er sannheten alltid det beste?

[Gjest jeg betalte med kroppen min]

Jeg fortalte nesten samboeren min sannheten i går.

Han lurte på hvorfor jeg hadde email kontakt med kompisen hans...

Det er en så komplisert historie at jeg blir litt svimmel når jeg tanker på den... Men jeg vil prøve å skrive den ned her.

Jeg dro til polen for å gjøre noe papirarbeid det for kjæresten min. Vi hadde avtalt med kompisen hans at han skulle hjelpe meg, hente meg på flyplassen og vise meg rundt. Han hadde funnet en leil til meg og vi hadde sendt penger for å betale leia. Da jeg kom ned tok det ham en time før han nådde flyplassen. Jeg syntes han småflørtet mye med en gang, men tok meg ikke nær av det, han var jo afrikaner, og kanskje det bare var naturlig for ham.

Det første han gjorde var å kjøre meg hjem til rommet hans i et bo kollektiv, for å legge igjen kofferten min der. Jeg tenkte ikke noe mer over dette, da jag foretrakk å ikke ta den med på kontorene vi skulle besøke i løpet av formiddagen. Mens vi satt der på senga hannes, siden han ikke hadde noen stoler inne på det vesle rommet. sa han at om det var noe jeg ville si ham, skulle jeg være ærlig. Han sa også at han likte lojalitet, at folk ikke gikk bak ryggen på ham. Han likte ikke så godt at jeg snakket om det vi skulle gjøre denne dagen, og ble mer sammentrukket i ansiktet og jeg begynte å skjønne tegninga.

Da vi hadde tatt runden rumdt på kontorene, ville han at vi skulle spise, noe jeg syntes var en god ide, jeg var sulten. Jeg spurte ham om dette med sengetøy, at jeg burde kjøåe noe, siden jeg ikke hadde med noe hjemmefra. Da fortalte han at markedet stengte klokka tre, og det var mye dyrere å kjøpe det et annet sted. Men jeg kunne jo alltids overnatte hos ham... Jeg rynket på nesa og gjorde det klart for ham at jeg ikke syntes det var noe god løsning, jeg ville heller sove i leil min uten sengetøy.

Etter at vi hadde snakket med samberen min så fant vi ut at jeg kunne ligge på hotell denne natta, til vi kunne kjøpe innn sengetøy den neste dagen. og også hente nøklene denne dagen. Jeg fortalte om løsningen til kompisen til samboeren min og han ble litt sur, for han syntes ikke jeg skulle sløse penger på den måten. - Jeg er jo gift og har barn, jeg skal jo ikke elske med deg heller da....

Han fortsatte å presse meg på vei til leil hans der jeg skulle hente kofferten min, og han viste tydelig han han var misfornøyd med reaksjonen min over tilbudet om overnatting hos ham, i det lille rommet hans. Han fortalte om en jente som ikke hadde noe sted å sove men skulle være i warsawa i noen dager og som hadde overnattet hos ham i fem dager. Jeg sa at jag aldri ville dratt ned om jeg ikke hadde hatt overnatting klart, jeg hadde jo betalt for leil.

Da kompisen snakket medsamboeren min fortalte han ham at jegh hadde fornermet ham og at om jeg fro på hotell og sov og ringte ham neste dag så ville han ikke svare på telefonen. Jeg følte det var like før jeg ble forlatt og hjelpesløs i en storby med 1.7 mill innbyggere og syntes jeg måtte takke ja alikevel til overnattingen.

Flere ganger til meg og samboeren min uttrykket ham misnøye med utakknemligheten min, at han hjalp oss gratis, og at han hadde forventet at jeg skulle være mer takknemlig.

Så... utpå natta følte jeg at han kom med tilnærmelser, men så snart jeg flyttet på meg holdt han opp. Det endte med at jeg sov presset inntil veggen og med ansiktet mot ham.

