nhd

[frosken]

Men det er jo det jeg har gjort; holdt ut, stått i det. Dette har ikke vært noen dans på roser, for å si det sånn..

Det er fortsatt mange ting som andre ikke vet ift ubehag jeg opplever og ting jeg strever med - og som jeg gjerne ville ha løst med en gang (det har denne prosessen lært meg ikke er mulig). Jeg har mange ubesvarte spørsmål. Og alt dette har jeg greid å forholde meg til med aksept: for TingTarTid.

Men jeg trodde/håpet jeg hadde fått svar på mye jeg lenge har lurt på, noe jeg ikke har klart å sette ord på ovenfor meg selv engang (kun kjent).. og det gjorde meg så glad. Endelig, tenkte jeg - endelig kan jeg slå meg til ro med akkurat det, og akseptere at det er helt normalt, dersom jeg hadde forstått.

Men jeg må ha misforstått mye. Og nå angrer jeg bare for at jeg spurte mer om det.

For hva er vitsen med å stå på, dersom det bare gjør meg enda mer stresset og fører til grubling/virker mot sin hensikt?

Er ikke dette svart-hvitt tenkning?

Jeg har ikke fulgt med godt nok i det du har skrevet om de siste dagene til å helt forstå hva du mener, og skjønner ikke hva det er som nå gjør det så frustrert.

[Gjest J31!]

Er ikke dette svart-hvitt tenkning?

Jeg har ikke fulgt med godt nok i det du har skrevet om de siste dagene til å helt forstå hva du mener, og skjønner ikke hva det er som nå gjør det så frustrert.

Det som gjorde meg frustrert nå, var følelsen jeg satt igjen med, over å ha mislyktes - at min strategi fører til usunn og meningsløs grubling, noe som ikke fører noen sted hen.

Men nå ga jo også svaret til nhd mer mening da, ift dette med grubling og å stole på min egen fornuft..

[Gjest korrekt tema]

1. Tiden er inne for å stole på din egen forståelse uten å spørre om be-/avkreftelse. Erfaringen bør ha lært deg at du kan stole på dine egne tolkinger /forståelse.

2. Vennligst bruk tema for innlegget i overskriften (gjelder alle). Jeg, nhd, var vel ikke tema i denne tråden. Skriv evt nhd som et tillegg, men ikke som hovedoverskrift.

3. På enkelte spørsmål om medisiner, diagnostikk og lovverk, er jeg nok en del mer kompetent enn mange på dette forum. På problemstillinger som den du tar opp, får du minst like gode svar fra medbrukerne.

Temaet for denne tråden er nettopp du. Behovet for tilstedeværelse fra deg, er det ikke det disse trådene handler om?

[Gjest J31!]

1. Tiden er inne for å stole på din egen forståelse uten å spørre om be-/avkreftelse. Erfaringen bør ha lært deg at du kan stole på dine egne tolkinger /forståelse.

2. Vennligst bruk tema for innlegget i overskriften (gjelder alle). Jeg, nhd, var vel ikke tema i denne tråden. Skriv evt nhd som et tillegg, men ikke som hovedoverskrift.

3. På enkelte spørsmål om medisiner, diagnostikk og lovverk, er jeg nok en del mer kompetent enn mange på dette forum. På problemstillinger som den du tar opp, får du minst like gode svar fra medbrukerne.

1. Jeg forstår. Det ga mening ift hvordan jeg opplever det..

2. Det er både ok og forståelig for min del..

''Jeg, nhd, var vel ikke tema i denne tråden''

*s* (måtte bare si det, for nei - du er ikke temaet her)

[frosken]

Det som gjorde meg frustrert nå, var følelsen jeg satt igjen med, over å ha mislyktes - at min strategi fører til usunn og meningsløs grubling, noe som ikke fører noen sted hen.

Men nå ga jo også svaret til nhd mer mening da, ift dette med grubling og å stole på min egen fornuft..

Gjengangertemaet for deg er jo ofte det at svar fra nhd gjør deg fornøyd og gir følelsen av å ha "sett lyset". Det er vel derfor en del av oss får følelsen av at det aller viktigste for deg er å få svar fra ham, enten det gjelder svært viktige eller mindre viktige.

Dette er noe som mange sikkert kan kjenne seg igjen fra i terapisammenheng; hvem som får terapeutens oppmerksomhet i f.eks. en gruppeterapi kan sette i gang sterke følelser hos medlemmene i gruppen.

