Bråk om samvær og barnehagebytte

[Gjest Julakula]

Jeg har hovedomsorgen for sønnen vår på 4 år. Han er hos faren hver onsdag og annenhver helg. Faren henter han i barnehagen fredag, og leverer han mandag morgen. Henter han onsdager og leverer torsdag morgen.

Faren og jeg har samarbeidet godt hele veien. Han synes han ser sønnen litt lite, men hr av og til hatt han lengere, og andre ganger han har ønsket det.

Sønnen går i en barnehage der vi bodde sammen for snart 2 år siden. Jeg bor 10 min. kjøring unna, det gjør faren og. Jeg jobber 25 min. gange unna barnehagen. Jeg kjører sønnen til barnehagen, og parkerer litt nedenfor barnehangem så jeg går ca. 15. min.

Nå har jeg og samboeren kjøpt leilighet sammen, og flytter i april ca. Jeg har sagt at jeg kommer til å søke ny barnehageplass til sønnen, siden det er barnehage rett utenfor døra der vi skal flytte. Dette liker ikke far. Det er 10 min. å kjøre fra jobben hans til stedet vi flytter, så jeg ser ikke problemet. Han mener han ikke vil rekke å hente og levere pga. kø. Jeg tror det vil gå, hvis han drar litt før. Faren mener jeg ikke kan bytte barnehage uten hans godkjenning. Men jeg har jo hovedomsorgen, og flytter ikke langt? Jeg kan ikke ta hensyn til at han ikke vil det, når ingen av oss bor der han går i barnehagen nå. Jeg ønsker at sønnen skal få venner der vi flytter, for snart er det vel tid for å bli med barnehagevenner og ta med hjem etter barnehagen. Og hva med når han begynner på skolen? Det er jo en fordel å ha noen kjente da. Dessuten vil ikke jeg kjøre til jobb, da det vil bli vanskelig med trafikken - vil ikke rekke det. Jeg ønsker da å bruke kollektivt da det er mye enklere. Skal sønnen da gå i barnehagen der han går må jeg ta buss med han 25 min til byen, så trikk 15 min, levere han og trikk 15 igjen til jobb. I stedet for å levere han i barnehagen der vi bor, ta buss 25 min til jobb.

Faren vil også ha sønnen mer, og det er vel og bra, men vi har prøvd andre løsninger der han var mer hos far, men sønnen ble trist og forvirra av det, så jeg tror det er best å vente med evt. 50/50 til han er større og evt. ytrer ønske om det.

Jeg synes faren er egoistisk, og tenker på seg selv før barnet, for vi har prøvd flere løsninger, men det viser seg at han trives best med løsningen vi har nå. Så begynte han å snakke om penger, og mente jeg ikke ville gå med på 50/50 fordi jeg får barnebidrag, og foreløpig trygd som enslig forsørger siden jeg ikke har vært samboer så lenge. Men det har da ikke noe med penger og gjøre! Blir så oppgitt over han. Han er umoden som et barn til tider, og sier han er ensom, men han kan ikke bruke sønnen vår som selskap fordet! Han må ta ansvar fo eget liv.

Jeg sa han ikke kan bestemme hvor jeg skal flytte, og når jeg flytter så er sønnen naturlig nok med siden han bor hos meg. Han begynte å true med å ta det til retten siden han mener jeg er urimelig. Men vi var enige om at han skulle bo fast hos meg, da faren jobber mye pga. høy forbruksgjeld og dårlig råd.

jeg vil bare det beste for sønnen vår, og har funnet et mye mer barnevennlig sted å bo enn der vi bor nå der det ikke er noen tilbud for barn. Dit vi flytter er det mange aktiviteter for barn, barnehager, lekeplasser, skoler og grønt og fint og kort vei til marka.

Jeg skjønner at barnefaren synes det er tungt at vi nå flytter med en ny mann, for jeg vet han hadde håp om at det skulle bli oss to igjen, men jeg ga han veldig mange sjanser de siste årene og da det ikke ble bedring hadde jeg ikke annet valg enn å gå. han var for øvrig enig at det var best å flytte fra hverandre, men han trodde vi skulle overnatte hos hverandre og bli sammen igjen. Så da jeg møtte samboeren min fikk han sjokk og ble deprimert.

