Psykisk terror

[Gjest Han blir en annen når han er sint]

Jeg er en jente på 16 år. Foreldrene mine skilte seg da jeg var 5 år gammel og siden det har de ikke klart å holde seg unna krangel. Jeg har de siste ca 2,5 årene hatt depresjoner og gått til psykolog jevnlig hver uke. Jeg har store problemer med forholdet til faren min. Jeg vet ikke på om han føler det på samme måte. Omtrent nøyaktig en gang i halvåret har vi en stor krangel, og de starter som regel nesten uten grunn. Sist gang var det fordi han hørte at jeg var lei meg på tlf. Når han får et av disse raseriutbruddene sier han mye han ikke kan stå for i etterkant. Han truer og terroriserer både på sms, telefon, og noen ganger kommer han på døren. Jeg har blitt kastet ut 2 ganger det siste året, denne gangen er begrunnelsen at jeg ikke hadde fortalt om noe som jeg ikke engang visste om. Raseriet hans ødelegger meg psykisk, og jeg har problemer med å komme på skolen og med å få karakterer i alle fag. (Jeg må nevne at de psykiske problemene ikke startet kun pga faren min, men trolig pga for mye ansvar under skilsmissen.) Når han kjefter, og jeg sier til han at raserianfallene og måten han oppfører seg på under dem skader meg psykisk og det kan jeg få dokumentasjon på, påstår han at jeg lyver. Faren min er lege og ovenfor andre er og virker han som en veldig hyggelig person. Men han er flink til å manipulere og vri litt på sannheten til sin egen fordel. Jeg har siden jeg var 5 år bodd hos han ca 2 dager i uka, men det siste halve året har jeg ikke bodd der, bare kommet på besøk. Av mine eldre halvsøsken får jeg bare råd om å tilpasse meg han fullt og helt. For eksempel ikke prate til han når han er sulten, trøtt osv.. og å bare si unnskyld for ting jeg ikke kjenner meg igjen i og late som at alt er greit selv om det ikke er det. Faren min bestemmer når krangelen er slutt, og da må alle være glade. Jeg har aldri fått sjansen til å prate ut om en krangel med han. Hva skal jeg gjøre for å få han til å endre måten han oppfører seg på når han er sint, og for at han skal skjønne at hvis han fortsetter på denne måten kommer han til å miste en av sine 5 døtre?

[marlenexxx27]

Jeg tror at søskene dine har rett, at det eneste du kan gjøre er å tilpasse deg han.

Du spør hva du kan gjøre for å få han til å endre seg og innse konsekvensene av sin atferd. Jeg tror du må gjøre som søsknene dine: innse at han aldri kommer til å endre seg. Jeg tror du kan komme til å bli skuffa hvis du tror at det blir å skje. Jeg tror det beste for deg er å finne måter du kan beskytte deg selv mot han på. Kanskje begrense kontakten? Særlig når han oppfører seg urettferdig mot deg.

Mennesker som er godt voksne kan ikke bare slutte å oppføre seg på en måte de har oppført seg på i mange år. Det er en del av personligheten som ikke bare kan skjæres vekk. Og når de selv ikke synes at oppførselen deres er et problem, når de ikke har den innsikten, så er det i hvert fall usannsynlig at endring vil skje. Man kaster bort verdifull energi og tid på å få personen til å se ting på en annen måte, og gjør egentlig ting bare verre for seg selv. Det beste da er å fokusere på seg selv, hvordan man best kan håndtere situasjonen på egen hånd. Dodge the bullet.

[Gjest megjah]

Jeg tror at søskene dine har rett, at det eneste du kan gjøre er å tilpasse deg han.

Du spør hva du kan gjøre for å få han til å endre seg og innse konsekvensene av sin atferd. Jeg tror du må gjøre som søsknene dine: innse at han aldri kommer til å endre seg. Jeg tror du kan komme til å bli skuffa hvis du tror at det blir å skje. Jeg tror det beste for deg er å finne måter du kan beskytte deg selv mot han på. Kanskje begrense kontakten? Særlig når han oppfører seg urettferdig mot deg.

Mennesker som er godt voksne kan ikke bare slutte å oppføre seg på en måte de har oppført seg på i mange år. Det er en del av personligheten som ikke bare kan skjæres vekk. Og når de selv ikke synes at oppførselen deres er et problem, når de ikke har den innsikten, så er det i hvert fall usannsynlig at endring vil skje. Man kaster bort verdifull energi og tid på å få personen til å se ting på en annen måte, og gjør egentlig ting bare verre for seg selv. Det beste da er å fokusere på seg selv, hvordan man best kan håndtere situasjonen på egen hånd. Dodge the bullet.

Jeg har en sånn mor og jeg måtte bare ta helt avstand fra henne til slutt, greide ikke å få orden på meg selv så lenge jeg prøvde å tilpasse meg henne, men du kan jo gi det et forsøk?

På en måte er jeg glad for at hun også er skilt, for da kan jeg treffe store deler av familien uten å måtte ha noe med henne å gjøre.