NHD

[Gjest ikkesikkert]

Ja, lærerne har en vanskelig jobb. Det er det ingen tvil om. Det ble tatt opp på siste ansvarsgruppemøte dette med en dag ute i "jobb". Jeg er usikker. Det eneste jeg vil er at han skal gå på skolen. Hver eneste dag! Og gjøre lekser. Hver eneste dag! Men det er vel mulig at det har kommet til et punkt hvor jeg må gi opp denne tankegangen. Og det sliter jeg virkelig med.

Det jeg er redd for når det gjelder en dag ute i "jobb" er at dette vil rute ham enda mer ut av skolen.

Jeg er så fortvilet. Ingen har lenger noen tanker eller ideer om hvordan snu situasjonen og gjøre ham motivert.

Tusen takk for interessen din!

Skole er ikke det viktigste i livet. Ikke lekser heller. Men det er viktig at han lærer seg sosiale ferdigheter sammen med jevnaldrende samt arbeidsmoral. Og det kan han få gjennom skole og lekser. For meg høres det ut som om han trenger en forandring for å komme på rett spor. Å prøve å tvinge ham inn i noe som allerede har låst seg, tviler jeg på at vil fungere. Jeg er lærer ved tilrettelagt avdeling og vant til å tenke alternativt, derfor foreslår jeg praksis.

Hvis han stortrives i praksis - supert:-) Da får han positive mestringsopplevelser han kan ta med seg på skolen, både som følelse og til å fortelle om. En praksisplass kan gjøre bestillinger til skolen, som for eksempel å lage en prosjektoppgave om HMS, en bedriftspresentasjon eller finne ut hvilken utdanning som er nødvendig for en framtidig yrkeskarriere innen samme bransje. Dette kan derfor skape en bevisstgjøring av nødvendigheten av skole. Det er selvfølgelig også en mulighet for at han ikke vil trives, men det må settes av ressurser til å gi ham en trygg start.

At en miljøarbeider skal sitte med ham alene i timevis for å presse ham til å produsere ca ingenting, er helt meningsløst. Da er det faktisk bedre at han sitter i klassen og gjør ingenting. Der får han i hvert fall mulighet til å tilegne seg litt sosial kompetanse. Hvis eneundervisningen skal ha noen hensikt, må de i hvert fall tenke alternativt. Kanskje de kan gå ut i naturen? Reise på bedriftsbesøk? Gå på café? Det første de uansett må gjøre er å drite i pensum. Pensum er overvurdert. Det finnes ingenting i bøkene gutten din ikke klarer å ta igjen på kort tid hvis han finner motivasjonen. Så sant det ikke er bakenforliggende årsaker, som skjult mobbing, som gjør at han ikke trives på skolen, ligger løsningen i å finne det som motiverer. Dette kan dere igjen bygge videre på.

Prøv i hvert fall å unngå masing. Masing virker mot sin hensikt. Slapp av og kos dere i jula og prøv å beholde denne stemningen når skolen begynner igjen - uansett hvordan det går. La hjemme være hjemme og skole være skole. Ingen blir motivert av at alt er negativt.

Lykke til:-)

[Gjest ikkesikkert]

Hvor mange av disse fire punktene mente han burde være tilstede for at aspergerdiagnose var trolig da?

Vedkommende jeg tenker på er min sønn, han skjønner dårlig enkelte sosiale væremåter og regler og blir oppfattet som spesiell av de som kjenner han, men har absolutt empati. Det med endringer er jeg ikke helt sikker på, men har aldri oppfattet at det er noe problem. Han har normal, eller litt høyere enn normal, intelligens.

Når du smiler til gutten din, gir han et oppriktig smil tilbake? Blir han følelsesmessig påvirket av at andre opplever noe fælt? Blir han trist av triste filmer? Empati som sosialt uttrykk kan læres. En av mine elever med Asberger smiler alltid tilbake når jeg smiler først, men det er ikke ekte. Det er bare noe eleven har lært at man skal gjøre. Hvis gutten din viser ekte empati, har han nok ikke Asbergers syndrom.