Men spørsmålet er da om dere synes jeg er urimelig? jeg mener jeg gjør det beste for barnet, og vil ikke skyve barnefaren unna. Han mener jeg overkjører han, men han har hele tiden vært enig!? han burde da sagt fra før om han ikke likte ordningen? Jeg har hele tiden spurt om han synes det har vært ok sånn vi har det, og alltid fått ja. Kan det være at han nå skjønner at det er helt kroken på døra, og derfor han reagerer med sinne og frustrasjon? Det er seriøst ikke noe problem for han å rekke barnehagen. Han har også en fleksibel arbeidsgiver, som sikker vil godta at han kommer 10 min for sent de få gangene han skal levere sønnen.

Kan han kreve å få 50/50? Når det viser seg at barnet ikke trivdes med frem og tilbakeliv? Jeg tror han trenger trygghet og ha et hjem. han er veldig glad i faren sin, men han er nok litt mer avhengig av meg, og litt mammadalt.

[Atene]

Han kan ikke kreve 50/50, og du bestemmer barnehagebytte.

Om du er urimelig er vanskelig å si når man bare har hørt din versjon, men jeg regner med at du vurderer alle fordeler og ulemper i forhold til en eventuell flytting, og velger det som du mener er best.

[Gjest Elextra]

Uavhengig av logistikken og samarbeidet er det veldig fint for sønnen din å gå i barnehage i nærmiljøet der han skal bo. Da kan hanfå venner som han etterhvert også kan være sammen med på fritiden og som han skal begynne på skole sammen med.

Uansett, som Atene sier, er det du som bestemmer. Og når ulempene for far ikke er større enn det nevnes her, synes jeg du skal gjøre som du synes er best. Du flytter jo tross alt ikke til en annen by.

[Gjest Julakula]

Han kan ikke kreve 50/50, og du bestemmer barnehagebytte.

Om du er urimelig er vanskelig å si når man bare har hørt din versjon, men jeg regner med at du vurderer alle fordeler og ulemper i forhold til en eventuell flytting, og velger det som du mener er best.

Hvis han skulle kreve 50/50 må det vel være andre grunner til det enn at han er ensom? jeg er ikke urimelig. Faren har aldri sagt det tidligere heller. Vi har satt opp datoer over ferier, helger osv. på kalendere vi har blitt enige om over en middag. Aldri vært noe krangling om samvær. Jeg tror det veier mest at jeg kjøper med en annen mann. Hvis han allikevel vil prøve å kreve 50/50, hva skal til for at han får det?

Vi var jo på mekling, og da hadde vi allerede skrevet samværsavtale og var enige om han jeg har omsorgen.

Jeg har alltid tatt hensyn til hans ønsker om samvær. Aldri sagt nei til å bytte helg, hvis han skulle bort f.eks. eller hvis han ville ha med sønnen i bursdag til en i sin familie.

[Atene]

Hvis han skulle kreve 50/50 må det vel være andre grunner til det enn at han er ensom? jeg er ikke urimelig. Faren har aldri sagt det tidligere heller. Vi har satt opp datoer over ferier, helger osv. på kalendere vi har blitt enige om over en middag. Aldri vært noe krangling om samvær. Jeg tror det veier mest at jeg kjøper med en annen mann. Hvis han allikevel vil prøve å kreve 50/50, hva skal til for at han får det?

Vi var jo på mekling, og da hadde vi allerede skrevet samværsavtale og var enige om han jeg har omsorgen.

Jeg har alltid tatt hensyn til hans ønsker om samvær. Aldri sagt nei til å bytte helg, hvis han skulle bort f.eks. eller hvis han ville ha med sønnen i bursdag til en i sin familie.

Det er bare én ting som kan gjøre at han får 50/50, og det er at du går med på det.

Hvis du ikke vil endre dagens ordning, kan han gå til retten, og muligens få mer samvær, men delt omsorg får han ikke.

[Gjest Geir]

''Sønnen går i en barnehage der vi bodde sammen for snart 2 år siden. Jeg bor 10 min. kjøring unna, det gjør faren og.''