Om morgenen var han fortsatt tydelig oppgitt, men lå ved siden av meg og spurte meg om det var sånn at jeg bare var uvant med å reise og egentlig var en snill jente... Han rakte meg hånden og jeg tok den for jeg syntes det var en uskyldig handling og jeg kunne be om unnskyldning for i går og rette opp sånn at vi kunne få gjort gjøremålene for dagen uten videre misforståelser

Han godtok unnskyldningen og ba meg legge hodet på brystet hans. Jeg la meg tvilende til og hørte hvor fort hjertet hans slo. Denne gutten hadde visst fortsatt tankene et annet sted...

Jeg slapp unna litt med å si at jeg skulle dusje.

Jeg vet ikke hvordan jeg klarte å bestemme meg. Jeg stod i dusjen og tenkte. Jeg tenkte jeg kanskje kunne slippe unna med oralsex...

Men han hadde helt andre tanker.

Selvsagt nøt jeg det ikke i det helet tatt. Det var veldig ekkelt...

Det var en påkjennelse å betale med kroppen min.

Dett skjedde flere ganger

Men jeg tok jo selv valget.

Men tør jeg å fortelle det...

[Gjest Lovelene]

Forresten...

Jeg har testa meg, jeg er negativ på alle områder.

Jeg er fortsatt ikke ferdig der nede og later som om jeg er imterressert i kompisen for at han skal hjelpe meg videre. De siste gangene har jeg sagt at jeg har mensen...

[Gjest lei av trolleinnlegg]

Hvis du ikke slutter å skrive dialektord i innleggene dine så ville folk ikke skjønt at du skriver trolleinnlegg.

Bare et godt råd.

[Gjest kos deg da. Du kan ikke være helt god]

Forresten...

Jeg har testa meg, jeg er negativ på alle områder.

Jeg er fortsatt ikke ferdig der nede og later som om jeg er imterressert i kompisen for at han skal hjelpe meg videre. De siste gangene har jeg sagt at jeg har mensen...

Du har jo hatt litt spesielle innlegg fra før... snedig med at du allerede har to forskejllige nick i en og samme tråd, i løpet av 5 minutter.

[Gjest Lovelene]

Hvis du ikke slutter å skrive dialektord i innleggene dine så ville folk ikke skjønt at du skriver trolleinnlegg.

Bare et godt råd.

ok...

Det er greit at du synes det.

Nå har jeg jo tom avslørt nicket mitt, så trolle innlegg er det ikke...

jeg er seriøst nedtrykt... og jeg er trønder...

[Gjest Lovelene]

Dere trenger ikke svare dersom dere bare skal anklage meg for trolling.. I hvertfall kan dere svare med ekte nick

Hadde dette vært trolleri hadde jeg ikke skrevet på psykiatri, men på seksualitet...

Jeg prøvde å være litt anonym da, det er ikke det letteste innlegget å poste... Men uansett har jeg fått det ut nå, så dere får gjøre som dere vil om dere svarer eller ikke....

[Gjest myopinion]

Forresten...

Jeg har testa meg, jeg er negativ på alle områder.

Jeg er fortsatt ikke ferdig der nede og later som om jeg er imterressert i kompisen for at han skal hjelpe meg videre. De siste gangene har jeg sagt at jeg har mensen...

'Jeg er fortsatt ikke ferdig der nede og later som om jeg er imterressert i kompisen for at han skal hjelpe meg videre. De siste gangene har jeg sagt at jeg har mensen..."

Vil ikke da å fortelle samboeren din ødelegge hele opplegget ditt? Da risikerer du å ikke fåt betalt for tjenestene med kroppen din. Nedtrykt blir vel feil ord å bruke om deg selv, utspekulert og tøytete passer noe bedre.

Jeg tror det finnes en god grunn til at du har postet dette på psykiatri.