[seppo]

Rart du nevner det. Han er testet for cøliaki. Han har testet positivt på begge faktorene som gjør at cøliaki kan slå ut. Det har ikke gjort det enda, men legen sa det er en god mulighet for at det med tiden kan slå ut, Skal lese linken din. Takk!

Kanskje PPF kan hjelpe deg. De hjelper barn med mange typer problemer, bl.a. sosiale problemer. Du kan lese mer på:

www.ppf.no

[Gjest Psyk av alt]

Kanskje PPF kan hjelpe deg. De hjelper barn med mange typer problemer, bl.a. sosiale problemer. Du kan lese mer på:

www.ppf.no

Takk!

[Gjest Psyk av alt]

Skole er ikke det viktigste i livet. Ikke lekser heller. Men det er viktig at han lærer seg sosiale ferdigheter sammen med jevnaldrende samt arbeidsmoral. Og det kan han få gjennom skole og lekser. For meg høres det ut som om han trenger en forandring for å komme på rett spor. Å prøve å tvinge ham inn i noe som allerede har låst seg, tviler jeg på at vil fungere. Jeg er lærer ved tilrettelagt avdeling og vant til å tenke alternativt, derfor foreslår jeg praksis.

Hvis han stortrives i praksis - supert:-) Da får han positive mestringsopplevelser han kan ta med seg på skolen, både som følelse og til å fortelle om. En praksisplass kan gjøre bestillinger til skolen, som for eksempel å lage en prosjektoppgave om HMS, en bedriftspresentasjon eller finne ut hvilken utdanning som er nødvendig for en framtidig yrkeskarriere innen samme bransje. Dette kan derfor skape en bevisstgjøring av nødvendigheten av skole. Det er selvfølgelig også en mulighet for at han ikke vil trives, men det må settes av ressurser til å gi ham en trygg start.

At en miljøarbeider skal sitte med ham alene i timevis for å presse ham til å produsere ca ingenting, er helt meningsløst. Da er det faktisk bedre at han sitter i klassen og gjør ingenting. Der får han i hvert fall mulighet til å tilegne seg litt sosial kompetanse. Hvis eneundervisningen skal ha noen hensikt, må de i hvert fall tenke alternativt. Kanskje de kan gå ut i naturen? Reise på bedriftsbesøk? Gå på café? Det første de uansett må gjøre er å drite i pensum. Pensum er overvurdert. Det finnes ingenting i bøkene gutten din ikke klarer å ta igjen på kort tid hvis han finner motivasjonen. Så sant det ikke er bakenforliggende årsaker, som skjult mobbing, som gjør at han ikke trives på skolen, ligger løsningen i å finne det som motiverer. Dette kan dere igjen bygge videre på.

Prøv i hvert fall å unngå masing. Masing virker mot sin hensikt. Slapp av og kos dere i jula og prøv å beholde denne stemningen når skolen begynner igjen - uansett hvordan det går. La hjemme være hjemme og skole være skole. Ingen blir motivert av at alt er negativt.

Lykke til:-)

Takk. Lurer på om jeg skal ta med hele denne tråden til neste ansvarsgruppemøte.

Tenker på det du sier om å la skole være skole og hjem være hjem. Slik det er nå samarbeider jeg med skolen. Selvsagt. Men skolen og miljøarbeideren mener at jeg må gi sønnen min konsekvenser hjemme for det som skjer/ikke skjer på skolen. Jeg har gjort det. Halvhjertet. (og da vet jeg at jeg like godt kunne latt være) Men alt blir veldig negativt. Jeg kjenner at jeg tviler på at løsningen på problemet er at jeg konfiskerer tv og pc når han ikke kommer seg på skolen.Og miljøarbeideren maser. Sier jeg må gjøre det ordentlig! Fjerne alt! Null underholdning. Og slik skal det være til han har gått på skolen, hver eneste dag i mange, mange uker. Jeg tror ikke på det. Det har jeg også sagt til miljøarbeideren. Denne sier at jeg aldri kommer noen vei hvis jeg ikke gjør det på denne måten.

