Kronisk deprimert ?

[FGT]

Bruker dere betegnelsen , lett kronisk deprimert i dag eller er det bare lett/ mild deprimert ? Det sies, at hvis en ikke får behandling straks etter et depressivt sammenbrudd, så kan det bli vanskeligere for å bli frisk, fordi depresjonen har gått over i det en kan kalle kronisk deprimert. er det slik ? Blir depresjonen mildere, hvis den blir kronisk ?

[Gjest J31!]

''Bruker dere betegnelsen, lett kronisk deprimert i dag eller er det bare lett/ mild deprimert ?''

Mild depresjon, ja...

''Det sies, at hvis en ikke får behandling straks etter et depressivt sammenbrudd, så kan det bli vanskeligere for å bli frisk, fordi depresjonen har gått over i det en kan kalle kronisk deprimert. er det slik ?''

Jeg har tolket det slik, at for hver depressive episode/depresjon som ikke behandles, er sjansen for å få en ny episode større enn om den hadde blitt behandlet.

Kronisk - er ikke det det samme som dystymi da? Men tør ikke påstå noe her, kun mine tolkninger.

''Blir depresjonen mildere, hvis den blir kronisk ?''

Vet ikke..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Bruker dere betegnelsen , lett kronisk deprimert i dag eller er det bare lett/ mild deprimert ?

S: Kronisk (langvarig) inn¨går ikke i diagnosesystemet, men uttrykket brukes ofte.

Det sies, at hvis en ikke får behandling straks etter et depressivt sammenbrudd, så kan det bli vanskeligere for å bli frisk, fordi depresjonen har gått over i det en kan kalle kronisk deprimert. er det slik ?

S: Ja, det er slik. Depresjon bør behandles raskest mulig, og den skal behandles skikkelig.

Blir depresjonen mildere, hvis den blir kronisk ?

S: Det er ingen sammenheng mellom alvorlighetsgraden og varigheten. Hvis det er noen, blir det verre med tiden.

[Gjest drittlørdag i dag]

Bruker dere betegnelsen , lett kronisk deprimert i dag eller er det bare lett/ mild deprimert ?

S: Kronisk (langvarig) inn¨går ikke i diagnosesystemet, men uttrykket brukes ofte.

Det sies, at hvis en ikke får behandling straks etter et depressivt sammenbrudd, så kan det bli vanskeligere for å bli frisk, fordi depresjonen har gått over i det en kan kalle kronisk deprimert. er det slik ?

S: Ja, det er slik. Depresjon bør behandles raskest mulig, og den skal behandles skikkelig.

Blir depresjonen mildere, hvis den blir kronisk ?

S: Det er ingen sammenheng mellom alvorlighetsgraden og varigheten. Hvis det er noen, blir det verre med tiden.

Jeg hadde et sammenbrudd for et år siden.. behandlingen jeg fikk, var sykemelding i to måneder.. Har ikke kommet meg skikkelig etterpå.. Dvs.. jeg har gode perioder, men det skal ikke noe til før jeg går rett i kjelleren, som nå..

Føler meg helt alene og har ingen som bryr seg.. tungt å bære hverdagen alene, selv om jeg stort sett smiler og sprudler sammen med andre.. orker det snart ikke mere..

-Hadde noen bare vist at de satte litt pris på meg og var litt glad i meg..

[FGT]

Jeg hadde et sammenbrudd for et år siden.. behandlingen jeg fikk, var sykemelding i to måneder.. Har ikke kommet meg skikkelig etterpå.. Dvs.. jeg har gode perioder, men det skal ikke noe til før jeg går rett i kjelleren, som nå..

Føler meg helt alene og har ingen som bryr seg.. tungt å bære hverdagen alene, selv om jeg stort sett smiler og sprudler sammen med andre.. orker det snart ikke mere..

-Hadde noen bare vist at de satte litt pris på meg og var litt glad i meg..

Etter det jeg ser, så har du har nok ikke fått den behandling som du har behov for. Har du i ettertid forstått hva som utløste sammenbruddet ?

[Gjest drittlørdag i dag]

Etter det jeg ser, så har du har nok ikke fått den behandling som du har behov for. Har du i ettertid forstått hva som utløste sammenbruddet ?

Det er sammensatt.

Krenkede fælelser og dårlig selvbilde fra barnsben av.

