nhd- oppfølging angående panikkanfall

[Gjest paniikkjul]

Skrev et innlegg i går angående om en kunne begynne å skrike under et panikkanfall /bli gal.

Du skrev tidligere at det aldri skjedde.

En del av kommentarene i går skrev at dette kunne skje.

NHD har du noen kommentarer til det? Kan man begynne å skrike under et panikkanfall?

Det er det jeg er mest redd skal skje under et panikkanfall..

[Gjest prust]

Jeg leste akkurat tråden din fra i går. Håper du får svar fra nhd. Mannen min har aldri skreket under anfall - men han skalv mye og styrte mye med pusten i de dårlige periodene.

Jeg tror det er viktig å akspetere at du har panikkeangst, bli kjent med den, og lære deg å kontrollere den - ikke la den få kontroll over deg!!!!

[Gjest panikkjul]

Jeg leste akkurat tråden din fra i går. Håper du får svar fra nhd. Mannen min har aldri skreket under anfall - men han skalv mye og styrte mye med pusten i de dårlige periodene.

Jeg tror det er viktig å akspetere at du har panikkeangst, bli kjent med den, og lære deg å kontrollere den - ikke la den få kontroll over deg!!!!

Tusen takk for svar.

Hvordan unngår jeg at den får kontroll over meg?

[Gjest prust]

Tusen takk for svar.

Hvordan unngår jeg at den får kontroll over meg?

Du må tenke positivt. Du må tenke at det er du som bestemmer. Angsten kan komme når som helst, men npr den kommer, så erkjenner du det - og så må du puste riktig (puste i firkant - kan du det?) - og så må du tenke at det går over, og at det ikke er farlig.

Og du skal ikke være redd for at du "klikker" og skader deg selv eller andre. Jeg skal prøve å finne de trådene jeg hadde om dette i høst - fikk noen gode linker å lese der.

Og så bør du kontakte fastlegen. Mannen min har i alle fall fått veldig god hjelp av ham.

[Gjest panikkjul]

Du må tenke positivt. Du må tenke at det er du som bestemmer. Angsten kan komme når som helst, men npr den kommer, så erkjenner du det - og så må du puste riktig (puste i firkant - kan du det?) - og så må du tenke at det går over, og at det ikke er farlig.

Og du skal ikke være redd for at du "klikker" og skader deg selv eller andre. Jeg skal prøve å finne de trådene jeg hadde om dette i høst - fikk noen gode linker å lese der.

Og så bør du kontakte fastlegen. Mannen min har i alle fall fått veldig god hjelp av ham.

Det er det at jeg er redd for at jeg "klikker" og begynner å skrike

som er hovedgrunnen til at jeg nå lar angsten styre meg

til en viss grad. Prøver å skyve den bort slik at jeg ikke

skal "klikke"/begynne å skrike.

Jeg sliter med

Generellangst i tillegg ,samt indre uro/depresjon

så det er ikke lett å tenke positivt når jeg nå har

fått dette i tillegg.

Har tatt kontakt med fastlegen, men får ikke noe særlig

hjelp..

[Gjest panikkjul]

Du må tenke positivt. Du må tenke at det er du som bestemmer. Angsten kan komme når som helst, men npr den kommer, så erkjenner du det - og så må du puste riktig (puste i firkant - kan du det?) - og så må du tenke at det går over, og at det ikke er farlig.

Og du skal ikke være redd for at du "klikker" og skader deg selv eller andre. Jeg skal prøve å finne de trådene jeg hadde om dette i høst - fikk noen gode linker å lese der.

Og så bør du kontakte fastlegen. Mannen min har i alle fall fått veldig god hjelp av ham.

Og nei ,jeg vet ikke hvordan man puster i firkant.

Kan du forklare?

Tusen takk for støtten

[Gjest prust]

Det er det at jeg er redd for at jeg "klikker" og begynner å skrike

som er hovedgrunnen til at jeg nå lar angsten styre meg

til en viss grad. Prøver å skyve den bort slik at jeg ikke

skal "klikke"/begynne å skrike.

Jeg sliter med

Generellangst i tillegg ,samt indre uro/depresjon

så det er ikke lett å tenke positivt når jeg nå har

fått dette i tillegg.

Har tatt kontakt med fastlegen, men får ikke noe særlig

hjelp..

Jeg kjenner ingenting til generell angst. Bare panikkangst. Synes du skal krev et opplegg fra fastlegen, slik at du får et bedre hverdagsliv. Hvordan fugnerer du i jobb?

Her er et innlegg jeg fant fra i høst: http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3946660

Du kan jo lete litt på psykiatri-forumet - på panikkangst - det står en del der.

[Gjest prust]

Og nei ,jeg vet ikke hvordan man puster i firkant.

Kan du forklare?

Tusen takk for støtten

Når en hyperventilerer, blir det feil blanding av oksygen og karbondioksid i blodet. Når du puster i firkant, tar du kontroll over pusten, og blandingen blir mer riktig, men det er litt slitsomt, fordi du må konsentrere deg veldig.