[Gjest ikkesikkert]

Takk. Lurer på om jeg skal ta med hele denne tråden til neste ansvarsgruppemøte.

Tenker på det du sier om å la skole være skole og hjem være hjem. Slik det er nå samarbeider jeg med skolen. Selvsagt. Men skolen og miljøarbeideren mener at jeg må gi sønnen min konsekvenser hjemme for det som skjer/ikke skjer på skolen. Jeg har gjort det. Halvhjertet. (og da vet jeg at jeg like godt kunne latt være) Men alt blir veldig negativt. Jeg kjenner at jeg tviler på at løsningen på problemet er at jeg konfiskerer tv og pc når han ikke kommer seg på skolen.Og miljøarbeideren maser. Sier jeg må gjøre det ordentlig! Fjerne alt! Null underholdning. Og slik skal det være til han har gått på skolen, hver eneste dag i mange, mange uker. Jeg tror ikke på det. Det har jeg også sagt til miljøarbeideren. Denne sier at jeg aldri kommer noen vei hvis jeg ikke gjør det på denne måten.

Jeg er enig i at man ikke skal belønnes for å skulke - men det gjelder kun i skoletida. I skoletida kan det gjerne være kjedelig. Du kan også gjerne sette opp en belønning for å gå på skolen. For eksempel et "spareskjema" fram til den nye pcen han ønsker seg? Hvis pcen koster eksempelvis 6000 kroner kan du jo sette 100 kroner per dag (da tar det 60 skoledager, hvilket tilsvarer 12 uker uten ferie eller fravær)? Du kan selvfølgelig også bruke noe annet, men poenget er at dette faktisk ansvarliggjør gutten. Han ser at hans innsats gir uttelling, og slik er det faktisk i samfunnet.

Miljøarbeideren er enten tilhenger av klassisk oppdragelse (som grenser til å slå dem til de hører etter) eller har misforstått moderne adferdsmodererende metoder hvor man belønner positiv adferd og tar bort goder ved negativ adferd. Noe av det viktigste i slik tenkning er en naturlig sammenheng mellom adferd og konsekvens. Hvis gutten ikke går på skolen fordi han sitter oppe på dataen hele natta, er det naturlig å ta bort pc-tilgangen (i hvert fall på nattestid). Hvis gutten ikke går på skolen fordi han går på byen og bruker penger, er det kanskje naturlig å gi mindre penger. Hvis han ikke går på skolen fordi skolen føles tung og vanskelig, er det fullstendig meningsløst, faktisk komplett idiotisk, å straffe adferden.

Når du skal komme frem med dine synspunkter på skolen, er det viktig at du har autoritet. Hvis du ikke har den selv, bør du få PPT eller tilsvarende med på laget. Se om du har krav på en IP-koordinator i kommunen eller i hvert fall spør om de har hjelp å tilby. Hvilken fagbakgrunn har miljøarbeideren hans egentlig?

[Gjest ikkesikkert]

Jeg er enig i at man ikke skal belønnes for å skulke - men det gjelder kun i skoletida. I skoletida kan det gjerne være kjedelig. Du kan også gjerne sette opp en belønning for å gå på skolen. For eksempel et "spareskjema" fram til den nye pcen han ønsker seg? Hvis pcen koster eksempelvis 6000 kroner kan du jo sette 100 kroner per dag (da tar det 60 skoledager, hvilket tilsvarer 12 uker uten ferie eller fravær)? Du kan selvfølgelig også bruke noe annet, men poenget er at dette faktisk ansvarliggjør gutten. Han ser at hans innsats gir uttelling, og slik er det faktisk i samfunnet.

Miljøarbeideren er enten tilhenger av klassisk oppdragelse (som grenser til å slå dem til de hører etter) eller har misforstått moderne adferdsmodererende metoder hvor man belønner positiv adferd og tar bort goder ved negativ adferd. Noe av det viktigste i slik tenkning er en naturlig sammenheng mellom adferd og konsekvens. Hvis gutten ikke går på skolen fordi han sitter oppe på dataen hele natta, er det naturlig å ta bort pc-tilgangen (i hvert fall på nattestid). Hvis gutten ikke går på skolen fordi han går på byen og bruker penger, er det kanskje naturlig å gi mindre penger. Hvis han ikke går på skolen fordi skolen føles tung og vanskelig, er det fullstendig meningsløst, faktisk komplett idiotisk, å straffe adferden.

