Hjelp meg, vær så snill

[Gjest sitronkaramell]

Heia, Godt Nyttår(om det i det hele tatt kan kalles det i disse tider)

Ville bare fortelle deg at disse tankene, følelsene - angst og depresjon..de vil forsvinne etterhvert- med eller uten partner..

(er vel kanskje ikke heelt den rette til å uttale meg om det der da, men...)

Det er ikke godt når forhold brytes, spesielt ikke nå i juletida (som forøvrig er over nå).

Hele året som kommer må en slikke sine sår,komme seg på beina igjen, kanskje tilogmed rekke stå der med strak rygg og vise ham og alle at du klarte deg gjennom denne krisen - ja det blir vanskelig, jeg vet det!

For jeg er i samme båt som deg - måtte flytte etter 9års forhold og 8 1/2års samboerskap. I tillegg har vi et barn ilag- noe som vanskeliggjør hele prosessen.

Jeg flytta ut 2dager før julaften..d.å..(eeh.det blir ifjor nå da..) - ikke akkurat en god tid for meg eller barnet, men det måtte gjøres...

Skjønner at du nå i en periode kanskje får det ekstra vanskelig i forhold til angsten og depresjonen..og symptomene på depresjonen vil kanskje forsterkes i denne perioden - Men du klarer deg gjennom dette nå.

Du har fått mange gode råd av de andre brukerne her, bruk dem!

Du har min fulle sympati i denne forferdelige situasjonen

*klem*

Tusen takk for det.

Jeg savner han sånn. Vil bare ha han tilbake.

Mandag må jeg jobb igjen..Jeg som allerede sliter med jobben

grunnet panikkangst og depresjoner..

Det blir bare verre og verre for hvert minutt som går.Og han har

gjort det veldig klart for meg at ting er endelige.

Jeg spiser ikke, jeg sover ikke..jeg barepuster..Har gått inn

i en slags transe hvor jeg ikke forstår noenting.

Har fortsatt ikke truffet han etter bruddet (vi var fra hverandre på juleferie når det skjedde) og jeg gruer meg sånn til å komme tilbake til leilgiheten vår og å treffe han..

På et eller annet vis tror jeg at det skal løse seg når vi møtes,selv om han

har gjort d veldig klart at det ikke gjør d..Han har også sagt han er på

vei videre.. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette..

Jeg er så langt nede i kjellern..Og jeg var allerede langt nede i kjelleren

før dette skjedde..Han er mitt livis kjærlighet. Han var ster

nok til å ta vare på meg m all angsten.. Ingen andre vil være det.

[Gjest Sitronkaramell]

Heia, Godt Nyttår(om det i det hele tatt kan kalles det i disse tider)

Ville bare fortelle deg at disse tankene, følelsene - angst og depresjon..de vil forsvinne etterhvert- med eller uten partner..

(er vel kanskje ikke heelt den rette til å uttale meg om det der da, men...)

Det er ikke godt når forhold brytes, spesielt ikke nå i juletida (som forøvrig er over nå).

Hele året som kommer må en slikke sine sår,komme seg på beina igjen, kanskje tilogmed rekke stå der med strak rygg og vise ham og alle at du klarte deg gjennom denne krisen - ja det blir vanskelig, jeg vet det!

For jeg er i samme båt som deg - måtte flytte etter 9års forhold og 8 1/2års samboerskap. I tillegg har vi et barn ilag- noe som vanskeliggjør hele prosessen.

Jeg flytta ut 2dager før julaften..d.å..(eeh.det blir ifjor nå da..) - ikke akkurat en god tid for meg eller barnet, men det måtte gjøres...

Skjønner at du nå i en periode kanskje får det ekstra vanskelig i forhold til angsten og depresjonen..og symptomene på depresjonen vil kanskje forsterkes i denne perioden - Men du klarer deg gjennom dette nå.

Du har fått mange gode råd av de andre brukerne her, bruk dem!

Du har min fulle sympati i denne forferdelige situasjonen

*klem*

Ikke har jeg noe sted å bo heller:( og jeg orer ikke tanken

på å finne et sted eller bo alene:(

[Gjest Sitronkaramell]

Det høres lurt ut å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Proffesjonell hjelp er ikke å forakte i krisesituasjoner, og det er der du er nå. Håper du får kontakt med noen snart, og at du kommer deg over kneika.

For alt det er verd: Tenker på deg!

Jeg fikk ikke tak i noen krisepyskiater..

Skal til psykiatrisk syepleier på mandag..Vet ikke hvordan jeg skal

holde ut så lenge..

[Psykojenta]

Jeg fikk ikke tak i noen krisepyskiater..

Skal til psykiatrisk syepleier på mandag..Vet ikke hvordan jeg skal

holde ut så lenge..

Bruk oss frem til mandag da! Vi er noen som bryr oss og som vil hjelpe deg så godt vi kan..

Skjønner at alt er vanskelig nå..

[Psykojenta]

Tusen takk for det.

Jeg savner han sånn. Vil bare ha han tilbake.

Mandag må jeg jobb igjen..Jeg som allerede sliter med jobben

grunnet panikkangst og depresjoner..

Det blir bare verre og verre for hvert minutt som går.Og han har

gjort det veldig klart for meg at ting er endelige.

Jeg spiser ikke, jeg sover ikke..jeg barepuster..Har gått inn

i en slags transe hvor jeg ikke forstår noenting.

Har fortsatt ikke truffet han etter bruddet (vi var fra hverandre på juleferie når det skjedde) og jeg gruer meg sånn til å komme tilbake til leilgiheten vår og å treffe han..

På et eller annet vis tror jeg at det skal løse seg når vi møtes,selv om han

har gjort d veldig klart at det ikke gjør d..Han har også sagt han er på

vei videre.. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette..