[Gjest J31!]

Gjengangertemaet for deg er jo ofte det at svar fra nhd gjør deg fornøyd og gir følelsen av å ha "sett lyset". Det er vel derfor en del av oss får følelsen av at det aller viktigste for deg er å få svar fra ham, enten det gjelder svært viktige eller mindre viktige.

Dette er noe som mange sikkert kan kjenne seg igjen fra i terapisammenheng; hvem som får terapeutens oppmerksomhet i f.eks. en gruppeterapi kan sette i gang sterke følelser hos medlemmene i gruppen.

Det ga meg bare mening jo har ingenting med det å være fornøyd (ihvertfall ikke slik jeg ser det, fra min synsvinkel)..

Nå angrer jeg meg for at jeg svarte med det jeg gjorde også - for det kan også gi rom for misforståelser.

[frosken]

Det ga meg bare mening jo har ingenting med det å være fornøyd (ihvertfall ikke slik jeg ser det, fra min synsvinkel)..

Nå angrer jeg meg for at jeg svarte med det jeg gjorde også - for det kan også gi rom for misforståelser.

IHvorfor angre? Det er sannsynligvis helt bortkastet energi. Du gjorde det du mente var riktig for deg, og det var det sikkert også:-)

[Gjest J31!]

Gjengangertemaet for deg er jo ofte det at svar fra nhd gjør deg fornøyd og gir følelsen av å ha "sett lyset". Det er vel derfor en del av oss får følelsen av at det aller viktigste for deg er å få svar fra ham, enten det gjelder svært viktige eller mindre viktige.

Dette er noe som mange sikkert kan kjenne seg igjen fra i terapisammenheng; hvem som får terapeutens oppmerksomhet i f.eks. en gruppeterapi kan sette i gang sterke følelser hos medlemmene i gruppen.

Fordi det er lett å misforstå skrevne ord.. vi kan tolke veldig ulikt.. og fordi det igjen kan balle på seg og gjøre andre her inne sinte.. osv osv, og så er snøballen i gang igjen.. Nesten så jeg føler meg mistenkt over å manipulere eller noe i den duren. Og det er slitsomt å forholde seg til.

Dessuten har jeg jo tydelig uttrykt at svar fra andre som forstår er like verdifulle - svar som gir mening og ikke minst mestring.

Men det handler også om trygghet og tillit nok til å stole på svar. Når feks kjente nick svarer, så stoler jeg mer på det enn om ukjente nick svarer. Og denne tilliten og tryggheten til andre har vokst betydelig mye spesielt siste tiden. Har du ikke lagt merke til det? Jeg kan med hånden på hjertet si at svar fra nhd betydde mest for meg i starten, det gjorde meg trygg osv. Men etterhvert som tilliten og tryggheten steg ift også andre brukere, jevnet det seg mer ut. Og nå veier det minst like mye, kansje også mer, fordi svarene blir mer utdypet. Det har vel med seriøsitet å gjøre..

Uansett om dette er svar som svir eller ikke. Jeg har nyttigjort meg mye her inne med andres tilbakemeldinger (men det tar også tid å fordøye lange svar). Og selv svar jeg fikk i starten, når jeg stolte mest på nhd, har jeg greid å nyttigjøre meg i ettertid. Det har mao gitt mening i ettertid..

Nå prøvde jeg igjen å utbrodere og legge ut i det vide og brede merker jeg.. men jeg sender det likevel.

Vi har diskutert dette, og jeg vet du er velmenende. Jeg skulle ønske jeg hadde sett ting slik andre ser - da hadde det vært enkelt; for å innrømme og være ærlig har jeg vokst utrolig mye på.. og det ville mao også vært enkelt ift dette. Men jeg "ser" det jo ikke slik jo :-(

[Gjest anemarthe]

Jeg vil bare minne deg på noen ting.

Noe av den store oppgaven for deg, og meg, som har mye å jobbe med i livet og som trenger trening i "å stå i livet", er nettopp det å bli værende i denne prosessen med all den usikkerheten som finnes, uten bekreftelser.

