Orker ikke mer

[Orio]

Beklager, nå orker jeg ikke mer. Livet er for jævlig.

I et anfall av selvdestruktivitet skal jeg spise opp restene av julemarsipanen, ta en sovepille og gå og legge meg.

[tonie]

Sove godt da. Jeg synes du er tøff:) PS: Håper den smaker! Marsipanen altså

[Gjest anna k]

Gjør det du Orio. Det er lov å gi opp litt innimellom. Noen dager kan likesågodt ende. Jeg håper du kan få sove en god natt ved hjelp av sovemedisin.

Det er ikke så mye en kan si alltid. Jeg tror det er mange av oss som får en reaksjon i forbindelse med jula og jeg håper nyåret gjør ting lettere.

Klem

[Gjest Geir]

''Livet er for jævlig.''

Det er vel å ta litt hardt i?

Livet er enten en dans på roser eller nevroser, dvs. det går opp og ned! :-)

God natt.

[Faure]

Bedre at du spiser opp all marsipanen fremfor alle sovepillene.

[Orio]

Bedre at du spiser opp all marsipanen fremfor alle sovepillene.

Ja.

Jeg måtte jobbe lenge med meg selv for å satse på marsipan-alternativet.

Dagen i dag er ikke bedre.

[Orio]

''Livet er for jævlig.''

Det er vel å ta litt hardt i?

Livet er enten en dans på roser eller nevroser, dvs. det går opp og ned! :-)

God natt.

Det er ikke å ta hardt i. Ikke sånn som jeg har det nå. Eller sånn som de siste årene har vært. Og nå skulle det liksom være bedre, nå som jeg får fornuftig behandling.

[Orio]

Gjør det du Orio. Det er lov å gi opp litt innimellom. Noen dager kan likesågodt ende. Jeg håper du kan få sove en god natt ved hjelp av sovemedisin.

Det er ikke så mye en kan si alltid. Jeg tror det er mange av oss som får en reaksjon i forbindelse med jula og jeg håper nyåret gjør ting lettere.

Klem

Det er godt å ha et håp. Jeg har ikke det heller nå.

[Gjest J31!]

Det er godt å ha et håp. Jeg har ikke det heller nå.

Du.. hvordan går det med treningen din...? Har du fått trent i det siste?

Ses vi i morgen, på "treningsforumet"? Nå har jo du vært en sterk motivasjonsfaktor ift min trening, du har vist meg at det virkelig går an å snu på tanken om at trening er pyton...

Du har også vist at du er sterk, Orio. Du har mange ressurser i deg, så stå på, og bruk tiden til hjelp. Nå får du jo kompetent behandling også...?

Styrketanker fra

[Gjest anna k]

Det er godt å ha et håp. Jeg har ikke det heller nå.

Jeg har heller ikke en god dag:o( Jeg måtte kapitulere og ta en sobril for en liten stund siden. Jeg passer meg for ikke å ta mye slik at jeg skal pådra meg det problemet igjen, men nå har dte vært så ille og jeg må bare ta litt. Har litt migrene men kan ikke legge meg nedpå for da går angsten ut av kontroll. For mitt vedkommende er det en voldsom angst som har blomstret opp. Lenge siden det har vært så intenst og det kjennes ut som om jeg får panikkanfall hvert et sekund. Det er fryktelig slitsomt:o( og jeg føler meg så liten. Er litt forskrekket over denne angsten, for det er ikke lenge siden jeg følte meg ganske stabil og bra. Jeg får ikke gjort stort og isolerer meg for noen dager. Ikke sunt. Jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre med slike perioder. Håp er ikke en kjennbar følelse alltid, og jeg velger å ikke gå i dialog med meg salv rundt hvorvidt det eksisterer eller ikke som en reell ting. Det får jeg ta en annen dag. Nå skal jeg prøve å komme meg gjennom denne dagen, og kanskje klarer jeg å gå meg en tur i kveld når det mørkner. Sist var det treninga som hjalp meg på føttene igjen.

Jeg tror slike reaksjoner kan komme hardt og brutalt, men ikke nødvendigvis bli så langvarige likevel. Jeg tror ikke det er helt tilfeldig at det kommer rundt juletider hvor det tidligere har skjedd så mye vondt. Det er så mye som trigges. Kanskje går det raskere over enn du frykter orio.

En dag av gangen.

[frosken]

Det er ikke å ta hardt i. Ikke sånn som jeg har det nå. Eller sånn som de siste årene har vært. Og nå skulle det liksom være bedre, nå som jeg får fornuftig behandling.

Du må bare holde ut, Orio. Etter noen dager vil du sannsynligvis få det noe bedre igjen. Ikke stopp å ta medisinene.

