Hjelp meg, vær så snill

[Gjest sitronkaramell]

Kjæresten/samboeren min gjennom 9 år har nettopp slått opp med meg.

Jeg sliter sånn med angst og depresjon i tillegg..

Jeg holder ikke ut lenger nå

Jeg orker ikke mer

[Faure]

I Amerikanske filmer drar mannen på pub'n for å drikke seg full når dama har slått opp. Du kunne jo gjøre det samme.

[Orio]

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Skjønner dette må være forferdelig for deg. Har fått inntrykk av at du allerede er inne i en vanskelig periode.

Det er ikke så mye å si, bare ting du sikkert har hørt fire millioner ganger før: det går over. "Tiden leger alle sår." Det er ikke mye trøst i de ordene, noen ganger gjør det bare ting verre, det vet jeg. Alt føles håpløst, umulig å forestille seg at den smerten som tar opp all plass noen gang skal bli borte. Borte kan jeg ikke garantere at den blir, men den vil bli mindre etterhvert.

I kveld/natt er det ikke så mye du kan gjøre, du må bare prøve å holde ut som best du kan. Gjør det du kan for å få sove om natten, ikke bli sittende oppe og la tankene få fritt spillerom. I morgen kan det være lurt om du har noen praktiske gjøremål, noe konkret å fokusere på. Har du noe beroligende medisiner kan det kanskje være lurt å ta dem nå, så får du forhåpentlig en litt bedre natt.

Prøv å minne deg selv på at dette er en "unntakstilstand", det er faktisk ikke sånn som dette livet ditt kommer til å være fremover, selv om det føles sånn nå. Det jeg tror du trenger nå er rett og slett å komme deg gjennom de nærmeste dagene/timene. Noen ganger går det ikke an å tenke lenger frem enn det.

Jeg vet ikke hva slags oppfølging du får, men jeg vil anbefale deg at du tar kontakt med behandleren/fastlegen din på fredag. Det kan hende du trenger litt ekstra oppfølging den nærmeste tiden.

Kriser som den du nå opplever går faktisk over. Det er jeg sikker på at du også har erfart, men det er ikke så lett å huske på det når alt er så vanskelig.

[Orio]

I Amerikanske filmer drar mannen på pub'n for å drikke seg full når dama har slått opp. Du kunne jo gjøre det samme.

Kvinnen henter frem en diger boks iskrem og spiser med skje rett fra boksen.

[Faure]

Hei, beklager hvis jeg bagatelliserte smerten du føler i mitt første innlegg. Har hatt kjærlighetssorg en gang for mange år siden, og det var veldig vondt. Tiden leger alle sår. Ønsker deg alt godt.

[Gjest sitronkaramell]

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Skjønner dette må være forferdelig for deg. Har fått inntrykk av at du allerede er inne i en vanskelig periode.

Det er ikke så mye å si, bare ting du sikkert har hørt fire millioner ganger før: det går over. "Tiden leger alle sår." Det er ikke mye trøst i de ordene, noen ganger gjør det bare ting verre, det vet jeg. Alt føles håpløst, umulig å forestille seg at den smerten som tar opp all plass noen gang skal bli borte. Borte kan jeg ikke garantere at den blir, men den vil bli mindre etterhvert.

I kveld/natt er det ikke så mye du kan gjøre, du må bare prøve å holde ut som best du kan. Gjør det du kan for å få sove om natten, ikke bli sittende oppe og la tankene få fritt spillerom. I morgen kan det være lurt om du har noen praktiske gjøremål, noe konkret å fokusere på. Har du noe beroligende medisiner kan det kanskje være lurt å ta dem nå, så får du forhåpentlig en litt bedre natt.

Prøv å minne deg selv på at dette er en "unntakstilstand", det er faktisk ikke sånn som dette livet ditt kommer til å være fremover, selv om det føles sånn nå. Det jeg tror du trenger nå er rett og slett å komme deg gjennom de nærmeste dagene/timene. Noen ganger går det ikke an å tenke lenger frem enn det.

Jeg vet ikke hva slags oppfølging du får, men jeg vil anbefale deg at du tar kontakt med behandleren/fastlegen din på fredag. Det kan hende du trenger litt ekstra oppfølging den nærmeste tiden.

