Konflikter mellom søsken og andre barn

[Gjest hvordan oppdra....]

Lillesøster på 6 har et sterkt temperament. Vi har vært såpass bekymret for henne at vi har prøvd å få hjelp ved helsestasjonen og de anbefalte kurset "de utrolige årene". Vi er ca halvegs.. sier dette fordi det vel viser at vi faktisk PRØVER.

Teorien er jo slik at vi ved bruk av masse ros, bruke masse tid sammen med barnet osv skal bygge opp selvtilliten og selvfølelsen og at vi ved å være gode rollemodeller skal indirekte lære henne "å oppføre seg". Vi bruker også positiv forstekning - fokuserer minst mulig på det negative men på det positive osv. Det er klart vi har sett bedring på noen områder...

Men temperamentet hennes er jo likt fremdeles og nå har hun akkurat hatt et kraftigt anfall fordi hun ville være med storesøsteren på 8 og venninnen å leke. Men hun vil bestemme for mye for dem så det ble krangling.

Så gråter hun kjempesterkt og høyt fordi "hun har ingen å leke med". (Hun hadde ei venninne her for en halvtime siden altså - men hun måtte gå hjem).

Jeg forstår henne jo at hun vil ha noen å leke med men jeg mener hun må prøve selv å være litt snillere så får hun sikkert flere venner. Bestevenninnen er bortreist i dag. Jeg skulle ønske hun kunne ha flere venner å omgås - men det er bare et par hun leker med. Hun sier at noen av jentene i klassen "er stygge" men hun er sikkert like "stygg" selv også. Læreren sier at hun er snill på skolen men kan være litt sur når hun må gjøre noe hun ikke vil. Men vi har aldri hørt noe negativt fra skolen altså. Men jeg har selv hørt at hun kan si stygge ting når hun føler seg litt ovenpå. Samtidig så er hun litt usikker så hun tør nok ikke å ta for mye kontakt hvis noen har sagt noe stygt til henne en gang i tiden...

Uff ikke lett man vil jo så gjerne at barna skal være trygge og ha mange venner... Samtidig så kan man jo ikke forandre personligheten deres...

Selvfølgelig kan jeg ta mer aktivt kontakt med andre barn på samme alder og invitere dem etc, men det er litt vanskelig når jeg ikke er sikker på om hun er snill med dem... Tør nesten ikke i tilfelle det ikke går bra?

Hun er så brå i temperamentet - nå gråter hun ikke mer og alt er over. Men når hun er så brå så kan hun jo skremme bort noen og enhver og det er så slitsomt...

[Gjest Lykke til i alle fall!]

Dere gjør en flott jobb, det er i alle fall sikkert!

Jeg har en niese som er slik, hun er hos oss ganske ofte. Og det er slitsom til tider ja.. Problemet her er at leken går roligst for seg da "hissigproppen" får bestemme. Det hender vi må bryte inn og si at nå må andre slippe til, og da blir det enten tårer eller et raserianfall. Foreldrene hennes foretrekker nok at hun får viljen sin slik at ting går rolig for seg, men det går jo ikke an.

Vi prøver å rose henne da hun samarbeider med de andre barna (dvs vi roser jo alle etter tur selvsagt), og synes det hjelper. Og hjemme hos oss får hun ikke skrike seg til viljen sin, foreldrene har det med å si nei først og så ja etter ti minutter.

Jeg vet ikke om dette er nyttig for dere, jeg er jo "bare" tante.

[Gjest hvordan opprdra....]

Dere gjør en flott jobb, det er i alle fall sikkert!

Jeg har en niese som er slik, hun er hos oss ganske ofte. Og det er slitsom til tider ja.. Problemet her er at leken går roligst for seg da "hissigproppen" får bestemme. Det hender vi må bryte inn og si at nå må andre slippe til, og da blir det enten tårer eller et raserianfall. Foreldrene hennes foretrekker nok at hun får viljen sin slik at ting går rolig for seg, men det går jo ikke an.

Vi prøver å rose henne da hun samarbeider med de andre barna (dvs vi roser jo alle etter tur selvsagt), og synes det hjelper. Og hjemme hos oss får hun ikke skrike seg til viljen sin, foreldrene har det med å si nei først og så ja etter ti minutter.

Jeg vet ikke om dette er nyttig for dere, jeg er jo "bare" tante.

Ja vi er jo også veldig obs på å rose henne når hun gjør noe snilt og samarbeider. Og det skal jo på sikt virke iflg dette kurset... Men man blir bare så matt av og til allikevel...

Og hun får heller aldri skrike seg til viljen sin... Men mulig andre foreldre tror det?

[Gjest Lykke til i alle fall!]