''Det er 10 min. å kjøre fra jobben hans til stedet vi flytter, så jeg ser ikke problemet.''

Det gjør ikkje eg heller.

''Faren mener jeg ikke kan bytte barnehage uten hans godkjenning.''

Jo, det kan du.

''Jeg ønsker at sønnen skal få venner der vi flytter, for snart er det vel tid for å bli med barnehagevenner og ta med hjem etter barnehagen.''

Det høres fornuftig ut!

''Faren vil også ha sønnen mer, og det er vel og bra, men vi har prøvd andre løsninger der han var mer hos far, men sønnen ble trist og forvirra av det, så jeg tror det er best å vente med evt. 50/50 til han er større og evt. ytrer ønske om det.''

Dere finnes andre (gode) alternativer for å få til dette.

Fks. Onsdagen før det er du som skal ha "barnehelg", så kan barnet være hos far fra etter barnehagen onsdag til far leverer i barnehagen fredag morgen (istedefor torsdag), da blir ikkje det samværet så kort og "stressa".

''Han er umoden som et barn til tider, og sier han er ensom, men han kan ikke bruke sønnen vår som selskap fordet! Han må ta ansvar for eget liv.''

Det er mange (spesielt aleneforeldre) som bruker sine egne barn som selskap, og blir ensomme den tiden de ikkje har barna.

Men det er klart han må innrette livet sitt slik at det også er meningsfullt når han er aleine, men det er en overgang som kan være vanskelig.

'''Men spørsmålet er da om dere synes jeg er urimelig?''

Nei det er du ikkje!

''Jeg har hele tiden spurt om han synes det har vært ok sånn vi har det, og alltid fått ja.''

Da er jo alt vel.

''Kan det være at han nå skjønner at det er helt kroken på døra, og derfor han reagerer med sinne og frustrasjon?''

Ja, og skuffelse.

''Kan han kreve å få 50/50?''

Ja.

Men han vil ikkje få det, da domstolene og fylkesmennene ikkje har lov til å idømme "delt omsorg".

''Jeg tror han trenger trygghet og ha et hjem.''

Så lenge du og faren ikkje bor i lag og han skal ha kontakt hos begge, så har han TO hjem uansett omfanget av samvær.

''Han er veldig glad i faren sin, men han er nok litt mer avhengig av meg, og litt mammadalt.''

Flott å høre at han er glad i faren sin, enda bedre at du er istand til å innrømme det og verdsette det!

Ps! Det ordner seg nok til slutt, men innvolver faren i saker som angår barnet, det vil dere nok begge tjene på i det lange løp.

[Gjest signerer svaret til Geir]

''Sønnen går i en barnehage der vi bodde sammen for snart 2 år siden. Jeg bor 10 min. kjøring unna, det gjør faren og.''

''Det er 10 min. å kjøre fra jobben hans til stedet vi flytter, så jeg ser ikke problemet.''

Det gjør ikkje eg heller.

''Faren mener jeg ikke kan bytte barnehage uten hans godkjenning.''

Jo, det kan du.

''Jeg ønsker at sønnen skal få venner der vi flytter, for snart er det vel tid for å bli med barnehagevenner og ta med hjem etter barnehagen.''

Det høres fornuftig ut!

''Faren vil også ha sønnen mer, og det er vel og bra, men vi har prøvd andre løsninger der han var mer hos far, men sønnen ble trist og forvirra av det, så jeg tror det er best å vente med evt. 50/50 til han er større og evt. ytrer ønske om det.''

Dere finnes andre (gode) alternativer for å få til dette.

Fks. Onsdagen før det er du som skal ha "barnehelg", så kan barnet være hos far fra etter barnehagen onsdag til far leverer i barnehagen fredag morgen (istedefor torsdag), da blir ikkje det samværet så kort og "stressa".

''Han er umoden som et barn til tider, og sier han er ensom, men han kan ikke bruke sønnen vår som selskap fordet! Han må ta ansvar for eget liv.''

Det er mange (spesielt aleneforeldre) som bruker sine egne barn som selskap, og blir ensomme den tiden de ikkje har barna.

