Nifse sekunder

[Gjest prust]

I går var vi i byen, alle fem. Pappaen og hun på 7 gikk for seg selg, mens jeg og de to på 4 og 9 var inne på et kjøpesenter. Jeg skulle et kjapt ærend i en tøybutikk, og ungene hadde lyst til å være igjen i lekebutikken og kikke. De finner ikke på noe tull, og forsvinner ikke, så vi ble enige om at jeg skulle gjøre det ærendet alene, og så komme tilbake til dem så fort som mulig. Lekebutikken var i kjelleren, mens tøybutikken var i 2. etasje, altså 2 etasjer over.

Da jeg hadde kjøpt det jeg skulle, og var på vei ned til dem, gikk plutselig brannalarmen! Det hadde brutt ut brann i kjøpesenteret, og vi ble bedt om å gå raskt ut nærmeste nødutgang. Fy så ekkelt det var da å ikke være i samme etasje som ungene!!!!

Vel - jeg løp ned den siste trappa, mens alle andre gikk oppover. Barna mine hadde gått ut fra lekebutikken og stod ved trappa og ventet, og så litt redde ut...

Å, det var så godt å få tak i dem, og komme oss opp og ut!!! Mens vi gikk ut, stengte alle butikkene, og gitterne ble senket.

Vi så ingen flammer eller røyk, men så brannbilen. Vet ikke hva det var, for det stod ingenting på nettet om det etterpå. Men det var en liten lærepenge for meg - å ikke være to etasjer unna barna mine på et sånt sted!

[mariaflyfly]

Åh huff! (( Godt at det gikk bra.

[AneM1365380603]

Så godt at det endte bra!

[Gjest prust]

Så godt at det endte bra!

Ja, vi var lettet alle sammen. Vi skulle møte de to andre omtrent da, og jeg hadde akkurat sendt melding til mannen min om at ungene var nede i lekebutikken og jeg var oppe og kjøpte eb gave til et fadderbarn ov oss. Så mannen min ble også redd de få sekundene de varte (han og 7-åringen var kommet inn på kjøpesenteret akkurat i det brannalarmen gikk).

[AneM1365380603]

Ja, vi var lettet alle sammen. Vi skulle møte de to andre omtrent da, og jeg hadde akkurat sendt melding til mannen min om at ungene var nede i lekebutikken og jeg var oppe og kjøpte eb gave til et fadderbarn ov oss. Så mannen min ble også redd de få sekundene de varte (han og 7-åringen var kommet inn på kjøpesenteret akkurat i det brannalarmen gikk).

Uff, ja en blir så redd når det gjelder barna. Jeg fikk en dag tlf fra bhg. Jeg rakk å tenke "Håper det bare er oppkast". Så sa hun at datteren min hadde hatt et uhell og slått seg i munnen. Det var heldigvis ikke alvorlig, men hun trengte mammaen sin da, så jeg tok henne med meg.

[Linnea78]

Huffda! Men heldigvis hadde barna dine gått til trappa og venta der. Da ble jo veien litt kortere. Slike ting er ekle, men skjer heldigvis veldig sjelden.

[Lillemus]

Å gudbedre! Jeg får sjelden panikk, men kjenner bare jeg leser om dette at jeg hadde blitt hysterisk ganske kjapt i et slikt tilfelle!

[morsan]

Huff&huff! Skjønner at dette var guffent, ja!!

[Gjest surreal]

Uff, ja en blir så redd når det gjelder barna. Jeg fikk en dag tlf fra bhg. Jeg rakk å tenke "Håper det bare er oppkast". Så sa hun at datteren min hadde hatt et uhell og slått seg i munnen. Det var heldigvis ikke alvorlig, men hun trengte mammaen sin da, så jeg tok henne med meg.

Jeg merker det er mange foreldre som blir engstelige når jeg ringer fra barnehagen. Det første jeg sier er at det ikke er noe alvorlig men at jeg ville bare ringe for å si fra om...blablabla.. Syns det er bedre å ringe en gang for mye (om noe som kanskje er en bagatell) enn en gang "for lite". Ikke hyggelig å få høre ting på ettermiddagen når en henter, som en gjerne ville vite ila. dagen, (og tatt en avgjørelse på hvordan en ville håndtere selv)..

[AneM1365380603]

Jeg merker det er mange foreldre som blir engstelige når jeg ringer fra barnehagen. Det første jeg sier er at det ikke er noe alvorlig men at jeg ville bare ringe for å si fra om...blablabla.. Syns det er bedre å ringe en gang for mye (om noe som kanskje er en bagatell) enn en gang "for lite". Ikke hyggelig å få høre ting på ettermiddagen når en henter, som en gjerne ville vite ila. dagen, (og tatt en avgjørelse på hvordan en ville håndtere selv)..

Ja, jeg synes det var utrolig greit at de ringte, men jeg rakk å tenke mange dramatiske tanker fra jeg så hvem som ringte og til hun fortalte om uhellet. De lot meg velge om hun skulle bli i bhg eller om jeg skulle ta henne med hjem. Snuppa ville hjem, så da ble det sånn

[Gjest prust]

Å gudbedre! Jeg får sjelden panikk, men kjenner bare jeg leser om dette at jeg hadde blitt hysterisk ganske kjapt i et slikt tilfelle!

Uff - ja - jeg klarte å tenkte ganske mange tanker mens jeg løpe nedover trappene.....

[pekkaline]

Så skummelt! Men jeg tror nok de andre voksne rundt hadde tatt dem med om de bare hadde blitt stående der til slutt. Huff, tankene som surrer i slike øyeblikk er nok ikke gode nei.... Godt det gikk godt!

[Gjest ViViola]

Å fyttify!

Ungene var kjempeflinke, da, når de sto ved trappa og venta og ikke begynte å løpe ut.

Godt at det endte slik, nå fikk jeg et skikkelig søkk i magen!

[puttelulle]

Jeg skjønner hvordan du hadde det i de sekundene! Har vært borti en liknende situasjon sjøl, og det var rett og slett forferdelig jævlig!!!

Men ungene dine var jo veldig greie, da, som ventet på deg!!!! Det er utrolig ekkelt å tenke som hva som _kunne_ skjedd, men det må man bare la være å gjøre!!!