Depresjon og følelser

[Gjest SGT]

Vi vet at depresjon påvirker følelseslivet/ stemninger osv. Men slik som jeg har det, så er det på en måte først igjennom andre jeg forstår hvordan jeg virker, når jeg ser hvordan de kan føle det. En glemmer nesten med tiden hvor ille det står til med meg, og ikke minst til den som selvfølgelig står deg nærmest. Jeg har på en måte innfunnet meg, eller tilpasset meg tilstanden med årene. Det er både litt skremmende, men også fint så lenge en ikke mister håpet helt. Jeg vil ikke anbefale noen å gå inn i et forhold med et følelestemessing handikapp slik som jeg gjorde, fordi en har svært lite å stille opp med, når det gjelder å dele følelser, opplevelser og glede i livet med en annen. selv om vedkomne skulle være den beste du skulle passe i sammen med, men dessverre så ødelegger depresjonen det. En lever to liv. Så til spørsmålet : Er det da ikke slik, at en depresjon også hinder deg å bli forelsket i noen, eller å vite hvem du kan passe sammen med, nettopp fordi kjemien er i ubalanse, og dermed heller ikke siden klarer å bygge opp noe følelsemessig forhold, hvis depresjonen blir der. ? Det blir bare den, eller di delene som har med mat, sex, det som kan gi deg det fysiske som teller mest, men som kommer i dissharmoni, fordi din partner har også andre behov , ikke sant?

[Gjest skutesnute]

Hmm. For min del har min depresjon forsterket ønskene og drømmene og jeg tror den har gjort meg til et mer bevisst menneske. Mitt livssyn er mye sunnere og ydmykt nå enn da jeg bare surret i min egen lykkeboble. Jeg vet at om jeg blir frisk vil jeg mye heller jobbe med innvandring og integrering av de enn å bli famous danser som jeg ville for ti år siden. Det var nå bare et konkret eksempel.

Interessant spm da du. Jeg har blitt forelsket det siste året. Jeg kan forresten ikke leve ut denne forelskelsen fordi han er opptatt og kan aldri få vite det og jeg ville aldri forsøke meg på noe. Men det var uansett deilig å kjenne en så sterk og klar følelse.

Så depresjon har ikke neg. virkning,i mitt liv med tanke på lidenskap eller kjærlighet til ting.

Håper du kommer deg igjennom, det med drømmemannen i behold:)

Hei og hopp og klem!

[Gjest skutesnute]

æsj nå følte jeg at jeg svarte der jeg ikke burde. Og at mitt svar ble litt overfladisk iforhold til det du faktisk tok opp. Sorry, noen ganger blir det bare feil. Skjerpings til meg selv.

Påvirkningen hos de du er gldest i, det må være noe av det vanskeligste med å være syk.

Så glem mitt blaffe på feil sted svar og vent på noen andres innlegg:)

Klem

[FGT]

Hmm. For min del har min depresjon forsterket ønskene og drømmene og jeg tror den har gjort meg til et mer bevisst menneske. Mitt livssyn er mye sunnere og ydmykt nå enn da jeg bare surret i min egen lykkeboble. Jeg vet at om jeg blir frisk vil jeg mye heller jobbe med innvandring og integrering av de enn å bli famous danser som jeg ville for ti år siden. Det var nå bare et konkret eksempel.

Interessant spm da du. Jeg har blitt forelsket det siste året. Jeg kan forresten ikke leve ut denne forelskelsen fordi han er opptatt og kan aldri få vite det og jeg ville aldri forsøke meg på noe. Men det var uansett deilig å kjenne en så sterk og klar følelse.

Så depresjon har ikke neg. virkning,i mitt liv med tanke på lidenskap eller kjærlighet til ting.

Håper du kommer deg igjennom, det med drømmemannen i behold:)

Hei og hopp og klem!

Skutesnute. Jeg er en mann som har vært gift i snart 30 år. da jeg gikk inn i mitt ekteskap hadde jeg allerede vært "kronisk" depremert i ca i et og et halv år. Kan ikke finne noe positivt med å være deptremert, og samtidig skal leve i et forhold. Men en kan vokse i innsikt, og / eller ta med deg lærdommen med videre, hvis en holder ut. Men som du skrev senere, så er dette svært innviduelt

PS! Kallenavnet er FGT ikke SGT som det sto.

[FGT]

æsj nå følte jeg at jeg svarte der jeg ikke burde. Og at mitt svar ble litt overfladisk iforhold til det du faktisk tok opp. Sorry, noen ganger blir det bare feil. Skjerpings til meg selv.

Påvirkningen hos de du er gldest i, det må være noe av det vanskeligste med å være syk.

Så glem mitt blaffe på feil sted svar og vent på noen andres innlegg:)

Klem

Skutesnute.

Det er helt i orden kjære deg. Jeg er en kjærlig mann som har , ikke bare fått innsikt i meg selv,når jeg har vært depremert, men også i kvinnenaturen gennerelt, men det er trist å leit at en ikke kan glede seg og dele opplevelser med den som skal stå deg nær, pga. av en depresjon. Du har sikkert ikke en sykelig depresjon, siden du kan føle det slik som du skriver ? Seretoninet i hjernen som styrer følelser/ stemninger osv. virker også inn på en forelskelse, siden dette stoffet gjør at du kan Bla. bli forelsket i noen, eller å føle sterkt for noen. så når det er underskudd på dette viktige stoffet i hjernen, forstyrrer det hele ditt følelselv. Lykke til med deg

[FGT]

Hmm. For min del har min depresjon forsterket ønskene og drømmene og jeg tror den har gjort meg til et mer bevisst menneske. Mitt livssyn er mye sunnere og ydmykt nå enn da jeg bare surret i min egen lykkeboble. Jeg vet at om jeg blir frisk vil jeg mye heller jobbe med innvandring og integrering av de enn å bli famous danser som jeg ville for ti år siden. Det var nå bare et konkret eksempel.

Interessant spm da du. Jeg har blitt forelsket det siste året. Jeg kan forresten ikke leve ut denne forelskelsen fordi han er opptatt og kan aldri få vite det og jeg ville aldri forsøke meg på noe. Men det var uansett deilig å kjenne en så sterk og klar følelse.

Så depresjon har ikke neg. virkning,i mitt liv med tanke på lidenskap eller kjærlighet til ting.

Håper du kommer deg igjennom, det med drømmemannen i behold:)

Hei og hopp og klem!

Skutesnute. En annen fin ting som du nevner er bevissthet. Ja det er jeg har blitt ber bevisstgjort også. Jeg har også det en kan kalle kjærlighet til mennesker å ting, ellers hadde jeg jo bare sittet der. Ekte kjærlighet trenger ikke å ha noe med romantiske føleleser å gjøre, eller å føle stemninger. Den er mer drevet av et godt hjerte, med et rett motiv til å gjøre noe godt for andre. Depresjon blir for meg mer et medisinsk problem som hindrer eller tar bort mye av livets krydder. Det er på samme måte som du skulle mangle et ben, å hoppe på det inn i skogen med din kjære, der du skulle oppleve en koselig skogstur i sammen Begge må ta hensyn til hver andre, eller kan bli frustrert over hver andre. Lykke til med ditt gode arbeid