Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Dette har vel vart 3-4 uker nå. Stort sett hver kveld er det kjempestyr for å få henne til å sove om kvelden. Ikke før mellom 22-23 sovner hun av utmattelse. Da har vi ført henne tilbake til sengs x antall ganger. Prøver å være rolig og behersket, men det er skikkelig vanskelig og jeg har den svarteste sammvittighet når jeg har blitt sinna på henne. Hun får beskjed om at vi tar bort leker om hun kommer opp igjen så nå begynner det å bli veldig utplukket i lekene hennes.

Samme styret er det på dagtid for å få henne til å ha på klær. Får hun bestemme er det t-skjorte og skjørt som er tingen å gå ut og leke i.

Ser ikke at det er noen forandringer som har skjedd i tilværelsen hennes, men en 3-års trass er vel ikke så uvanlig:-(

Er det noen av dere som har noen gode råd på hvordan vi skal komme oss over kneika? trodde virkelig at det skulle gå over tidligere når vi viser at hun ikke kommer noen vei med disse tingene, men nei da.......

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/321052-3%C3%A5rs-trass-jeg-blir-gal/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har en sånn liten standhaftig pjokk :-)

Han brukte 4 år på å trasse mot at han skulle i barnehagen.

Han brukte 2 år på å finne ut at det var like greit å bli i senga om kvelden, begynte når han var mellom 1 og 1,5 år en plass.

Nå de siste 9 mnd har han trasset på å bli bestemt over sånn helt generelt.

Vel vel, tenker litt sånn at det kan være fint å være sta innimellom da. Kan komme godt med når man er voksen og vil en vei :-)

Nå er han ganske akkurat 6,5 år og det virker som han er på vei inn i en roligere og mer avbalansert periode :-) Så da er det vel ikke helt forgjeves all jobben man har lagt ned i det :-)

STÅ PÅ :-)))

AneM1365380603

Min 3-åring hadde litt tendenser for noen uker siden. Jeg ga henne masse skryt de gangene ting gikk fint, og etter en stund ville hun leve opp til det positive stempelet. Det går an å avtale ting med en 3-åring, men det tar litt tid før de forstår hvor mye positivt som kommer ut av det.

Tålmodighet er tingen, og skryt for den minste ting en periode. Hvis snuppa hadde oppført seg veldig fint lot vi henne overhøre at jeg fortalte det til mannen min, og da ble hun så stolt :)

Jeg har en sånn liten standhaftig pjokk :-)

Han brukte 4 år på å trasse mot at han skulle i barnehagen.

Han brukte 2 år på å finne ut at det var like greit å bli i senga om kvelden, begynte når han var mellom 1 og 1,5 år en plass.

Nå de siste 9 mnd har han trasset på å bli bestemt over sånn helt generelt.

Vel vel, tenker litt sånn at det kan være fint å være sta innimellom da. Kan komme godt med når man er voksen og vil en vei :-)

Nå er han ganske akkurat 6,5 år og det virker som han er på vei inn i en roligere og mer avbalansert periode :-) Så da er det vel ikke helt forgjeves all jobben man har lagt ned i det :-)

STÅ PÅ :-)))

''Vel vel, tenker litt sånn at det kan være fint å være sta innimellom da. Kan komme godt med når man er voksen og vil en vei :-)''

Det er det jeg har trøstet meg med når Snuppa har hatt sine verste trassperioder også! :o)

Annonse

Får hun ikke lekene tilbake dagen etter heller? Da er jo straffen ordentlig langvarig og hun får aldri begynne på start igjen.

Ellers støtter jeg Lillemus forslag. La henne kjenne hvor kaldt det er å gå ut med lite klær om vinteren. Ikke som straff eller noe, men for å konstantere at ja, det var visst litt kaldt. Går en ut med lite klær blir en kald - det er det som er en ekte konsekvens.

Får hun ikke lekene tilbake dagen etter heller? Da er jo straffen ordentlig langvarig og hun får aldri begynne på start igjen.

Ellers støtter jeg Lillemus forslag. La henne kjenne hvor kaldt det er å gå ut med lite klær om vinteren. Ikke som straff eller noe, men for å konstantere at ja, det var visst litt kaldt. Går en ut med lite klær blir en kald - det er det som er en ekte konsekvens.

lekene er tilbake dagen etter og hun har vært ute en tur i bare t-skjorte og skjørt.

Du må prøve å minimere mulighetene for trass. Gi henne et valg der hun _kan_ velge. Og gjør som hun sier.

Ikke spør "Vil du ha på skjerfet?" Hvis du mener at hun trenger skjerf. Si heller "Vil du ha dette rosa skjerfet eller det blå?" Gi henne så det hun ber om. Gjør dette i alle situasjoner, gi henne et valg mellom to (eller maks tre) ting, og gjør som hun har bestemt.

Det samme gjelder i forhold til mat. Muligens unødvendig å si det, men jeg sto på butikken en gang og hørte en mor si til sitt barn: "Hva syns du vi skal ha til middag i dag?" Ungen svarte "Spaghetti!" Hvorpå mor sa: "Nei, vi tar fisk." Trenger jeg si at det var å be om et skikkelig raserianfall?

Altså: Spør og gi valg så ofte som mulig, men _aldri_ når hun ikke har noen valg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...