Kan det være noe som feiler datteren min?

[Gjest Mor til en jente]

Datteren min er 16 år. Fra hun var liten har hun vært en rolig jente med ett heftig sinne når hun var sint. Det gikk ofte fort over. I tillegg har hun en stahet i seg som er vanskelig å nå inn til. Helt til hun var 13 år synes jeg det meste gikk rimelig bra i hennes utvikling både hjemme og på skole, ikke noen større utfordringer. Da hun ble tenåring ble det straks litt verre. Hennes adferd forandret seg radikalt. Dette utartet seg på at hun begynte stjele, lyve, røyke, drikke, regelbrudd, være sammen med tvilsomme folk, og eldre gutter. Hun var i kraftig opposisjon. Mange regler ble brutt gang på gang. Vi hadde mange samtaler omkring emnet, og hun hadde problemer med å ta til seg det vi foreldre formidlet til henne. Det var som om en rullegardin gikk ned når vi snakket med henne, hun svarte ikke og staheten var så stor at hun kunne irritere den mest tålmodige. Hun kom også i konflikt med lærer på skolen, skulket og skyldte på alle andre. Hun tåler ikke å bli konfrontert med noe verken fra lærere, venner, og familie. Da betegner hun dem som om det er noe feil med disse, og blir sint. Hun klarer ikke be om unnskyldning. Vi har vært i kontakt med barnevern, BUP og politi. Utredningen BUP ga var at hun hadde dårlige empatiske emner. Hun ville ikke gå lengre til BUP, sa de var sprø og hun kunne ikke se at det var noe med henne selv som var galt. Barnevernet hjalp oss med avlastning 1 gang pr mnd. Avlastningshjemmet hadde henne noen få ganger, da orket de ikke mer siden hun ikke fulgte reglene. Det koster henne ingenting å lyve på foreldre, lærere eller til barnevernet. Ingen respekt for autoriteter. Alt er liksom en ond sirkel.

Hvorfor er det slik har jeg stilt meg selv spørsmålet. Jeg er helt vanlig mor, høgskoleutdannet og har jobb. Har samboer (som ikke er hennes far) og vi har ett felles barn på 9 år. Hun har et greit forhold til min samboer, han har stilt mye opp. Vi har normale verdier, normer og regler, og har hatt to ungdommer fra før uten denne type atferd. Oppfølging og kjærlighet har hun fått mye av i oppveksten (av meg som mor). Jeg kan likevel spørre meg selv om lite nettverk kan være en medbringende faktor i så måte. Besteforeldre er døde på farssiden og mine foreldre er ikke til stede. Ingen onkler eller tanter. Storebror er den eneste som er til stede. Hun har også hatt en far som har vært minimalt til stede i hennes liv. Han har stilt lite opp for henne. Kommunikasjonen mellom meg og faren har vært svært dårlig, og far har ved flere anledninger snakket stygt om meg til henne. Dette tror jeg kanskje skinner igjennom ved hans manglede omsorg. Hun er veldig bitter på sin far, og stemor ønsker ikke å ha noe med henne å gjøre. Hun er litt overvektig, slik at selvbildet er noe dårlig. Min yngste datter på 9 år har vært ett krevende barn fra hun var baby. Kan det være noe der, at 16 åringen min har fått for lite oppmerksomhet? Jeg stiller meg selv som sagt mange spørsmål om hva det er med datteren min. Hun er nå på 17 året og er bekymret for hvordan dette vil gå. Noen ymter frempå om ADHD, men jeg tviler litt da symptomene gjerne viser seg før 5 års alder. Det er jo etter fylte 13 år dette har tiltrådt.

[ladygaga]

Hei! har datteren din hatt skolevansker? blitt mobbet eller er deprimert? d er jo som regel en grunn til at man utagerer slik...

Jeg har add...altså adhd uten hyperaktivitet.

Og hadde lignende problemer sånn som datteren din når jeg var fjortiss..

[Gjest høres som meg]

Hei

Vil bare si jeg var i ganske lik situasjon. Samme familiesituasjon,samme oppførsel som din datter og resten av historien.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver om din datter.

Eneste jeg ønsket meg var litt tid med mor evt også familie,men mest den nærheten man trenger nettopp i den vanskelige tiden.

Man kommer i en ond sirkel som er selvforsynt,men som tenåring ser man ikke det eller vil ikke prøve å forstå heller.

Så lenge den ikke brytes med mye god og positiv holdning fra nærmeste,ruller bare ballen videre og det blir verre.

Husker selv hvor lei jeg var å få kjeft og bli snakket til.

Skulle ønske hun sa vi kunne reist å shoppet,spist på resturant eller bare godt en tur i skogen.

I min situasjon gikk det så langt at forholdet til mor ble meget dårlig. Pga min oppførsel.Stjeling,lyving,bryte regler,tvilsomme venner,barnevern osv

Så jeg valgte selv å be barnevernet sende meg i familiehjem

Der var jeg 1 år.

Da ble det en annen tone

Har aldri savnet min mor så mye og jeg ville hjem.

Men jeg takker og bukker for det året.

Det ga meg livet mitt tilbake og jeg er godt voksen med mann, 2 barn,hund og et eget firma i dag.

[Fredag]

Hei! har datteren din hatt skolevansker? blitt mobbet eller er deprimert? d er jo som regel en grunn til at man utagerer slik...

Jeg har add...altså adhd uten hyperaktivitet.

Og hadde lignende problemer sånn som datteren din når jeg var fjortiss..

Jeg synes du skulle be fastlegen om en ADHD (ADD) utredning av datteren din. ADHD (ADD) symptomer for jenter er annerledes enn for gutter, og har gjerne en senere debut. Skynd deg - dette bør gjøres før hun fyller 18.

Lykke til