Skal jeg fortrenge at jeg har en søster?

[rose23]

Har en rusavhengig søster som etter et års tid i fengsel er tilbake i samme stand som da hun dro.

Driter i norske lover og andre. Var hos meg julaften til første juledag, og da kuttet hun seg opp så jeg måtte kjøre henne på legevakten. Jeg måtte ta fra henne medisiner da jeg tok henne på fersken i å pælme i seg en real overdose. Hun bor på en institusjon og de kom heldigvis for å hente henne, men da hun hørte de var på vei lempet hun sprøyter og amfetamin ut av sekken sin i mitt hus. Ellers satt hun og skalv og ristet av abstinenser, og sendte tekstmeldinger for å få tak i enda mer dop.

Slik har det vært i mange, mange år. Hun er nå 28 år. Barna hennes bor i fosterhjem, men hun vil ikke se dem heller fordi hun sier hun ikke vil bli påminnet om at de ikke bor hjemme.

Nå er hun også i ferd med å bli kastet ut av institusjonen. Andre steder er hun ikke velkommen på grunn av voldelig og farlig atferd. Det meste av rusbehandlingen har foregått ved tvang og fengsel.

Jeg er ikke naiv, men hun greier gang på gang å skuffe meg og alle vi rundt henne. Jeg er så vanvittig sliten av henne og av å beekymre meg, og ønsker å bryte all kontakt. Noen andre som har forlatt slike vanskelige familiemedlemmer?

Er det dårlig gjort av meg?

[Gjest qigong]

Synes du kan si til henne hvorfor du ikke ønsker mere kontakt. Kanskje finne et "pusterom" hvor hun ikke er ruset?

Ja, du kan forlate en søster. Du vil få vond samvittighet, forstår det. Men noenganger må man tenke på seg selv.

Du har støttet henne lenge, gjort det du kan, ditt beste. Hva mere kan du da gjøre?

[Faure]

Selvfølgelig må ikke hun få ta dere med i dragsuget. Hun har fått mange sjanser og all kontakt burde kuttes.

[Gjest Kriiiiiiiiiiiiiis]

Du vil nok aldri klare å glemme eller fortrenge helt at du har en søster. Jeg synes det ville være fullt forståelig at du ikke orker dette lenger. Som en som har påført sin familie uttilsiktet mye sorg og smerte da jeg var på mitt psykeste ønsker jeg å si "ikke gi henne opp".At du være klar til å lukke opp døren dengang hun kanskje er blitt rusfri og ønsker forsoning. Rusmisbruk kan bringe frem mye av det verste i et mennesket.

Hva med å skrive et brev hvor du forklarer at du ikke klarer dette lenger. Det sliter deg helt ut og at du trenger avstand og distanse. Du kan heller antagelig ikke gjøre noe til eller fra eller få henne til å endre seg før hun skjønner det selv.

[bustebeisa]

Si til henne at du kun ønsker kontakt med henne når hun er nøkteren.

Kommer hun rusa på døra, avviser du henne og ber henne komme tilbake når hun er ren.

Det kan være tøft, men samtidig kan det være nødvendig for både deg og din søster.

Når hn får komme til deg i ruset tilstand, opplever at du hjelper henne på den ene eller andre måten, er det enda vanskeligere for henne å se at hun må gjøre noe med livet sitt på egenhån.

Har selv ei søster som har vært alkoholiker. Har ikke tall på hvor mange ganger hun var innom AA på behandling. Holdt seg tørr noen måneder, for så å falle tilbake igjen.

Så møtte hun bunnen skikkelig. Mistet jobben, samboeren flyttet fra henne og ingen av oss søsken ønsket besøk av henne. Nå har hun vært tørr i over 10 år og jobber selv med mennesker som er rusavhengige.

Det kan være tøft å vende en i familien ryggen, men av og til kan det være en nødvendighet. Og skulle det gå galt, eller dere mister kontakten for alltid, så vet du at ting var ikke noe bedre når du var der for henne.

[Gjest xbellax]

Du må sette grenser, klare tydelige grenser, -og stå ved dem selv når det røyner på. Dette er forferdelig vanskelig, men det er den eneste måten man kan forsøke å ikke miste vedkommende helt på.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ville avsluttet det hele etter så lang tid. Ta vare på deg selv. Bruk den positive energien din på barna hennes om det er mulig.

Hun har gjort sine valg og må ta konsekvensene.

[Faure]

Jeg ville avsluttet det hele etter så lang tid. Ta vare på deg selv. Bruk den positive energien din på barna hennes om det er mulig.

Hun har gjort sine valg og må ta konsekvensene.

NHD er enig med meg, det er bra

[rose23]

Si til henne at du kun ønsker kontakt med henne når hun er nøkteren.

Kommer hun rusa på døra, avviser du henne og ber henne komme tilbake når hun er ren.

Det kan være tøft, men samtidig kan det være nødvendig for både deg og din søster.

Når hn får komme til deg i ruset tilstand, opplever at du hjelper henne på den ene eller andre måten, er det enda vanskeligere for henne å se at hun må gjøre noe med livet sitt på egenhån.

Har selv ei søster som har vært alkoholiker. Har ikke tall på hvor mange ganger hun var innom AA på behandling. Holdt seg tørr noen måneder, for så å falle tilbake igjen.

