Til nhd: prognosen til min mann

[Gjest Sjokoldeplaten]

Hei nhd.

Du har tidligere skrevet til meg om prognosen til min mann, at den er ganske dårlig. Nå er han heldigvis på bedringens vei, tar medisiner og sier at han er innstilt på å ta imot videre behandling. Han vet at jeg sterkt vurderer å gå ifra han. Dette er ikke bare pga sykdommen hans, men det sykdommen har gjort med mine følelser for han. I tillegg tror jeg at vårt dårlige forhold også hadde vært ganske dårlig uten denne sykdommen. Men det siste vet jeg jo ikke med sikkerhet. Han har alltid hatt denne usikre personligheten. Liten trygghet på seg selv.

Legen sier at prognosen kan være god dersom han mottar behandling som blir foreskrevet. Du skrev til meg at dette er lite sannsynlig, og sannsynligheten for tilbakefall er stor. Jeg stoler ikke på han når han sier at han vil frtsette med medisiner etc. Men det kan jo hende at denne episoden har fått han til å innse at han virkelig trenger det.

Jeg vet at det er vanskelig for deg å svare på dette, men jeg innbilder med at legene ikke er helt ærlige med meg. De sier han har en depresjon, og at psyksen kommer av dette. Jeg har en følelse av at det er mer alovlig enn som så, selv om depresjon sikkert er alvorlig nok.

Jeg er så usikker på dette. Selv om jeg er mer og mer sikker på at det beste er at vi skiller lag. Men jeg vil være 100% sikker, så jeg vil ha alle fakta på bordet...

[Gjest undrendeol]

Hvordan kan du forvente å få alle fakta på bordet ved å spørre en psykiater på nettet?? Er det ikke bedre å stole på din manns behandlere?

[Gjest qigong]

Ville du vært glad, hatt følelser for din mann om han ikke hadde vært syk? Er det håp for dette om han skulle bli frisk?

[Gjest J31!]

''Men jeg vil være 100% sikker, så jeg vil ha alle fakta på bordet...''

Jeg skjønner at dette er utrolig vanskelig for deg, og at du vil være sikker på at du gjør det riktige..

Nå tør jeg ikke uttale meg om sykdommen hans, men jeg kan bare si at jeg tenkte det samme som deg.. jeg ville være sikker på at dette var et riktig valg, for jeg også måtte velge slik du må.. slett ikke noe enkelt valg - men jeg vil bare si at en aldri har noen garanti for noe her i livet..

*klem*

[Gjest BipolarII...jeg visst]

100% garantier vil du aldri kunne få. Det er det bare å innse. Det du derimot kan ta utgangspunkt i er situasjonen slik du og dere har hatt det. Ville ikke fortsatt å tenke, men handle. Ut av forholdet.

[Gjest Sjokoladeplaten]

100% garantier vil du aldri kunne få. Det er det bare å innse. Det du derimot kan ta utgangspunkt i er situasjonen slik du og dere har hatt det. Ville ikke fortsatt å tenke, men handle. Ut av forholdet.

Ja, du har nok rett.

Men det er så utrolig kjipt! Jeg føler meg så slem. Og jeg er så lei for at at ungene skal oppleve dette. Selv m jeg på lang sikt tror det er det beste for dem.....

Har enda ikke sagt noe om dette til dem, og jeg gruer meg for den samtalen jeg må ta med dem. Håper ikke de kommer til å hate meg....

[Gjest Sjokoladeplaten]

''Men jeg vil være 100% sikker, så jeg vil ha alle fakta på bordet...''

Jeg skjønner at dette er utrolig vanskelig for deg, og at du vil være sikker på at du gjør det riktige..

Nå tør jeg ikke uttale meg om sykdommen hans, men jeg kan bare si at jeg tenkte det samme som deg.. jeg ville være sikker på at dette var et riktig valg, for jeg også måtte velge slik du må.. slett ikke noe enkelt valg - men jeg vil bare si at en aldri har noen garanti for noe her i livet..