Kriser som den du nå opplever går faktisk over. Det er jeg sikker på at du også har erfart, men det er ikke så lett å huske på det når alt er så vanskelig.

Dette er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv.Jeg har mistet personen som

betyr alt for meg i hele verden, den eneste som har støttet meg i kampen mot

angst/depresjon i 9 år.. Og nå er alt over.. Jeg har sikkert overbelastet han med

alt angst/depresjon snakket mitt og vært altfor selvsentrert..

Jeg kommer ikke til å takle dette

[Gjest Milde måne]

Dette er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv.Jeg har mistet personen som

betyr alt for meg i hele verden, den eneste som har støttet meg i kampen mot

angst/depresjon i 9 år.. Og nå er alt over.. Jeg har sikkert overbelastet han med

alt angst/depresjon snakket mitt og vært altfor selvsentrert..

Jeg kommer ikke til å takle dette

Du kommer til å takle det etterhvert,man venner seg til det meste,ta tiden til hjelp : )

[Orio]

Dette er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv.Jeg har mistet personen som

betyr alt for meg i hele verden, den eneste som har støttet meg i kampen mot

angst/depresjon i 9 år.. Og nå er alt over.. Jeg har sikkert overbelastet han med

alt angst/depresjon snakket mitt og vært altfor selvsentrert..

Jeg kommer ikke til å takle dette

Jeg antar du har fått en eller annen form for behandling for angst og depresjon. Og hvis du ikke har det (lenger) kan du få hjelp av fastlegen.

Han er ikke den eneste som kan hjelpe og støtte deg. Han har vært en viktig støtte for deg, selvfølgelig, men det er ikke sånn at du nå står helt alene. Det finnes andre steder du kan søke hjelp og støtte, ikke på samme måten som han ga deg det, men det kan hjelpe deg gjennom dette. Jeg skjønner godt at dette er det vanskeligste du har opplevd. Og at du ikke ser for deg at den uutholdelige smerten du kjenner på nå en dag kommer til å bli mindre. Det vil den. Det er det mange som kan fortelle deg, som har vært der du er nå.

Jeg kan forestille meg at det er et vanvittig kaos inni deg nå. Masse tanker og følelser som du ikke klarer å holde styr på. Selvbebreidelser er du vel også full av, i alle fall hvis du ligner på meg. Tanker om hva du kunne gjort og sagt annerledes. Tanker om at du slet ham ut fordi du har angst og depresjoner. Vel, det er det ikke behov for. Det hjelper deg ikke å bebreide deg selv. Og i et forhold er det alltid to parter, og begge må ta like mye av ansvaret når forholdet skjærer seg.

Og så er det alle tankene om fremtiden. Hva kommer til å skje med deg nå? Nå som du er alene for første gang på mange år? Det er det ingen som kan si noe om. Og alt det praktiske, hvordan blir hverdagen uten han?

Alt dette og mere til svirrer nok rundt i hodet på deg nå. Noe du kan prøve er å skrive ned alt, alle problemene du ser for deg i tiden fremover, de negative tankene du antakelig har om deg selv nå. Skriv det ned, da får du i alle fall litt oversikt over hva som "foregår" i hodet ditt. Når du vet det ser du kanskje at det er noen ting du ikke trenger å ta fatt i i dag eller i morgen, noen ting er kanskje ikke så veldig viktige allikevel. Og så er det de praktiske småtingene, som hva du skal spise til middag eller et gulv som trenger å vaskes. Det virker ikke så viktig, og det er vel egentlig ikke det. Men, noe som er viktig, er at det kan gi deg noe annet å fokusere på, og å utføre selv sånne små, trivielle oppgaver kan gi deg tilbake litt av den kontrollen du nå mangler.

Du kommer til å komme gjennom dette. Helt sikkert.

[Gjest bikku]

Kjære deg!

Forstår at du har det vondt nå, men du klarer dette! Tenk alt hva du sikkert har mestret med angst og depresjoner tidligere. All motgang du har klart å møte og overvinne, samme hvor svart det så ut. Derfor vet du innerst inne at du klarer dette også.