Jeg husker en gang terapeuten min sa til meg at selv om en ømsker øyeblikkelig behovstilfredsstillelse, er det ikke nødvendigvis det vi egentlig trenger. Noen behov skal ikke tilfredsstilles. Selv om de medfører ro og fred i øyeblikket, skal de ikke tilfredsstilles. Du har et voksen jeg inne i deg, som skal fovalte alt inne i deg. Av og til er jeg som et lite barn og vil ha trøst og bekreftelse fra mine venninner. Da hender det at jeg gjør nettopp det. Ringer til en venninne og sier hvordan jeg har det, og jeg får være liten og får bekreftelse på det jeg trenger. Andre ganger, når jeg sjekker med mitt voksne jeg, sier den voksne delen til barnet mitt at denne gangen får du ikke det. Du kan ikke få alt du peker på. Denne gangen er det annet som er viktigere.

En venninne av meg vil gjerne være prinsesse. Da tenker jeg på det prinsessesyndromet som får mange kvinner til å få en særdeles usunn relasjon til en partner. Gang på gang ender hun opp med dårlige menn og elendige relasjoner. Vi har snakket mye om det. Bevisstgjøring på dette har gjort at hun nå ikke lar dette indre barnet få styre henne, men hun styrer det i større grad.

Skjønner du hvor jeg vil hen? Kanskje jeg er litt rotete. Det er lov å søke bekreftelse, men noen ganger, kanskje mange ganger, er det din livsoppgave her og nå i forhold til fremgangen i din prosess, og stå i ting uten bekreftelse. Lære å leve med det usikre i livet. At livet består av mange spørsmål og færre svar.

Hver gang du får noe du lurer på vil du ha svar. Får du svar, roer det seg litt, men da kommer det nye spørsmål. Du legger ikke ting bak deg slik at hjernen din får fred. Hjernen finner noe nytt å beskjeftige seg med ganske så umiddelbart. Og slik ruller ballen, og du øker det stresset du ønsker å forminske ved å få svar.

Dette er forsåvidt viktige ting med en prosess, å søke svar, men alt med måte, og tro meg etter mange herrens år i terapi, innsikt er meget oppskrytt som vei til lykke og et mer funksjonelt liv.

Etter bruddet har jeg tatt mange andre tilnærmingsmåter til å komme meg ut i verden igjen. All verdens lesing og grubling gav meg ikke mye lykke. Jeg ble kanskje litt klokere, men i det virkelige livet har det ofte bare vært et middel jeg kunne bruke til å kompensere for i relasjoner, for det faktum at jeg ikke følte meg bra nok i meg selv, og jeg har endt opp som sjelesørger og "søppelbøtte" for andre mennesker, min egen feil. Jeg har prøvd å betale tilbake for at jeg æren av å få være i deres selskap.

Terapi trenger praktiske ben å gå på. Jeg kontrollerer tankene mine mer nå, styrer dem mer, og i forhold til problematikken din med slitasje og stress, er jeg overbevist om at hukommelse, fokus og konsentrasjon, vil falle på plass ved å ikke være så dyp. La tankene dine få fred, og la livet gradvis helbrede deg. Nå lager du en fortsatt slitasje i topplokket, ved å skulle finne ut av alle slags ting. Et bedritent gammelt liv, som mange av oss har hatt, leges aller mest ved å leve et nytt. Livsbetingelsene dine er annerledes nå, og du må la ting få litt tid, mye kan skje ved det Og da ved å ta en mer praktisk tilnærming til ting også. Hjernen har en stor evne til å restituere seg selv, men jeg tror det er viktig å la den få litt fred da.

Poeng: Den får ikke fred ved at du får svar på stort og smått. Da leter den grublende hjernen etter nye ting den trenger svar på. Den får mer fred når du velger å la alle livets undringer sveve litt rundt der, og aksepterer at det er greit. Svar dukker gjerne opp likevel, kanskje på en av joggeturene du velger å ta.

Jeg har bestemt meg for å ikke være så dyp. Det er bare oppskrytte greier. En annen venninne av meg hevder hun er dyp når hun går langt ned i ting og grubler og jobber med seg selv. Jeg sier til henne at hun er selvdestruktiv, ikke dyp. Det er en kort vei til det selvdestruktive når en prøver å jobbe seg gjennom ting ved å la hele livet bli et terapirom.

La hjernen din få litt fred, da restitueres systemet lettere. Det jobbes i deg likevel.

Mvh

Kjempebra innlegg! Alt er så sant, så sant! Der traff du spiker`n på hodet!!!

[Gjest J31!]

Kjempebra innlegg! Alt er så sant, så sant! Der traff du spiker`n på hodet!!!

