Angst/fobi

[Gjest sliter med hverdagen]

Jeg er gift, har tre barn i småskolealder, og lever et rimelig aktivt liv. Ungene er med på fritidsaktiviteter, og har normal kontakt med venner. Selv studerer jeg, og er aktiv i studentmiljøet (ikke festing ol, mer studentpolitisk)

Vi lever altså et normalt liv, uten isolasjon. Jeg har en kraftig fobi/angst for å spy, det vil si at det påvirker meg veldig når periodene med magesyke kommer. Jeg har vært så langt nede at jeg har isolert meg i de harde periodene før. Nå tvinger jeg meg til å leve normalt og være med på det som kreves i hverdagen.

Men det er så ulidelig tungt og jeg mister mye nattesøvn. Jeg ligger på vakt om nettene for om ungene skal spy, leter etter og kjenner etter symptomer på meg selv, og lytter til alle mistenkelige lyder på gubben..

Vi har hatt et tungt år, med sykdom på en unge, som førte til sykehusinnleggelse i to uker og en stor operasjon. Dette var tøft psykisk. I tillegg gjennomførte jeg 4 eksamener i denne perioden.

Når sommeren kom og vi skulle hente oss inn igjen, fikk gubben mageproblemer og havnet på sykehus. Pga lange ventetider for å få tatt undersøkelser, så venter han enda på tarmundersøkelse nå 6 mnd etter. Formen hans går veldig opp og ned, og i tillegg til at jeg er på vakt for hans symptomer, er jeg redd de skal finne noe alvorlig.

Nå i hardeste magesyketiden har jeg hatt eksamener som har karakterkrav, det i seg selv setter et stort press psykisk. Samtidig har ungene hatt to runder hver med spysjuke, siste runde den dagen jeg hadde eksamen.

Jeg klarte å møte opp og gjennomføre eksamen, men jeg brukte enorm energi på å ikke "flippe ut" ungerveis.

Karakterene kom, og jeg har klart alt jeg skulle. Men selv om vi har vært friske i julen (unntatt gubben som er skrall hele tiden) så er jeg så sliten og nervene så frynsete at jeg er helt utslitt.

Hvor kan jeg få hjelp, og hvilken hjelp kan føre frem? Jeg har forsøkt psykomotorisk behandling og to ulike psykologer, uten noe stort hokus pokus. Er det noen som har peiling på TankeFelt Terapi?

Jeg vil så gjerne leve normalt, nå som jeg klarer å fungere/gjøre alt normale folk gjør. Men det sitter altså noe igjen som jeg ikke klarer å kvitte meg med. Dog er det enklere å vite hva jeg har "angst" for istedet for å bare få angstanfall.

[Gjest qigong]

Det beste ved sånn angst som du har, er redd for noe spesifikt, skal visst være beste ved eksponering. Hvis du er redd for å spy, så må du gradvis nærme deg dette problemet. Fastlegen kan henvise deg til en som kan dette, tror jeg.

[Gjest sliter med hverdagen]

Det beste ved sånn angst som du har, er redd for noe spesifikt, skal visst være beste ved eksponering. Hvis du er redd for å spy, så må du gradvis nærme deg dette problemet. Fastlegen kan henvise deg til en som kan dette, tror jeg.

Hei.

Takk for svar. Fastlegen har ingen peiling på det her virker det som, jeg har vært der noen ganger med dette problemet.

Mener du at jeg skal trene meg på å spy?

Jeg spydde etpar ganger for noen år siden, og det gikk helt greit, var ikke redd det eller noe, der og da.

Jeg blir skjelven når ungene blir syke, men jeg stikker jo ikke av. Må jo stelle dem, følge dem til doet, trøste, vaske opp etter dem osv.

Likeledes sitter jeg jo der på oppvåkninga med de som har vært i narkose, og hjelper dem når de vil spy.

[Gjest qigong]

Hei.

Takk for svar. Fastlegen har ingen peiling på det her virker det som, jeg har vært der noen ganger med dette problemet.

Mener du at jeg skal trene meg på å spy?

Jeg spydde etpar ganger for noen år siden, og det gikk helt greit, var ikke redd det eller noe, der og da.

Jeg blir skjelven når ungene blir syke, men jeg stikker jo ikke av. Må jo stelle dem, følge dem til doet, trøste, vaske opp etter dem osv.

Likeledes sitter jeg jo der på oppvåkninga med de som har vært i narkose, og hjelper dem når de vil spy.

Greier du å definere hvorfor du har sånn angst for dette da? Det er jo ikke farlig og spy, ikke gjør det vondt heller. Men ubehagelig er det jo.

Høres ut som du blir bra eksponert for dette da, kanskje du burde skifte fastlege? Ingen grunn til å "holde" på en lege som ikke hjelper deg?

[Gjest sliter med hverdagen]

Greier du å definere hvorfor du har sånn angst for dette da? Det er jo ikke farlig og spy, ikke gjør det vondt heller. Men ubehagelig er det jo.

Høres ut som du blir bra eksponert for dette da, kanskje du burde skifte fastlege? Ingen grunn til å "holde" på en lege som ikke hjelper deg?