[frosken]

Jeg har heller ikke en god dag:o( Jeg måtte kapitulere og ta en sobril for en liten stund siden. Jeg passer meg for ikke å ta mye slik at jeg skal pådra meg det problemet igjen, men nå har dte vært så ille og jeg må bare ta litt. Har litt migrene men kan ikke legge meg nedpå for da går angsten ut av kontroll. For mitt vedkommende er det en voldsom angst som har blomstret opp. Lenge siden det har vært så intenst og det kjennes ut som om jeg får panikkanfall hvert et sekund. Det er fryktelig slitsomt:o( og jeg føler meg så liten. Er litt forskrekket over denne angsten, for det er ikke lenge siden jeg følte meg ganske stabil og bra. Jeg får ikke gjort stort og isolerer meg for noen dager. Ikke sunt. Jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre med slike perioder. Håp er ikke en kjennbar følelse alltid, og jeg velger å ikke gå i dialog med meg salv rundt hvorvidt det eksisterer eller ikke som en reell ting. Det får jeg ta en annen dag. Nå skal jeg prøve å komme meg gjennom denne dagen, og kanskje klarer jeg å gå meg en tur i kveld når det mørkner. Sist var det treninga som hjalp meg på føttene igjen.

Jeg tror slike reaksjoner kan komme hardt og brutalt, men ikke nødvendigvis bli så langvarige likevel. Jeg tror ikke det er helt tilfeldig at det kommer rundt juletider hvor det tidligere har skjedd så mye vondt. Det er så mye som trigges. Kanskje går det raskere over enn du frykter orio.

En dag av gangen.

Du sier alle de fornuftige tingene selv, så jeg fikk bare lyst til å si at jeg håper det snart letner for deg igjen, og at du klarer å komme deg ut en liten tur hver dag.

[Gjest anna k]

Du sier alle de fornuftige tingene selv, så jeg fikk bare lyst til å si at jeg håper det snart letner for deg igjen, og at du klarer å komme deg ut en liten tur hver dag.

Takk. Jeg skal virkelig prøve å komme meg ut en tur i dag. Men det blir når det mørkner. Jeg tok på med ullstillong i morges, bare for å forberede grunnen...Og går her og svetter, og må ikke la det være til ingen nytte.

Har grått mye i dag, og for meg er det et godt tegn. Det renner og renner uavbrutt.

[Faure]

Ja.

Jeg måtte jobbe lenge med meg selv for å satse på marsipan-alternativet.

Dagen i dag er ikke bedre.

Passer du på å få en halvtimes spassertur eller mer hver dag? Det gjorde underverker for meg. Har fått fred i mitt sinn.

[Gjest qigong]

Du minner meg om noe når du sier "orker ikke mere." Hva legger du egentlig i dette?

Min mor sa ofte dette tidligere, hun gikk da å la seg og kom ikke opp igjen før jeg hadde maset i flere dager. Hvis jeg presset henne for mye, skulle hun gå å gjøre "noe" med seg selv.

Men hva legger du egentlig i dette? Gi opp alt? At livet er så jævlig at du vil ringe og bli innlagt? Henge deg?

[rovana]

Sove godt da. Jeg synes du er tøff:) PS: Håper den smaker! Marsipanen altså

Ikke mye oppmuntring fra min side heller. Er fryktelig ensom og urolig. Ingen tiltakslyst. Hadde kommet meg nogenlunde ovenpå etter et selvmordsforsøk for en måneds tids siden, men er på vei nedenpå igjen nå. Isolerer meg fullstendig, har ingen å ta kontakt med, og sitter bare og svømmer i min egen selvmedlidenhet. Har tatt 4 Truxal og 2 Xanor, men har ikke hjulpet noe nevneverdig. Men har time på DPS 6. januar, så jeg får vel bite tenna sammen så godt jeg kan. Er dog litt redd for alle de medisinene jeg har i hus i slike depressive tilstander. Men prøver å gjemme de unna innerst i en skuff så tilgang ikke er den aller beste iallefall.

[Orio]

Du minner meg om noe når du sier "orker ikke mere." Hva legger du egentlig i dette?

Min mor sa ofte dette tidligere, hun gikk da å la seg og kom ikke opp igjen før jeg hadde maset i flere dager. Hvis jeg presset henne for mye, skulle hun gå å gjøre "noe" med seg selv.

Men hva legger du egentlig i dette? Gi opp alt? At livet er så jævlig at du vil ringe og bli innlagt? Henge deg?

Det meste av det du nevner, egentlig. Bortsett fra en ny innleggelse.

[Orio]

Passer du på å få en halvtimes spassertur eller mer hver dag? Det gjorde underverker for meg. Har fått fred i mitt sinn.

Har hatt god nytte av trening, men det har vært praktisk vanskelig å gjennomføre nå i julen.

[Orio]

Du må bare holde ut, Orio. Etter noen dager vil du sannsynligvis få det noe bedre igjen. Ikke stopp å ta medisinene.

Jeg holder ut, på et eller annet vis. Hviler litt, fordi jeg har merket at det hjelper. Surfer på nettet, det hjelper. Skriker ut min nød i det store intet, det hjelper. Har kontakt med "hjelpeapparatet", men det er begrenset hvor mye hjelp det er i det. Overspiser en del, det hjelper faktisk det også. Akkurat her og nå, i alle fall nok til å hindre mer selvdestruktive ting. Og jeg tar medisiner som jeg skal, selv om det egentlig er fristende å kutte dem ut. Men orker ikke bruke energi på den vurderingen akkurat nå.

[Gjest qigong]

Det meste av det du nevner, egentlig. Bortsett fra en ny innleggelse.

Vel, er det ikke bedre å bli innlagt enn å henge seg? Rart hvordan hodet "snur" seg i sånne depressive tilstander. Gjelder mitt også. Hold ut og ta medisinene dine til mandag du. Eller ring legevakta nå.