Når du skal komme frem med dine synspunkter på skolen, er det viktig at du har autoritet. Hvis du ikke har den selv, bør du få PPT eller tilsvarende med på laget. Se om du har krav på en IP-koordinator i kommunen eller i hvert fall spør om de har hjelp å tilby. Hvilken fagbakgrunn har miljøarbeideren hans egentlig?

Merk: Med "I skoletida" mener jeg når han er hjemme i stedet. Hvis han skulker skal du selvfølgelig ikke gå på tivoli i stedet.

[Gjest Psyk av alt]

Merk: Med "I skoletida" mener jeg når han er hjemme i stedet. Hvis han skulker skal du selvfølgelig ikke gå på tivoli i stedet.

Det er virkelig til stor hjelp for meg å lese det du skriver! Jeg har hjelp fra ppt. Jeg skal printe ut dette og bestille en time hos henne rett etter nyttår. Vil ikke ta det på tlf.

Jeg setter vanlige grenser for sønnen min. Bortsett fra at jeg har hatt problemer med å følge opp konfiskeringen av alt han liker å holde på med når han ikke greier å gå på skolen. Jeg er drittlei av å høre av miljøarbeideren at jeg ikke setter grenser og at det er årsaken til nesten all elendighet. Han legger ut på ansvarsgruppemøtene om grenseløs mor, altså meg. Og skolen nikker og sier, ja, vi må dra i samme retning. Alt fordi jeg ikke er konsekvent med å fjerne pc etc. Det blir for enkelt. Dessuten forsøkte jeg det i starten når miljøarbeideren kom inn i bildet, var da konsekvent på dette en stund. Min sønn gikk ikke mer på skolen av den grunn, han trivdes ikke bedre heller.

Jeg har ingen anelse om hva slags utdanning miljøarbeideren har.Jeg er litt usikker på hele personen. Han legger ut, mens min sønn hører på, om sin traumatiske barndom og slåsskamper han har vært med på. Han får bøter av politiet fordi han kjører for fort, med mitt barn i bilen. Jeg synes ikke noe om det i det hele tatt!! Er det unormalt av meg å reagere på dette?

Nå skal jeg pynte meg til jul. Og høre på ditt råd om å prøve å beholde den gode julestemningen ut på nyåret og inn i siste halvdel av skoleåret.

[Gjest Fra en mors synspunkt]

Når du smiler til gutten din, gir han et oppriktig smil tilbake? Blir han følelsesmessig påvirket av at andre opplever noe fælt? Blir han trist av triste filmer? Empati som sosialt uttrykk kan læres. En av mine elever med Asberger smiler alltid tilbake når jeg smiler først, men det er ikke ekte. Det er bare noe eleven har lært at man skal gjøre. Hvis gutten din viser ekte empati, har han nok ikke Asbergers syndrom.

Nå er jo ikke jeg inni hodet hans da, men han liker iallefall ikke voldelige filmer. Jeg oppfatter det som han føler med andre mennesker, vi har mistet noen i omgangskretsen ved dødsfall. Han liker også å gi klemmer, kan komme og gi meg en klem uoppfordret, er det tegn på noe. Har lest litt, men husker ikke nå om aspergerer liker slik kontakt eller ikke. Det er vel forskjellig. Han smiler tilbake iallefall, og jeg oppfatter det som naturlig. Men han har liksom ikke behov for noe sosialt heller, virker det som. Isåfall bare når det sosiale er slik han liker det.

Takk for innspill!

[double]

Når du smiler til gutten din, gir han et oppriktig smil tilbake? Blir han følelsesmessig påvirket av at andre opplever noe fælt? Blir han trist av triste filmer? Empati som sosialt uttrykk kan læres. En av mine elever med Asberger smiler alltid tilbake når jeg smiler først, men det er ikke ekte. Det er bare noe eleven har lært at man skal gjøre. Hvis gutten din viser ekte empati, har han nok ikke Asbergers syndrom.

