Gjest litt frustrert mor Skrevet 15. desember 2008 Del Skrevet 15. desember 2008 jeg har en 3 1/2-åring som, etter å ha vært tørr både dag og natt i over 1/2 år, plutselig har begynt å tisse og bæsje på seg igjen. Sengen er våt hver natt og hun tisser nesten konsekvent i buksa om dagen. Det ser ikke ut til å plage henne. Ikke når hun har bæsjet heller. Dette er ganske frustrerende. Noen som har råd om hva dette kan komme av? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest utg Skrevet 15. desember 2008 Del Skrevet 15. desember 2008 Er det noen andre endringer rundt barnet det siste halve åreet? Noe som gjør henne utrygg? Får hun mye oppmerksomhet når hun gjør i buksa? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AneM1365380603 Skrevet 15. desember 2008 Del Skrevet 15. desember 2008 Har hun fått søsken, eller har det skjedd andre store forandringer i livet hennes? Noen ganger kan sånne ting være en årsak. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest litt frustrert mor Skrevet 15. desember 2008 Del Skrevet 15. desember 2008 Er det noen andre endringer rundt barnet det siste halve åreet? Noe som gjør henne utrygg? Får hun mye oppmerksomhet når hun gjør i buksa? Ja, det har forsåvidt vært litt forandringer.. Vi hadde en praktikant som bodde hos oss som barnet kom godt overens med som litt uventet dro på relativt kort varsel. Vi har nå en ny som barnet også kommer godt overens med men det kan jo hende at dette har gått mer innpå enn hva vi vet. Jeg som mor er også blitt mer opptatt det siste halve året ifm jobb. I tillegg til at barnehagesituasjonen er ny; ser dog ut til at hun trives der. Hun har ikke fått mye oppmerksomhet med tissingen etc men i det siste har hun muligens det. Hun merker nok at jeg blir litt oppgitt når hun bl.a. sitter på en stol og bare lar det renne uten at hun engang løfter en finger for å gå på do.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest barnehageassistent Skrevet 16. desember 2008 Del Skrevet 16. desember 2008 Ja, det har forsåvidt vært litt forandringer.. Vi hadde en praktikant som bodde hos oss som barnet kom godt overens med som litt uventet dro på relativt kort varsel. Vi har nå en ny som barnet også kommer godt overens med men det kan jo hende at dette har gått mer innpå enn hva vi vet. Jeg som mor er også blitt mer opptatt det siste halve året ifm jobb. I tillegg til at barnehagesituasjonen er ny; ser dog ut til at hun trives der. Hun har ikke fått mye oppmerksomhet med tissingen etc men i det siste har hun muligens det. Hun merker nok at jeg blir litt oppgitt når hun bl.a. sitter på en stol og bare lar det renne uten at hun engang løfter en finger for å gå på do.... Der har du svarene på rekke og rad. For et lite menneske er det utrolig mye på en gang som skjer. Og det vet du nok selv innerst inne også. I barnehagen skjer det ofte med nye barn som begynner for første gang eller bytter barnehage. Omveltningen gjør noe med dem selvom man ikke "ser" det med det blotte øyet. Da er det ganske mange uhell som skjer med barn som har vært tørre i månedsvis på forhånd. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest litt frustrert mor Skrevet 16. desember 2008 Del Skrevet 16. desember 2008 Der har du svarene på rekke og rad. For et lite menneske er det utrolig mye på en gang som skjer. Og det vet du nok selv innerst inne også. I barnehagen skjer det ofte med nye barn som begynner for første gang eller bytter barnehage. Omveltningen gjør noe med dem selvom man ikke "ser" det med det blotte øyet. Da er det ganske mange uhell som skjer med barn som har vært tørre i månedsvis på forhånd. Takk for svar. Noe man kan gjøre for å bedre situasjonen? I natt fikk hun på bleie (hvilket hun syntes var helt greit), vet ikke hvor lurt det er men.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anna k Skrevet 16. desember 2008 Del Skrevet 16. desember 2008 Å regrediere, gå tilbake til tidligere stadier av livet, er vanlig når det blir mye for oss. Spesielt i den alderen der. Jeg er ikke ekspert på småbarn, men jeg tror på at det kan være greit å ikke stresse ting for mye, og la henne få ha en liten periode med dette, uten skam og med aksept. Finne ro i livet rundt så mye som mulig og få oppmerksomhet generelt som barn. Selv har jeg ikke fokusert mye på den regredierende atferden, men desto mer på barnet når jeg har vært borte i det. Jeg tror at det ikke går lange tiden da før barnets drivkraft mot å vokse litt kommer tilbake og bleiene kan kastes igjen. Av og til har vi behov for å angre oss litt. Det er tøft å vokse og å bli stor. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.