kommunikasjon i terapi

[Gjest Louise Victoria]

Jeg har problemer med å kommunisere i terapiene. Når jeg sitter der blir problemene så store at ord ikke er tilstrekkelig. Ikke bare problemene, men situasjonene jeg skal fortelle om. Jeg kommer inn i en autopilot der det er om å gjøre å svare på spørsmålene, selvom hodet mitt ikke er med.

Jeg går på tomgang og lar behandleren styre samtalen. Hun merker at jeg ikke er helt med og styrer det hele inn på tryggere temaer, så er det tid for å gå hjem, og h*n spør hvordan jeg ser på det å gå hjem. Jeg nikker og sier at det skal gå greit. Så stabler jeg med opp og ut, og går hjem og gråter.

Etterpå forteller jeg megselv at jeg skal få det til bedre neste gang, men jeg mangler totalt ord for å beskrive hva som egentlig er galt og hele rulla begynner igjen.

Er det andre som har det på samme måte, eller klarer dere å snakke sammenhengende og fornuftig?

[Faure]

Veldig godt skrevet. Er slik jeg har følt det også, men greide ikke å sette ord på det. Tror NHD er personen til å svare på dette.