Ikke ha for høye forventninger til deg selv. Samme hvor svart det ser ut i dag, i morgen og kanskje neste uke, så representerer også et brudd starten på nye muligheter. De vil ikke komme og kaste seg over deg, men med en viss innsats, så kommer du deg videre.

Du har lov til å være trist, fortvilet, forbannet, resignert og alle andre tunge følelser. Men gjør deg ferdig med det, og kom deg videre. Han har gått, men han har også gitt deg fri til å finne steder og mennesker som gir deg noe. Bruk kvelden til å tenke over hva det kan være.

Beklager hvis det høres kvasi ut det jeg sier, men det er inderlig ment. Og det var sånn jeg takla min store kjærlighetssorg en gang i tida.

En god klem til deg fra slutten av landet.

[Gjest J31!]

Jeg støtter meg til bikku's svar. Det synes jeg var godt.

Jeg har også begynt å tro på ordtaket "tiden leger alle sår". Det er iallefall min erfaring ift samlivsbruddet.

Se fremover...

[Gjest sitronkaramell er lei livet]

Jeg antar du har fått en eller annen form for behandling for angst og depresjon. Og hvis du ikke har det (lenger) kan du få hjelp av fastlegen.

Han er ikke den eneste som kan hjelpe og støtte deg. Han har vært en viktig støtte for deg, selvfølgelig, men det er ikke sånn at du nå står helt alene. Det finnes andre steder du kan søke hjelp og støtte, ikke på samme måten som han ga deg det, men det kan hjelpe deg gjennom dette. Jeg skjønner godt at dette er det vanskeligste du har opplevd. Og at du ikke ser for deg at den uutholdelige smerten du kjenner på nå en dag kommer til å bli mindre. Det vil den. Det er det mange som kan fortelle deg, som har vært der du er nå.

Jeg kan forestille meg at det er et vanvittig kaos inni deg nå. Masse tanker og følelser som du ikke klarer å holde styr på. Selvbebreidelser er du vel også full av, i alle fall hvis du ligner på meg. Tanker om hva du kunne gjort og sagt annerledes. Tanker om at du slet ham ut fordi du har angst og depresjoner. Vel, det er det ikke behov for. Det hjelper deg ikke å bebreide deg selv. Og i et forhold er det alltid to parter, og begge må ta like mye av ansvaret når forholdet skjærer seg.

Og så er det alle tankene om fremtiden. Hva kommer til å skje med deg nå? Nå som du er alene for første gang på mange år? Det er det ingen som kan si noe om. Og alt det praktiske, hvordan blir hverdagen uten han?

Alt dette og mere til svirrer nok rundt i hodet på deg nå. Noe du kan prøve er å skrive ned alt, alle problemene du ser for deg i tiden fremover, de negative tankene du antakelig har om deg selv nå. Skriv det ned, da får du i alle fall litt oversikt over hva som "foregår" i hodet ditt. Når du vet det ser du kanskje at det er noen ting du ikke trenger å ta fatt i i dag eller i morgen, noen ting er kanskje ikke så veldig viktige allikevel. Og så er det de praktiske småtingene, som hva du skal spise til middag eller et gulv som trenger å vaskes. Det virker ikke så viktig, og det er vel egentlig ikke det. Men, noe som er viktig, er at det kan gi deg noe annet å fokusere på, og å utføre selv sånne små, trivielle oppgaver kan gi deg tilbake litt av den kontrollen du nå mangler.

Du kommer til å komme gjennom dette. Helt sikkert.

Det treffer meg så mye sterkere når jeg er i en veldig

tung periode med angst og depresjon i tillegg.

Jeg ser ikke for meg hvordan jeg skal komme gjennom dette.

Jeg tror ikke det går...

[Gjest sitronkaramell]

Kjære deg!

Forstår at du har det vondt nå, men du klarer dette! Tenk alt hva du sikkert har mestret med angst og depresjoner tidligere. All motgang du har klart å møte og overvinne, samme hvor svart det så ut. Derfor vet du innerst inne at du klarer dette også.