Så møtte hun bunnen skikkelig. Mistet jobben, samboeren flyttet fra henne og ingen av oss søsken ønsket besøk av henne. Nå har hun vært tørr i over 10 år og jobber selv med mennesker som er rusavhengige.

Det kan være tøft å vende en i familien ryggen, men av og til kan det være en nødvendighet. Og skulle det gå galt, eller dere mister kontakten for alltid, så vet du at ting var ikke noe bedre når du var der for henne.

Takker for svar. Men det er fordømt vanskelig å ikke bekymre seg. I dag fortalte pappa at han ikke sovnet før 6 i dag tidlig, mens vi var på vei til en lang arbeidsdag. Da jeg spurte om grunnen sa han at det var fordi søsteren min var kastet ut fra institusjonen i går og at han ikke fikk tak i henne. Så i kveld fikk jeg telefon om at hun sitter ruset på Mc. Donalds!! Tenk å sitte dopet på en familierestaurant!!! Ga beskjed til pappa da jeg bor seks mil unna henne.

Jeg informerte fostermoren til ungene henness, som ble minst like oppgitt og skuffet som meg.

Nå vet jeg hundre prosent sikkert at det blir drama i natt.

[rose23]

Synes du kan si til henne hvorfor du ikke ønsker mere kontakt. Kanskje finne et "pusterom" hvor hun ikke er ruset?

Ja, du kan forlate en søster. Du vil få vond samvittighet, forstår det. Men noenganger må man tenke på seg selv.

Du har støttet henne lenge, gjort det du kan, ditt beste. Hva mere kan du da gjøre?

Jeg har sagt alt som kan sies. Prøvd å få henne til å fokusere på det som er positivt. Delta mer i ungenes liv. Få henne til å forstå hvordan atferden hennes går utover andre. Foreslått tusen ting hun kan gjøre i stedetfor å ruse seg. Tilbydd henne et hjem på landet og jobb. Spurt hennee om hun ikke har kastet vekk nok år av livet sitt, og om hun har tenkt å tilbringe resten av livet i fengsel og på institusjoner. Om det er det hun ønsker. Har sagt at hun må begynne å holde ut vonde følelser uten å gå berserk, slik som de fleste andre av oss gjør.

Dratt henne med til folk jeg har tro på kan hjelpe henne i hjelpeapparatet. En føler seg så fordømt maktesløs.

[bustebeisa]

Takker for svar. Men det er fordømt vanskelig å ikke bekymre seg. I dag fortalte pappa at han ikke sovnet før 6 i dag tidlig, mens vi var på vei til en lang arbeidsdag. Da jeg spurte om grunnen sa han at det var fordi søsteren min var kastet ut fra institusjonen i går og at han ikke fikk tak i henne. Så i kveld fikk jeg telefon om at hun sitter ruset på Mc. Donalds!! Tenk å sitte dopet på en familierestaurant!!! Ga beskjed til pappa da jeg bor seks mil unna henne.

Jeg informerte fostermoren til ungene henness, som ble minst like oppgitt og skuffet som meg.

Nå vet jeg hundre prosent sikkert at det blir drama i natt.

Har vært bortreist og ikke inne på siden. Derfor så jeg ikke svaret ditt før nå.

Jeg vet hvor tøft det er.

Har ikke tall på hvor mange julaftner min søster lovet at hun skulle komme hjem fra Oslo. Sa til og med at hun satte seg på toget, men kom aldri. Da satt vi eller hvertfall en av foreldrene mine hjemme og ventet på henne som aldri kom.

Jeg gikk selv forbi kirkegården en kveld og så min søster sitte dritings ved sidenav bautaen. Godt synlig for alle som gikk eller kjørte forbi. Jeg har brukt julaften til å lete etter hunden hennes, siden han hadde løpt fra henne da hun var ute og luftet den og var for full til å få den med seg hjem igjen.

Jeg så henne bli banket opp av kjæresten sin flere ganger. Så henne bli dratt gjennom huset etter håret uten at hun gjorde motstand.

Det gjør utrolig vondt å snu ryggen til en person som er så langt nede. Man er glad i dem og ønsker jo å gjøre alt for at de skal få det bra. Være i sikkerhet. Men når man stiller opp for dem. På den ene eller andre måten, syr man på en måte puter under armene deres. De vet at uansett hvor galt det er, vil de alltid bli fanget opp.Det er dritt tøft å snu ryggen til dem, men jeg tror faktisk at av og til er det det eneste som nytter.

[bustebeisa]

Takker for svar. Men det er fordømt vanskelig å ikke bekymre seg. I dag fortalte pappa at han ikke sovnet før 6 i dag tidlig, mens vi var på vei til en lang arbeidsdag. Da jeg spurte om grunnen sa han at det var fordi søsteren min var kastet ut fra institusjonen i går og at han ikke fikk tak i henne. Så i kveld fikk jeg telefon om at hun sitter ruset på Mc. Donalds!! Tenk å sitte dopet på en familierestaurant!!! Ga beskjed til pappa da jeg bor seks mil unna henne.

Jeg informerte fostermoren til ungene henness, som ble minst like oppgitt og skuffet som meg.

Nå vet jeg hundre prosent sikkert at det blir drama i natt.

Men vil også si at jeg føler med dere.

Siden det er ei stund siden innlegget ditt, håper jeg det ikke ble for mye bråk og at det går bedre.