Tenk deg et rektangel.Du puster inn langs den ene langsiden, rolig. Så kommer du til kortsiden - da holder du pusten litt, før du puster ut på neste langside. Så holder du pusten igjen litt, før du puster inn.

Mannen min tenker seg at han går rundt et hus (rektangel) - mens han puster slik. Noen ganger gjør han det noen få ganger, før han føler han har kontroll, andre ganger må han kanskje holde på i en halvtime slik.

Han prøvde også å puste i en plastpose når han hyperventlierte, men det hjalp ikke like gode som å puste i firkant.

Det er lurt å øve på dette når du er god, slik at du vet hvordan du skal puste når angsten kommer.

[Gjest panikkjul]

Jeg kjenner ingenting til generell angst. Bare panikkangst. Synes du skal krev et opplegg fra fastlegen, slik at du får et bedre hverdagsliv. Hvordan fugnerer du i jobb?

Her er et innlegg jeg fant fra i høst: http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3946660

Du kan jo lete litt på psykiatri-forumet - på panikkangst - det står en del der.

Tusen takk!

Hvordan fikk dere kontakt med akuttpsykiatrisk?

Har mannen din fått noen medisiner?

Går det ann å få hjelp utenom fastlegen?

Har du link til andre innlegg du har skrevet om dette?

Jeg jobber,men er veldig sterkt redusert siden jeg går

rundt og er redd for å få angstanfall hele tida. Jeg er dessuten

veldig redd for at folk skal merke at jeg har angst, at jeg skal begynne

å skrike osv.

Hvordan går det med mannen din i jobb?

Tør han være alene?

Hvordan tok han opp med sjefen at han hadde panikklidelse?

Jeg er redd det skal bli sett på som en svakhet av min

sjef (har mye med kunder etc å gjøre)og jeg har derfor ikke

turdt å si noe..

[Gjest prust]

Tusen takk!

Hvordan fikk dere kontakt med akuttpsykiatrisk?

Har mannen din fått noen medisiner?

Går det ann å få hjelp utenom fastlegen?

Har du link til andre innlegg du har skrevet om dette?

Jeg jobber,men er veldig sterkt redusert siden jeg går

rundt og er redd for å få angstanfall hele tida. Jeg er dessuten

veldig redd for at folk skal merke at jeg har angst, at jeg skal begynne

å skrike osv.

Hvordan går det med mannen din i jobb?

Tør han være alene?

Hvordan tok han opp med sjefen at han hadde panikklidelse?

Jeg er redd det skal bli sett på som en svakhet av min

sjef (har mye med kunder etc å gjøre)og jeg har derfor ikke

turdt å si noe..

Jeg må legge meg nå, men svarer deg gjerne mer en annen dag. Jeg skrev en del om dette i forrige uke - var ikke det deg?

Mannen min går på Cipralex 10 mg. Tror nøkkelen er fastlegen - det var gjennom ham vi fikk time hos akuttpsykiatrisk enhet. Vet ikke om det finnes i alle kommuner.

Skjønner at du plages av det, men mannen min har opplevd det som veldig positvit å være åpen om dette, både på jobb og til venner/bekjente.

Må legge meg nå! Søvn er forresten veldig viktig! Og så bør du holde deg borte fra alkohol!

God natt! Sov godt :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis du mener skrike i betydningen rope, trenger ikke dette å skje under panikkanfall. At noen likevel gjør det, har nok mer med en generell tilbøyelighet til slikt. Mange skriker/roper jo også i andre stressede situasjoner. Dette er en viljessak.

[Gjest panikkjul]

Hvis du mener skrike i betydningen rope, trenger ikke dette å skje under panikkanfall. At noen likevel gjør det, har nok mer med en generell tilbøyelighet til slikt. Mange skriker/roper jo også i andre stressede situasjoner. Dette er en viljessak.

Det jeg mener er om man "mister kontrollen" eller begynner

skrike/hyle ukontrollert?

Jeg trenger å vite det siden det er min "katastrofetanke" om va som

skal skje under et panikkanfall og medfører at jeg ikke

klarer å "leve meg gjennom" et panikkanfall uten å prøve

å bekjempe det.

Hadde satt veldig pris på svar

[Gjest panikkjul]

Jeg må legge meg nå, men svarer deg gjerne mer en annen dag. Jeg skrev en del om dette i forrige uke - var ikke det deg?

Mannen min går på Cipralex 10 mg. Tror nøkkelen er fastlegen - det var gjennom ham vi fikk time hos akuttpsykiatrisk enhet. Vet ikke om det finnes i alle kommuner.

Skjønner at du plages av det, men mannen min har opplevd det som veldig positvit å være åpen om dette, både på jobb og til venner/bekjente.

Må legge meg nå! Søvn er forresten veldig viktig! Og så bør du holde deg borte fra alkohol!

God natt! Sov godt :-)

Tusen takk for alle svar:)

Hvordan takler mannen din redselen for nye panikkanfall?

Er det som er hovedproblemet mitt, (jeg har ikke hatt

så mange anfall)

[Gjest kontroll]

Det jeg mener er om man "mister kontrollen" eller begynner

skrike/hyle ukontrollert?