Legg iallefall merke til at jeg skrev: "jeg synes mye av det du skriver gir mening.... " og det står jeg for!

[mariaflyfly]

Det som gjorde meg frustrert nå, var følelsen jeg satt igjen med, over å ha mislyktes - at min strategi fører til usunn og meningsløs grubling, noe som ikke fører noen sted hen.

Men nå ga jo også svaret til nhd mer mening da, ift dette med grubling og å stole på min egen fornuft..

''Men nå ga jo også svaret til nhd mer mening da, ift dette med grubling og å stole på min egen fornuft..

''

Jeg tenker at svaret til NHD ga mer mening fordi det kom fra NHD. For det var da ikke noe "funnet opp hjulet-svar", var det vel?

[mariaflyfly]

Jeg vil bare minne deg på noen ting.

Noe av den store oppgaven for deg, og meg, som har mye å jobbe med i livet og som trenger trening i "å stå i livet", er nettopp det å bli værende i denne prosessen med all den usikkerheten som finnes, uten bekreftelser.

Jeg husker en gang terapeuten min sa til meg at selv om en ømsker øyeblikkelig behovstilfredsstillelse, er det ikke nødvendigvis det vi egentlig trenger. Noen behov skal ikke tilfredsstilles. Selv om de medfører ro og fred i øyeblikket, skal de ikke tilfredsstilles. Du har et voksen jeg inne i deg, som skal fovalte alt inne i deg. Av og til er jeg som et lite barn og vil ha trøst og bekreftelse fra mine venninner. Da hender det at jeg gjør nettopp det. Ringer til en venninne og sier hvordan jeg har det, og jeg får være liten og får bekreftelse på det jeg trenger. Andre ganger, når jeg sjekker med mitt voksne jeg, sier den voksne delen til barnet mitt at denne gangen får du ikke det. Du kan ikke få alt du peker på. Denne gangen er det annet som er viktigere.

En venninne av meg vil gjerne være prinsesse. Da tenker jeg på det prinsessesyndromet som får mange kvinner til å få en særdeles usunn relasjon til en partner. Gang på gang ender hun opp med dårlige menn og elendige relasjoner. Vi har snakket mye om det. Bevisstgjøring på dette har gjort at hun nå ikke lar dette indre barnet få styre henne, men hun styrer det i større grad.

Skjønner du hvor jeg vil hen? Kanskje jeg er litt rotete. Det er lov å søke bekreftelse, men noen ganger, kanskje mange ganger, er det din livsoppgave her og nå i forhold til fremgangen i din prosess, og stå i ting uten bekreftelse. Lære å leve med det usikre i livet. At livet består av mange spørsmål og færre svar.

Hver gang du får noe du lurer på vil du ha svar. Får du svar, roer det seg litt, men da kommer det nye spørsmål. Du legger ikke ting bak deg slik at hjernen din får fred. Hjernen finner noe nytt å beskjeftige seg med ganske så umiddelbart. Og slik ruller ballen, og du øker det stresset du ønsker å forminske ved å få svar.

Dette er forsåvidt viktige ting med en prosess, å søke svar, men alt med måte, og tro meg etter mange herrens år i terapi, innsikt er meget oppskrytt som vei til lykke og et mer funksjonelt liv.

Etter bruddet har jeg tatt mange andre tilnærmingsmåter til å komme meg ut i verden igjen. All verdens lesing og grubling gav meg ikke mye lykke. Jeg ble kanskje litt klokere, men i det virkelige livet har det ofte bare vært et middel jeg kunne bruke til å kompensere for i relasjoner, for det faktum at jeg ikke følte meg bra nok i meg selv, og jeg har endt opp som sjelesørger og "søppelbøtte" for andre mennesker, min egen feil. Jeg har prøvd å betale tilbake for at jeg æren av å få være i deres selskap.

Terapi trenger praktiske ben å gå på. Jeg kontrollerer tankene mine mer nå, styrer dem mer, og i forhold til problematikken din med slitasje og stress, er jeg overbevist om at hukommelse, fokus og konsentrasjon, vil falle på plass ved å ikke være så dyp. La tankene dine få fred, og la livet gradvis helbrede deg. Nå lager du en fortsatt slitasje i topplokket, ved å skulle finne ut av alle slags ting. Et bedritent gammelt liv, som mange av oss har hatt, leges aller mest ved å leve et nytt. Livsbetingelsene dine er annerledes nå, og du må la ting få litt tid, mye kan skje ved det Og da ved å ta en mer praktisk tilnærming til ting også. Hjernen har en stor evne til å restituere seg selv, men jeg tror det er viktig å la den få litt fred da.