Jeg er så langt nede i kjellern..Og jeg var allerede langt nede i kjelleren

før dette skjedde..Han er mitt livis kjærlighet. Han var ster

nok til å ta vare på meg m all angsten.. Ingen andre vil være det.

Skjønner det er vanskelig- og ikke ha noen plass å gjøre av seg eller noe!

Du har ikke familie å støtte deg til så lenge da? frem til du kommer over det aller verste?

Det kan nok være tungt å møte ham nå, men det går nok på et vis! Hvis han har vært den støtten du sier..hvorfor gjør han dette nå?? Skal ikke si noe på det - han har sikkert vært der for deg og dine problemer! Og hvis du hadde overøst ham med bare psykdom, hadde han garantert gått mye tidligere!

Men nå skal du tenke fremover-->i første omgang frem til mandag. Vi skal være her!

Og du-- du er mye mer verdt enn noen noengang kan måle i penger eller andre ting!! Du klarer dette også--ja, det er tungt, men du kommer til å klare deg

(jeg bor aleine for første gang i mitt liv-skikkelig skummelt, men blir nok vant til det etterhvert.

Og det er nok vanskelig å skulle tenke seg et liv uten den som hjertet ditt brenner for- er der jeg og(om det er noen trøst))

Masse klemmer til deg!!

Stå På c",)

[Gjest Nok ikke lett for ham heller]

Tusen takk for det.

Jeg savner han sånn. Vil bare ha han tilbake.

Mandag må jeg jobb igjen..Jeg som allerede sliter med jobben

grunnet panikkangst og depresjoner..

Det blir bare verre og verre for hvert minutt som går.Og han har

gjort det veldig klart for meg at ting er endelige.

Jeg spiser ikke, jeg sover ikke..jeg barepuster..Har gått inn

i en slags transe hvor jeg ikke forstår noenting.

Har fortsatt ikke truffet han etter bruddet (vi var fra hverandre på juleferie når det skjedde) og jeg gruer meg sånn til å komme tilbake til leilgiheten vår og å treffe han..

På et eller annet vis tror jeg at det skal løse seg når vi møtes,selv om han

har gjort d veldig klart at det ikke gjør d..Han har også sagt han er på

vei videre.. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette..

Jeg er så langt nede i kjellern..Og jeg var allerede langt nede i kjelleren

før dette skjedde..Han er mitt livis kjærlighet. Han var ster

nok til å ta vare på meg m all angsten.. Ingen andre vil være det.

Sitat: "Han er mitt livis kjærlighet. Han var ster nok til å ta vare på meg m all angsten.. Ingen andre vil være det."

Vi skal prøve å være kjærster for hverandre, og ikke sykepleiere. Kanskje hardt sakt, men enhver kan bli sliten av å alltid bære parteneren rundt i livet.

Psykiske problemer kan være tungt, også for de rundt oss. Og selv om den som har de psykiske sykdommene nok har det verst, så er det nok ingen dans på roser for dem rundt heller.

Det kan være at din partner er for sliten til å fortsette i det sporet dere har gått i.

Vanskelig å si hva som utløste ting som fikk din partner til å takke for seg, vi kjenner jo hverken ham eller deg, eller livet deres.

Men slik situasjonen er nå så bør du snarest ta tak i hjelpeapparater, slik at du får nødvendig støtte og hjelp i denne prosessen du nå står fremfor.

Du høres veldig oppgitt og medtatt ut, det kan virke som det beste for deg at du får hjelp av kyndige den første tiden fremover.

Kanskje din kjære kommer tilbake etterhvert, det vites ikke. Men du får ham garantert ikke tilbake ved gråt eller tvang. I såfall kan det være at han blir hos deg i medlidenhet. Og det er du ikke tjent med, sånn skal det ikke være.

La din partner få prøve seg på egne ben, hvis han vil så kommer han tilbake til deg.

I mellomtiden må du jobbe beinhardt med deg selv slik at du kan komme deg såpass ovenpå som det går.

[Gjest Sitronkaramell]

Heia, Godt Nyttår(om det i det hele tatt kan kalles det i disse tider)

Ville bare fortelle deg at disse tankene, følelsene - angst og depresjon..de vil forsvinne etterhvert- med eller uten partner..

(er vel kanskje ikke heelt den rette til å uttale meg om det der da, men...)

Det er ikke godt når forhold brytes, spesielt ikke nå i juletida (som forøvrig er over nå).

Hele året som kommer må en slikke sine sår,komme seg på beina igjen, kanskje tilogmed rekke stå der med strak rygg og vise ham og alle at du klarte deg gjennom denne krisen - ja det blir vanskelig, jeg vet det!

For jeg er i samme båt som deg - måtte flytte etter 9års forhold og 8 1/2års samboerskap. I tillegg har vi et barn ilag- noe som vanskeliggjør hele prosessen.

Jeg flytta ut 2dager før julaften..d.å..(eeh.det blir ifjor nå da..) - ikke akkurat en god tid for meg eller barnet, men det måtte gjøres...

Skjønner at du nå i en periode kanskje får det ekstra vanskelig i forhold til angsten og depresjonen..og symptomene på depresjonen vil kanskje forsterkes i denne perioden - Men du klarer deg gjennom dette nå.

Du har fått mange gode råd av de andre brukerne her, bruk dem!

Du har min fulle sympati i denne forferdelige situasjonen

*klem*

Hvorfor endte forholdet deres?

[Psykojenta]

Hvorfor endte forholdet deres?

Er egentlig ikke helt sikker..

Han=umedisinert AD/HD

jeg= ustabil BP(1 tror jeg)

Sammen var vi kaos og dynamitt!

Helt ærlig..har ikke peiling på HVA som egentlig skjedde, men...