''Hvis gutten din viser ekte empati, har han nok ikke Asbergers syndrom.''

Det er bare tulle. Alle jeg kjenner med asperger (inkludert meg selv) har empati på den måten folk flest tenker seg betydningen av ordet. Vi kan vise både medfølelse/forståelse og omsorg.

Problemet ligger i det å auomatisk forstå hvordan en annen person tenker eller føler, noe jeg ser i sammenheng med at vi er dårlige på å lese kroppsspråk/mimikk.

[frosken]

''Hvis gutten din viser ekte empati, har han nok ikke Asbergers syndrom.''

Det er bare tulle. Alle jeg kjenner med asperger (inkludert meg selv) har empati på den måten folk flest tenker seg betydningen av ordet. Vi kan vise både medfølelse/forståelse og omsorg.

Problemet ligger i det å auomatisk forstå hvordan en annen person tenker eller føler, noe jeg ser i sammenheng med at vi er dårlige på å lese kroppsspråk/mimikk.

Jeg synes jeg lærer mye av å lese det du skriver, double.

Dette skillet mellom å automatisk kunne tolke og forstå situasjoner, kontra det å kunne "lære" atferd som gir andre en opplevelse av empati, er et interessant skille. Kjenner en ungdom som er sterkt hemmet av sin Asperger; også han er i stand til å gi uttrykk for innsikt i sine hjelperes behov, men han klarer ikke å handle i samsvar med den teoretiske innsikten i hverdagen. Dette lager en mengde problemer i forhold til hjelpeapparatet. De synes han burde kunne handle annerledes, men de som kjenner ham best mener at han ikke er i stand til det.

[Gjest imzedimze]

''Hvis gutten din viser ekte empati, har han nok ikke Asbergers syndrom.''

Det er bare tulle. Alle jeg kjenner med asperger (inkludert meg selv) har empati på den måten folk flest tenker seg betydningen av ordet. Vi kan vise både medfølelse/forståelse og omsorg.

Problemet ligger i det å auomatisk forstå hvordan en annen person tenker eller føler, noe jeg ser i sammenheng med at vi er dårlige på å lese kroppsspråk/mimikk.

veldig godt , og viktig, påpekt!

[Gjest ikkesikkert]

''Hvis gutten din viser ekte empati, har han nok ikke Asbergers syndrom.''

Det er bare tulle. Alle jeg kjenner med asperger (inkludert meg selv) har empati på den måten folk flest tenker seg betydningen av ordet. Vi kan vise både medfølelse/forståelse og omsorg.

Problemet ligger i det å auomatisk forstå hvordan en annen person tenker eller føler, noe jeg ser i sammenheng med at vi er dårlige på å lese kroppsspråk/mimikk.

(Beklager mangelen paa norske bokstaver og eventuelle skrivefeil pga foeckings azerty-tastatur...)

Deg har jeg kjent lenge her inne og aldri tenkt tanken at du har Asberger (jeg tar altsaa det som en sterk indikasjon paa at din indre verden er relativt lik min (og det er nok helst min som er mest annerledes..) selv om du etter eget utsagn sliter med aa tolke ytre signaler). Kan jeg spoerre deg om ting jeg lurer paa? Ifoelge boekene er et kjennetegn ved Asberger at de viser tilsynelatende mangel paa empati (eller den motsatte ytterligheten: overdreven innlevelse), men jeg vet jo saa klart ikke mye om hvordan det foeles paa innsida. Jeg regner ogsaa med det er store individuelle forskjeller. Hva gjoer deg trist? Jeg faar kjempevondt naar jeg ser andre ha det vondt. Er det vanlig at dere med Asberger ogsaa foeler det slik? Jeg har hatt elever med Asberger som aldri faar daarlig samvittighet naar de har saaret noen. Er det uvanlig? Jeg er kjempenysgjerrig og haaper spoersmaalene ikke er for personlige.