Følelsen av at ingen noensinne har vært glad i meg og respektert meg for den jeg er.

Mye negativ tilbakemelding fra de en tror og mener skal gi det motsatte.

Traumer i forhold til tap

Listen er lengre, men kan ikke nevne alt..

[FGT]

Det er sammensatt.

Krenkede fælelser og dårlig selvbilde fra barnsben av.

Følelsen av at ingen noensinne har vært glad i meg og respektert meg for den jeg er.

Mye negativ tilbakemelding fra de en tror og mener skal gi det motsatte.

Traumer i forhold til tap

Listen er lengre, men kan ikke nevne alt..

Det du nevner der, minner meg sterkt om min kone. Hun fikk i sin tid diagnosen depressiv nevrose, men hun vil ikke ta noe medisiner lenger, nettopp fordi hun mener det har sløvet henne, eller gjordt henne oppgira som du også nevnte. Har vært snart gift med henne i 30 år, og har alltid drasset med med dette fra fortiden. Og det jhelper ikke så mye for henne, når hun gifter seg med meg som allerede hatt vært deprimert i over et år når vi giftet oss. Kan si mye om dette her.

[FGT]

Det er sammensatt.

Krenkede fælelser og dårlig selvbilde fra barnsben av.

Følelsen av at ingen noensinne har vært glad i meg og respektert meg for den jeg er.

Mye negativ tilbakemelding fra de en tror og mener skal gi det motsatte.

Traumer i forhold til tap

Listen er lengre, men kan ikke nevne alt..

Kanskje du burde tenke mer på hva som gjør deg utrygg, og hva som gir deg trygghet nå ? Prøv å ble bevisst på disse tingene, og prøv å unngå å søke di,dem som gir deg utrygghet, hvis det ikke er viktig for deg. Avisning kan også være et nøkkelord her. Det kan være lurt å tenke på hvem, og hvor mye du innvisterer i andre mennesker som ikke forstår dine behov.

[Gjest drittlørdag i dag]

Kanskje du burde tenke mer på hva som gjør deg utrygg, og hva som gir deg trygghet nå ? Prøv å ble bevisst på disse tingene, og prøv å unngå å søke di,dem som gir deg utrygghet, hvis det ikke er viktig for deg. Avisning kan også være et nøkkelord her. Det kan være lurt å tenke på hvem, og hvor mye du innvisterer i andre mennesker som ikke forstår dine behov.

Det som gjør meg utrygg er bl.a tanker.. Jeg tenker og bekymrer meg for mye.. "Tenk om jeg mister jobben". "Tenk om jeg ikke får mulighet til å kjøpe meg et sted å bo (leier en leil...)", tenk om det ene og tenk om det andre..

Tankene sliter meg ut, og så er det "søken" etter kjærlighet.. Noen som ser meg, elsker meg, og forstår meg.. -Som tar meg for den jeg er uten å dømme eller kritisere meg.

Enkelte dager klarer jeg å legge alt vekk og bare se lyst på det, mens dagen etter kan jeg være helt i kjelleren.

Flyttet for mange år siden langt unna familien min, for å slippe dems kritikk og nedverdigende komentarer. -Vi må jo møtes av og til og da er de flinke til å slenge med leppa,og ihvertfall når det er andre som hører det.

Sånn har det alltid vært.

Foreldrene mine trekker seg hvis det er snakk om å hjelpe eller støtte. De har aldri hjulpet eller støttet med noe. Har mer enn nok med seg selv, og skryter som bare det av andres barn og familier.

[FGT]

Det som gjør meg utrygg er bl.a tanker.. Jeg tenker og bekymrer meg for mye.. "Tenk om jeg mister jobben". "Tenk om jeg ikke får mulighet til å kjøpe meg et sted å bo (leier en leil...)", tenk om det ene og tenk om det andre..

Tankene sliter meg ut, og så er det "søken" etter kjærlighet.. Noen som ser meg, elsker meg, og forstår meg.. -Som tar meg for den jeg er uten å dømme eller kritisere meg.

Enkelte dager klarer jeg å legge alt vekk og bare se lyst på det, mens dagen etter kan jeg være helt i kjelleren.

Flyttet for mange år siden langt unna familien min, for å slippe dems kritikk og nedverdigende komentarer. -Vi må jo møtes av og til og da er de flinke til å slenge med leppa,og ihvertfall når det er andre som hører det.