Poeng: Den får ikke fred ved at du får svar på stort og smått. Da leter den grublende hjernen etter nye ting den trenger svar på. Den får mer fred når du velger å la alle livets undringer sveve litt rundt der, og aksepterer at det er greit. Svar dukker gjerne opp likevel, kanskje på en av joggeturene du velger å ta.

Jeg har bestemt meg for å ikke være så dyp. Det er bare oppskrytte greier. En annen venninne av meg hevder hun er dyp når hun går langt ned i ting og grubler og jobber med seg selv. Jeg sier til henne at hun er selvdestruktiv, ikke dyp. Det er en kort vei til det selvdestruktive når en prøver å jobbe seg gjennom ting ved å la hele livet bli et terapirom.

La hjernen din få litt fred, da restitueres systemet lettere. Det jobbes i deg likevel.

Mvh

Dette var et usedvanlig godt og velskrevet svar,

synes

[Gjest J31!]

''Men nå ga jo også svaret til nhd mer mening da, ift dette med grubling og å stole på min egen fornuft..

''

Jeg tenker at svaret til NHD ga mer mening fordi det kom fra NHD. For det var da ikke noe "funnet opp hjulet-svar", var det vel?

Slik jeg så det, ga det mening fordi jeg ikke har tenkt på denne sammenhengen før.

[mariaflyfly]

Fordi det er lett å misforstå skrevne ord.. vi kan tolke veldig ulikt.. og fordi det igjen kan balle på seg og gjøre andre her inne sinte.. osv osv, og så er snøballen i gang igjen.. Nesten så jeg føler meg mistenkt over å manipulere eller noe i den duren. Og det er slitsomt å forholde seg til.

Dessuten har jeg jo tydelig uttrykt at svar fra andre som forstår er like verdifulle - svar som gir mening og ikke minst mestring.

Men det handler også om trygghet og tillit nok til å stole på svar. Når feks kjente nick svarer, så stoler jeg mer på det enn om ukjente nick svarer. Og denne tilliten og tryggheten til andre har vokst betydelig mye spesielt siste tiden. Har du ikke lagt merke til det? Jeg kan med hånden på hjertet si at svar fra nhd betydde mest for meg i starten, det gjorde meg trygg osv. Men etterhvert som tilliten og tryggheten steg ift også andre brukere, jevnet det seg mer ut. Og nå veier det minst like mye, kansje også mer, fordi svarene blir mer utdypet. Det har vel med seriøsitet å gjøre..

Uansett om dette er svar som svir eller ikke. Jeg har nyttigjort meg mye her inne med andres tilbakemeldinger (men det tar også tid å fordøye lange svar). Og selv svar jeg fikk i starten, når jeg stolte mest på nhd, har jeg greid å nyttigjøre meg i ettertid. Det har mao gitt mening i ettertid..

Nå prøvde jeg igjen å utbrodere og legge ut i det vide og brede merker jeg.. men jeg sender det likevel.

Vi har diskutert dette, og jeg vet du er velmenende. Jeg skulle ønske jeg hadde sett ting slik andre ser - da hadde det vært enkelt; for å innrømme og være ærlig har jeg vokst utrolig mye på.. og det ville mao også vært enkelt ift dette. Men jeg "ser" det jo ikke slik jo :-(

''Men det handler også om trygghet og tillit nok til å stole på svar. Når feks kjente nick svarer, så stoler jeg mer på det enn om ukjente nick svarer. Og denne tilliten og tryggheten til andre har vokst betydelig mye spesielt siste tiden. Har du ikke lagt merke til det? Jeg kan med hånden på hjertet si at svar fra nhd betydde mest for meg i starten, det gjorde meg trygg osv. Men etterhvert som tilliten og tryggheten steg ift også andre brukere, jevnet det seg mer ut. Og nå veier det minst like mye, kansje også mer, fordi svarene blir mer utdypet. Det har vel med seriøsitet å gjøre..

''

Så hvorfor inneholder nesten samtlige av dine tråder "nhd" i overskrifta da?

lurer

[Gjest anemarthe]

Jeg skjønner at du/dere prøver å hjelpe meg.. Det er jeg glad for. Og jeg synes mye av det du skriver gir mening..