[Gjest sluttslutt]

Dere trenger ikke svare dersom dere bare skal anklage meg for trolling.. I hvertfall kan dere svare med ekte nick

Hadde dette vært trolleri hadde jeg ikke skrevet på psykiatri, men på seksualitet...

Jeg prøvde å være litt anonym da, det er ikke det letteste innlegget å poste... Men uansett har jeg fått det ut nå, så dere får gjøre som dere vil om dere svarer eller ikke....

Ja, hvorfor skriver du dette på psykiatri? Blir du misbrukt? Voldtatt? Kommer du deg ikke ut av denne situasjonen? Kommer du til å få problemer senere?

Hva skjer hvis du kutter ut dette? Du har vært utro, hvordan skal du kunne leve med dette? Greier du det? Har visst 100 spørsmål til deg :-). Skjønner visst egentlig ikke hva du vil?

[Gjest Lovelene]

'Jeg er fortsatt ikke ferdig der nede og later som om jeg er imterressert i kompisen for at han skal hjelpe meg videre. De siste gangene har jeg sagt at jeg har mensen..."

Vil ikke da å fortelle samboeren din ødelegge hele opplegget ditt? Da risikerer du å ikke fåt betalt for tjenestene med kroppen din. Nedtrykt blir vel feil ord å bruke om deg selv, utspekulert og tøytete passer noe bedre.

Jeg tror det finnes en god grunn til at du har postet dette på psykiatri.

Ja, det er jeg forsåvidt enig i da...

Jeg har tatt det lenger... Det er jo også derfor jeg ikke kan fortelle ham det tror jeg...

Jeg er helt enig i at jeg er tøytete, uærlig billig...

Hvordan kan jeg forsvare handlingen min???

Jeg hadde vært trofast i 4 år da det skjedde.... Jeg skjønner ikke at jeg kunne bestemme for dette. Det var en utrolig høy pris å betale.

[Gjest Lovelene]

Ja, hvorfor skriver du dette på psykiatri? Blir du misbrukt? Voldtatt? Kommer du deg ikke ut av denne situasjonen? Kommer du til å få problemer senere?

Hva skjer hvis du kutter ut dette? Du har vært utro, hvordan skal du kunne leve med dette? Greier du det? Har visst 100 spørsmål til deg :-). Skjønner visst egentlig ikke hva du vil?

Vel, sannheten er jo at jeg har en bekgrunn innen for psykiatrien og skulle ønske at noen fortalte meg at dette er noe som skjedde pga. noe psykisk.

Men da skulle jeg jo ha nevnt disse plagene i innlegget...

Jeg vil egentlig konfronteres med hvor ubegripelig dum jeg har vært. Fordi jeg lett begrunner det vekk og unnskylder meg med at det aldri ville skjedd i en annen sit, at presse ble for stort. Det er jo sant, men det er ingen unnskyldning...

[Gjest Milde måne]

Sannheten er alltid det beste,for sannheten vil sette deg fri : )

[Gjest togli]

Jeg er litt sjokkert over svarene du har fått i denne tråden, for selv synes jeg det du opplevde var på grensen til voldtekt.

Denne mannen hadde deg på en måte i sin makt og du følte deg "avhengig" av ham i den situasjonen du var i der og da. Hadde han ikke psyket deg ned slik han gjorde, så hadde du neppe hatt sex med ham heller. Det er mulig du kan ha tidligere negative erfaringer med sex? I så fall kan disse har gjort deg til et lettere bytte.

Jeg er fryktelig usikker på om jeg ville fortalt kjæresten min om dette... Grunnen er at jeg tror folk ville kunne oppfatte dette ulikt, noe som har sammenheng med hver enkelt av oss sine grunnleggende holdninger. Mange mener nok at så lenge man ikke skriker og hyler når man blir voldtatt, så er det ingen voldtekt. Andre (inkl. meg) mener at man også kan kalle det voldtekt når noen presser en til å ha sex.

