Raseianfall opp i mente

[waxo]

Synes jeg kanskje har mast mye om det her inne for tiden :-)

Men det opptar meg mye også, og selv om jeg tror vi er på rett vei kan det jo sikkert være mye som kan løses enklere.

Gutten blir sint når han blir skuffet eller lei seg. Kankje naturlig når man er 6 år, og vi jobber mye med det å snakke istedet for å skrike og bli bananas. Han skrur seg nemlig opp når han blir sint.

Han har kort lunte når han er sliten, og det har vi jo alle. Vi er nøye med å få han i seng til rimelig tid, men jeg kan ikke bestemme når han skal sovne og når han skal våkne om morran. Var i seng til vanlig tid i dag, men sovnet ikke før rett over 21 i kveld. I går sovnet han ikke før nærmere 23, og var oppe før 06 i dag. Ikke rart det blir surr......

Har rolig nedtrapping av dagen etter barnetv med kveldsmat og lesing. Alt ligger liksom til rette, men så skrur han seg litt opp og kvelden går mens han glaner i taket.

Når han er sint er det umulig å nå inn til han, kanskje også naturlig.

Men det jeg lurer på er hvor ofte kan en 6 åring ha raserianfall uten at det går utover normalen?

Det varierer veldig her. Kommer i bulker. Det kan gå en mnd eller to uten noe, så kommer det dager etter hverandre hvor han finner ting å krangle om og skru seg opp på.

Tror ikke han i kampens hete klarer å skru seg selv ned igjen, men det hjelper med å være tålmodig selv.

Vi går ikke på nåler for å motvirke at han blir lei eller sint, vi tar de konfliktene som dukker opp på strak arm, men det ser ut til å være en sakte vei mot målet, selv om det er stor bedring i forhold til for 9 mnd siden. Da kunne han i perioder ha 15 anfall om dagen, så i forhold til det er det jo mange hundre prosent bedre, og ser at høsten har hjulpet. Men har jo så innmari vondt av han. Han er veldig lei seg etterpå når det har roet seg, ber om unnskyldning og er veldig fortvila og lei seg. i ønsker jo veldig at han skal få det lettere.

Regner jo med at dette kommer til gå over med de riktige grepa, men hva er de riktige grepa?

Er det et sted å begynne på familievernkontoret?

Eller er dette noe vi bare kan jobbe videre med selv?

Føler meg litt usikker...

[AneM1365380603]

Jeg har ingen gode råd å komme med når det gjelder en vanskelig 6-åring, for tre av mine har hatt et voldsomt vrangsinn rundt den alderen. En var 6 år og to var drøyt 5 år. Det eneste jeg har å si er at det gikk over, og de ble jo utrolig kjekke etter at anfallet gikk over )

Hvis du er bekymret kan du kanskje likevel lufte det for helsesøster.

[waxo]

Jeg har ingen gode råd å komme med når det gjelder en vanskelig 6-åring, for tre av mine har hatt et voldsomt vrangsinn rundt den alderen. En var 6 år og to var drøyt 5 år. Det eneste jeg har å si er at det gikk over, og de ble jo utrolig kjekke etter at anfallet gikk over )

Hvis du er bekymret kan du kanskje likevel lufte det for helsesøster.

Og jeg kjente at jeg ble beroliget igjen :-) Tusen takk :-)

Det er tross alt mye bedre nå enn det var, og det tror jeg kommer av at vi retter oss etter som om han skulle ha ADHD når det gjelder oppdragelse. Vi gir klare beskjeder, er bestemte, tar de kampene som kommer på strak arm og er flinke til å være rolige og bestemte.

Jeg tror vel egentlig at det løser seg etterhvert, og i lange perioder går det veldig bra. Også kommer det litt dårligere perioder. Går litt i rykk og napp.

Og det mest positive er når han har roet seg ber han om unnskyldning for oppførselen, så han skjønner tydelig hva som er rett og galt. På skole og borte ellers oppfører han seg eksemplarisk, så han kan når han vil :-)

Uansett, takk for tilbakemeldingen :-)

Innimellom blir jeg så usikker på om jeg gjør ting riktig og lurer på hva vi har gjort galt underveis...