Sånn har det alltid vært.

Foreldrene mine trekker seg hvis det er snakk om å hjelpe eller støtte. De har aldri hjulpet eller støttet med noe. Har mer enn nok med seg selv, og skryter som bare det av andres barn og familier.

PS! jeg blandet deg itt sammen med en annen med mitt innledgg 4.10 men nå har jeg det klart. Du høres ungre ut en det jeg først trodde ? Du virker veldig utsatt fra dem du burde fått hjelp og støtte fra ? du har nok en slags depresjon å slite med, samtidig er det en angst der når du nevner tankene dine.. Det er mulig at det er depresjonen som fører til dette med tankene. Hvordan hadde/ følte du det før sammenbruddet ? Hvis du kunne få oppfylt et ønske nå, hva ville det vært ?

[Gjest drittlørdag i dag]

PS! jeg blandet deg itt sammen med en annen med mitt innledgg 4.10 men nå har jeg det klart. Du høres ungre ut en det jeg først trodde ? Du virker veldig utsatt fra dem du burde fått hjelp og støtte fra ? du har nok en slags depresjon å slite med, samtidig er det en angst der når du nevner tankene dine.. Det er mulig at det er depresjonen som fører til dette med tankene. Hvordan hadde/ følte du det før sammenbruddet ? Hvis du kunne få oppfylt et ønske nå, hva ville det vært ?

jeg er godt i 30-årene så jeg er ikke veldig ung lengre. Egentlig kan jeg vel virke yngre fordi jeg ikke har selvtillit.

Hvis jeg skulle fått oppfylt et ønske nå? Det måtte vært å kjøpe bolig med tanke på at jeg vil klare å betjene lån og utgifter uten problemer.

[FGT]

jeg er godt i 30-årene så jeg er ikke veldig ung lengre. Egentlig kan jeg vel virke yngre fordi jeg ikke har selvtillit.

Hvis jeg skulle fått oppfylt et ønske nå? Det måtte vært å kjøpe bolig med tanke på at jeg vil klare å betjene lån og utgifter uten problemer.

Kan ikke se helt klart at din depresjon er sykelig, når du tenker først og fremst tenker på en gjeldfri bolig, en følelsene du sliter med ? Men alt som kan gjøre bekymringene mindre, kan jo virke lindrende på følelsene, og det er selvfølgelig bra, men hvis du skulle ha en sykelig depresjon, så trenger du først og fremst behandling av fagfolk. Jo fortere jo bedre. Jeg gikk også i den felle, at jeg ikke søkte eksperthjelp tidsnok, så derfor går jeg enda her i dag og føler meg ikke normal i føleleselivet, selv om jeg tar en liten dose AD. Vet egentlig ikke om det tjener til noe.

[Gjest drittlørdag i dag]

Kan ikke se helt klart at din depresjon er sykelig, når du tenker først og fremst tenker på en gjeldfri bolig, en følelsene du sliter med ? Men alt som kan gjøre bekymringene mindre, kan jo virke lindrende på følelsene, og det er selvfølgelig bra, men hvis du skulle ha en sykelig depresjon, så trenger du først og fremst behandling av fagfolk. Jo fortere jo bedre. Jeg gikk også i den felle, at jeg ikke søkte eksperthjelp tidsnok, så derfor går jeg enda her i dag og føler meg ikke normal i føleleselivet, selv om jeg tar en liten dose AD. Vet egentlig ikke om det tjener til noe.

-det jeg ikke skrev er at det vill gjort at jeg kvittet meg med konstant dårlig samvittighet.

I tillegg ønsker jeg mest av alt at noen skal være glad imeg, men hvorfor skulle noen det nå når det ikke har skjedd før?

Jeg har alltid følt meg ensom. den ensomheten blir jeg aldri kvitt.

har ingen pengeproblemer i dag

[FGT]

-det jeg ikke skrev er at det vill gjort at jeg kvittet meg med konstant dårlig samvittighet.

I tillegg ønsker jeg mest av alt at noen skal være glad imeg, men hvorfor skulle noen det nå når det ikke har skjedd før?