Ja vi er jo også veldig obs på å rose henne når hun gjør noe snilt og samarbeider. Og det skal jo på sikt virke iflg dette kurset... Men man blir bare så matt av og til allikevel...

Og hun får heller aldri skrike seg til viljen sin... Men mulig andre foreldre tror det?

Jeg mente ikke at dere gir etter for skriking altså Det er søsteren min og mannen som gjør det, og det er veldig dumt i kombinasjon med temperamentet til datteren deres/ niesen min. Det blir bare enda mer bråk ut av det.

[Gjest tidligere veldig sliten stemor]

Ja vi er jo også veldig obs på å rose henne når hun gjør noe snilt og samarbeider. Og det skal jo på sikt virke iflg dette kurset... Men man blir bare så matt av og til allikevel...

Og hun får heller aldri skrike seg til viljen sin... Men mulig andre foreldre tror det?

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du forteller. Min stesønn hadde det på samme måte. Veldig bestemt på hvordan leken skulle være, bråsinne og et temperament som nesten var skremmende, men også snar til kosing og glemte fort det som utløste sinnet. Vi hørte heller ingenting negativt fra skolen de første årene. Men vi som forelder/steforelder skjønte at det var ett eller annet som ikke stemte og fikk truet igjennom testing på PPT. Resultatet var en diagnose på AD/HD. Vi har valgt å ikke medisinere, men er veldig bevisst på å fokusere på ting som kan forårsake problemer og har en positiv dialog med skolen. Ting går bedre nå selv om det kommer noen utblåsninger innimellom.

Det behøver selvfølgelig ikke bety at din datter har det samme, men kanskje det kan være en ide å få henne testet. Når man vet hva problemene skyldes er det mye lettere å unngå situasjoner som trigger temperamentet og tilrettelegge på en positiv måte.

[Gjest hvordan oppdra...]

Jeg mente ikke at dere gir etter for skriking altså Det er søsteren min og mannen som gjør det, og det er veldig dumt i kombinasjon med temperamentet til datteren deres/ niesen min. Det blir bare enda mer bråk ut av det.

Nei jeg trodde ikke det - men jeg har fått en del kommentarer spesielt fra ei venninne på at vi foreldre nok ikke er konsekvente. At hun er nødt til å ha fått mye viljen sin - ellers hadde hun ikke vært sånn. Det er bare det at vanlige oppdragelsesmetoder ikke nytter på samme måte på henne som på andre barn.. Hun krever mye strengere grenser!

Storesøster er jo ikke slik i det hele tatt! Hun kunne jeg si en ting en gang og så lydde hun. Men med lillesøster så har en grense nærmest vært som å vifte med et rødt flagg foran en okse - den skal utprøves ikke 10 men 100 ganger...

[Gjest hvordan oppdra...]

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du forteller. Min stesønn hadde det på samme måte. Veldig bestemt på hvordan leken skulle være, bråsinne og et temperament som nesten var skremmende, men også snar til kosing og glemte fort det som utløste sinnet. Vi hørte heller ingenting negativt fra skolen de første årene. Men vi som forelder/steforelder skjønte at det var ett eller annet som ikke stemte og fikk truet igjennom testing på PPT. Resultatet var en diagnose på AD/HD. Vi har valgt å ikke medisinere, men er veldig bevisst på å fokusere på ting som kan forårsake problemer og har en positiv dialog med skolen. Ting går bedre nå selv om det kommer noen utblåsninger innimellom.

Det behøver selvfølgelig ikke bety at din datter har det samme, men kanskje det kan være en ide å få henne testet. Når man vet hva problemene skyldes er det mye lettere å unngå situasjoner som trigger temperamentet og tilrettelegge på en positiv måte.

Uff - det er jo nettopp det jeg er redd for, ADHD eller Asberger eller noe sånt. (har skrevet mange innlegg her på DOL og fått kommentarer på at hun kan ha dette, og eller være veldig intelligent el). Hun har vært krevende helt fra hun var helt nyfødt faktisk! Men jeg har nevnt det for lærere, barnehagepersonell og helsestasjoner uten å få noe gehør. De ser jo at hun nok er krevende men mener at det ikke er utenfor det som er normalt...

[waxo]

Se på denne linken

http://mammanett.no/barn_0_12_aar/barnets_utvikling/barn_0_6_aar/6_aaringen_og_den_toeffe_fasen

Jeg har en krevende sønn, vi har nå gjennom noen mnd i høst jobbet veldig bevisst på samme måte som dere, og det hjelper. Sakte med sikkert iallefall :-)

Nå er det ikke ukentlig eller daglige anfall lenger.For 9 mnd siden kunne han ha opptill 10 anfall om dagen, så jeg føler virkelig at dette har bedret seg kraftig.¨

Lykke til videre :-)