Ikke ha for høye forventninger til deg selv. Samme hvor svart det ser ut i dag, i morgen og kanskje neste uke, så representerer også et brudd starten på nye muligheter. De vil ikke komme og kaste seg over deg, men med en viss innsats, så kommer du deg videre.

Du har lov til å være trist, fortvilet, forbannet, resignert og alle andre tunge følelser. Men gjør deg ferdig med det, og kom deg videre. Han har gått, men han har også gitt deg fri til å finne steder og mennesker som gir deg noe. Bruk kvelden til å tenke over hva det kan være.

Beklager hvis det høres kvasi ut det jeg sier, men det er inderlig ment. Og det var sånn jeg takla min store kjærlighetssorg en gang i tida.

En god klem til deg fra slutten av landet.

er redd dette er dråpen som fikk begeret til å flyte over i forohld til angst

og depresjon..

[SoriaMoria]

er redd dette er dråpen som fikk begeret til å flyte over i forohld til angst

og depresjon..

Ja det ER vondt, ingen tvil om det - men det er utrolig hva vi mennesker evner å komem oss gjennom også, bare vi får mobilisert overlevelseskreftene våre.

Gi deg selv lov til å rase, fortvile osv - ta deg gjerne en tur ut på nærmeste ås, hyl, skrik, boks til en trestamme om det hjelper deg få ut fortvilelsen.

Det viktige er at du ikke tillater deg selv å sette deg fast i følelsegjørma i ukesvis.....

Søk hjelp for å sortere følelsene om det føles som dét er nødvendig.

[Orio]

Det treffer meg så mye sterkere når jeg er i en veldig

tung periode med angst og depresjon i tillegg.

Jeg ser ikke for meg hvordan jeg skal komme gjennom dette.

Jeg tror ikke det går...

Jeg har skjønt at du sliter mye med angst og depresjon for tiden. Det er klart det gjør det verre. Men det er ikke første gang du har en depresjon, du har kommet gjennom det før. Og det er hjelp å få mot depresjon. Hvis du klarer å holde ut til fredag kan du ta kontakt med behandler/fastlege. Det er ingen kjapp og enkel løsning, men det vil gjøre at det blir bedre etter hvert.

[Gjest sitronkaramell]

Jeg har skjønt at du sliter mye med angst og depresjon for tiden. Det er klart det gjør det verre. Men det er ikke første gang du har en depresjon, du har kommet gjennom det før. Og det er hjelp å få mot depresjon. Hvis du klarer å holde ut til fredag kan du ta kontakt med behandler/fastlege. Det er ingen kjapp og enkel løsning, men det vil gjøre at det blir bedre etter hvert.

D som er så forferdelig fælt og som jegikke klarer

å tilgi meg selv for er at jeg tror grunnen til at han har slått opp

er at jeg er så negativ og har belastet han altfor mye

med min angst og depresjon.. slik at det har blitt

altfor lite kjærlighetstid...Jeg vil bare dø

[Orio]

D som er så forferdelig fælt og som jegikke klarer

å tilgi meg selv for er at jeg tror grunnen til at han har slått opp

er at jeg er så negativ og har belastet han altfor mye

med min angst og depresjon.. slik at det har blitt

altfor lite kjærlighetstid...Jeg vil bare dø

Det er ikke du som har valgt å bli syk. Og du har taklet det på den måten du kunne. Det skal du ikke bebreide deg selv for. Det som har vært får du heller ikke gjort noe med.

Jeg vet ikke hva jeg skal si til deg. Jeg har vært helt på bånn selv, vet hvordan det er. Forrige nyttårsaften var jeg sikker på at jeg ikke kom til å oppleve denne, så bestemt var jeg på å ta mitt eget liv. Noen dager senere døde faren min, som var den jeg hadde å støtte meg til. Det er ikke det samme, men det å miste den som har støttet oss i de tyngste periodene er felles. Skulle ønske jeg hadde en enkel løsning å komme med, det har jeg dessverre ikke, men jeg kan dele erfaringen min med deg: det blir lettere etterhvert.

[Gjest bikku]

er redd dette er dråpen som fikk begeret til å flyte over i forohld til angst

og depresjon..