Klarer ikke å sette fingeren på det, nei. Har prøvd å lete etter det, det nermeste jeg kommer er at det blir en annen stemning. De få gangene jeg hadde det da jeg var lita så spydde jeg ut en kåpe en gang (bilsyk), og alle de andre gangene senger/gulv. Fikk alltid kjeft for dette, mamma ble sur på meg. Så problemet mitt er mer at jeg må ha bøtte i nærheten, poser etc. man kan jo ikke grise med det.

Blir litt tryggere hvis jeg har den "kontrollen" på det.

[Gjest qigong]

Klarer ikke å sette fingeren på det, nei. Har prøvd å lete etter det, det nermeste jeg kommer er at det blir en annen stemning. De få gangene jeg hadde det da jeg var lita så spydde jeg ut en kåpe en gang (bilsyk), og alle de andre gangene senger/gulv. Fikk alltid kjeft for dette, mamma ble sur på meg. Så problemet mitt er mer at jeg må ha bøtte i nærheten, poser etc. man kan jo ikke grise med det.

Blir litt tryggere hvis jeg har den "kontrollen" på det.

Kanskje er det noe av "kontrollen" du må tørre og slippe? Ofte er det sånne "gamle" ting som sitter i oss og gir oss angst.

Hva skjer hvis du spyr på golvet nå? Tror du andre vil bli sinte på deg? Og hva så? Idag vil du sikkert tåle dette, men det var verre da du var mindre? En mor skal ikke kjefte på barna når de spyr, tisser ut seg osv. Det er jo ting vi ikke kan noenting for. Det var hun som gjorde feil den gangen, ikke du. Du var jo bare syk.

[Gjest sliter i hverdagen]

Kanskje er det noe av "kontrollen" du må tørre og slippe? Ofte er det sånne "gamle" ting som sitter i oss og gir oss angst.

Hva skjer hvis du spyr på golvet nå? Tror du andre vil bli sinte på deg? Og hva så? Idag vil du sikkert tåle dette, men det var verre da du var mindre? En mor skal ikke kjefte på barna når de spyr, tisser ut seg osv. Det er jo ting vi ikke kan noenting for. Det var hun som gjorde feil den gangen, ikke du. Du var jo bare syk.

Ja jeg vet at jeg ikke gjorde noe galt, og at hun hadde feil. Jeg har vært veldig bevisst på dette overfor ungene, at det er greit, at det ikke gjør noe om de spyr osv, så ingen av dem har fått det samme som meg.

Når det kommer til tissing, er det værre, ene ungen tisser på seg, og det ble mye kjefting før legene fant ut hva som var feil, desverre.

Jeg må nok lære og slippe kontrollen, er kanskje der problemet ligger.

Tusen takk for at du tar deg tid å svare meg, jeg har hatt en tung natt.

[Gjest qigong]

Ja jeg vet at jeg ikke gjorde noe galt, og at hun hadde feil. Jeg har vært veldig bevisst på dette overfor ungene, at det er greit, at det ikke gjør noe om de spyr osv, så ingen av dem har fått det samme som meg.

Når det kommer til tissing, er det værre, ene ungen tisser på seg, og det ble mye kjefting før legene fant ut hva som var feil, desverre.

Jeg må nok lære og slippe kontrollen, er kanskje der problemet ligger.

Tusen takk for at du tar deg tid å svare meg, jeg har hatt en tung natt.

Ja, må være veldig slitsomt dette. Håper du kan få noen "kyndige" å snakke med. Når det går på nattesøvnen løs, så synes jeg du må ha hjelp med dette.

Ja, vi foreldre gjør feil, det tror jeg det er veldig viktig at vi forteller ungene våre også. At ingen er feilfrie, at vi må be om unnskyldning og være villig til å endre på ting som går galt. Likedan å snakke om vonde ting, tror taushet er det verste.

Håper du får det bedre etterhvert da, ikke bra å starte det nye året sånn!!. Bestem deg for å gjøre noe med det :-)

[Gjest hjelphverandre]

Ja, må være veldig slitsomt dette. Håper du kan få noen "kyndige" å snakke med. Når det går på nattesøvnen løs, så synes jeg du må ha hjelp med dette.

Ja, vi foreldre gjør feil, det tror jeg det er veldig viktig at vi forteller ungene våre også. At ingen er feilfrie, at vi må be om unnskyldning og være villig til å endre på ting som går galt. Likedan å snakke om vonde ting, tror taushet er det verste.

Håper du får det bedre etterhvert da, ikke bra å starte det nye året sånn!!. Bestem deg for å gjøre noe med det :-)

Hei. Jeg sliter med det samme som deg. Hvis du vil kan du kontakte meg på denne adressen som jeg har opprettet til å maile med andre som sliter, sånn som meg selv. :

[email protected]

[Gjest gundas]

Hei. Jeg sliter med det samme som deg. Hvis du vil kan du kontakte meg på denne adressen som jeg har opprettet til å maile med andre som sliter, sånn som meg selv. :

[email protected]

Jeg ahr det på samme måte. Har helt noia for spysyke. Vi har heldigvis slupper unna så langt i vinter men jeg er på tå hev hele tiden. Vet det er irrasjonelt men jeg klarer ikke å la være, det sliter på psyken.