burde jeg være bekymret?

[Gjest paranoid84]

Hei. er en kvinne i tidlig tyveårene. ble for noen år siden sendt rundt til en del psykiatere/psykologer som jeg aldri var spesielt villig til å åpne meg for. Fikk tilslutt en diagnose om at jeg var nok bipolar. følte meg aldri helt enig i diagnosen, og sluttet etterhvert helt å gå til psykologer, følte de bare bestemte seg for hva de mente og mine symptomer som ikke passet inn ble feid unna. jeg har klart meg fint veldig lenge nå, klarer å holde de verste depresjonene unna, har ikke hatt selvmordstanker på veldig lenge og føler at selv om jeg er uten medisiner går det ganske greit. men jeg har ett problem som bekymrer meg litt, og det er at jeg har en ganske "vivid" fantasi i perioder med medfølgende paranoia og tvangstanker, jeg skjønner det selv når det skjer og klarer å holde meg på bakkenivå ved å sitte og konstant overbevise meg selv om at dette er ikke logisk/fornuftig/i det hele tatt mulig. Jeg er bare redd dette kan eskalere til noe verre. er det en reell bekymring? har hørt om folk som plutselig blir schisofrene eller får harde psykoser med alderen og blir veldig redd. slik jeg har det nå klarer jeg fint å kontrollere det og det går ikke direkte ut over hverdagen min og det er ingen som vet noenting om det heller. ønsker helst å klare meg uten medisiner og hjelp. spørsmålet er bare om jeg kan fortsette med det?

[Gjest antipsykotika]

Kanskje du skulle vurdere å bruke en liten dose antipsykotika når du har tendenser til paranoia. Det skal ikke alltid så mye til, men en del som har det slik som deg har nytte av det.