Men det er klart han må innrette livet sitt slik at det også er meningsfullt når han er aleine, men det er en overgang som kan være vanskelig.

'''Men spørsmålet er da om dere synes jeg er urimelig?''

Nei det er du ikkje!

''Jeg har hele tiden spurt om han synes det har vært ok sånn vi har det, og alltid fått ja.''

Da er jo alt vel.

''Kan det være at han nå skjønner at det er helt kroken på døra, og derfor han reagerer med sinne og frustrasjon?''

Ja, og skuffelse.

''Kan han kreve å få 50/50?''

Ja.

Men han vil ikkje få det, da domstolene og fylkesmennene ikkje har lov til å idømme "delt omsorg".

''Jeg tror han trenger trygghet og ha et hjem.''

Så lenge du og faren ikkje bor i lag og han skal ha kontakt hos begge, så har han TO hjem uansett omfanget av samvær.

''Han er veldig glad i faren sin, men han er nok litt mer avhengig av meg, og litt mammadalt.''

Flott å høre at han er glad i faren sin, enda bedre at du er istand til å innrømme det og verdsette det!

Ps! Det ordner seg nok til slutt, men innvolver faren i saker som angår barnet, det vil dere nok begge tjene på i det lange løp.

.

[trollemor;o)]

Du skriver at du syns faren er egoistisk...Jeg syns kanskje du også er en smule egoistisk.

[Gjest togli]

''Sønnen går i en barnehage der vi bodde sammen for snart 2 år siden. Jeg bor 10 min. kjøring unna, det gjør faren og.''

''Det er 10 min. å kjøre fra jobben hans til stedet vi flytter, så jeg ser ikke problemet.''

Det gjør ikkje eg heller.

''Faren mener jeg ikke kan bytte barnehage uten hans godkjenning.''

Jo, det kan du.

''Jeg ønsker at sønnen skal få venner der vi flytter, for snart er det vel tid for å bli med barnehagevenner og ta med hjem etter barnehagen.''

Det høres fornuftig ut!

''Faren vil også ha sønnen mer, og det er vel og bra, men vi har prøvd andre løsninger der han var mer hos far, men sønnen ble trist og forvirra av det, så jeg tror det er best å vente med evt. 50/50 til han er større og evt. ytrer ønske om det.''

Dere finnes andre (gode) alternativer for å få til dette.

Fks. Onsdagen før det er du som skal ha "barnehelg", så kan barnet være hos far fra etter barnehagen onsdag til far leverer i barnehagen fredag morgen (istedefor torsdag), da blir ikkje det samværet så kort og "stressa".

''Han er umoden som et barn til tider, og sier han er ensom, men han kan ikke bruke sønnen vår som selskap fordet! Han må ta ansvar for eget liv.''

Det er mange (spesielt aleneforeldre) som bruker sine egne barn som selskap, og blir ensomme den tiden de ikkje har barna.

Men det er klart han må innrette livet sitt slik at det også er meningsfullt når han er aleine, men det er en overgang som kan være vanskelig.

'''Men spørsmålet er da om dere synes jeg er urimelig?''

Nei det er du ikkje!

''Jeg har hele tiden spurt om han synes det har vært ok sånn vi har det, og alltid fått ja.''

Da er jo alt vel.

''Kan det være at han nå skjønner at det er helt kroken på døra, og derfor han reagerer med sinne og frustrasjon?''

Ja, og skuffelse.

''Kan han kreve å få 50/50?''

Ja.

Men han vil ikkje få det, da domstolene og fylkesmennene ikkje har lov til å idømme "delt omsorg".

''Jeg tror han trenger trygghet og ha et hjem.''

Så lenge du og faren ikkje bor i lag og han skal ha kontakt hos begge, så har han TO hjem uansett omfanget av samvær.

''Han er veldig glad i faren sin, men han er nok litt mer avhengig av meg, og litt mammadalt.''

Flott å høre at han er glad i faren sin, enda bedre at du er istand til å innrømme det og verdsette det!

Ps! Det ordner seg nok til slutt, men innvolver faren i saker som angår barnet, det vil dere nok begge tjene på i det lange løp.