Men jeg angrer meg for at jeg spurte mer om det.. For svaret til nhd i går ga meg ro, samtidig som jeg trodde jeg hadde funnet en løsning på noe som har plaget meg lenge. Jeg ble så glad, ett skritt nærmere målet. Lyset i tunnellen ble mao klarere.. men det må ha vært et blaff; bare noe jeg bare innbilte meg, for slik jeg nå tolker dere inkl nhd, er dette bare meningsløst grubling..

Jeg skjønner ikke hva jeg gjør "feil".. For alt jeg gjør og jobber for, er en bedre hverdag for barna og meg. Og for meg har forståelse og innsikt ført meg langt; fra å ha null innsikt til der jeg er i dag. For å løse oppgaven 9x7 i matte, må jeg kunne multiplikasjon/ganging. Skjønner du hva jeg mener ? ) Men slik jeg nå tolker det hele, er min strategi (riktig ord?) bortkastet..

For meg har forståelse vært viktig for å akseptere og handle.. og selv om det har gitt meg stor fremgang, er jeg ikke lenger sikker på om det er så konstruktivt mer.

Jeg må ha misforstått fullstendig.. og aldri har jeg følt meg så mislykket som jeg gjør nå :-(

Jeg setter pris på svar, så dette er ikke negativt ment ovenfor svar her inne.. men det har med meg å gjøre..

Du går fra den ene sinnstilstanden til den andre på så kort tid. Nå er du igjen i den greia der du svartmaler. "aldri har jeg følt meg så mislykket som jeg gjør nå :-( "

Mener du virkelig at dette topper det å se mannen denge løs på ungen og deg selv uten at du kan klare å verge dem?

Nei, skjønner ikke hvorfor du ikke har fått EUPF diagnosen for lenge siden. Huff nå var jeg slem. Skulle ikke du ha pause fra terapi? Virker nesten som du er manisk opptatt av å skrive innlegg her for tiden. Det er greit det forsåvidt. Men da skjønner jeg heller ikke hvorfor du var så stolt da du sa du ikke ville bruke mer tid på DOL.

Ble bare så irritert på at du spør og spør igjen og igjen.

Tar aldri slutt jo... Som om du aldri kan si deg fornøyd. Du må bare stille et spørsmål, så et til osv,osv. NHD har svart deg ekstremt mange ganger og veldig mange har skrevet til deg. Kanskje bør du lese disse igjen? Veldig mye av det du roper om er ting som folk har skrevet klokt om til deg før....

[mariaflyfly]

Slik jeg så det, ga det mening fordi jeg ikke har tenkt på denne sammenhengen før.

Det NHD sa om å stole mer på egne vurderinger, er en ting du har hørt veldig mange ganger før, både fra NHD og andre brukere. Det er vitterlig ikke noe haleluja over det!

De andre tingene han sa, kan umulig ha fått deg til å "se lyset"?

[Gjest J31!]

''Men det handler også om trygghet og tillit nok til å stole på svar. Når feks kjente nick svarer, så stoler jeg mer på det enn om ukjente nick svarer. Og denne tilliten og tryggheten til andre har vokst betydelig mye spesielt siste tiden. Har du ikke lagt merke til det? Jeg kan med hånden på hjertet si at svar fra nhd betydde mest for meg i starten, det gjorde meg trygg osv. Men etterhvert som tilliten og tryggheten steg ift også andre brukere, jevnet det seg mer ut. Og nå veier det minst like mye, kansje også mer, fordi svarene blir mer utdypet. Det har vel med seriøsitet å gjøre..

''

Så hvorfor inneholder nesten samtlige av dine tråder "nhd" i overskrifta da?

lurer

Fordi jeg gjerne vil ha svar fra han også, om han derimot vil svare. Da vet han iallefall det.. det er iallefall derfor jeg har tatt det med de ganger jeg har gjort det - for det står også på forsiden av dette forumet at dersom du ønsker svar fra han så kan du skrive initiatilene i overskriftten. Jeg vet ikke om han leser alle tråder, og jeg vet heller ikke om han leser tråder uten hans overskrift.