Ja det kjennes sikkert ut som om dette er dråpen. Men du har klart mye før, og du klarer dette også! Og du kommer sterkere og enda en erfaring rikere ut av det.

Når du merker at du har begynt å komme ovenpå igjen, så syns jeg du skal unne deg en belønning. Det trenger ikke være noe som koster, men unne deg litt tid til å kjenne på følelsen av at du har faktisk klart dette også. Bruk oss på DOL for alt vi er verd, klag, gråt, hyl, få det ut.

Og en ting jeg glemte å si tidligere: Hvis du allerede er i hjelpeapparatet, så syns jeg du skal få deg en rimelig akutt time til å vurdere den nye fasen du er inne i. Det er ikke gitt at du skal takle alt alene. Men du har klart ting før, og du klarer dette. Vær så snill å fortell hvordan det går med deg fra dag til dag. Jeg har tenkt på deg i kveld, og bekymret meg for deg.

Klem.

[Gjest sitronkaramell]

Ja det kjennes sikkert ut som om dette er dråpen. Men du har klart mye før, og du klarer dette også! Og du kommer sterkere og enda en erfaring rikere ut av det.

Når du merker at du har begynt å komme ovenpå igjen, så syns jeg du skal unne deg en belønning. Det trenger ikke være noe som koster, men unne deg litt tid til å kjenne på følelsen av at du har faktisk klart dette også. Bruk oss på DOL for alt vi er verd, klag, gråt, hyl, få det ut.

Og en ting jeg glemte å si tidligere: Hvis du allerede er i hjelpeapparatet, så syns jeg du skal få deg en rimelig akutt time til å vurdere den nye fasen du er inne i. Det er ikke gitt at du skal takle alt alene. Men du har klart ting før, og du klarer dette. Vær så snill å fortell hvordan det går med deg fra dag til dag. Jeg har tenkt på deg i kveld, og bekymret meg for deg.

Klem.

Nå har det gått en dag og jeg har d fortsatt like forferdelig.

spiser ikke, sover ikke og har verdens verste angst.

Jeg savner han så. Samtidig har det ikke gått opp for meg

hva som har skjedd..Må prøve å få snakket med en krisepsykiater

eller noe i morgen..

[Psykojenta]

Heia, Godt Nyttår(om det i det hele tatt kan kalles det i disse tider)

Ville bare fortelle deg at disse tankene, følelsene - angst og depresjon..de vil forsvinne etterhvert- med eller uten partner..

(er vel kanskje ikke heelt den rette til å uttale meg om det der da, men...)

Det er ikke godt når forhold brytes, spesielt ikke nå i juletida (som forøvrig er over nå).

Hele året som kommer må en slikke sine sår,komme seg på beina igjen, kanskje tilogmed rekke stå der med strak rygg og vise ham og alle at du klarte deg gjennom denne krisen - ja det blir vanskelig, jeg vet det!

For jeg er i samme båt som deg - måtte flytte etter 9års forhold og 8 1/2års samboerskap. I tillegg har vi et barn ilag- noe som vanskeliggjør hele prosessen.

Jeg flytta ut 2dager før julaften..d.å..(eeh.det blir ifjor nå da..) - ikke akkurat en god tid for meg eller barnet, men det måtte gjøres...

Skjønner at du nå i en periode kanskje får det ekstra vanskelig i forhold til angsten og depresjonen..og symptomene på depresjonen vil kanskje forsterkes i denne perioden - Men du klarer deg gjennom dette nå.

Du har fått mange gode råd av de andre brukerne her, bruk dem!

Du har min fulle sympati i denne forferdelige situasjonen

*klem*

[Gjest bikku]

Nå har det gått en dag og jeg har d fortsatt like forferdelig.

spiser ikke, sover ikke og har verdens verste angst.

Jeg savner han så. Samtidig har det ikke gått opp for meg

hva som har skjedd..Må prøve å få snakket med en krisepsykiater

eller noe i morgen..

Det høres lurt ut å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Proffesjonell hjelp er ikke å forakte i krisesituasjoner, og det er der du er nå. Håper du får kontakt med noen snart, og at du kommer deg over kneika.

For alt det er verd: Tenker på deg!