Jeg tenker også at det kanskje er viktig at du får snakket med noen om denne hendelsen, men da må du kanskje involvere kjæresten din også?

Håper du får noen mer vettuge svar enn de andre svarene du har fått her....

*klem til deg*

[mariaflyfly]

Jeg er litt sjokkert over svarene du har fått i denne tråden, for selv synes jeg det du opplevde var på grensen til voldtekt.

Denne mannen hadde deg på en måte i sin makt og du følte deg "avhengig" av ham i den situasjonen du var i der og da. Hadde han ikke psyket deg ned slik han gjorde, så hadde du neppe hatt sex med ham heller. Det er mulig du kan ha tidligere negative erfaringer med sex? I så fall kan disse har gjort deg til et lettere bytte.

Jeg er fryktelig usikker på om jeg ville fortalt kjæresten min om dette... Grunnen er at jeg tror folk ville kunne oppfatte dette ulikt, noe som har sammenheng med hver enkelt av oss sine grunnleggende holdninger. Mange mener nok at så lenge man ikke skriker og hyler når man blir voldtatt, så er det ingen voldtekt. Andre (inkl. meg) mener at man også kan kalle det voldtekt når noen presser en til å ha sex.

Jeg tenker også at det kanskje er viktig at du får snakket med noen om denne hendelsen, men da må du kanskje involvere kjæresten din også?

Håper du får noen mer vettuge svar enn de andre svarene du har fått her....

*klem til deg*

''Jeg er litt sjokkert over svarene du har fått i denne tråden, for selv synes jeg det du opplevde var på grensen til voldtekt.

''

Akkurat det tenkte jeg også.

[Gjest togli]

''Jeg er litt sjokkert over svarene du har fått i denne tråden, for selv synes jeg det du opplevde var på grensen til voldtekt.

''

Akkurat det tenkte jeg også.

Det var da enda godt Jeg begynte å tro at verden holdt på å bli gal

[frosken]

Jeg er litt sjokkert over svarene du har fått i denne tråden, for selv synes jeg det du opplevde var på grensen til voldtekt.

Denne mannen hadde deg på en måte i sin makt og du følte deg "avhengig" av ham i den situasjonen du var i der og da. Hadde han ikke psyket deg ned slik han gjorde, så hadde du neppe hatt sex med ham heller. Det er mulig du kan ha tidligere negative erfaringer med sex? I så fall kan disse har gjort deg til et lettere bytte.

Jeg er fryktelig usikker på om jeg ville fortalt kjæresten min om dette... Grunnen er at jeg tror folk ville kunne oppfatte dette ulikt, noe som har sammenheng med hver enkelt av oss sine grunnleggende holdninger. Mange mener nok at så lenge man ikke skriker og hyler når man blir voldtatt, så er det ingen voldtekt. Andre (inkl. meg) mener at man også kan kalle det voldtekt når noen presser en til å ha sex.

Jeg tenker også at det kanskje er viktig at du får snakket med noen om denne hendelsen, men da må du kanskje involvere kjæresten din også?

Håper du får noen mer vettuge svar enn de andre svarene du har fått her....

*klem til deg*

Enig i at det forelå mye press i den første situasjonen. Men så skriver hun at hun hadde sex med fyren flere ganger, samt flg:

''Jeg er fortsatt ikke ferdig der nede og later som om jeg er imterressert i kompisen for at han skal hjelpe meg videre. De siste gangene har jeg sagt at jeg har mensen...

''

Da tror jeg at de færreste samboere hadde klart å akseptere det som skjedde.

[frosken]

Ja, det er jeg forsåvidt enig i da...

Jeg har tatt det lenger... Det er jo også derfor jeg ikke kan fortelle ham det tror jeg...

Jeg er helt enig i at jeg er tøytete, uærlig billig...

Hvordan kan jeg forsvare handlingen min???

Jeg hadde vært trofast i 4 år da det skjedde.... Jeg skjønner ikke at jeg kunne bestemme for dette. Det var en utrolig høy pris å betale.