Godt svart

[frosken]

Du virker ikke urimelig, men :

''Jeg har sagt at jeg kommer til å søke ny barnehageplass til sønnen, siden det er barnehage rett utenfor døra der vi skal flytte. ''

...å kun bli informert om såpass store endringer kan virke ganske provoserende på ham. Særlig fordi endringen kommer samtidig med at du også får ny samboer.

Prøv å ta en ny runde og se om du kan få ham til å se at det er viktig for gutten å få gå i barnehage i nærmiljøet med tanke på å bli kjent med andre barn han skal gå på skolen med senere. Selv om du har rett til å ta slike bestemmelser, er det grunn til å tro at samarbeidet vil fungere mer som det har gjort tidligere, dersom du så langt som råd er inkluderer ham i å ta avgjørelser av såpass stor betydning for gutten.

Synes også at Geir har gode forslag mht endringer av samværsordning.

[Gjest Geir]

Godt svart

Takk.

[grot]

''Sønnen går i en barnehage der vi bodde sammen for snart 2 år siden. Jeg bor 10 min. kjøring unna, det gjør faren og.''

''Det er 10 min. å kjøre fra jobben hans til stedet vi flytter, så jeg ser ikke problemet.''

Det gjør ikkje eg heller.

''Faren mener jeg ikke kan bytte barnehage uten hans godkjenning.''

Jo, det kan du.

''Jeg ønsker at sønnen skal få venner der vi flytter, for snart er det vel tid for å bli med barnehagevenner og ta med hjem etter barnehagen.''

Det høres fornuftig ut!

''Faren vil også ha sønnen mer, og det er vel og bra, men vi har prøvd andre løsninger der han var mer hos far, men sønnen ble trist og forvirra av det, så jeg tror det er best å vente med evt. 50/50 til han er større og evt. ytrer ønske om det.''

Dere finnes andre (gode) alternativer for å få til dette.

Fks. Onsdagen før det er du som skal ha "barnehelg", så kan barnet være hos far fra etter barnehagen onsdag til far leverer i barnehagen fredag morgen (istedefor torsdag), da blir ikkje det samværet så kort og "stressa".

''Han er umoden som et barn til tider, og sier han er ensom, men han kan ikke bruke sønnen vår som selskap fordet! Han må ta ansvar for eget liv.''

Det er mange (spesielt aleneforeldre) som bruker sine egne barn som selskap, og blir ensomme den tiden de ikkje har barna.

Men det er klart han må innrette livet sitt slik at det også er meningsfullt når han er aleine, men det er en overgang som kan være vanskelig.

'''Men spørsmålet er da om dere synes jeg er urimelig?''

Nei det er du ikkje!

''Jeg har hele tiden spurt om han synes det har vært ok sånn vi har det, og alltid fått ja.''

Da er jo alt vel.

''Kan det være at han nå skjønner at det er helt kroken på døra, og derfor han reagerer med sinne og frustrasjon?''

Ja, og skuffelse.

''Kan han kreve å få 50/50?''

Ja.

Men han vil ikkje få det, da domstolene og fylkesmennene ikkje har lov til å idømme "delt omsorg".

''Jeg tror han trenger trygghet og ha et hjem.''

Så lenge du og faren ikkje bor i lag og han skal ha kontakt hos begge, så har han TO hjem uansett omfanget av samvær.

''Han er veldig glad i faren sin, men han er nok litt mer avhengig av meg, og litt mammadalt.''

Flott å høre at han er glad i faren sin, enda bedre at du er istand til å innrømme det og verdsette det!

Ps! Det ordner seg nok til slutt, men innvolver faren i saker som angår barnet, det vil dere nok begge tjene på i det lange løp.

Et veldig fornuftig og godt svar Geir:-)

[Gjest Geir]

Et veldig fornuftig og godt svar Geir:-)

Takk for det!

[Shadow 650]

Hvorfor ser du på deg selv som en bedre forelder enn faren?

For barnet ditt er dere to likeverdige. Han vil ikke kunne komme med et evt ønske om 50-50 før han er nesten tenåring. Sterkt å lese at du kritiserer faren for å bruke sønnen som selskap.