Jeg trenger å vite det siden det er min "katastrofetanke" om va som

skal skje under et panikkanfall og medfører at jeg ikke

klarer å "leve meg gjennom" et panikkanfall uten å prøve

å bekjempe det.

Hadde satt veldig pris på svar

Det er ingen som kan gi deg garantier på dette området. Du bestemmer litt selv hvordan du vil utagere på et panikkanfall. Du trenger ikke skrike. Du kan bestemme deg for å ikke hyle og skrike, eller i det minste gå vekk fra mennesker hvis du mister kontrollen.

[Gjest qigong]

Det jeg mener er om man "mister kontrollen" eller begynner

skrike/hyle ukontrollert?

Jeg trenger å vite det siden det er min "katastrofetanke" om va som

skal skje under et panikkanfall og medfører at jeg ikke

klarer å "leve meg gjennom" et panikkanfall uten å prøve

å bekjempe det.

Hadde satt veldig pris på svar

Hva er så galt med å skrike da? Hvis du brekker beiner og roper er nå det så mye verre?

Hvis du roper høyt, hva vil skje? Kanskje noen vil hjelpe deg? Kanskje noen synes du er gal, er det dette du er redd for?

[Gjest panikkjul]

Hva er så galt med å skrike da? Hvis du brekker beiner og roper er nå det så mye verre?

Hvis du roper høyt, hva vil skje? Kanskje noen vil hjelpe deg? Kanskje noen synes du er gal, er det dette du er redd for?

ja jeg er reddfor å tabbe meg ut på jobb og at folk skal

tro jeg er gal.

Men leste nettopp at man har mere kontroll enn til vanlig

når man har panikkangst

[Gjest panikkjul]

Hvis du mener skrike i betydningen rope, trenger ikke dette å skje under panikkanfall. At noen likevel gjør det, har nok mer med en generell tilbøyelighet til slikt. Mange skriker/roper jo også i andre stressede situasjoner. Dette er en viljessak.

NHD skrev også

"NHD:d jeg er reddest for at skal skje under et panikk anfall er at jeg skalbli gal,begynne å skrike og tabbe meg skikkelig ut. Hvor ofte skjer slikt?"

NHD: "Det skjer aldri"

Stemmer dette fortsatt NHD?

[Gjest qigong]

ja jeg er reddfor å tabbe meg ut på jobb og at folk skal

tro jeg er gal.

Men leste nettopp at man har mere kontroll enn til vanlig

når man har panikkangst

Jeg har hatt det sånn selv jeg. Ble sykmeldt og innlagt da det var som verst. Men ropte tror jeg faktisk ikke at jeg gjorde.

Hva hadde du tenkt selv om en person som lå på gulvet og ropte? Stakkars menneske? Jeg vil hjelpe deg?

Tror ikke den første tanken min ville vært at du var gal. Jeg tror heller ingen med panikkangst er gale. Det er fryktelig ubehagelig og noe som kan ramme oss alle.

Håper du greier å få kontroll og kanskje medisiner som hjelper imot dette!!

[Gjest schwung]

Tusen takk for alle svar:)

Hvordan takler mannen din redselen for nye panikkanfall?

Er det som er hovedproblemet mitt, (jeg har ikke hatt

så mange anfall)

Jeg vil gi deg følgende råd, skaff deg en resept på Vival, Valium, Sobril e.l. Da har du en "reddende engel" hvis du skulle få et anfall. Ikke bruk disse preparatene forebyggende, men som en "trygghet" i din tanke i forhold til din redsel for at nye anfall skal dukke opp. Da har du et legemiddel som fungerer og demper angsten relativt fort. Selv har jeg de alltid tilgjengelig, men bruker de sjelden. Men det er nok å vite at jeg har dem hvis jeg skulle trenge dem.

Ellers vil jeg foreslå terapi hvor du med tid og stunder kan endre din måte å tenke i forhold til et panikkanfall. Det handler egentlig om å lære seg å godta at anfall kan dukke opp, ufarliggjøre dem og deretter gir man f'. Man bestemmer seg rett og slett for at dette skal ikke styre mitt liv! Altså tenke at det som skjer, det skjer. Det takler jeg der og da. Jeg kan ikke kontrollere et eventuelt kommende panikkanfall. Det blir litt som med andre bekymringer vi mennesker har, hvor mye av det vi bekymrer oss for skjer egentlig? Vurdér om et mulig panikkanfall i fremtiden er verdt din tid, dine tanker og ditt liv.

[Gjest xbellax]

Det er det at jeg er redd for at jeg "klikker" og begynner å skrike

som er hovedgrunnen til at jeg nå lar angsten styre meg

til en viss grad. Prøver å skyve den bort slik at jeg ikke

skal "klikke"/begynne å skrike.

Jeg sliter med

Generellangst i tillegg ,samt indre uro/depresjon

så det er ikke lett å tenke positivt når jeg nå har

fått dette i tillegg.

Har tatt kontakt med fastlegen, men får ikke noe særlig

hjelp..

Du bør søke deg til fagpersoner som kan kognitiv terapi, dette har svært god effekt på panikkangst.