Gå til innhold

Hvor dårlig må en være for å få plass på Modum?


Anbefalte innlegg

Gjest Isabellan

Jeg er en jente/kvinne på 29 år med bipolar lidelse 2. Jeg har slitt med angst og depresjoner, og dårlig selvtillitt en årrekke. For tiden sliter jeg mest med kroppslig angst. Kan også oppleve stor uttrygghet ovenfor andre mennesker.

For tiden går jeg i gruppeterapi og jobber i en bolig med autister.

Jeg tenker at opplegget på Modum spesielt Vita Sana kunne være noe for meg. Men så lurer jeg på om jeg er psyk nok til å være der. Jeg er ikke suicidial, og er ikke i ferd med å få sammenbrudd heller. Jeg føler bare at jeg må gjøre noe med livssituasjonen min.

Fortsetter under...

Det er fastlegen din som må få en underskrift fra dps (eller liknende), for å søke deg inn til Modum. Jeg vet ikke helt kriterier på de ulike avdelinger, og tror slett ikke at det er om å gjøre å være dårligst mulig. Det vil være et spørsmål om du passer inn i deres opplegg og om de tror de har et godt tilbud til deg.

Ingen ting i veien for å søke, spør du meg. Utgangspunktet ditt er godt, at du vil ha en bedring og er motivert for det. Et kriterie er at du må gå i behandling i forkant, og det må være behandling som venter deg i etterkant.

Mvh

Gjest isabellan

Søk! Man må ikke være på sammenbruddets rand eller suicidal for å få hjelp. Men det er selvsagt viktig å begrunne søknaden godt og fremheve behovet for behandling.

Vet du noe om hvor lang ventetid de opererer med?

Annonse

Nils Håvard Dahl, psykiater

Spørsmålet er vel heller hvor frisk du må være.

Minst to forhold må være oppfylt: Du må passe inn i en av de strukturerte behandlingene der, og det må sannsynliggjøres at du ikke kan få samme/tilsvarende tilbud i ditt eget område.

Gjest januar2009

Nei det vet jeg ikke. Ring dem og spørr :)

Jeg må også si at det er ikke lett å være for frisk. Jeg fikk ikke min fastlege eller psykiater til å skrive vedlegg til min søknad.

De sa jeg ikke var syk nok.

Jeg byttet med tiden både psykiater og fastlege, disse ville heller ikke skrive vedlegg, mente jeg ikke var syk nok.

Men psykiateren gikk med på mitt andre forslag, innleggelse på psykiatrisk sykehus(og logikken er HVOR?)

Jeg sendte søknaden uten vedlegg og fikk svar, på telefon til og med, fra en avdelingssjef eller så. Hun sa de gjerne ville ta meg imot, de trengte bare et vedlegg fra en lege. Jeg formidlet dette til legen min, intet skjedd, jeg fikk søknaden tilbake i posten for en måneds tid siden. Jeg sitter hjemme, utskrevet av et kort opphold på sykhuset og er på venteliste hos dps på 8.måneden nå. Føler jeg blir syk i hodet av at system er så håpløse!

Gjest schwung

Jeg må også si at det er ikke lett å være for frisk. Jeg fikk ikke min fastlege eller psykiater til å skrive vedlegg til min søknad.

De sa jeg ikke var syk nok.

Jeg byttet med tiden både psykiater og fastlege, disse ville heller ikke skrive vedlegg, mente jeg ikke var syk nok.

Men psykiateren gikk med på mitt andre forslag, innleggelse på psykiatrisk sykehus(og logikken er HVOR?)

Jeg sendte søknaden uten vedlegg og fikk svar, på telefon til og med, fra en avdelingssjef eller så. Hun sa de gjerne ville ta meg imot, de trengte bare et vedlegg fra en lege. Jeg formidlet dette til legen min, intet skjedd, jeg fikk søknaden tilbake i posten for en måneds tid siden. Jeg sitter hjemme, utskrevet av et kort opphold på sykhuset og er på venteliste hos dps på 8.måneden nå. Føler jeg blir syk i hodet av at system er så håpløse!

Jeg vet alt om at helse-Norge ikke fungerer optimalt, har opplevd det selv etter års sykdom. Heldigvis har jeg en fantastisk fastlege, men jeg har opplevd å få avslag selv med gode begrunnelser fra han om nødvendigheten av behandling.

Siste gang ved et rehabiliteringsopphold. Da ble jeg så eitrende forbanna at jeg satt meg ned og skrev et lang brev til SER hvor jeg spurte om de ikke hadde tillitt til en leges vurdering av sin egen pasient. Og om det virkelig skulle være nødvendig at jeg som syk skulle måtte ta jobben med å skrive min sykehistorie. I tillegg ba jeg de ta kontakt med NAV å forklare at på bakgrunn av deres avslag ville det ta lengre tid for megå kunne gjennoppta mitt arbeid. Da ble det sannelig fart i sakene og opphold innvilget.

Nå skal det selvsagt som pasient ikke være nødvendig når man er dårlig å behøve ty til slike tiltak. Jeg husker at jeg gråt og skrev, både i frustrasjon, fortvilelse og sinne. Man gjør det man kan for å finne løsninger og blir bare motarbeidet. Snakk om å stange hue i veggen.

Jeg hadde røska litt godt tak i fastlegen hvis jeg var deg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...