig, og som nyansatt har jeg ikke fått noe god oppfølging(=omtrent ikke eksisterende).

Alt dette gjør meg sliten psykisk.

På toppen så har jeg en spiseforstyrrelse, som sikkert gjør meg ytterligere utslitt, også fysisk (pga. lav BMI, spising i rykk og napp, oppkast...)

''Kansje du kan prøve å gjøre litt på fritiden, noe annet enn å "bare" hvile? Men bare øke litt og litt, ta små skritt?''

Ja, kanskje det er mulig(bare virker ikke sånn..) hvis jeg tar veldig små skritt, ja.

''Litt vanskelig å si hva som er det beste for deg. Hvor stor stilling har du? Har du mulighet for å gjøre litt i gangen, begynne i det små mtp det å være sosial på fritiden?''

Synes det er veldig vanskelig selv å vite hva som er det beste for meg, jeg også:-p Tar derfor imot alle innspill med stor takk.

Jeg vet egentlig ikke hvor mine grenser går. Jobber nå bare 50%, men det er visst nok...Føler meg rett og slett veldig skjør...

Å begynne i det små med å være sosial, ja..Kan prøve. Men vet ikke helt hvordan. Har veldig få venner. Regnes det å gå og trene for en sosial aktivitet? Andre tips til hva jeg kan gjøre?

[Gjest Ellipse]

Å vite når vi strekker oss for langt er ikke så lett å se alltid. Og når det å fungere i jobb betyr så mye for deg, er det lettere å strekke strikken for langt. Det var iallefall det jeg gjorde.

Når du har det slik du skriver nå, tror jeg det er viktig å ta kontakt med legen og diskutere litt med h*n hva som kan være beste løsning.

Jeg mener at gradert sykemeling også gjelder for deltidsansatte. Hvis du går annehver dag på jobb, kunne du kanskje gått litt kortere dager. Arbeidsgiver har ikke krav på å vite årsaken til at du er sykemeldt.

Takk igjen for gode råd.

Jeg skal til legen kommende fredag, så skal prøve å ta det opp da.

Veldig nyttig å høre fra folk som deg, som har vært/er i en liknende situasjon, og som forstår. :-)

[Gjest J31!]

Tusen takk, Jente31, setter stor pris på dine erfaringer.

''Er det fordi du spenner deg at du blir totalt utslitt etter jobb? Sliter du som meg med anspenthet og muskelsmerter? Trives du i jobben din? Trives du med kollegaene dine? ''

Ja, jeg spenner meg mye, og sliter med anspenthet og muskelsmerter konstant. Føler ofte jeg er en eneste stor knute, hele meg:-p

Ellers er det nok selve angsten som gjør meg sliten(i hodet). Jeg har i lang tid isolert meg mye, og det å omgås mennesker er i det hele tatt anstrengende.

Jobben min innebærer en del kontakt med mennesker. Så skal jeg være profesjonell da,vet du, og virke sikker og tydelig overfor klientene, samtidig som angsten herjer inni meg. Det er ganske krevende.

Har trivelige kolleger, men synes det er vanskelig å prate med dem (i pausen f.eks.). Jeg jobber også svært selvstendig, og som nyansatt har jeg ikke fått noe god oppfølging(=omtrent ikke eksisterende).

Alt dette gjør meg sliten psykisk.

På toppen så har jeg en spiseforstyrrelse, som sikkert gjør meg ytterligere utslitt, også fysisk (pga. lav BMI, spising i rykk og napp, oppkast...)

''Kansje du kan prøve å gjøre litt på fritiden, noe annet enn å "bare" hvile? Men bare øke litt og litt, ta små skritt?''

Ja, kanskje det er mulig(bare virker ikke sånn..) hvis jeg tar veldig små skritt, ja.

''Litt vanskelig å si hva som er det beste for deg. Hvor stor stilling har du? Har du mulighet for å gjøre litt i gangen, begynne i det små mtp det å være sosial på fritiden?''

Synes det er veldig vanskelig selv å vite hva som er det beste for meg, jeg også:-p Tar derfor imot alle innspill med stor takk.

Jeg vet egentlig ikke hvor mine grenser går. Jobber nå bare 50%, men det er visst nok...Føler meg rett og slett veldig skjør...

Å begynne i det små med å være sosial, ja..Kan prøve. Men vet ikke helt hvordan. Har veldig få venner. Regnes det å gå og trene for en sosial aktivitet? Andre tips til hva jeg kan gjøre?

Hei igjen, Elipse )

Jeg synes det høres ut som du sliter litt vel mye. Kansje burde du ta en samtale med fastlegen din om dette, som du nevner på selv litt lenger nede i tråden. Det er fullt mulig å få en gradert sykemelding selv om du jobber deltid, tror jeg. Det er viktig at du ikke tar deg vann over hodet nå i starten. At du tar små små skritt. Jeg synes rett på 50 % høres mye ut når du har isolert deg så lenge. Men det er min mening. Jeg måtte starte med 9 timer i uken, men så var jeg alvorlig deprimert i tillegg.

Vet det er vanskelig å finne sine egne grenser. Ta en prat med den som kjenner deg best om det. Jeg håper at det ordner seg for deg. Det er slitsomt å ha det sånn.

*Klem*

[Gjest J31!]

Jeg jobber halv stilling. Når går det greit, men jeg er enormt sårbar.

Redd for at de ikke skal være fornøyd med arbeidet. redd for gjøre feil.