[waxo]

Jeg har ingen gode råd å komme med når det gjelder en vanskelig 6-åring, for tre av mine har hatt et voldsomt vrangsinn rundt den alderen. En var 6 år og to var drøyt 5 år. Det eneste jeg har å si er at det gikk over, og de ble jo utrolig kjekke etter at anfallet gikk over )

Hvis du er bekymret kan du kanskje likevel lufte det for helsesøster.

En ting til...

Hvor lang tid stod det på hos dere før dere merket at det var bedring?

[AneM1365380603]

En ting til...

Hvor lang tid stod det på hos dere før dere merket at det var bedring?

Jeg er litt usikker, men det var i allefall et halvt år. Det føltes veldig lenge. Hun siste på snart 6 år avsluttet sin runde for et drøyt halvår siden. I ettertid sa faren at han enkelte ganger hadde problemer med å kjenne varme følelser for henne, for hun var spesielt ille overfor han. Nå er hun snusfornuftig, kosete og vennlig ) Jeg måtte nå smile litt her en dag da hun korrigerte storesøsteren på 13 år som snakket nedlatende om noen som bruker briller. Hun sa "Det var ikke pent sagt, noen må bruke briller, og de er også fine".

Det jeg opplevde som verst da de trasset i den alderen var at tilnsakk tilsynelatende ikke nådde inn. De bare hånlo. Det var ganske frustrerende. Jeg kunne likevel ane en viss usikkerhet innerst inne. Raserianfallene var også slitsomme, og det kunne komme for den minste ting.

Jeg pleide å trøste meg med at de er inni en tunnel der de utvikler seg kjemperaskt. Når de er ute av den er de mer modne og harmoniske Så sett grenser og gi kjærlighet i den vanskelige tiden. Det er en måte å hjelpe dem på, for jeg tror de sliter litt selv også.

[waxo]

Jeg er litt usikker, men det var i allefall et halvt år. Det føltes veldig lenge. Hun siste på snart 6 år avsluttet sin runde for et drøyt halvår siden. I ettertid sa faren at han enkelte ganger hadde problemer med å kjenne varme følelser for henne, for hun var spesielt ille overfor han. Nå er hun snusfornuftig, kosete og vennlig ) Jeg måtte nå smile litt her en dag da hun korrigerte storesøsteren på 13 år som snakket nedlatende om noen som bruker briller. Hun sa "Det var ikke pent sagt, noen må bruke briller, og de er også fine".

Det jeg opplevde som verst da de trasset i den alderen var at tilnsakk tilsynelatende ikke nådde inn. De bare hånlo. Det var ganske frustrerende. Jeg kunne likevel ane en viss usikkerhet innerst inne. Raserianfallene var også slitsomme, og det kunne komme for den minste ting.

Jeg pleide å trøste meg med at de er inni en tunnel der de utvikler seg kjemperaskt. Når de er ute av den er de mer modne og harmoniske Så sett grenser og gi kjærlighet i den vanskelige tiden. Det er en måte å hjelpe dem på, for jeg tror de sliter litt selv også.

Les dette jeg fant om ei bok, jeg ble veldig lettet og glad da jeg leste dette. Var som å lese om gutten her. Har bestillt boka Forstå 6-åringen nå, og gleder meg til den kommer. Det er tydelig ikke så lett for de heller...

http://mammanett.no/barn_0_12_aar/barnets_utvikling/barn_0_6_aar/6_aaringen_og_den_toeffe_fasen

[AneM1365380603]

Les dette jeg fant om ei bok, jeg ble veldig lettet og glad da jeg leste dette. Var som å lese om gutten her. Har bestillt boka Forstå 6-åringen nå, og gleder meg til den kommer. Det er tydelig ikke så lett for de heller...

http://mammanett.no/barn_0_12_aar/barnets_utvikling/barn_0_6_aar/6_aaringen_og_den_toeffe_fasen

Tusen takk for linken, det var veldig intreressant å lese ) Jeg kjenner godt igjen beskrivelsene. For deg er det sikkert en trøst å lese slikt. Det er nå fint å vite at det er en del av utviklingen.

Jeg har ei på drøyt 3 år som hadde en minirunde med trass nylig. Jeg venter bare på den neste trassen, for den du går gjennom er verre. En forventer litt mer av et større barn, og de svarer mye frekkere og mer gjennomtenkt.