Jeg har alltid følt meg ensom. den ensomheten blir jeg aldri kvitt.

har ingen pengeproblemer i dag

Beklager, jeg forstår at du har en rimelig grei økonomi, og at det ikke det som er hovedproblemet. Det med samvittigheten forstår jeg godt, men er det noe konkret som gir deg stadig dårlig samvittighet, eller ? Syntes ellers at du har normale rimelige ønsker, eller behov. Hvorfor skulle ikke noen bli veldig glad i deg ? Er du så vanskelig å ha med å gjøre, mener du ? Bare det at du nevner at du ønsker at noen kunne være glad i deg, viser du at det ikke skulle være noe problem for meg å stille meg i den køen, hvis du skjønner ?

[FGT]

-det jeg ikke skrev er at det vill gjort at jeg kvittet meg med konstant dårlig samvittighet.

I tillegg ønsker jeg mest av alt at noen skal være glad imeg, men hvorfor skulle noen det nå når det ikke har skjedd før?

Jeg har alltid følt meg ensom. den ensomheten blir jeg aldri kvitt.

har ingen pengeproblemer i dag

I tillegg kan jeg nevne, at pga. av din dårlige selvfølelse/ selvbilde som du har dradd med fra fortiden, føler du kanskje at du må ofre, eller bruke mye av deg selv i forhold til andre, selv om di ikke forlanger det, for å bli lagt merke til, eller for å få den bekreftelse og kjærlighet som du har behov for ? Er jeg inne på noe der ? Hvordan er bosituasjonen din nå ?

[Gjest drittlørdag i dag]

I tillegg kan jeg nevne, at pga. av din dårlige selvfølelse/ selvbilde som du har dradd med fra fortiden, føler du kanskje at du må ofre, eller bruke mye av deg selv i forhold til andre, selv om di ikke forlanger det, for å bli lagt merke til, eller for å få den bekreftelse og kjærlighet som du har behov for ? Er jeg inne på noe der ? Hvordan er bosituasjonen din nå ?

Du er helt klart inne på noe der.. Jeg streber vel hele tiden.. Hvis jeg er "snill pike" , søt og grei, vil de vel like meg og blir glad i meg? Tidligere falt jeg for menn som kunne vært faren min og har tenkt i ettertid at det må bety mangel på noe. Jeg bor i en leid leilighet i dag.-Trives noen dager mens andre dager blir tankene om at her vil jeg ikke være så fremtredende at jeg ikke ser noe positivt med å bo her.

Vet ikke hva som kan gjøre meg lykkelig. Er hele tiden på let og søken etter noe, uten å helt vite hva. Uansett hva jeg gjør er jeg selv med på lasset, og det er ikke alltid like lett.

Er veldig nedfor enkelte dager. Da "låser jeg meg inne" og er for meg selv.

I tillegg er jeg desperat etter å sørge for at andre skal ha der bra i livene sine. Men jeg får jo aldri den samme omsorgen og engasjementet igjen. Blir fort glemt, for å si det sånn

[FGT]

Du er helt klart inne på noe der.. Jeg streber vel hele tiden.. Hvis jeg er "snill pike" , søt og grei, vil de vel like meg og blir glad i meg? Tidligere falt jeg for menn som kunne vært faren min og har tenkt i ettertid at det må bety mangel på noe. Jeg bor i en leid leilighet i dag.-Trives noen dager mens andre dager blir tankene om at her vil jeg ikke være så fremtredende at jeg ikke ser noe positivt med å bo her.

Vet ikke hva som kan gjøre meg lykkelig. Er hele tiden på let og søken etter noe, uten å helt vite hva. Uansett hva jeg gjør er jeg selv med på lasset, og det er ikke alltid like lett.

Er veldig nedfor enkelte dager. Da "låser jeg meg inne" og er for meg selv.

I tillegg er jeg desperat etter å sørge for at andre skal ha der bra i livene sine. Men jeg får jo aldri den samme omsorgen og engasjementet igjen. Blir fort glemt, for å si det sånn

Syntes at jeg får et klarere bilde av deg nå. Men jeg vet ikke hvor konkret,eller direkte jeg skal være i et slikt forum som dette ? Dette skal handle om psykiatri på en måte, selv om mange er ofte ute på sidespor i forhold til dette ser jeg. Men har en mistanke på hva du søker etter, som du ikke har fått dekt enda. ellers så ser jeg at dine problemer i forhold til andre, nok skyldes mye av din bakgrunn, som du sikkert er enig i