[Gjest VKF]

Fordi jeg gjerne vil ha svar fra han også, om han derimot vil svare. Da vet han iallefall det.. det er iallefall derfor jeg har tatt det med de ganger jeg har gjort det - for det står også på forsiden av dette forumet at dersom du ønsker svar fra han så kan du skrive initiatilene i overskriftten. Jeg vet ikke om han leser alle tråder, og jeg vet heller ikke om han leser tråder uten hans overskrift.

Kom du deg ut på skøyter i dag?

[Miamarian]

Fordi det er lett å misforstå skrevne ord.. vi kan tolke veldig ulikt.. og fordi det igjen kan balle på seg og gjøre andre her inne sinte.. osv osv, og så er snøballen i gang igjen.. Nesten så jeg føler meg mistenkt over å manipulere eller noe i den duren. Og det er slitsomt å forholde seg til.

Dessuten har jeg jo tydelig uttrykt at svar fra andre som forstår er like verdifulle - svar som gir mening og ikke minst mestring.

Men det handler også om trygghet og tillit nok til å stole på svar. Når feks kjente nick svarer, så stoler jeg mer på det enn om ukjente nick svarer. Og denne tilliten og tryggheten til andre har vokst betydelig mye spesielt siste tiden. Har du ikke lagt merke til det? Jeg kan med hånden på hjertet si at svar fra nhd betydde mest for meg i starten, det gjorde meg trygg osv. Men etterhvert som tilliten og tryggheten steg ift også andre brukere, jevnet det seg mer ut. Og nå veier det minst like mye, kansje også mer, fordi svarene blir mer utdypet. Det har vel med seriøsitet å gjøre..

Uansett om dette er svar som svir eller ikke. Jeg har nyttigjort meg mye her inne med andres tilbakemeldinger (men det tar også tid å fordøye lange svar). Og selv svar jeg fikk i starten, når jeg stolte mest på nhd, har jeg greid å nyttigjøre meg i ettertid. Det har mao gitt mening i ettertid..

Nå prøvde jeg igjen å utbrodere og legge ut i det vide og brede merker jeg.. men jeg sender det likevel.

Vi har diskutert dette, og jeg vet du er velmenende. Jeg skulle ønske jeg hadde sett ting slik andre ser - da hadde det vært enkelt; for å innrømme og være ærlig har jeg vokst utrolig mye på.. og det ville mao også vært enkelt ift dette. Men jeg "ser" det jo ikke slik jo :-(

Jeg synes du har fått mange gode svar her og det eneste jeg skal si er at jeg kjenner meg så igjen i mye av hvordan du kan være her på dol. Jeg sliter nemlig med veldig mye av det samme men i terapi-settingen. Og jeg får bekreftelser som beroliger meg der og da. Men så kommer det noe nytt igjen.

Jeg grubler og analyserer og angstnivået øker egentlig også i takt med grublingen dessverre. Jeg arbeider enda med dette og forsøker å rett og slett ikke tenke så mye men å bare være i nuet. Men når jeg er i grublemodus føles det så umulig og tenke sånn og jeg må bare oppklare dette og få svar fra terapeuten om h*n feks er drittlei av meg før jeg kan klare å slappe av og angsten går ned og jeg kan fokusere på noe annet.

Nå har ikke jeg noe godt svar å gi deg annet enn at jeg skulle ønske du kunne være mindre streng med deg selv og godta a dette er noe du strever med. Men at du jobber hardt med å gruble mindre etc. Selv om du bommer av og til betyr jo ikke det at du har gitt opp eller at du ikke har kommet deg videre fra der du var. Bare den innsikten er utrolig viktig, da er det lettere og ikke ramle tilbake i gamle mønster.

[Gjest J31!]

Det NHD sa om å stole mer på egne vurderinger, er en ting du har hørt veldig mange ganger før, både fra NHD og andre brukere. Det er vitterlig ikke noe haleluja over det!

De andre tingene han sa, kan umulig ha fått deg til å "se lyset"?

Er det ikke lov å glemme da :-(

Sorry.. jeg stopper nå, for nå merker jeg dette tar på :-( jeg orker ikke forsvare meg mer.. Ting blir bare snudd og vendt på. Jeg må sikkert bare legge meg langflat og si meg enig med flertallet - innrømme ting jeg ikke er i stand til å se selv :-( Men så har jeg jo også erfart at ting andre sier og som ikke gir mening der og da gir mening senere. Men dette har pågått så lenge, at jeg synes det er rart jeg ikke har sett det sjøl enda. Og ja, jeg har virkelig prøvd :-( tro meg eller ei :-(