Skader meg....

[Gjest Meegda]

Hei. Jeg er en jente på 14 år, som skader meg selv. Har 11 kutt på armen, også har jeg selvmordstanker. Jeg gikk hos en psykolog som sendte meg videre til BUP. Jeg skal ikke tilbake til BUP før overgangen januar-februar. Jeg sliter veldig mye, og fortsetter bare å kutte meg. 1. Bør jeg dra tilbake så fort som mulig, eller hva bør jeg gjøre? Hilsen Meeg

[Gjest anna k]

Hei du!

Det er ikke godt å lese at du sliter slik. Hvordan var det å gå til denne psykologen som sendte deg videre til BUP? Var denne første psykologen et menneske du kunne snakke med og som tok deg på alvor?

Av og til kan overgangen fra det å gå til en psykolog i kommunen til å komme til BUP være tøff. Nye mennesker å forholde seg til. Man skal treffe noen som forstår en, og som en kan føle en kan snakke med. Har dette gått greit? Har du vært lenge på BUP? Og hva er det som gjør at du ikke skal dit før i overgangen mellom januar til februar?

Jeg har selv vært fjorten år og slitt med ting, og det var på den tiden jeg oppsøkte psykolog første gang. Selv opplevde jeg ikke mye hjelp i det (dette er svært lenge siden og jeg er godt voksen nå), og jeg håper det er et bedre tilbud for hjelp rundt omkring for tenåringer som deg i dag enn det var for meg den gang. Jeg har også et barn som går til BUP, og det var derfor jeg ville svare deg.

Jeg husker at jeg følte meg så annerledes enn mine jevnaldrende, mer voksen kanskje. Ofte gjorde det meg litt ensom å ha disse vanskelige følelsene inne i meg, og jeg skjulte det godt for omverdenen. Jeg følte ikke mine venninner kunne forstå det som skjedde med meg. Kanskje har du det også slik.

Det er så viktig å få hjelp raskt, og du virker som om du tar kontroll over livet ditt når du søker aktivt råd og hjelp på nett og i virkeligheten, selv om du kanskje føler du mister kontrollen når du selvskader deg. Når det blir for smertefullt inne i oss, må vi av og til flytte på smerten slik at den blir på en måte som vi lettere kan forholde oss til. Den fysiske smerten er av og til lettere å forholde seg til. Men for å slippe å ha det så vondt at en må gjøre dette, er det viktig å få snakke om alt det vonde som er inne i oss, og kanskje også forandre på noe i livet slik at det ikke blir så vondt. I mitt tilfelle var det en mann som gjorde ting med kroppen min som han ikke skulle gjøre, men jeg klarte ikke si det til psykologene. Og de var ikke så smarte, for de forstod ikke at det var det som plagde meg slik.

Det ble langt dette og mange spørsmål, men jeg prøver å se for meg litt hvordan ting er i livet ditt. Da er det mye lettere å komme med noen råd eller kanskje tanker som kan være til hjelp for deg. Men du trenger ikke svare tilbake om du ikke vil det altså.

Jeg synes du skal ta kontakt med dem og si at du sliter veldig nå og at du trenger hjelp så fort som mulig. Jeg vet ikke noe om familieforholdene dine, men kanskje noen i familien din kan hjelpe deg med dette hvis du synes det er vanskelig. Kanskje skulle du også vært til lege som kan se på sårene dine?

Livet kan være veldig tungt, og man kan være så langt nede at en ikke vil leve mer. Det er kanske ikke akkurat det å dø en vil. Det er bare så vanskelig å leve. Men det finnes hjelp å få. Og livet kan bli veldig godt. Tro meg på at det er sant.

Klem fra

[Gjest sagogryn]

Hei Meegda:)

Det er fryktelig trist å lese at du har det så vondt inni deg.

Kanskje du kan snakke med helsesøster,lærer eller noen andre voksne du stoler på,så blir ikke vente tiden så lang.

Jeg drev også på med selvskading før,men livet er veldig annerledes nå...jeg klarer å snakke om det vonde

Men jeg angrer på alle skadene jeg har påført meg,for det er noe jeg vil bære med meg for resten av livet.

Ønsker deg en bedre fremtid ..

[frosken]

Først bør du slutte å kutte deg. Det kommer ikke noe konstruktivt ut av kuttingen, kun en mengde arr som du vil angre på siden. Arrene går ikke bort.

Hvis du synes det hjelper å snakke med noen om hvordan du har det, så kan du kanskje snakke med noen andre voksne du kjenner?

[Gjest qigong]

Du må søke andre alternativer enn å kutte deg. Prøve å avlede deg selv når du får det så vondt at du vil kutte deg. Gå deg en tur ut, ring mental helse, ta en dusj i iskaldt vann, hva som helst, bare ikke kutt. Det er bare DU som kan bestemme deg for å slutte med dette og søke annen type hjelp!