NHD: Det er noe jeg har lurt på--

[Gjest sluttslutt]

Jeg er bipolar og har ptsd. Bruker litium og truxal ved behov.

Når jeg er veldig deprimert (sånn som nå), får jeg veldig mye tvangstanker og endel handlinger. Jeg kan ikke bruke SSRI da tankene og minnene går i "turbofart". Sannsynligvis en "kræsj" mellom hypomani og ptsd (hvis du forstår). Så dette bør jeg ikke bruke.

Merker ikke noe forskjell på dette når jeg bruker truxal heller. Fortsetter å telle alt jeg gjør og tror det skjer en katastrofe, at noen dør hvis jeg lar dette være. Vet jo det er tull, men det blir veldig intenst kan du si.

Dette er ikke nytt, husker jeg var sånn da jeg var ca 13, nå er jeg 40. Men jeg har vært frisk i lange perioder.

Finnes det noen annen medisin mot tvang og ptsd som kan virke og som ikke gir hypomani? Sikkert et innviklet spørsmål, men har ofte stillt meg dette spørsmålet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

OCD-symptomer er veldig vanlig ved bipolar II.

Det er kun medisiner som SSRI/SNRI som vil virke på dette.

En kombinasjon ev SSRI og Seroquel eller Risperdal vil både kurere tvangssymptomene, bedre depresjonen og hindre hypomani.

[Gjest sluttslutt]

OCD-symptomer er veldig vanlig ved bipolar II.

Det er kun medisiner som SSRI/SNRI som vil virke på dette.

En kombinasjon ev SSRI og Seroquel eller Risperdal vil både kurere tvangssymptomene, bedre depresjonen og hindre hypomani.

poenget mitt er at jeg har vært lenge, for lenge i psykiatrien. Jeg er syk og kommer alltid til å bli det.

Jeg har prøvd alle slags medisiner, alle slags terapier. Uten hjelp!!

En gang blir det nok.

[Gjest anna k]

poenget mitt er at jeg har vært lenge, for lenge i psykiatrien. Jeg er syk og kommer alltid til å bli det.

Jeg har prøvd alle slags medisiner, alle slags terapier. Uten hjelp!!

En gang blir det nok.

Jeg tror det er viktig å ikke slå seg til ro med tanken om at du har prøvd alt. Det er ytterst sjelden at en virkelig har prøvd alt. Jeg hadde også den opplevelsen etter et langt liv i helsevesenet. Jeg var utslitt av utprøvinger og kampen, og håp forsvant helt. Jeg levde på pur vilje og kjærlighet til de jeg var glad i. Det finnes alltids noe annet å prøve, nye behandlingsformer som kommer, og av og til kan forandrede livsbetingelser gjøre den store forskjellen, slik det ble det for meg.

Ingen hadde vel trodd at det skulle forandre seg for meg, ikke etter så mange år, titalls med medisinutprøvinger og hundretalls behandlinger, og selv om vi alle er ulike, har jeg fått ny respekt og undring for mulighetene som likevel kan finnes for bedring for mange, enten en sliter psykisk eller fysisk. Jeg har vært heldig og opplevd ufattelige ting.

Jeg er ikke den eneste på kloden som kan få oppleve noe liknende, og den evnen vi kan lære til å leve med det som er, på en god måte, kan også forandre et liv dramatisk.

Trå ikke i de ufruktbare spor for lenge. Det er det lite vits i.

[Gjest sluttslutt]

OCD-symptomer er veldig vanlig ved bipolar II.

Det er kun medisiner som SSRI/SNRI som vil virke på dette.

En kombinasjon ev SSRI og Seroquel eller Risperdal vil både kurere tvangssymptomene, bedre depresjonen og hindre hypomani.

Har prøvd endel sånne medisiner tidligere, men blir så fysisk syk av dem. Det blir et valg mellom to ting.

Virker wellbutrin imot OCD? Eller aurorix? Seroquel er helt uaktuell for meg, tålte den ikke.

Er dette OCD? F.eks. noen dekker bordet og legger bestikket i kors på tallerkenene. Jeg får det for meg at det vil komme en katastrofe og at disse menneskene vil dø om de spiser med dette bestikket. Jeg skynder meg å legge det i "riktig" posisjon.

Eller at jeg åpner et blad og analyserer alt etter nummer. F.eks at det er bare en mann på en side, i mitt hode må det være 3, ellers dør et av barna mine.

Eller, jeg innbilder meg at jeg har sagt ting jeg ikke har sagt. Jeg "hører" hva jeg sier i hodet mitt, og tror dette har kommet ut av min munn. Greier ikke å skille mellom dette.

Da jeg arbeidet tok ting så lang tid og jeg gikk overtid hver dag pga at alt måtte være helt perfekt. Jeg kunne ikke overlate noe til andre dagen etter, da kom jeg til å få sparken f.eks.

Ellers har jeg tatt 150 sit-ups hver kveld tidligere. Måtte gjøre det. Og det kunne ikke bare være 147 f.eks. Jeg teller tabletter, egentlig litt skummelt, jeg må ha minst 3, så jeg deler en tablett i 3 hvis jeg skal ha bare en.

Jeg er sikker på at det er jeg som har skylden for alt, egentlig veldig slitsomt dette.

Kunne nevne 100 sånne ting som gjør meg urolig. Sånne automatiske tanker som kommer. Jeg blir mye verre når jeg er deprimert og tankene kjører rundt sånn som nå.