Det går over, heldigvis )

[waxo]

Tusen takk for linken, det var veldig intreressant å lese ) Jeg kjenner godt igjen beskrivelsene. For deg er det sikkert en trøst å lese slikt. Det er nå fint å vite at det er en del av utviklingen.

Jeg har ei på drøyt 3 år som hadde en minirunde med trass nylig. Jeg venter bare på den neste trassen, for den du går gjennom er verre. En forventer litt mer av et større barn, og de svarer mye frekkere og mer gjennomtenkt.

Det går over, heldigvis )

Ja takk og lov :-)

Bare godt å vite at det er normalt at de forandrer seg så veldig :-)

Og takk for at du stillte opp i sene kveldstimer :-) Trengte det kjenner jeg :-)

GOD JUL :-)

[AneM1365380603]

Ja takk og lov :-)

Bare godt å vite at det er normalt at de forandrer seg så veldig :-)

Og takk for at du stillte opp i sene kveldstimer :-) Trengte det kjenner jeg :-)

GOD JUL :-)

Jeg synes i grunnen den såkalte trassen er interessant Det letter alltid på å se det fra barnets side også )

Jeg er så fornøyd nå, for de siste pakkene er innpakket og sortert. Både nisse- og mandelpakken ligger klare, så i morgen skal dagen gå til kos og pynting. Litt trim også, for jeg har en skrittellerkonkurranse med noen herfra. Gleder meg til det

God jul til deg også!

[Gjest dette funker hos oss.]

Vil bare fortelle at her i gården har vi en snart 6 åring. For å roe ned i sengen så får barnet lov til å høre på hørespill i sengen sin etterat vi har lest og sagt god natt. Barnet blir døsig av å høre etter og sovner før hørespillet er ferdig.

Hvis du da legger barnet tidlig så kan hende den totale sovetiden blir lengre hos deg også?

[waxo]

Vil bare fortelle at her i gården har vi en snart 6 åring. For å roe ned i sengen så får barnet lov til å høre på hørespill i sengen sin etterat vi har lest og sagt god natt. Barnet blir døsig av å høre etter og sovner før hørespillet er ferdig.

Hvis du da legger barnet tidlig så kan hende den totale sovetiden blir lengre hos deg også?

Hmm, noe å tenke på ja. Han har aldri ytret ønske om dette selv, så det har jeg ikke tenkt på.

Han våkner jo kl 6 uansett om han sovner 20 eller 23, så det er på kvelden vi har mulighet til å lage mer sovetid.

Skal prøve dette i kveld jeg :-) Kanskje det blir mer intressant å legge seg også.

[caprice]

Åh - som jeg kjenner meg igjen. Bare det at vår er 8, jente, og har vært sånn mer eller mindre så lenge jeg kan huske. Vi har i gjennomsnitt 3 raseriutbrudd om dagen - hvor vi ikke "når frem". Som regel er det helt latterlige saker som utløser det, og det er veldig slitsomt både for henne selv og oss. ADHD er utelukket - og det er overhode ikke noe problem på skolen,- hun sparer det til oss foreldre - eller til situasjoner der hun er sammen med vennnene sine - men vi er til stede.

Vi er nå enige om å snakke med helsesøster over nyttår. Hun er informert - liker det ikke, men skjønner det og er enig med oss.

[waxo]

Åh - som jeg kjenner meg igjen. Bare det at vår er 8, jente, og har vært sånn mer eller mindre så lenge jeg kan huske. Vi har i gjennomsnitt 3 raseriutbrudd om dagen - hvor vi ikke "når frem". Som regel er det helt latterlige saker som utløser det, og det er veldig slitsomt både for henne selv og oss. ADHD er utelukket - og det er overhode ikke noe problem på skolen,- hun sparer det til oss foreldre - eller til situasjoner der hun er sammen med vennnene sine - men vi er til stede.

Vi er nå enige om å snakke med helsesøster over nyttår. Hun er informert - liker det ikke, men skjønner det og er enig med oss.

Det er ikke gøy når det blir sånn. Sikkert ikke gøy for barna heller, og det kan innimellom godt å ha noen til å se på det litt utenfra.

Sikkert derfor jeg gnåler så ille om det her inne :-)