Hvorfor starter du ikke med å bryte all kontakt med fyren?

[Gjest togli]

Enig i at det forelå mye press i den første situasjonen. Men så skriver hun at hun hadde sex med fyren flere ganger, samt flg:

''Jeg er fortsatt ikke ferdig der nede og later som om jeg er imterressert i kompisen for at han skal hjelpe meg videre. De siste gangene har jeg sagt at jeg har mensen...

''

Da tror jeg at de færreste samboere hadde klart å akseptere det som skjedde.

Ja, enig i at det kan skape problemer for henne... Samtidig tenker jeg at dette er en slags psykisk avhengighetsgreie som kommer av trådstarters bakgrunn e.l. (men jeg vet altså ikke!)

[Gjest myopinion]

Ja, det er jeg forsåvidt enig i da...

Jeg har tatt det lenger... Det er jo også derfor jeg ikke kan fortelle ham det tror jeg...

Jeg er helt enig i at jeg er tøytete, uærlig billig...

Hvordan kan jeg forsvare handlingen min???

Jeg hadde vært trofast i 4 år da det skjedde.... Jeg skjønner ikke at jeg kunne bestemme for dette. Det var en utrolig høy pris å betale.

Har det noen hensikt å forsvare handlingen/e? Enten legger man alle kortene på bordet og betaler den prisen det vil koste eller man bærer dette med seg som en dårlig erfaring og forsøker å leve med det og ikke minst lære noe av det.

Foreløpig ser det ikke ut til at du har lært eller angrer nevneverdig på det du har gjort siden du fortsatt har tenkt til å bruke denne mannen til din fordel bak ryggen på din samboer.

Jeg klarer derfor heller ikke å anse dette som om du har vært utsatt for voldtekt/overgrep som andre er inne på i denne tråden. Press ser jeg at du har vært utsatt for, men det kan du unngå i fremtiden ved å bryte all kontakt med denne mannen.

[frosken]

Ja, enig i at det kan skape problemer for henne... Samtidig tenker jeg at dette er en slags psykisk avhengighetsgreie som kommer av trådstarters bakgrunn e.l. (men jeg vet altså ikke!)

Det er alltid en vanskelig balansegang mellom å tydelig si hva man tenker om de valgene noen gjør og samtidig ikke fordømme personen som har gjort valgene. Jeg tenker at de aller fleste av oss har muligheter til å velge i mange sammenhenger i livet, og at det å anta at vi ikke har denne evnen er en form for degradering. Handlinger som ikke er motivert av psykotiske forestillinger eller ekstrem redsel, tror jeg det bør være lov å "fordømme" eller hevde at kunne vært unngått. Dette gjelder enten personen har psykiske vansker eller ikke.

En helt annen sak er at det å si nei koster svært mye mer for enkelte enn for andre. At et valg for noen kan fremstå som enkelt og selvinnlysende, gjør ikke nødvendigvis at situasjonen er lik for en annen.

Dersom dårlige valg alltid bortforklares av andre, så fratas man kanskje også muligheten til å lære av sine feil.

[Gjest Lovelene]

Ja, enig i at det kan skape problemer for henne... Samtidig tenker jeg at dette er en slags psykisk avhengighetsgreie som kommer av trådstarters bakgrunn e.l. (men jeg vet altså ikke!)

Jeg synes det er vanskelig å si nei, vil gjerne gjøre folk til lags...

Huff...

Jeg ville prøve å fortelle litt her, for å se hvilke reaksjoner jeg fikk og jeg må si at jeg ikke fikk så lyst til å snakke om opplevelsene rundt disse hendelsene med folk i rl

Jeg tar i allefall fullt ansvar for det jeg har gjort.

Men han hadde lagt opp til dette, det ble mer og mer klart for meg. Og jeg føler meg veldig dum og brukt...