*klem*

Nei, det er et veldig vanskelig valg. Jeg er så lei for det. Veldig veldig trist.

Samtidig har jeg tror på at vi vil få det bra, og at at sårene vil leges med tiden. Men jeg er jo gld i mannen min også, men nå på et vennskapelig plan, og jeg er takknemlig fordi han har gitt meg to flotte unger som er så fine og sterke.....jeg er så redd for at barna kmmer til å hate meg for valget mitt......

[Gjest Sjokoladeplaten]

Ville du vært glad, hatt følelser for din mann om han ikke hadde vært syk? Er det håp for dette om han skulle bli frisk?

Jeg vet ikke om det er håp for at han kan bli frisk. Jeg vet ikke om det ville gjort noe fra eller til med ekteskapet heller. Sannsynligvis ikke. Det er for mye som er ødelagt. Og jeg orker ikke usikkerheten. Men jeg håper han blir frisk, for hans egen skyld og for ungenes skyld.

[Gjest qigong]

Jeg vet ikke om det er håp for at han kan bli frisk. Jeg vet ikke om det ville gjort noe fra eller til med ekteskapet heller. Sannsynligvis ikke. Det er for mye som er ødelagt. Og jeg orker ikke usikkerheten. Men jeg håper han blir frisk, for hans egen skyld og for ungenes skyld.

Da synes jeg du skal bestemme deg og si fra til din mann om dette. Vær bestemt om at du vil dette. Kanskje verre for din mann nå når han ikke vet?

[serenity777]

Hvis du skal gjøre det slutt, gjør det mens han er på psykehuset. Ellers blir det fort en ny runde når han kommer hjem. Det å gjøre det slutt med han kan forverre situasjonen, så da er det best å gjøre det mens han er innlagt, slik at han får adekvat hjelp.

[Gjest J31!]

Nei, det er et veldig vanskelig valg. Jeg er så lei for det. Veldig veldig trist.

Samtidig har jeg tror på at vi vil få det bra, og at at sårene vil leges med tiden. Men jeg er jo gld i mannen min også, men nå på et vennskapelig plan, og jeg er takknemlig fordi han har gitt meg to flotte unger som er så fine og sterke.....jeg er så redd for at barna kmmer til å hate meg for valget mitt......

Forstår at dette ikke er lett.. men hvordan tror du det hadde blitt, å fortsette et forhold med han? Ville barna hatt det like bra som med deg alene?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan ikke overprøve deres diagnose.

Jeg tolker det dithen at de nå mener at dette primært er en depresjon, og at hans paranoia (inkl sjalusiparanoiaen) er reaktivt til depresjonen. Hvis så er tilfelle, er prognosen bedre enn det jeg skrev om.

Ut fra det du har skrevet, tror jeg ikke at sykdomsmekanismen er som beskrevet i forrige avsnitt. Jeg tror fortsatt at dette er en paranoid psykose (som pimærlidelse). Hvis jeg skulle ha rett, er prognosen slik som beskrevet av meg.

Mer presis kan jeg dessverre ikke være.

[Gjest Sjokoladeplaten]

Jeg kan ikke overprøve deres diagnose.

Jeg tolker det dithen at de nå mener at dette primært er en depresjon, og at hans paranoia (inkl sjalusiparanoiaen) er reaktivt til depresjonen. Hvis så er tilfelle, er prognosen bedre enn det jeg skrev om.

Ut fra det du har skrevet, tror jeg ikke at sykdomsmekanismen er som beskrevet i forrige avsnitt. Jeg tror fortsatt at dette er en paranoid psykose (som pimærlidelse). Hvis jeg skulle ha rett, er prognosen slik som beskrevet av meg.

Mer presis kan jeg dessverre ikke være.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Det er ikke godt å si hva som er riktig, men jeg heller dessverre mest til det siste du skriver, etter å ha lest om dette på nettet og lagt sammen to og to.