Gjør jeg en liten feil på jobb, kan jeg gå rett ned i en depresjon. Det sier

seg selv at det kan bli veldig slitsomt.

Men likevel kan jeg si at det går sånn noenlunde bra på jobb, til tross

for sårbarheten. Og det tror jeg er fordi jeg nå jobber i et trygt og trivelig miljø.

Alle kan utvikle seg videre selv med unnvikende pf. Men det betyr nok også en

del på hvordan livssituasjonen er.

Jeg vil bare si at jeg synes det er nyttig det du skriver om i denne tråden, også for min del. Det hjelper meg å forstå diagnosen min. Har nylig fått den selv, for bare to dager siden faktisk. Behandleren min har vært usikker hele tiden om det dreide seg om "bare" sosial fobi, men etter at han ble bedre kjent med meg så ble det uvpf når vi nå har avsluttet.

Jeg tror at jeg begynner å forstå noen av mine reaksjoner her inne også. For det er her jeg har åpnet meg. For første gang i livet, kan du si. Det er vel det jeg har beskyttet meg mot i RL. Og når jeg får en følelse av å bli avvist eller ikke likt, så detter jeg i kjelleren.

Men vet ikke om det er sånn. Bare noen tanker.

Ville bare si det til deg, at det er bra du setter ord på hverdagen din. Jeg håper at det hjelper deg også å få "snakke" litt om det )

[frosken]

'' Tusen takk for innholdsrikt svar!! Så fint å høre om noen som er kommet så langt som du har! Det er veldig oppmuntrende, og gir meg styrke til å stå på videre:-) ''

Det var meningen også For noe av det viktigste slik jeg ser det er at du virkelig ikke må gi opp håpet.

'' Hvor lenge måtte du jobbe med deg selv/gå i behandling før du kom dit du er i dag? Har du vært sykmeldt tidligere, noen gang vært innlagt? (Vet du om det er vanlig å bli innlagt ved unnv. pf?) ''

Ja, jeg har nok gått mye i behandling. Både god og mindre god behandling. Dessuten har jeg flyttet noe og på den måten måtte skifte terapeut og iblant starte på nytt.

Jeg har vært sykemeldt. Og jeg har vært innlagt. Den første innlegelsen var nok sikkert pga unnvikende pf selv om jeg da ikke hadde fått diagnosen. Men jeg var så unnvikende og redd at jeg ikke turte å si et ord i poliklinisk behandling, så de ønsket å legge meg inn for å se hva som egentlig feilte meg, ville jeg tro.

Jeg ble sykemeldt en lang periode mens jeg studerte. Jeg var sykemeldt ett år og gikk på rehabiliteringspenger ett år. Et halvt år var jeg borte fra skolen og gjorde "ingen ting". Året på rehabilitering gikk jeg på internatskole og jevnlig i terapi. Etter det året var jeg mye bedre og startet på en ny høgskoleutdanning. Og var helt uten terapi. Fullførte utdanningen, men begynte å slite igjen tredjeåret. Sto likevel på og gikk ut i jobb men søkte meg inn i ny terapi. Det var en tøff start da det ikke var noe enkelt å få terapi, og terapeutene sluttet som fluer, eller var sykemeldt og borte, osv. Men til slutt fikk jeg en stabil terapeut. Jeg var litt sykemeldt en periode da også. Mest sånn aktiv og delvis sykemeldt. En sykemelding var min unnvikende måte å si til terapeuten på at hun måtte ikke avslutte terapien med meg. Jeg har gjort mye "sykt". Og så ble jeg sykemeldt og innlagt en periode etter at jeg hadde byttet jobb. Å bytte jobb var utrolig tøft, enda det var jeg som søkte meg ny jobb, men jeg lærte utrolig mye av det. Og en del slike ting har jeg skrevet ned så jeg har til siden. Jeg tenker at noen av de samme tankene kanskje kan komme igjen om jeg bytter jobb igjen og da er det greit å ha noen fornuftige tanker rundt det å kunne gå tilbake til.

Det siste jeg gikk i før jeg avsluttet all terapi var en selvhevdelsesgruppe. Det vil jeg anbefale på det sterkeste - når du er klar for det. Det var kjempeflott å kjenne all den mestringen, og det var fint å møte andre som slet med det samme og se at de var kjempeflotte mennesker de også. Men jeg kunne aldri startet i den gruppa tidligere enn jeg gjorde. Det er viktig med mestring.

Som du ser har jeg vært virkelig syk. Så syk at legen (som satte diagnosen unnvikende pf da jeg skulle søke om rehabiliteringspenger) skrev at det var lite trolig at jeg noen gang ville kunne ha en jobb hvor jeg måtte ha noe som helst kontakt med andre mennesker omtrent.

Og det skulle vel bare bevise at det er håp for virkelig absolutt alle

'' Psyk. snakket om innelggelse, men tror det var pga. depresjonen, som jeg også sliter med. ''

Det var depresjon jeg også ble innlagt for siste gangen. Men jeg er vel selv ikke i tvil om at unnvikenheten gjorde meg deprimert.

Synes det er bra at du deler så nyanserte erfaringer med andre her på dol. For mange vil det jo nettopp være et langt lerret å bleke å jobbe seg gjennom de problemene en har, og ulike ting vil kunne løse seg i ulike faser. Du viser vel også hvor viktig det er å være utholdende selv når systemet har sine svakheter.