Å leve med noen som har sterkt kontrollbehov

[Miss Marple]

Er det noen som har råd om hvordan en best mulig lever sammen med en ektefelle med sterkt kontrollbehov?

Jeg mener han ligger en plass mellom sterk engstelse og mild tvang. Noen eksempler: Sjekking av dører, ovner, komfyrer etc. Det sjekkes at ting er låst, slått av, står i korrekt posisjon både 4 og 5 ganger før vi reiser. Det tar lang tid å gjøre seg klar og uansett hvor dårlig tid vi har, må dette sjekkes. Hans egen kommentar er at han er nøye og ansvarsfull.

Et annet eksempel er at all mat må sjekkes slik at den ikke er bedervet/gått ut på dato. Han leser all varedeklarasjon, også når vi er borte og har store problemer med å spise noe før han vet _nøyaktig_ hva det inneholder. Dette er ofte ubehagelig for de som har oss på besøk.

Når det gjelder meg, har han et stort behov for å vite hvor jeg er til enhver tid - om jeg så bare går på WC. Han er heldigvis ikke sjalu og mistenker meg ikke for utroskap, men klarer ikke å stole på at jeg klarer å ordne ting, spesielt når det gjelder bilen eller tekniske ting - jeg får for eksempel ikke lov til å åpne bildøra på bilen hans selv. "Jeg vil jo bare hjelpe deg", er hans forklaring på dette.

Jeg blir svært sliten av dette, spesielt fordi det har tiltatt ganske mye i de senere årene. Jeg stresser meg opp, får høy puls og dermed mye hodepine. Men hvordan unngår jeg å stresse/hvordan kan jeg bare innse at slik er han og la ham holde på? (det er jo uansett ikke noe jeg får gjort noe med!)

[AneM1365380603]

Jeg kjenner ei som lever med en slik mann, og han er verdens snilleste. De legger alltid av litt tid til runden hans før de skal reise bort, og hun er jo trygg på at alt i huset er i orden i og med at han er så nøye. Du kan prøve å tenke positivt på den biten.

Når du skal på f eks toalettet kan du komme han i forkjøpet og informere han om hvor du skal. Det tar kun 5 sek, og kanskje du opplever det mer positivt enn at han "maser". Sånn kan du gjøre det med andre gjøremål også.

[Gjest Geir]

Trodde først det var deg han hadde behov for å kontrollere.

Det må vel være mulig for han å få hjelp til sine problemer (tvangshandlinger?) via fastlegen, det er sikkert slitsomt for han også.

Tror det er mer riktig at han får hjelp til å moderere seg enn til at du skal kunne lære deg å leve med det, for slik skal det ikkje være.

[tonie]

Får han ingen behandling for dette? Hvis ikke bør dere ta en tur til fastlegen. Dette må være mer enn bare vanlig engstelse.

[Miss Marple]

Jeg får ham ikke til legen for dette, for hver gang jeg har forsøkt å ta det opp, er han meget klar på at han ikke har noe problem, han er bare ansvarsfull/nøye.

I likhet med mannen til AneMs venninne, er min mann også verdens snilleste, så jeg føler meg jo litt slem når jeg kritiserer også.

[Lillemus]

Jeg hadde ikke taklet dette i lengden. Delvis fordi jeg hadde følt meg fryktelig nedvurdert om han ikke kunne spise maten jeg lager uten å sjekke innholdsdeklarasjonen først eller fordi han ikke hadde trodd jeg hadde fått til noe som helst uten hans hjelp.

Dette må da være på linje med tvangstanker? Og det kan jo behandles. Jeg ville krevd at han skulle gå til legen og evt. blitt med selv eller sendt legen et brev i forkant hvor jeg forklarte min oppfatning av saken. For dette er ikke normalt! Og det er ikke en rørende form for omtanke, men sykelig spør du meg.

[Gjest aldri i verden]

I hvilken grad har dette tiltatt den seneste tiden da? Dette er en lidelse som trenger behandling når det er i dette omfanget her synes jeg. Høye doser med et SSRI bør prøves, og jeg hadde ikke godtatt å leve med noen som etter hvert kontrollerte så mye av mitt liv hvis ikke personen tok i mot den hjelpen som faktisk finnes. Dette kan også bli verre raskt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Din mann har en tvangslidelse - OCD. Dette finnes det behandling for.

Du kan lese mer på http://www.ananke.no

[Gjest lørdag i dag]

Jeg må si jeg fikk en aha opplevelse da jeg leste denne tråden.. I sommer flyttet jeg fra en mann jeg ikke hadde det godt sammen med. Det er mye som kan sies i den forbindelse men..

Min mann var opptatt av at dører, kraner, osv. var igjen.. Han kunne sjekke kjøleskapsdøra 4 ganger.. trykke på den..

Det samme gjalt brytere.. han slo av alt og sjekket at alt var slått av.. -kaffetrakter, stereoanlegget i bilen, setevarmerne i bilen osv.

Lukket jeg opp vinduer for lufting, lukket han de igjen like etter. Samme var det med lufteluker.

Han var nøye på holdbarhetsdatoer.. til og med på tannkrem.

Han var sykelig sjalu på meg og mistenkte meg for alt mulig, og gjør det ennå...

Han gikk i alle år etter meg i kjøkkenskapene for å se hva jeg hadde handlet.. passet på å sette det som hadde dårligst dato fremst osv..

Hmm.. kanskje han har en mild form for tvangslidelse? Jeg vet ikke, men jeg er i allefall ute av hans hus..